En skikkelig god, varm omfavnelse, kalles en bjørneklem. Denne gir man bare til mennesker man kjenner veldig godt.
A-klem Her står man med kroppene fra hverandre, og strekker hodet litt frem for å gi en klem. Ofte håndhilser man samtidig, slik at hendene forhindrer kroppene å ha fysisk kontakt. Dette er klemmen man gir til mennesker man ikke kjenner så godt.
Hår klem Denne form for klemming går ut på at kinnet klemmer håret istedenfor kinnet. Man snur da gjerne litt på hodet, slik at kinnet treffer bakhodet og håret. Dette kan i mange tilfeller være fordi man ikke ønsker noen form for intimitet med denne personen. Derfor gir man hår-klem til personer man ikke ønsker nærkontakt med.
Overfallsklem Som oftest løper man personen i møte, kaster seg over vedkommende for så å klemme i vei. Man viser som regel sin glede med å klemme hardt og lenge. Ikke alle setter pris på denne type klemming, men forhåpentligvis kjenner denne personen deg godt. Overfallsklemmer forekommer også når to løper mot hverandre, men da blir det positivt så lenge det er gjensidighet. Husk at en overfallsklem ikke alltid er behagelig for den som mottar klemmen.
Gruppeklem Man må være flere enn to for å delta i en gruppeklem. Her holder hele gjengen rundt hverandre og alle klemmer alle. Denne form for klemming ser man ofte i idrettssammenhenger. Ikke tving noen personer inn i gruppa som ikke vil delta frivillig.
Bak klem En bak-klem er når man tar rundt noen og klemmer dem når man står bak dem. Denne varmer og her viser man kjærlighet til de man virkelig er glad i og ikke vil miste. Denne klemmetypen er nok kun forbeholdt barn og kjærester.
Nå er det bare å klemme til, for en skikkelig klem kan gi deg bedre helse-
Dagen i går startet med stress, hjemme aleine, mannen på kurs. Jeg som er vandt til at han gjør alt, måtte plutselig planlegge min morgen.
Mine rolige morninger ble til en heseblessende morgen. For det første så var jeg livredd for å forsove meg, hadde time kl 0845 på sykehuset. Før det måtte jeg stelle meg,få gutta ut av hus, og lufte hunden og spise frokost. Ikke nok med det, måtte sykle, jeg har jo ikke lappen, men det gikk fint, kom til tiden.
På sykehuset blir jeg møtt av den nydeligste sykepleier, kjente en omsorg som varmer langt inn i hjerterota, riktige folk på rett plass.
Legen kunne ikke rose meg nok, ifht hvor flink jeg har vært med diabetesen min, og hun også kunne virkelig jobben sin. Til og med de som tok blod prøver av meg var hyggelige, det har kanskje litt med at jeg var en av de første pasientene på dagen. Jeg føler meg nesten litt hjemme på vårt lokale sykehus, treffer kjente i alle ganger, både leger og sykepleiere og jeg sier ikke nei til en hyggelig samtale. Det blir jo litt venting når man skal innom mange kontorer.
Men når det er min feil at det blir venting fordi jeg skravler i gangene, da kan man ikke klage, kanskje ett tegn på at jeg er ganske oppegående om dagen, føler meg nesten tipp topp. Jeg skal ikke overdrive, men det må være lov å føle seg Ok, for en gang skyld på veldig lenge.
Undersøkelse som skjer på dette rommet, det er det værste som fins, så ydmykende og pinlig, det mest private blir med ett det mest naturlige, det er helt merkelig hvordan legene bare kan være så naturlige og rolige, de ser og lukter litt av hvert vil jeg tro, eller det vet jeg, har assistert en del ganger. Legene sier at dette blir en vane sak som å pusse tenna, må bare gjøres .
Interiøret på sykehus er ikke lekkert vil jeg si, men ser at de prøver så godt de kan, med de midlene som de har. Er iallefall glad for at de har levende planter, for det fins ikke noe som er verre enn falske planter og blomster.
Etter alle samtaler og prøver er tatt ,så kjører jeg hjem igjen på min gode elsykkel, om en god uke ligger jeg under kniven, dagene før skal nytes i fulle drag, også håper jeg det blir veldig lenge til neste gang jeg må til sykehuset .
Du lurer kanskje på hvorfor jeg gidder å blottlegge meg selv , eller hvorfor i det hele tatt gidder å skrive om meg selv?
Jeg tror på ekthet, jeg tror det lønner seg å være åpne, og kunne dele hjerte sitt, men så må man også ha evnen til å vite hvor grensene går. Etter jeg startet å blogge har jeg kommet i kontakt med utrolig mange mennesker som har fortalt meg hvor mye det betyr for dem å lese bloggen. De kan kjenne seg igjen, og de kan til og med få trøst og råd.
Det var hele min visjon med å skrive blogg, også er det jo artig å få en del lesertall. Det som driver meg aller mest er at jeg har ett mål hver dag om å skrive. Siden jeg ble ufør har min hverdag forandret seg totalt, derfor godt å ha ett mål som å skrive litt .Tror egentlig også det er terapi i det, godt å få ut tankene, samtidig som jeg da er stille når jeg skriver, får brukt mine små grå, og det er investering i alderdom.
Fjerne livmor ja, for meg blir det en lettelse, selvom jeg vet at man kan bli dårlig i lang tid etterpå ,men satser på at kroppen min fort blir leget.
kroppen min trenger ikke livmora mere, den har gjort sitt, 4 deilige barn, og det er jeg svært fornøyd med.
Etter ca 1,5 med mye sykdom og død, så har jeg lært masse, lært om å ta vare på livet, livet slik det virkelig er, så må man prøve å komme seg igjennom så godt man kan. Finne lyspunkter der det er lyspunkt.
Ikke grav deg ned selvom det kommer en mørk dal, eller en lang mørk tunnel, let etter lyspunktene. Lyset er der, men av og til må man bare lete litt lenge ,men lyset vi titte frem av og til, tro meg.
For ca 1 år siden så kom Happy til oss, lite viste vi en søndag morgen da vi spiste frokost at vi skulle bli hunde eiere kl 1230 samme dag.
Happy var veldig syk og underernært da han kom til oss, det var datter i huset som ønsket seg så veldig en liten hund, vi hadde sagt nei i 18 år, fordi vi var mye ute å reiste med musikken våres, og eldstemann var liv redd for hunder. Jeg var og veldig redd, og følte det veldig stressende med hund i huset.
Hunden var veldig rolig, og han lærte fort hvem som var sjefen i huset, og hva han fikk lov til.Jeg for min del likte ikke at han slikket på meg eller hoppet, men kunne godt klappe, og gå tur med han det gikk greit, han sov på rommet til datteren, men far i huset måtte gå de fleste turene.
vi brukte mange 1000 på dyrlege, medisiner og diverse utstyr, men den kom seg raskt, vi byttet ut dyremat, og etter det kviknet han veldig til. Vi syntes jo at vi måtte gi han den beste pleien han kunne få når vi først hadde tatt han til oss.
Mitt forhold til Happy var ikke akkurat det beste i starten men jeg var nøye med at han hadde det bra, og følte ett ansvar.
Men så, så snudde det hele, datteren flyttet ut, og jeg måtte ta ett valg, like hunden eller ikke like hunden, jeg hadde aldri hatt en drøm om å få en hund, aldri i livet drømt om at jeg skulle gå tur uansett vær, eller ha han ved siden av meg i sofaen. Eller som jeg gjør nå, dusjer han, koser med han, klemmer han, kjærligheten er stor. jeg er forelska i hunden . Hvem hadde trodd det?
Jeg tror på mange måter Happy reddet meg, hjalp meg litt igjennom sorgen da jeg mista mamma, vi var veldig opptatt av hunden, kunne klemme litt ekstra på han. Og når jeg nå fikk diagnosen min, diabetes, så har han vært en stor hjelp med å få meg ut i naturen. Mine daglige turer uten Happy hadde ikke vært det samme. Nå som jeg er hjemme hver dag, så er det alltid litt selskap, det syntes jeg er både koselig og litt trygt.
Helt ærlig, så må jeg bare si, jeg er veldig glad i hunden min, hadde jeg noen gang blitt alene, da hadde jeg skaffet meg en hund. Det er så mye hygge og glede i det å ha hund.. ♥️
Selvmordsraten i Norge øker år etter år. Helseminister Bent Høie (H) sier til VG at han er fortvilet og kjenner på et ansvar for ikke å ha lyktes med å snu utviklingen.
Jeg mener bestemt at dette er noe av det vi vanlige mennesker kan bidra med i samfunnet, @Bent Høye skal da ikke føle skyld alene.
I 2018 tok 674 mennesker sitt eget liv i Norge. Det tilsvarer nesten to mennesker hver dag. Nesten 13 mennesker per uke. Det er mange i Lille Norge, velstående Norge. Den siste tiden har dette vært veldig aktuelt, og jeg gir meg ikke med å skrive om å bry seg.
Ofte tenker man kanskje at, det er jo ikke min sak, kjenner ikke den personen så godt, sikkert andre som gjør det, men kanskje det ikke er slik, kanskje DU er den som skal bry deg, deg som skal sette av noen timer i uka til å snakke med vedkommende.
Dere som har fulgt meg litt her på bloggen, dere har begynne å kjenne meg litt. Dere vet at jeg snakker rett ut, at jeg ikke sparer på noe, og at jeg absolutt ikke går rundt grøten. Å gå rundt gråten tror jeg ofte kan bli verre i en slik situasjon. Spør rett ut, hvorfor tenker du på å ta livet? Er det det beste for deg ? KLARER DU IKKE MERE?
Etter min erfaring så tror jeg direkte spørsmål kan hjelpe, og når dem hører ordet SELVMORD, hører det om og om igjen, da begynner det å gjøre vondt, ordet MORD er jo grusomt-
Ta livet av seg selv det høres ikke bra ut
Samtidig om personen har planer og tenkt veldig på hvordan, så er det ikke sikkert vi kommer noen vei .Det gjelder å fange opp slike personer før de er kommet så langt
Å fange opp dem, det er ikke lett, tror f eks fastleger ofte ikke klarer det, grunnen er at de har kun 20 mine max inne hos legen, og det er ingen som blir kjent på 20 min. I 20 min kan man skjule det meste.
Det er her vi kommer inn, vi som medmennesker, vi som kjenner dem, kanskje det er den nærmeste familie, kanskje en nær venn, venninne. Noen ganger klare vi ikke å fange de, det ser man på tallene.Det eneste jeg tror vi kan gjøre er å bry seg litt ekstra, litt mere enn vanlig, det er mere psykiske problemer nå også, så VI har ett ansvar..
bilde fra @adressa.no
Maud Angelica har rett.Det er hjelp å få. Det er ekstremt viktig budskap, men vi må lære oss litt om psykisk helse alle og en hver
Trenger du noen å snakke med?
Mental Helse kan nås på 116 123. Kirkens SOS kan nås på 22 40 00 40. Røde Kors kan nås på 800 33 321. Samme telefonnummer går til Kors på halsen, Røde Kors’ nettside for deg under 18 år. Rådet for psykisk helse har laget denne oversikten over hjelpetelefoner og nettsteder.
Det som står øverst på lista er vask av vinduer- vaske klær – husvask.
Jeg lærte å vaske vinduer av mamma, det var med avispapir, men det var nok sånn det var før, nå bruker de ett annet blekk. Da blir det ikke samme resultat. Når jeg vasker, så bruker jeg Nylon vask, da blir vinduene skinnende blanke.
Ny uke – ny dag – nye muligheter
Mange ser frem til helgen, jeg ser frem til mandag, da kan man starte på nytt-
Jeg for min del elsker det nye, det som ligger foran, det som er nytt.
Hvorfor jeg gjør det? Tror kanskje det er fordi det gir muligheter, muligheten til å bli utfordret, nye utfordringer, blanke ark.
Jeg får ett kick mandag morgen, kan ikke forklare det bedre, men det kan føles som frihet-
Friheten til å finne roen i egen stue .
Tror flere burde sette mere pris på mandager, hverdager.
Være mere takknemlig for det man har.
Vi higer og lever for helgen og reiser- Jeg tror ikke vi blir mere lykkelige av å reise, men jeg tror man setter mere pris på hverdager om man av og til er litt på farten, trenger ikke lange turer.
For min del så er en Oslo tur av og til tilstrekkelig nok.
3 av gutta mine♥️
Min mandag skal jeg fylle med noe positivt, håper din mandag og blir bra- om ikke utgangspunktet er så bra, så let etter det – Det ligger ett sted å venter på deg♥️
En bedre start på dagen enn kafé med mannen fins ikke ..
Etter en ganske heftig helg med Kidza, feiring og MGP fest, så er det nydelig å starte dagen på://Kaffebrenneriet.com på Frogner, Sola skinner og vi kan nyte noen timer før ungene våkner alene på kafé.
Det er helt nydelig å bare kunne gå inn på en kafé uansett dag å nyte en god kaffe.
Det er en helt spesiell stemning, kafeen fylles opp med folk, alle typer mennesker.
Kaffen var så god at vi rett og slett måtte ha påfyll, og da ble det tid til enda mere prat, og observasjon av mennesker på kafé. Når man sitter sånn så får man med seg utrolig mye, det kom inn ett nydelig ektepar, tenker godt over 70, de kjøpte seg en kopp kaffe og noe søtt til, og de så så forelsket ut, så nydelig og inspirerende, håper vi og blir ett slikt par når vi blir gamle.
Det jeg vet er at vi skal iallefall forsette med kvalitets tid som dette sammen med mannen min- ♥️
Vil anbefale på det sterkeste og bruke tid sammen som ektepar -det lønner seg ♥️
Jeg kan føle folk ser ned på meg, er det fordi jeg skiller meg ut, eller fordi jeg er mørk ?
Har vi virkelig ikke kommet lengre i 2020, vi trenger mangfold, vi trenger folk som skiller seg ut!
Jeg er ikke som folk flest, jeg skiller meg ut, skiller meg ut i den forstand at jeg er utadvendt, snakker med folk, er direkte, liker mennesker som er annerledes, driver med musikk, blogger.
For de som kjenner meg så kan det kanskje bli litt mye til tider, jeg er ikke redd for å si ifra.
Før var jeg mye verre, nå ser jeg mere ann situasjonen og menneskene. Man blir jo eldre og menneske kjenner. Siden jeg er litt mere utadvendt enn den vanlige nordmann så har jeg gått på trynet noen ganger. Men vet du hva, det har gjort meg trygg på meg selv, tør å stå for noe.
Når jeg føler noe er urettferdig så må jeg si ifra, men er ikke alltid det lønner seg. Noen mennesker tåler det ikke, hjemme hos oss går vi ikke stille i dørene.
Det er høyt støy nivå, men det er enormt mye kjærlighet.
Jeg tror jeg har litt i meg som Ari Behn, han skilte seg ut, og det fikk han gjennomgå for, men for han ble det nok for tøfft. Jeg føler meg veldig sterk psykisk, og jeg vet også hva som er lurt å ta tak i, jeg har kjent på nedstemthet, men aldri vært deprimert.
Dager har vært tunge og jeg har vært veldig lei meg
Men livet går ikke på skinner, det er endel grøftekanter man faller ned i, da må man jobbe seg opp igjen.
Så var det dette blikket jeg ofte føler, mulig det kun er en følelse. Men jeg tror det kan ligge mye misunnelse og sjalusi i det. Har tenkt over det endel, og kanskje flere vil være som meg, eller som Ari. Litt mere frie, tør litt mere.
Slutte å bry seg over hva folk tenker og sier, gi litt blaffen. Og om folk syntes jeg er stygg eller ekkel fordi jeg er brun, ja hvorfor da sole seg om sommer, dere higer jo etter å være freshe.
Jeg er naturlig brun, og det er meg, slik er jeg skapt, men kjenner blikket, nesten hver dag. I den lille byen jeg kommer fra så ser man det nok oftere. Akkurat nå er jeg i Oslo, her føler jeg meg ikke annerledes, her glir jeg inn.
Vi må starte med oss selv, vi må godta oss selv, da er det lettere å godta de rundt oss.
I dag er det en stor dag på mange måter for oss, og jeg skal fortelle om de her..
I går gikk turen til Oslo, 2 av kidza bor der, og vi skal feire og feste hele helgen.. Jeg føler meg ekstremt heldig og er super glad for å treffe ungene..
PERNILLE 20 ÅR I DAG
I dag har våres deilige lille prinsesse bursdag, @pernillefjalsett er 20 år , 20 år siden denne skatten kom til verden på Bærum sykehus. Ett under, ett mirakel, og verden peneste jente. Vi elsker deg ekstremt høyt-Ingen over og ingen under, du er og blir min favoritt datter.
SÅ går turen til Fornebu, der våres kjære venn @lisabørud skal delta i @mgp .Vi skal heie og hyle og skrike som bare det. Vi satser på at du er videre, om ikke så er du våres stjerne uansett..
23 ÅRS BRYLLUPSDAG I DAG
DU OG JAG FOR ALLTID–
JEG GAV MITT JA for 23 år siden, og siden har vi holdt sammen, hemmeligheten er trofasthet, ekthet, kjærlighet, masse barn, musikk, venner, middager, krangling, dårlig økonomi, mye slitt. Aller mest så har vi respektert hverandre hele veien, og jeg kjører i hvert fall 23 år til, men vi går for gull, om 2 år skal vi feire stort. ingen som deg, elsker mannen min skyhøyt. Tar ingen dager for gitt.. Vi prøver å gjøre livet til en fest hver eneste dag, men ikke alltid vi klarer det . Innstillingen er der iallfall .
VI HAR UNNET OSS EN HELG PÅ HOTELL, MENS UNGENE KOSER SEG I LEILIGHET SAMMEN .
I dag står kjære Raylee på scenen på MGP på Fornebu, vi er stolte av å kjenne henne, hun sang i mitt barnekor, og sunget sammen med min datter når de var små.
