Godt nyttår


kjære lesere, i dag er jeg kjappt innom for å skriv en nyttårshilsen til deg♥️

Den siste dagen i 2019 skal brukes godt, vi har allerede vært ute å kjøpt det siste som må handles før vi skal feire sammen med noen veldig gode venner.

Når jeg våknet i dag så kjente jeg på en spesiell ro og glede, og takknemlighet. Takknemlig for det livet jeg har fått- også har jeg valgt å  bruke livet mest mulig positivt. Jeg mener man kan ta ett eget valg om hvordan man vil at livet skal være. Men ta ett år om gangen. 2019 kunne jeg valgt å legge meg under dyna, men det hadde vært til lite eller ingen hjelp..Tulipaner er en av de vakreste og reneste blomstene jeg veit om, så i dag har jeg kjøpt meg tulipaner.Friske vakre tulipaner er som noe nytt  starter for meg, akkurat som at vi starter 2020 i morgen – Noe nytt, noe frodig og fargerikt, spennende -2020 tror jeg vil gi disse ingrediensene- tenk på det neste gang du handler Tulipaner♥️
Noen deilige timer med ro og hygge før vi drar, det setter vi veldig pris på. Greit å lade litt opp før kvelden.

Jeg vil bruke 2020 på bare positive ting, jeg vil dele min tid med venner og familie, tenne masse lys ♥️Og jeg vil bli enda bedre på å være enn venn som lytter og en venn som stiller opp- Jeg vil også prøve så godt jeg kan være en bedre mamma og kone. Jeg elsker familien min, og de kommer først …

Det hele handler om å bry seg litt mere enn i 2019 

 

Godt nyttår

 

 

 

Året som gikk

Dette året har vært veldig lærerikt og rikt på opplevelser .

Jeg sitter igjen med ett gull år bak meg, mye har skjedd, mye har jeg lært, mange tårer, mye sykdom, men aller mest så sitter jeg igjen med mange mennesker som jeg er veldig glad i, mye kjærlighet. Dere som har fulgt meg, dere vet at jeg ikke har ett liv som er rosenrødt, men ett liv fullt av livets ingredienser. Vi nærmer oss 2020, og dette året har jeg bestemt meg for å være « bry deg året» Grunnen til det er at jeg har blitt minnet på det, særlig de siste dagene. Vi må rett og slett åpne øya, se litt på våres neste. Og vi må slutte å være så himla overfladiske. Jeg tror på mere nærhet, mere åpenhet og mere sosiale happeninger. Vi kjenner ikke morgen dagen. 1 helt år uten min elskede mamma har gått, det har vært tungt, samtidig veldig mye bra, mere tid til å snakke og være sammen med Pappa. Pappan min er en klok mann. Og han har lært meg masse dette siste året. Lært meg å takle sorgen- tross alle dagene i året da  sorgen kjennes umenneskelig ,så har  kreftene mine blitt sterkere og jeg har vokst enormt på kunnskap ifht sorg.
2019 har jeg også fått kjenne på sykdom i min egen kropp. Jeg har vært syk i flere år, og blitt ufør, men jeg syntes jeg takler hverdagen min veldig bra. Helt siden jeg ble syk i 2015, så bestemte jeg meg for å ikke legge meg ned, men stå opp hver dag, og ikke la sykdommen ta over livet mitt. Jeg tror man kan bestemme seg for det. Det har vært ett smerte helvete og jeg har tildels slitt med å komme meg opp. Men jeg er sta som rakkern og  det har hjulpet meg igjennom. Psyken min er god, og jeg har ikke gitt rom for at smerten skal overta livet mitt. Om jeg skulle latt sykdommen bestemme så hadde jeg isolert meg, og vært mye alene, og da begynner det å gå opp i  hodet, og man kan bli psykisk dårlig .
Nei, jeg føler meg heldig- og det gjør at livet mitt er igrund veldig bra.
I 2019 har jeg også kjent på å bli skikkelig voksen, kjent på mye ansvar og vanskelige avgjørelser – jeg har blitt hytte eier i Danmark – og det er klart er ett stort ansvar.I 2019 har jeg også kjent på angsten ved å være engstelig for mine barn, men en helt vanlig angst. Barna forlater redet, og navlestrengen klippes. Det har vært  vondt- Endelig har jeg godtatt det, og slapper av, og stoler på at de har lært noe hjemme som de tar med seg videre.
Nå kjenner jeg at jeg er klar for 2020- ett spennende år ligger foran  oss, velkommen 2020 .


 

 

 

Egoisten i meg kommer frem …

Huset har vært stappfullt av venner og familie siden 20 Des,nå tømmes det sakte men sikkert.

I går reiste dattera til fjells med kjæresten og hans familie. Jeg kjenner det er sårt, sårt at hun velger andre fremfor sin egen familie. Jeg må gå dypt inn i meg selv,for å godta at vi kun låner barna våre.Og jeg har også valgt en annen familie fremfor mamma og Pappa, det er helt naturlig ♥️– men jeg lyver om jeg ikke sier at det koster enormt.

Eldste mann dro akkurat på jobb, han er freelance musiker, men jeg må bare si at det er smertefullt når han drar midt i jula, tårene presser på, men jeg må bare ta meg sammen- herlighet så heldig jeg er.  Oppe på loftet har jeg 2 deilige gutter som er på vei til å stå opp. De nyter dagene, men jeg tror også de føler det litt tomt. Men vi skal ha noen fine juledager sammen ..


Når jeg sitter her å syntes synd på meg selv, så må jeg jo bare smile litt – skamme meg,fins det noen som er mer heldig enn meg? Sitter og sutrer over små ting, jeg må jammen meg ta meg sammen.

4 deilige barn, 4 barn som begynner å bli voksne,4 barn som jeg og Henrik ( far og mann ) elsker så skyhøyt at vi ikke klarer å beskrive våres kjærlighet for dem♥️

Det er ingen selvfølge

Vi er så heldige, alle 4 har det bra, og vi deler det viktigste alle 6, troa på Jesus – noe må vi ha gjort riktig♥️

Og ikke minst så elsker vi to hverandre, vi er ment for hverandre, det kan ingen ta fra oss♥️♥️

 


Tankene streifer jo stadig bort på Ari Behn og hans kjære familie.

Det er ufattelig hva de må gå igjennom disse 3 jentene. De har ikke den Pappaen de fortjener i livet sitt lengre, jeg kjenner ikke til bakgrunnen, men siden selvmord var utfallet, kan det neppe ha vært så greit. Det kan se så flott ut, kontoer som er fulle, 1 sider på magasiner, terning kast 6 av Jan Thomas, kongelig familie, og alt det innebærer. Det så ut som ett glam liv,selvom han har vært ærlig ang mørke tider. Men dessverre ingen som fanget dette opp..

vi andre kan lære masse av dette, lytt til din neste. Vær der!

Og jeg lærer at jeg er heldig som har alle mine, de er her selvom de ikke bor her. Kontrasten er stor, det gjør noe med egoet mitt når slikt skjer. Jeg kjenner en enorm omsorg og kjærlighet over for denne familien – jeg tror hele Norge gjør det. Så må vi heller ikke glemme alle de andre familiene som opplever dette i sin familie- det er mange, til og med noen i min vennekrets – og det er ikke mindre viktig enn Ari Behn – men han var en offentlig person, derfor blir det en nyhets sak. Det kan være bra, for det får oss til å tenke-♥️♥️

 

Tanker fra 

 

Julehotellet har åpent

Reklame | Reisefeber.no

Bilde fra @reisefeber.no


Kalenderen viser 23 Des 2019- Det ryddes, bakes, vaskes, handles, julehotellet har åpnet..

ungene er kommet hjem for jula, forventningene er høye.De forventer at alt skal være på stell,det værste med at de kommer hjem, det er at de tror det er ett hotell. Ett hotell de kan komme å gå til akkurat som det passer dem.De har ingen forpliktelser, de er hjemme på ferie, og da skal de få løpe rundt til vennene, mens vi som som er foreldre vi skal bare være glad for å ha de hjemme og se de litt innimellom. Lillebroren i huset her blir selvfølgelig litt lei seg når de forsvinner hele tiden. Og jeg merker på enda en liten sorg, men denne sorgen er naturlig, og alle opplever den.

Ungene er voksne, og vi foreldrene mister de litt. Det var ikke som før da  vi hadde kontroll.Jeg må visst bare godta at sånn er det. Det er jo veldig rart, og jeg kjenner veldig på at jeg kommer i 2 og 3 rekke. kjærester og familien til kjærestene er viktigere. Føles vondt, men må lære meg å leve med det.

Hvordan takle dette uten å bli lei seg? Føler flere på dette?

Blir skjøvet bort av sine egne barn, de trenger meg ikke mere, de er blitt selvstendige.

Det føles urettferdig, man har ordna til jul, handlet for mange tusen i matbutikken, og ungene ikke har tid til å spise engang ??

Jula er altså ikke for amatører, man må liksom gå rundt å være utrygg for man vet ikke antall på hvem som skal spise den dagen..

Er dette vanlig ?

Kan man kreve at de er mere hjemme?

Hva skal  til for  at de vil være hjemme?

Jeg syntes det er stusselig, og at alt skal være ett ork med å være hjemme hos seg selv?

Jeg tror mange har det slik, alt kommmer  til å gå seg til…

Det blir jul uansett, men jul krever mye av mor, og de øvrige ❤️

De 4 ungene våres er høyt elsket . Det er grunnen til at hjemmet blir til hotell ………..

Jula er proppfull  av alle ingredienser, glede, sorg, irritasjon, og masse kjærlighet

God lille juleaften ..

Drømme jul- eller ikke?

Drømmejulen for meg er, huset er perfekt pyntet, i min stil, ikke uvelkomne nisser og sleder, men gull og rødt – tonet ned.

Det skal være tente lys hele døgnet, rolig fin julemusikk Som spilles sånn ca høyt. Juletreet skal også stå i stil med resten- ungene skal hygge seg med hver sin bok, eller telefon, ha rolige stemmer – julegenserne og pysjene skal selvfølgelig være på.Det skal lukte av deilige pepperkaker i huset- huset skal være plettfritt.Huset skal være klart til å ta i mot gjester hele tiden.kjøleskap og skaper skal være fyllt til randen med godsaker ♥️Og kjærligheten blomstrer mer enn noen gang…..

Slik er ikke julen hjemme hos oss.

Alle har ferie, skittentøyskurven er høyere enn noen gang. Diskusjonene er verre  enn noen gang. Ekteskapet blir satt på prøve, det kan være kort vei fra elsk til Hat. Kjøleskapet blir raskt tomt fordi ungene spiser som ulver. Musikken jomer fra alle rom, ikke den samme musikken, men forskjellige sanger.

Alle roper høyt til hverandre fordi om ikke, så blir de ikke hørt. Alle skal kjøpe julegaver i siste liten- i siste liten har de ikke det som var på ønskelisten, så man bare må kjøpe noe, og det blir ikke tatt imot så veldig bra. Ingen liker egentlig ikke julemiddagen, den blir bare pirket i. Grunnen til det er at spenningen er så høy, og pakkene under treet ligger å roper-

Jeg har det ikke helt sånn, men tror ofte det kan være sånn rundt omkring i hjemmene .

Husk en ting, 24 desember kommer uansett. Pust ut, nyt fridagene med hverandre- så tror jeg julefreden kommer uansett, i alle fall til de fleste♥️

Ha en fin lørdag 🎄🎄

Gaven

Kalenderen viser 19 desember, og det er tid for å tenke på de siste gavene .

Jeg elsker å gi, og jeg vil helst gi noe som jeg vet mottakerne setter pris på.

Det trenger ikke å være dyrt, men det må være en gave fra hjertet mitt.

I går hadde vi våres årlige julegave handle dag med kidza, og jeg merker at det ikke akkurat var de billigste ønskene. Men tror absolutt vi fikk landa på noe greit- Stemmningen på senteret var litt høy, det er jo få dager igjen og mange må få unna litt gaver på kort tid. Midt i det hele står 2 nydelige damer å samler inn penger til frelses armeen, og de gir oss ett tilbud om å ta bilde sammen med dem for 20,- Kr som da går til gryta, ett festlig innslag på ett travelt kjøpesenter.

Viktig å bidra til slike organisasjoner i jula også. For meg er det enormt viktig å gi gaver til de nærmeste, da får jeg  vist dem hvor glad jeg er i dem, og for meg handler Jula om å gi, personlig så syntes jeg det er hyggelig å åpne gaver på juleaften. Blir aldri for stor til det, men syntes det er like hyggelig, eller vel så hyggelig å gi.

Noen familier velger å kun gi til barna, det er jo kjedelig, for når juleaften er der, er det trist å sitte uten gaver. De som velger å ikke gi, de har som regel hva de trenger, og har mulighet til å kjøpe seg hva de trenger hele året. De sier også ofte at alle pengene går til veledighet. Hvorfor ikke heller gi hele året- jula er gave tid- det handler om å vise kjærlighet til våres med mennesker.

Jeg fatter ikke at dette ikke er naturlig for de fleste.

Er det latskap, gidder ikke folk. Tenk litt igjennom hvorfor du gir eller hvorfor du ikke gir?

Vi fikk gaven, kjærligheten fra Gud- og vi skal vise våres takknemlighet ved å gi gaver til våres nære og kjære, slik ser jeg det. Da blir det enkelt å gi- jeg personlig kommer til å gi gaver så langt jeg klarer –

Takknemlig for mine kjære, og jeg vil vise det med å gi gaver på juleaften

God torsdag❤️

Sorgen min

Definisjon påSorg  –     ofte nært knyttet opp til følelsen av tap. Dette kan for eksempel være tap av ektefelle, venner eller arbeid, men det kan også være tap av egen helse, slik som ved alvorlig sykdom, eller tap av personlig trygghet, som etter å ha vært utsatt for voldshandlinger og overgrep.  I min  situasjon var det å miste mamma min store sorg -Uka før bisettelsen gikk ganske bra, huset vårt så ut som en blomsterhimmel. Mamma elsket blomster, så det var deilig å fylle huset med det hun likte så godt, Lukten av rosene ga en nydelig atmosfære av mamma.Jeg tviholdt på blomstene, for når den ene døde etter den andre så følte jeg mamma ble lengre og lengre borte, og det gjorde meg ekstremt trist .Så kom hverdagen, huset ble tomt for venner, den eldste sønnen vår flyttet til storbyen .Alt så egentlig veldig svart ut . Jeg prøvde hver dag å huske hvordan stemmen til min kjære mamma hørtes ut. Jeg ventet på at hun skulle ringe, så ofte på de siste meldingene hun hadde sendt meg ..Mamma og jeg snakket sammen nesten hver dag ,diskuterte, lo og var til tider litt uenig i ting .Og det var ofte lunsj og middag og alt det der.Derfor var hverdagen min blitt så inmari tung.
Jeg måtte begynne å tenke nytt. Jeg har aldri vært tilhenger av å måtte kjøpe meg ting for å bli lykkelig, men akkurat i denne Perioden så måtte jeg. Jeg gikk bananas, handla inn grønne planter, og ny spise salong, nye lamper og puter.
De gamle tingene mine var det for mye mamma i, For meg gjorde det godt med litt forandring . Samtidig som disse nye tingene kom i hus, så brukte jeg mye tid med Gud og min familie. Jeg var også mye sammen med min Pappa, noe som jeg er veldig glad for – vi gråt sammen, snakket sammen .. og vi delte også troen, og vi vet at Mamma er i Paradis ..

 

Mamma jubler i himmelen

Julekortet & @pernillefjalsett

Mamma jubler i himmelen, det er jeg helt sikker på.
Det kjennes godt å være ferdig med årets juleoppsettning. Dagen i går var utrolig slitsom , men det jeg sitter igjen med er at det var mange små hjerter som fikk Julestemmning  og kanskje ett godt budskap nådde inn.Dette var målet med julekonserten. Mine personlige opplevelser er en stolthet av hver person som setter av siste helgen før jul til dette.

Jula for meg handler om juleevangeliet, og den gaven vi fikk. Kanskje den ikke er slik for deg, men uten julens budskap  er det ingen jul for meg. Samtidig føler jeg ett stort savn, mamma er ikke her, men i går fikk jeg en varm god klem av en dansk dame som jeg er veldig glad i, den klemmen betydde enormt for meg. Når mamma ikke er der, så betyr andres omsorg ekstremt mye akkurat nå. Men jeg er 100 % sikker på at hun klapper og jubler av stolthet over både meg og familien min.Den andre jula føles merkelig, merkeligere enn den første, det var dyp dyp sorg, nå er det et savn som bare roper. Savnet vil alltid være der- Jeg skal klare savnet, leve med savnet, bære mamma med meg i hjertet. Det som er så utrolig godt å vite er alle vennene jeg har rundt meg. Jeg kunne ikke klart meg uten. Alle trenger en venn, og alle trenger en varm klem. Jeg vil gjerne bety noe for noen, jeg sitter med masse erfaring når det gjelder å jobbe seg igjennom sorgen.
Fra sorg til savn- og jeg vet at det er mange der ute som sliter, særlig nå i juletiden. Men jeg vet også at man kommer igjennom, veien kan føles tung og lang, men det blir lysere etterhvert. Alle vil nok engang oppleve å miste en som står dem nær, og det er helt naturlig, men smerten er forskjellig for alle.Vi skal ha respekt for sorgen, men ikke bli besatt av den. Nå kan julen komme, nå er jeg klar for å la roen senke seg.

Ha en fin mandag 💕

Julekonsert uten mamma i salen

    Maria & Josef @sivertgelius@pernillefjalsett

kirka vi går i setter opp en stor juleforestilling som mannen min og jeg har ansvar for, den er i dag, jeg er enormt stolt av å være en del av den.

 

Men tårene  presser på, kanskje fordi det er jul, og kanskje fordi jeg blir enda mere rørt nå enn tidligere, er så stolt at jeg nesten sprekker av alle som deltar, men også alle ungene mine er med, det er fantastisk .

Det værste i dag er at mamma ikke er med, at mamma ikke får høre barnebarna sine, jeg hadde trengt at mamma var der. Mamma var så stolt av barnebarna , og jeg var stolt av å vise dem frem til henne. Hun gledet seg over oss på en nydelig måte. Jeg kjenner når jeg skriver at tårene renner, det blir litt for tøft, savnet er enormt i dag. Jeg klarer knappt å fokusere, det har gått så bra så lenge.
Gjennom disse knall harde tidene, med nye diagnoser så har jeg følt jeg har klart det bra, godtatt at mamma er borte. Det eneste jeg skulle ønske meg aller mest var at mamma er her, jeg fatter ikke at hun er borte. Forleden dag da jeg skulle forberede enn deilig ribbe middag, så skulle jeg ha spurt mamma om noe angående sausen. Men hun kunne ikke ta telefonen.Mamma var alltid parat til å gi meg oppskrifter, men denne jula er hun ikke det.

Jeg trodde jeg på en måte var kommet ett hakk videre, men i dag føles det ikke slik.

Det var urettferdig, hun var jo ikke syk, kom aldri hjem fra ferien- Jeg tror nok kanskje at det er det værste, at hun aldri kom hjem-

Det som er trøsten er at vi skal ses igjen i himmelen 

I kveld når vi står på scenen så må jeg bare fokusere på det riktige, men det er beintøft. Pappan min og søstern kommer, og det setter jeg stor pris på- men savnet etter mamma vil aldri dø, jeg må lære meg å leve med savnet. Det vil alltid være en tom plass, plassen som mamma skulle sitte på. Mamma Har det beste setet, og jeg velger å tro at hun følger med og jubler av fryd oppi  himmelen i dag. For alltid elsket og savnet, min kjære mamma 

 

Tilbake til Bangladesh

 

 

  • Familien ble invitert til Bangladesh med Compassion Norge , en organisasjon som vi er ambassadører for .

Det ble en spennende reise , turen over tok over 20 t , å reise til ett sted man ikke vet noe om , det var utrolig spennende . Vi skulle treffe mange barn , barnehjem ,skoler og hjem . Og det er klart det var en sterk opplevelse .

Lukten i flyet var  merkelig , ukjent , svette , og mye mat ,duften av en parfyme som jeg husker enda , og som jeg trodde jeg hadde luktet da jeg var baby .Men det var vel kanskje ikke det .. ?

stor spenning i familien var det ..

 

Etter ett hav av kontroller og papirer så kom vi endelig ut på flyplassen Dacca International AirPort .

Det luktet krydder og varmen slo oss .

 

Noe inne i meg sa , dette er hjemlandet mitt .. og faktisk ,det føltes slik.

En følelse av tilhørighet jeg aldri før har følt ..

Bilen vi ble hentet i  hang så vidt sammen , men vi kom frem til hotellet , fikk mat og drikke før vi skulle fly videre til ett annet sted i Bangladesh .

 

Det ropte inni meg , HAR JEG FAMILIE HER?

Men jeg holdt det for meg selv ..

 

I og med at jeg er fra Bangladesh , så fikk vi veldig mye oppmerksomhet – Bangladesh sin datter har kommet hjem igjen , det gikk igjen overalt hvor vi kom ..

 

Jeg hadde med meg mine adoptiv papirer  , der mine biologiske foreldre stod oppført .

Noen fikk papirene og begynte å søke.

De fant ut at min far var død , og barnehjemmet var brent ned , men min biologiske mor fant de ikke ut av .

Men da jeg kom hjem fikk jeg beskjed om at hun og er død .

 

En av de siste dagene var vi nede i den værste slummen i Dacca , jeg på mine glitter Toms var meget beveget , gutten min på 6 år måtte bæres – det var rotter , drit og shit overalt . Det værste var at det bodde familier i bittesmå hus der  – DETTE KUNNE HA VÆRT MEG ….

Dette var «gata» jeg skulle vokst opp i  ?

Det gjorde noe med meg og Kidza mine .

Små barn som tigger …

Mødre med babyer som tigger ..

Mitt fødested er Bangladesh  – mitt hjemsted er Norge !

Reisen hjem var enda lengre , spørsmålene enda flere .

Tårene rant  , jeg ville ikke hjem –

Da jeg kom hjem så fikk jeg endret navnet mitt , jeg tok min biologiske mor sitt navn .

I dag er jeg så takknemlig for navet mitt – Ett fra Mamman min her , som gav meg livet i gave . Og ett fra mamman min som fødte meg – hun ga meg muligheten til å slippe slummen i Dacca ga meg ett fantastisk liv  i Norge .

Ett liv fyllt av liv ………