Godt nyttår


kjære lesere, i dag er jeg kjappt innom for å skriv en nyttårshilsen til deg♥️

Den siste dagen i 2019 skal brukes godt, vi har allerede vært ute å kjøpt det siste som må handles før vi skal feire sammen med noen veldig gode venner.

Når jeg våknet i dag så kjente jeg på en spesiell ro og glede, og takknemlighet. Takknemlig for det livet jeg har fått- også har jeg valgt å  bruke livet mest mulig positivt. Jeg mener man kan ta ett eget valg om hvordan man vil at livet skal være. Men ta ett år om gangen. 2019 kunne jeg valgt å legge meg under dyna, men det hadde vært til lite eller ingen hjelp..Tulipaner er en av de vakreste og reneste blomstene jeg veit om, så i dag har jeg kjøpt meg tulipaner.Friske vakre tulipaner er som noe nytt  starter for meg, akkurat som at vi starter 2020 i morgen – Noe nytt, noe frodig og fargerikt, spennende -2020 tror jeg vil gi disse ingrediensene- tenk på det neste gang du handler Tulipaner♥️
Noen deilige timer med ro og hygge før vi drar, det setter vi veldig pris på. Greit å lade litt opp før kvelden.

Jeg vil bruke 2020 på bare positive ting, jeg vil dele min tid med venner og familie, tenne masse lys ♥️Og jeg vil bli enda bedre på å være enn venn som lytter og en venn som stiller opp- Jeg vil også prøve så godt jeg kan være en bedre mamma og kone. Jeg elsker familien min, og de kommer først …

Det hele handler om å bry seg litt mere enn i 2019 

 

Godt nyttår

 

 

 

Året som gikk

Dette året har vært veldig lærerikt og rikt på opplevelser .

Jeg sitter igjen med ett gull år bak meg, mye har skjedd, mye har jeg lært, mange tårer, mye sykdom, men aller mest så sitter jeg igjen med mange mennesker som jeg er veldig glad i, mye kjærlighet. Dere som har fulgt meg, dere vet at jeg ikke har ett liv som er rosenrødt, men ett liv fullt av livets ingredienser. Vi nærmer oss 2020, og dette året har jeg bestemt meg for å være « bry deg året» Grunnen til det er at jeg har blitt minnet på det, særlig de siste dagene. Vi må rett og slett åpne øya, se litt på våres neste. Og vi må slutte å være så himla overfladiske. Jeg tror på mere nærhet, mere åpenhet og mere sosiale happeninger. Vi kjenner ikke morgen dagen. 1 helt år uten min elskede mamma har gått, det har vært tungt, samtidig veldig mye bra, mere tid til å snakke og være sammen med Pappa. Pappan min er en klok mann. Og han har lært meg masse dette siste året. Lært meg å takle sorgen- tross alle dagene i året da  sorgen kjennes umenneskelig ,så har  kreftene mine blitt sterkere og jeg har vokst enormt på kunnskap ifht sorg.
2019 har jeg også fått kjenne på sykdom i min egen kropp. Jeg har vært syk i flere år, og blitt ufør, men jeg syntes jeg takler hverdagen min veldig bra. Helt siden jeg ble syk i 2015, så bestemte jeg meg for å ikke legge meg ned, men stå opp hver dag, og ikke la sykdommen ta over livet mitt. Jeg tror man kan bestemme seg for det. Det har vært ett smerte helvete og jeg har tildels slitt med å komme meg opp. Men jeg er sta som rakkern og  det har hjulpet meg igjennom. Psyken min er god, og jeg har ikke gitt rom for at smerten skal overta livet mitt. Om jeg skulle latt sykdommen bestemme så hadde jeg isolert meg, og vært mye alene, og da begynner det å gå opp i  hodet, og man kan bli psykisk dårlig .
Nei, jeg føler meg heldig- og det gjør at livet mitt er igrund veldig bra.
I 2019 har jeg også kjent på å bli skikkelig voksen, kjent på mye ansvar og vanskelige avgjørelser – jeg har blitt hytte eier i Danmark – og det er klart er ett stort ansvar.I 2019 har jeg også kjent på angsten ved å være engstelig for mine barn, men en helt vanlig angst. Barna forlater redet, og navlestrengen klippes. Det har vært  vondt- Endelig har jeg godtatt det, og slapper av, og stoler på at de har lært noe hjemme som de tar med seg videre.
Nå kjenner jeg at jeg er klar for 2020- ett spennende år ligger foran  oss, velkommen 2020 .


 

 

 

Gi når man lever

Du lurer kanskje på hvorfor jeg henger meg så oppi dette temaet, død, sorg, bry seg og omsorg ♥️


Jo fordi dette med Ari Behn har satt seg skikkelig i meg, det og miste noen har jeg selv opplevd tett på. Og jeg skjønner ikke hvorfor vi ikke kan dele og gi blomster, besøke, og snakke med hverandre når vi lever. Blomsterhavet skulle ha skjedd før man dør.
Det å få en blomsterhilsen helt uten grunn, det er hyggelig det. Mulig jeg er litt rar der, men blomster betyr mye for meg. Noen velger rett og slett bort blomster ved  død- noe jeg kanskje kan skjønne tildels. Når jeg mistet min mamma var det ekstremt mange blomster hjemme hos meg, og for meg betydde det enormt. Mamman min elsket blomster, så jeg tenkte at det var akkurat slik hun ville ha det. Men ofte er det ikke slik, det kan virke unaturlig å gi blomster når noen er døde, de burde heller hatt blomster når de levde.


Jeg fikk en ganske klar beskjed av min kjære sønn rett før jul. Det var lille juleaften , og vi hadde våres lille kjørerunde med utlevering av gaver og blomster. Det er noen jeg har kjent i mange år, men kontakten har dessverre ikke vært så god de siste 7 årene, men jeg har stadig følt på at jeg vil ha  kontakt, og flere år tenkt på å stikke innom med en blomst . Men dere vet jo hvordan det er, man lurer frem og tilbake, hvordan blir det tatt  imot. Så jeg har ikke gjort det da på alle disse årene. Sønnen min på 22 år sier til meg, Mamma, julen er tid for Godhet, så det kan ikke skade. Du burde gi dem en blomst. Jeg gjorde som min kloke sønn anbefalte meg, det ble godt tatt i mot av mottakeren ( det så slik ut iallefall ) og jeg kjente på en enorm lettelse. Jeg la stoltheten bort, og fikk en god følelse. Hadde jeg ikke gjort det, så hadde jeg nok angret.


Det kan jo være for seint, ingen kjenner morgendagen, ingen visste at Ari kom til å ta livet sitt 1 Juledag.Og ingen vet hvordan naboen har det i sitt hus, hvordan hemmeligheter som fins i de mange hjem. Det  jeg vet er hvordan jeg har det, og at jeg vil skape godhet rundt meg, en oppmerksomhet en SMS, en telefon, en invitasjon eller en blomst kan faktiske forandre dagen til en annen. Jeg vil at 2020 skal bli ett slikt år, ett bry seg om andre år. Gi litt mere av meg selv til andre som trenger litt ekstra ♥️♥️

Klem

Egoisten i meg kommer frem …

Huset har vært stappfullt av venner og familie siden 20 Des,nå tømmes det sakte men sikkert.

I går reiste dattera til fjells med kjæresten og hans familie. Jeg kjenner det er sårt, sårt at hun velger andre fremfor sin egen familie. Jeg må gå dypt inn i meg selv,for å godta at vi kun låner barna våre.Og jeg har også valgt en annen familie fremfor mamma og Pappa, det er helt naturlig ♥️– men jeg lyver om jeg ikke sier at det koster enormt.

Eldste mann dro akkurat på jobb, han er freelance musiker, men jeg må bare si at det er smertefullt når han drar midt i jula, tårene presser på, men jeg må bare ta meg sammen- herlighet så heldig jeg er.  Oppe på loftet har jeg 2 deilige gutter som er på vei til å stå opp. De nyter dagene, men jeg tror også de føler det litt tomt. Men vi skal ha noen fine juledager sammen ..


Når jeg sitter her å syntes synd på meg selv, så må jeg jo bare smile litt – skamme meg,fins det noen som er mer heldig enn meg? Sitter og sutrer over små ting, jeg må jammen meg ta meg sammen.

4 deilige barn, 4 barn som begynner å bli voksne,4 barn som jeg og Henrik ( far og mann ) elsker så skyhøyt at vi ikke klarer å beskrive våres kjærlighet for dem♥️

Det er ingen selvfølge

Vi er så heldige, alle 4 har det bra, og vi deler det viktigste alle 6, troa på Jesus – noe må vi ha gjort riktig♥️

Og ikke minst så elsker vi to hverandre, vi er ment for hverandre, det kan ingen ta fra oss♥️♥️

 


Tankene streifer jo stadig bort på Ari Behn og hans kjære familie.

Det er ufattelig hva de må gå igjennom disse 3 jentene. De har ikke den Pappaen de fortjener i livet sitt lengre, jeg kjenner ikke til bakgrunnen, men siden selvmord var utfallet, kan det neppe ha vært så greit. Det kan se så flott ut, kontoer som er fulle, 1 sider på magasiner, terning kast 6 av Jan Thomas, kongelig familie, og alt det innebærer. Det så ut som ett glam liv,selvom han har vært ærlig ang mørke tider. Men dessverre ingen som fanget dette opp..

vi andre kan lære masse av dette, lytt til din neste. Vær der!

Og jeg lærer at jeg er heldig som har alle mine, de er her selvom de ikke bor her. Kontrasten er stor, det gjør noe med egoet mitt når slikt skjer. Jeg kjenner en enorm omsorg og kjærlighet over for denne familien – jeg tror hele Norge gjør det. Så må vi heller ikke glemme alle de andre familiene som opplever dette i sin familie- det er mange, til og med noen i min vennekrets – og det er ikke mindre viktig enn Ari Behn – men han var en offentlig person, derfor blir det en nyhets sak. Det kan være bra, for det får oss til å tenke-♥️♥️

 

Tanker fra 

 

Bry deg- før det er for seint…

 

 


1 jule dag kveld fikk vi alle den triste nyheten, Ari Behn orket ikke mere, han hadde tatt sitt eget liv. Det kokte på alle sosiale medier, jeg tror vi alle egentlig var glad i Ari, selvom vi ikke kjente han privat . Han var annerledes enn de fleste, turte å være annerledes, turte å stå for noe. Personlig ble jeg fascinert av Ari, likte han godt, altså på den måten mange av Norges befolkning kjente til han.
Det siste døgnet har vi kommet med godord  og alt  mulig positivt . Det er jo godt det, men hvorfor kunne ikke de god ordene kommet da han levde, det er jo da han hadde trengt de.Dette er vel litt typisk, ofte i begravelser kommer de fine tingene frem, men når vi trenger de aller mest, så hører vi ingen ting . 3 jenter har mistet Pappan sin♥️♥️♥️
Hvil i fred..

Nå går tankene mine spesielt til deg som sliter, til deg som ikke orker mere, eller til deg som har hatt en grusom jul-

Men aller mest så tenker jeg på dere 3 nydelige jentene som har mistet Pappan sin.

Ikke kjente jeg Ari, og ikke kjenner jeg barna til Ari & Martha.

Men jeg føler en enorm tristhet på vegne av dem, en sorg som er så bunnløs kjenner dere nok veldig på.

Å miste Pappan sin på denne måten, og i jula, det må være forferdelig. Ingen ord kan hjelpe, ingen klemmer som kan hjelpe. Det er heller ingen som kan erstatte en pappa. Ord kan gjøre det verre, ingen ord kan være enda verre- men jeg tror at deg er bedre å bry seg enn å ikke bry seg.

Det som skremmer meg enormt er at en slik man, en mann som er så anerkjent, vært i kongefamilien i Norge, og det seg tilsynelatende veldig bra ut kan ta sitt eget liv.?

Hva skjer inni hodet? Hvorfor har ingen fanget opp dette?

Har det vært så mørkt så lenge at ingen har sett forandringer?

Er det ingen i hans familie som har skjønt noe? Eller har han tatt på en maske?

Å ta livet 1 juledag, det er jo helt vanvittig, da må juleaften vært grusom ?

Jeg tenker på alle dere som har opplevd noe lignende, håper dere får hjelp i julen.

Kjenner du noen som er alene?

Ta kontakt / bedre en gang for mye , enn aldri..

Om du ikke ser lyset i tunnelen, ikke legg deg under dyna- ta deg tid til å løp ute i naturen.Det tar ikke sorgen  elller smerten, men kan hjelpe deg videre.

Vi har ikke råd til å miste noen.

Bry deg- om du ikke bryr deg, kan  det koste livet .

https://www.vg.no/#/video/190107/vg-kommentator-om-ari-behn-strre-enn-livet-selv?utm_campaign=overlay-main-ios

 

 

 

 

 

 

♥️

Julehotellet har åpent

Reklame | Reisefeber.no

Bilde fra @reisefeber.no


Kalenderen viser 23 Des 2019- Det ryddes, bakes, vaskes, handles, julehotellet har åpnet..

ungene er kommet hjem for jula, forventningene er høye.De forventer at alt skal være på stell,det værste med at de kommer hjem, det er at de tror det er ett hotell. Ett hotell de kan komme å gå til akkurat som det passer dem.De har ingen forpliktelser, de er hjemme på ferie, og da skal de få løpe rundt til vennene, mens vi som som er foreldre vi skal bare være glad for å ha de hjemme og se de litt innimellom. Lillebroren i huset her blir selvfølgelig litt lei seg når de forsvinner hele tiden. Og jeg merker på enda en liten sorg, men denne sorgen er naturlig, og alle opplever den.

Ungene er voksne, og vi foreldrene mister de litt. Det var ikke som før da  vi hadde kontroll.Jeg må visst bare godta at sånn er det. Det er jo veldig rart, og jeg kjenner veldig på at jeg kommer i 2 og 3 rekke. kjærester og familien til kjærestene er viktigere. Føles vondt, men må lære meg å leve med det.

Hvordan takle dette uten å bli lei seg? Føler flere på dette?

Blir skjøvet bort av sine egne barn, de trenger meg ikke mere, de er blitt selvstendige.

Det føles urettferdig, man har ordna til jul, handlet for mange tusen i matbutikken, og ungene ikke har tid til å spise engang ??

Jula er altså ikke for amatører, man må liksom gå rundt å være utrygg for man vet ikke antall på hvem som skal spise den dagen..

Er dette vanlig ?

Kan man kreve at de er mere hjemme?

Hva skal  til for  at de vil være hjemme?

Jeg syntes det er stusselig, og at alt skal være ett ork med å være hjemme hos seg selv?

Jeg tror mange har det slik, alt kommmer  til å gå seg til…

Det blir jul uansett, men jul krever mye av mor, og de øvrige ❤️

De 4 ungene våres er høyt elsket . Det er grunnen til at hjemmet blir til hotell ………..

Jula er proppfull  av alle ingredienser, glede, sorg, irritasjon, og masse kjærlighet

God lille juleaften ..

Drømme jul- eller ikke?

Drømmejulen for meg er, huset er perfekt pyntet, i min stil, ikke uvelkomne nisser og sleder, men gull og rødt – tonet ned.

Det skal være tente lys hele døgnet, rolig fin julemusikk Som spilles sånn ca høyt. Juletreet skal også stå i stil med resten- ungene skal hygge seg med hver sin bok, eller telefon, ha rolige stemmer – julegenserne og pysjene skal selvfølgelig være på.Det skal lukte av deilige pepperkaker i huset- huset skal være plettfritt.Huset skal være klart til å ta i mot gjester hele tiden.kjøleskap og skaper skal være fyllt til randen med godsaker ♥️Og kjærligheten blomstrer mer enn noen gang…..

Slik er ikke julen hjemme hos oss.

Alle har ferie, skittentøyskurven er høyere enn noen gang. Diskusjonene er verre  enn noen gang. Ekteskapet blir satt på prøve, det kan være kort vei fra elsk til Hat. Kjøleskapet blir raskt tomt fordi ungene spiser som ulver. Musikken jomer fra alle rom, ikke den samme musikken, men forskjellige sanger.

Alle roper høyt til hverandre fordi om ikke, så blir de ikke hørt. Alle skal kjøpe julegaver i siste liten- i siste liten har de ikke det som var på ønskelisten, så man bare må kjøpe noe, og det blir ikke tatt imot så veldig bra. Ingen liker egentlig ikke julemiddagen, den blir bare pirket i. Grunnen til det er at spenningen er så høy, og pakkene under treet ligger å roper-

Jeg har det ikke helt sånn, men tror ofte det kan være sånn rundt omkring i hjemmene .

Husk en ting, 24 desember kommer uansett. Pust ut, nyt fridagene med hverandre- så tror jeg julefreden kommer uansett, i alle fall til de fleste♥️

Ha en fin lørdag 🎄🎄

Gaven

Kalenderen viser 19 desember, og det er tid for å tenke på de siste gavene .

Jeg elsker å gi, og jeg vil helst gi noe som jeg vet mottakerne setter pris på.

Det trenger ikke å være dyrt, men det må være en gave fra hjertet mitt.

I går hadde vi våres årlige julegave handle dag med kidza, og jeg merker at det ikke akkurat var de billigste ønskene. Men tror absolutt vi fikk landa på noe greit- Stemmningen på senteret var litt høy, det er jo få dager igjen og mange må få unna litt gaver på kort tid. Midt i det hele står 2 nydelige damer å samler inn penger til frelses armeen, og de gir oss ett tilbud om å ta bilde sammen med dem for 20,- Kr som da går til gryta, ett festlig innslag på ett travelt kjøpesenter.

Viktig å bidra til slike organisasjoner i jula også. For meg er det enormt viktig å gi gaver til de nærmeste, da får jeg  vist dem hvor glad jeg er i dem, og for meg handler Jula om å gi, personlig så syntes jeg det er hyggelig å åpne gaver på juleaften. Blir aldri for stor til det, men syntes det er like hyggelig, eller vel så hyggelig å gi.

Noen familier velger å kun gi til barna, det er jo kjedelig, for når juleaften er der, er det trist å sitte uten gaver. De som velger å ikke gi, de har som regel hva de trenger, og har mulighet til å kjøpe seg hva de trenger hele året. De sier også ofte at alle pengene går til veledighet. Hvorfor ikke heller gi hele året- jula er gave tid- det handler om å vise kjærlighet til våres med mennesker.

Jeg fatter ikke at dette ikke er naturlig for de fleste.

Er det latskap, gidder ikke folk. Tenk litt igjennom hvorfor du gir eller hvorfor du ikke gir?

Vi fikk gaven, kjærligheten fra Gud- og vi skal vise våres takknemlighet ved å gi gaver til våres nære og kjære, slik ser jeg det. Da blir det enkelt å gi- jeg personlig kommer til å gi gaver så langt jeg klarer –

Takknemlig for mine kjære, og jeg vil vise det med å gi gaver på juleaften

God torsdag❤️

Sorgen min

Definisjon påSorg  –     ofte nært knyttet opp til følelsen av tap. Dette kan for eksempel være tap av ektefelle, venner eller arbeid, men det kan også være tap av egen helse, slik som ved alvorlig sykdom, eller tap av personlig trygghet, som etter å ha vært utsatt for voldshandlinger og overgrep.  I min  situasjon var det å miste mamma min store sorg -Uka før bisettelsen gikk ganske bra, huset vårt så ut som en blomsterhimmel. Mamma elsket blomster, så det var deilig å fylle huset med det hun likte så godt, Lukten av rosene ga en nydelig atmosfære av mamma.Jeg tviholdt på blomstene, for når den ene døde etter den andre så følte jeg mamma ble lengre og lengre borte, og det gjorde meg ekstremt trist .Så kom hverdagen, huset ble tomt for venner, den eldste sønnen vår flyttet til storbyen .Alt så egentlig veldig svart ut . Jeg prøvde hver dag å huske hvordan stemmen til min kjære mamma hørtes ut. Jeg ventet på at hun skulle ringe, så ofte på de siste meldingene hun hadde sendt meg ..Mamma og jeg snakket sammen nesten hver dag ,diskuterte, lo og var til tider litt uenig i ting .Og det var ofte lunsj og middag og alt det der.Derfor var hverdagen min blitt så inmari tung.
Jeg måtte begynne å tenke nytt. Jeg har aldri vært tilhenger av å måtte kjøpe meg ting for å bli lykkelig, men akkurat i denne Perioden så måtte jeg. Jeg gikk bananas, handla inn grønne planter, og ny spise salong, nye lamper og puter.
De gamle tingene mine var det for mye mamma i, For meg gjorde det godt med litt forandring . Samtidig som disse nye tingene kom i hus, så brukte jeg mye tid med Gud og min familie. Jeg var også mye sammen med min Pappa, noe som jeg er veldig glad for – vi gråt sammen, snakket sammen .. og vi delte også troen, og vi vet at Mamma er i Paradis ..

 

Hvem ligner jeg på?


I går kveld så jeg på Bak fasaden på tv2, og tankene mine begynte å svirre og gå. Jeg er adoptert fra Bangladesh, kom når jeg var ca 5 mnd til verdens beste familie- Det er viktig for meg at det blir skrevet. De ønsket meg og det aller beste for meg, og jeg er evig takknemlig♥️

Men når det blir så fokus i ett TV program at man ikke ligner på noen, da er det klart at man begynner å føle og tenke. Tanken har streifet meg før, men ikke på denne måten. Bilde på toppen er ingen jeg kjenner, men det er slik jeg kanskje hadde sett ut om jeg fortsatt var i Bangladesh, eller min biologiske mor?

Det er merkelig når man begynner å tenke, og jeg irriterer meg over at ett TV program påvirker meg på den måten .Det er kanskje målet til dem som lager TV programm. Det føles faktisk litt merkelig å ikke vite noen ting, eller ligne på noen, jeg ser jo at ungene ligner på meg, men det er jo ikke det samme.

Egentlig betyr også svært lite, men for å være ærlig så knyter det seg litt- Tenker på hvorfor jeg ser ut som jeg gjør, tenker på om jeg er lik moren min, om hva jeg har arvet?
Tenker også på om jeg har arvet noen sykdommer. Det er jo litt trist å ikke ligne noen, det er trist å ikke vite, og det er faktisk slik at jeg er adoptert og har andre gener enn den familien jeg er oppvokst i.

Det har ingenting med at jeg ikke er takknemlig eller glad i.Det er bare realiteten. Som voksen så har nok dette blitt tydeligere enn da jeg var barn. Uten å såre noen, så kan jeg til tider kjenne på det- Jeg er ikke typen som henger med leppa eller blir deppa, dette er kun tanker, tanker som kommer etter ett TV program.Det er nok kanskje tanker som har ligget der en stund, men mulig jeg aldri har turt å føle på de.

Kanskje det heller ikke er så lurt ?

Samtidig så tror jeg alle har ett behov for å ligne på noen.Nå har jeg 4 barn som ligner på meg, men jeg ligner ikke på noen- Jeg føler meg veldig norsk, har aldri tenkt på noe annet, og er stolt av det. Bakgrunnen min må bare ligge i ro, og jeg er sikker på at jeg ligner noen.Svaret får jeg aldri og det må jeg leve med..Jeg er stolt av meg selv uansett, og velger å slippe dette nå… 

klem fra