I dag står kjære Raylee på scenen på MGP på Fornebu, vi er stolte av å kjenne henne, hun sang i mitt barnekor, og sunget sammen med min datter når de var små.
I dag stod jeg veldig tidlig opp, grunnen var at jeg sov veldig dårlig, alltid like koselig å få med seg God morgen Norge på tv2.no
Stig Bruset er fastlege og ble intervjuet i dag. Han har gått ned 14 kg på 3 mnd.Han har gjort små grep, men det viktigste er at han faster 14 timer i døgnet, feks om han spiser middag kl 1700- så spiser han ingen ting før kl 0700, eller om han spiser kveldsmat kl 0900- så spiser han ikke før kl 11, altså han kutter ett måltid, og det aller beste han sover jo som regel 8 timer. Han har kuttet. raske karbohydrater som hvitt brød, ris sukker osv.
Det koster kanskje mest, men han har fått en ny giv , han har ikke vondt i kneet sitt, sjelden sliten, slipper å holde inn magen vanlige helseplager som kommer med alderen har blitt bedre. Bruset anbefaler også lett trening hver dag.
@fedon.no
Så lurer du på, kan alle gjøre dette, stort sett kan alle kan,ikke gravide, eller kroniske syke personer, da må dere ha snakket med deres fastlege i forkant.
Hvorfor skriver jeg om dette?
Jeg tenker, når det er så enkelt å bli kvitt noen kg, så må alle prøve dette, JEG BRENNER FOR BEDRE HELSE,
dette er ikke noe man kan gjøre en kort tid, det må bli en livsstil, ellers går man fort opp igjen.
Jeg vil oppmuntre deg til å se litt på dette, søk han gjerne opp på nettet. Jeg ble inspirert, og håper du også blir det..
Diagnose diabetes 2- 2 mnd – Kosthold forandring – trening & sykling hver dag .
5 Nov 2019 forandret livet mitt sitt totalt, en diagnose ingen vil ha. Men når man er for feit og spiser sjokolade hver dag, da kan man ikke forvente noe annet.
I går kveld var det knivstikking i nabolaget der jeg bor .
Jeg kjenner jeg er skuffet, skuffet over at Jenter i slutten av tenårene går rundt med kniv på innerlomma, og når de krangler begynner å stikke hverandre .
Hvor kommer de fra? Hvem er foreldrene ? Hva ser de på? Er verden blitt riv ruskende gal? Det værste er at det er i mitt nabo lag , der min gutt leker, der han treffer vennene og har det gøy.
Det blir for nære, jeg kjenner angsten på kroppen.
Jeg nekter at min 12 åring skal vokse opp med dette i nabolaget –
skjerp dere- noen skriver i kommentar feltet, det var bare en krangel- En krangel med kniver, det endte bra denne gangen, men hva med neste gang.
Lukk opp øya – følg med på barna dine.
Barn trenger at vi snakker sant. Ellers lager de seg fantasier. Vi må ha samtaler om tingenes egentlige tilstand.(Anne Kristine Bergem- psykiater)
Ofte hører man at man må skjerme barne, barna må ikke høre, de kan jo bli redde, men det. som skjer da er at de går inn i seg selv og blir stille.
Når krisene skjer i hjemmene, enten skillsmisse, død, sykdom eller andre kriser som oppstår i ett liv, da har jeg alltid trodd på at man må inkludere barna.
Barna er dem som kjenner deg aller best, barna senser hver minste ting, man kan ikke lure barna sine. Blikk sier ofte mere enn ord. Barna føler utryggen på foreldrene, man kan prøve å glatte over det, leve “normalt”.
Det hjelper sjeldent, det kan være heftig å være ærlig, det kan også være veldig vondt å vise barna sine det svakeste punktet.
Jeg tror og har erfart at det å være dønn åpen, vise barna mine at man er lei seg, at man er såret og skuffet, det er kun sunt. Det er vel veldig få som går igjennom livet uten gråværs dager. Fasaden virket så bra, men plutselig sprakk den, hva gjør du da om barna ikke visste noe?
Da får barna ett stort problem.
Vi lyver jo om vi ikke kan fortelle hva som er virkeligheten, og da vil vi miste tilliten til barna våre.
Jeg har sett i min verden at noen / mange skjermer barna sine i kriser og konflikter, og jeg har sett de barna vokse opp, de er inneslutta og bittre , bittre på omstendighetene. Disse barna ble ikke hørt, fordi de fikk aldri si noe, de lagde sine egne fantasier, og kanskje var fantasiene langt fra virkeligheten. Når de da får barn, så blir det. kanskje like dan, og da begynner man å slite .
MAN TAPER ALDRI PÅ Å VÆRE ÅPNE ..
Så har vi de barna som kommer fra hjem som man deler alt, snakker om og om igjen. De kan se at mor og far er uenige, de skal ikke skille seg av den grund, de ser at mor gråter pga smerter, pga svik og tunge ting i livet. Disse barna opplever at når man snakker og forklarer, da blir alt litt lysere, man må bare lære seg å leve med det.
Dette klarer de å forstå fordi vi snakket, snakket og snakket ….
Alt dette handler om psykisk helse , og det starter når barna kommer, det er viktig at vi foreldre ser, ser barna, lever med barna våre, og snakker med barna våre. Om vi ikke klarer det selv, ta for all del kontakt med profesjonelle.
Det vi gjør hjemme i hjemmene, det er det som sitter igjen resten av livet..
Det er grunnmuren i ditt barns liv , og du er ansvarlig .
Når jeg åpner telefonen min så er dette nyheten – Nyhetsvarsel
kongen er lagt inn på sykehus og blir sykemeldt. Dette er ingen nyhet, det handler om helsen til kongen vår.
Etter alt det dem har opplevd , og han var joikke i form i utgangspunktet, så er jo dette som forventet.
Nå håper jeg vi alle kan la den fine kongefamilien være i fred, la dem få pleie seg selv på den måten dem trenger.
Kongen vår er ett av de beste forbildene vi har – en menneskelig konge, en konge som bryr seg . En konge å være stolt av- en konge som gir alt for Norge.
I dag kjenner vi alle på en sorg- tapet etter en Pappa, venn, bror og sønn og ett kjent menneske ♥️
Med blanede følelse satt jeg på tvn kl 12 i dag, ikke fordi jeg var nyskjerrig, men fordi jeg sørger med familien og særlig barn og tidligere kone til Ari.
Jeg beundrer datter Maud for hva hun klarte å si i dag, og hva hun formidlet .Jeg vet hva det koster, men kan på ingen måte sette meg inn i hennes verden.
Det må være helt forferdelig for Martha og følge sin datter opp til kisten. De var skilt, men har 3 barn sammen, og det kan ingen ta i fra dem- det ville alltid ha vært ett bånd.
Som mamma så måtte hun trøste og være til stede, det var utrolig å se, det var nesten så man kjente smerten gjennom TV ruten.
Det må jo ha vært litt merkelig for Martha, på den ene siden sitter den nye kjæresten og hans familie, og på den andre siden Martha med hennes kongelige familie.
Som mamma Til 4 kan jeg bare såvidt sense hvor mye dette har kostet, jeg la merke til at hun stod litt alene utenfor kirken- kanskje det var tilfeldig, men jeg la merke til det. Jeg la også merke til at Pappan ( kongen) holdt godt rundt henne og gav en skikkelig god klem.En klem som betyr mere enn 1000 ord vil jeg tro..
Martha har hatt en tøff høst, og det skal virkelig mye til for å klare en slik dag som dette, vi må ikke glemme at bak en fantastisk datter som Maud, der står en sterk Mamma. Jeg personlig syntes hun trenger støtte og omsorg fra folket. Det hun går igjennom nå er umennskelig- og vi må ikke glemme at de er mennesker, akkurat som deg og meg.
Det er nå det gjelder, det er nå vi må bry oss- det er nå sorgen henter oss, jeg tenker selvfølgelig på Familien Behn og barna til Ari og Martha, samt de nærmeste.
Jeg nevner dem fordi dette har opptatt hele Norge den siste tiden. Men jeg tenker også på alle dere andre som sitter igjen etter deres tap.
Smerten er uutholdelig, hjertet blør og tårene presser på, det kjennes som ingenting er vits, det kjennes som en mega tung dyne over hodet som ikke blir tatt bort. Det føles som en bek mørk tunnel hvor man aldri kommer frem- lyset er borte, sorgen er så tung, så tung.
Denne følelsen er ganske vanlig etter man mister noen man er så glad i, og kanskje særlig etter akutte dødsårsaker, man kan rett og slett gå i sjokk.
Når man føler at hele verden og alle rundt en ikke bryr seg, og at de ikke forstår, så er nok det sant, når man ikke har opplevd slike ting da kan man ikke forstå.
Hverdagen kommer man må stå opp, gå på skole og jobb. Av og til kan sorgen og tapet være så vondt og brutalt at man ikke klarer, dynen er så tung, og sinnet er for mørkt, da må man ta kontakt med noen som kan hjelpe-
Ofte etter en stund, så glemmer de rundt deg hva som skjedde, i starten så får man blomster og klemmer, og jeg tenker på De etterlatte etter Ari, de har jo fått enormt støtte fra folket- kontrasten her må være ekstrem.
Personlig syntes jeg det var bra at de valgte å være åpne, det gjorde noe med oss, med hele kongeriket. Men nå må Vi ikke glemme dagene som kommer etter. Håper spesielt ungene får den hjelp de trenger, ellers kan det bli skikkelige store konsekvenser resten av livet.
Over alt , uansett hvilken nett side, reportasje henvises det til Mental helsehjelp eller lignende. Det er veldig bra, men jeg tror vi selv kan bidra mye. Jeg tror på at man kan vinne mye på å snakke, snakke sammen-
Være åpen, ha ett åpent hjem- by på deg selv-vi har vært alt for dårlig til det. Ingen kan bry seg for mye,
Jeg har en drøm,lenge før alt dette skjedde. Jeg drømmer om å ha ett kontor hvor jeg kan ha mennesker innom, kun for å snakke, jeg skal lytte, gi den kaffe og en skulder. Kanskje gi dem litt råd om de vil. Kanskje dette blir virkelighet en dag. Det er min drøm!!
Min bønn til deg, vær der for dine, ikke kun når det stormer som værst, men i hverdagen.
I dag har jeg tenkt endel, tenkt på hvem er egentlig mine venner? Hvem stiller opp for meg når jeg virkelig trenger dem?
Jeg kjenner vanvittig mange mennesker, mange mennesker som jeg bare er på hei med, og andre som jeg omgås med i andres selskap, og de nære gode vennene som jeg inviterer hjem til meg.
I en alder av 44 år så kan jeg rett og slett velge hvem jeg vil ha som venn, hvem jeg skal invitere hjem.
Det fins så mange hyggelige mennesker, men alle kan dessverre ikke bli mine nærmeste.
Jeg tror de værste menneskene som fins er de som er falske, sier noe, men mener og gjør noe annet.
De som har flest bra ord i store forsamlinger, men ikke kan face i små forsamlinger.
slike mennesker gjennomskuer jeg med engang! Den typen holder jeg meg langt borte fra. De gir meg ingenting, kun irritasjon.
De som er ekte og ærlige, og har den samme tungen uansett hvor de er, eller hvem de er sammen med. Den typen elsker jeg.De som tør å være seg selv, stå for noe, de liker jeg.
Mitt motto: Man kan ikke være bestevenn med alle, men man kan være hyggelig med alle.
Jeg tror at de som hele tiden må ta seg sammen for å være ekte, de er ikke ekte – å være ekte er noe man er, ikke noe man må jobbe for å bli.
Så kan jeg spør meg selv da, hvordan venn er jeg?
Jeg må begynne med meg selv,er jeg ekte, er jeg den vennen som jeg ønsker å ha? Hva med deg ? Vær en ekte venn, vær en som bryr deg, en som bryr deg fra hjertet ? Ikke bare en som bryr seg fordi det ser bra ut,vi trenger alle en god venn, en venn som stiller opp når livet røyner på,og en venn som er der når dagene er glade. Om vi alle bruker litt mere tid på hverandre så kan man kanskje unngå mange noen triste episoder, slik som Ari Behn.
Kanskje ikke hadde han den vennen som sa de riktige ting, noen ganger blir det for mørkt,men som MAUD sa i sin tale, det er alltid en løsning, en bedre løsning .
Hverdager er ofte det beste – dagen min har vært fyllt med datter tid ♥️
♥ Jeg er så glad for å ha en datter, jeg har 3 sønner, men en datter i gjengen er veldig koselig. Min datter betyr enormt for meg, hun er veldig selvstendig, men samtidig syntes hun det er greit å ha med mamman sin til legen.
Pernille skal til Kenya med skolen hun går på, så nå måtte vi ordne vaksine og diverse . Når man er mamma, så er man alltid mamma, uansett alder. Jeg vet jo selv hvordan det var, mamma var min trygghet, selvom jeg kunne være uenig. Jeg tror kanskje ikke man merker slikt før man er voksen og har egen familie.
♦De har jo ikke akkurat det meste å velge imellom for diabetikere påespresso house, men en liten salat med svart ris er Ok..
Blir ikke stapp mett, men det går bra. Det viktigste var å være sammen med jenta mi. Når man har store barn, så er det ingen selvfølge, men hyggelig når hun legger ut bilde av mor med hjerte på, det betyr enormt og varmer ett mors hjerte❤️
Julen er på hell, i dag reiser hun til Oslo igjen , jobb, skole og kjæreste venter på henne. Vi er heldige, 2 gutter som bor hjemme enda, så huset blir ikke helt tomt.
Selvom vi har 4 barn og en hund, så kan jeg faktisk kjenne på ensomheten innimellom. Det er ikke den vonde ensomheten, men den ensomheten som tar slutt fordi det kommer alltid noen hjem.
Jeg kan ikke sette meg inn i den vonde ensomheten, har aldri vært aleine igrund. Traff Henrik( mannen min) da jeg var 18 år. Så jeg er veldig heldig.
Etter helgen starter hverdagen her hos oss, skolen starter igjen, og alle de vanlige rutinene skal på plass igjen. Hverdager er det beste, også kan vi glede oss over hyggelige ting, invitere noen hjem . Da kan hverdagene plutselig bli en festdag. Det er flest hverdager, for meg er det viktig å gjøre litt ekstra ut av hverdagene, slik at de ikke blir triste å grå.
Det skal av og til ikke mere til enn å tenne lys, og ha noen fine servietter til middagen.
Gjør din hverdag litt bedre, gjør det lille ekstra🌟🌟
