Hjernen blir ufrivillig påvirket

Jeg kjenner på en enorm irritasjon om dagen, og jeg burde ikke å bry meg, men nettet er stappfullt av hvordan man skal oppføre seg, hvordan man burde se ut, og hva vi skal spise og ikke spise. Hjernen din blir ufrivillig påvirket.

Også skal nettet fortelle meg hva som er riktig ang ekteskapet mitt, og barneoppdragelse –Samtidig så må vi være veldig forsiktig med å ikke være for mye på nett, det kan ødelegge oss. Og ungene blir usosiale fordi de er så slitene –

Oppskrifter på ett bedre samliv, det har ekstremt mange oppskrifter – Veldig ofte handler det om kjærlighets turer, eller gutteturer, venninne turer. Hva med alle oss som faktisk har det ganske godt hjemme i stua, sammen med mannen.

Eller hva om vi bruker tid sammen med barna, snakker sammen, være naturlig å være sammen en fredagskveld. Jeg tror mange ganger det kan være våres feil at barna ikke leker sammen lenger.

Vi legger opp til aktiviteter, hver  dag, ofte i helgene. De klarer rett og slett ikke å finne på noe selv, for de blir aktivisert 24/7. 

Det er faktisk ikke usunt å kjede seg litt-

 

Og vi må nok bare innse at skjermen har kommet for å bli, men vi som foreldre må sette grenser.


Jeg tenker, vær fornuftig ifht mat- ikke bare spis grønt, det kan du fint klare i 3 mnd , men når du da begynner å spise litt vanlig , så eser man ut. Finn deg en god måte å spise på, variert kost er det aller beste.

Jeg snakker til oss i 40-50 åra – se deg i speilet, du er god nok.Lær deg og elsk deg selv, med eller uten noen kilo for mye. vi er forskjellige og det er bra.. vi blir jo påvirket hele gjengen, og vi trenger bekreftelse på alt vi gjør, meg inkludert.

Det kan være slitsomt å hele tiden rope etter det, hige etter noe større, være den beste.

Jeg tror at vi bare må godta at vi er forskjellige, alle barn er forskjellige, de må oppdras forskjellig,det er ikke en TV psykolog som bestemmer hva som er rett. Det fins ingen fasit på barneoppdragelse .

Det samme gjelder ekteskap,det viktigste er å godta hverandre, høre på hverandre, og ha tid til hverandre.Jeg blir rett å slett irritert av å høre å lese overalt hva man burde og ikke burde..

For å få ett godt liv, begynn å godta deg selv, du kan aldri bli en annen- Du er god nok♥️

Ha en fin helg !

 

Tanker som kommer og går


Jeg ligger å grubler over hva jeg ville ha gjort om jeg ble aleine, eller om når jeg blir aleine.

Det er vanskelig å sette seg inn i den situasjonen, og når man er midt i livet, da skal man kanskje ikke tenke på disse tingene. Det slår meg stadig vekk, kanskje det ligger litt mere i underbevisstheten siden mamma døde så brått, og pappa ble aleine? Det er ingen god tanke, men jeg streifer dessverre litt for ofte bort i den.


Akkurat nå har jeg alt jeg trenger, har til og med ett par diagnoser for mye. Men livet smiler egentlig ganske bredt til meg.

Når disse tankene kommer så må jeg straks få de over på alt det positive, og jeg har blitt veldig opptatt av at vi 2 må ta vare på hverandre, være gode mot og med hverandre, for det er faktisk ingen selvfølge. Hver eneste dag er en gave, og gaven må vi bruke fornuftig.

Vi må ikke bruke den på unødvendig krangling eller uenigheter. Det er lett å falle i den grøfta, men når jeg tenker på hva jeg har, så må jeg bare smile og være takknemlig .

Det er kanskje derfor jeg er så livredd for å miste det gode jeg har.

Jeg er enormt bortskjemt, føler jeg ikke har lov til å klage . I går spurte en av sønnene mine, hvordan føler du det å ha 3 sønner, og 1 datter.

Jeg er bare mega heldig og vanvittig stolt over min fine fine familie. Jeg ønsker alle alt godt, kunne ikke vært uten noen av de 4.

Når alle 4 blir voksne så håper jeg at de 4 kan fortsette med de gode relasjonene de har til hverandre.Det er absolutt ikke en selvfølge. 💕

Men med det grunnlaget så tror jeg nok at de kommer til å være venner. Vi er en familie som er utrolig glad i hverandre, støtter hverandre og heier på hverandre- og derfor blir det ekstra tungt om det skjer noe vondt mellom oss. Jeg håper vi har lært barna våres noe igjennom alle årene de har bodd hjemme. Jeg har  lært enormt mye det siste halvannet  år, det vil jeg bære med meg, og gi videre til mine barn💕


Ta vare på dem du er glad i …

SHOUT OUT

 

Etter jeg har startet blogging, så har jeg kommet i kontakt med mennesker jeg ikke kjenner, og blitt mere opptatt av hvordan andre mennesker har det.Man tror at selvom man smiler og ser bra ut, det betyr at alt er bra. Slik er det nødvendigvis ikke.Det er også flere som stopper meg på gaten, de sier gjerne, det må ha vært fryktelig.

Ja, det er fryktelig og jeg føler meg som en pasient konstant.

Jeg tar meg selv veldig ofte i å spør folk, når jeg treffer dem, hvordan går det ? Går det bra med deg?

Det er ett farlig spørsmål, har du tid til å høre?

Som regel har man ikke det.

Det kan nemlig innebære at man må faktisk ta seg tid å høre.

Man må kanskje ta seg tid til å ta en kopp kaffe.

En kaffe og 1 time kan forandre hverdagen for en annen.

Slik samfunnet har blitt nå, så fyker man avgårde hver til sitt.

Om man kunne sette av litt mere tid til å høre, ikke bare dille og dalle!Høre om hvordan livet virkelig er, da tror jeg køene til Psykisk helse ville gått ned.

Vi er altfor opptatt av oss selv, det skal se så perfekt ut.

Hva vinner vi på det, hva hjelper det å se ut som en diva om hjertet blør og ekteskapet suger.

Kan vi ikke heller være litt ærlige og åpne, ikke være så opptatt av fasaden. Fortell de rundt deg at du har det tungt, vær mere åpen.

Smell litt fra deg hjemme, sleng en dør, skrik litt. Ikke vær så opptatt av om naboen hører at du har en dårlig dag. Jeg lover deg, alle har det sånn!

SHOUT OUT

Jeg kommer fra ett meget rolig hjem, så skjønner ikke hvorfor jeg har blitt sånn?

Utadvendt, kjefter og smeller, jeg får det ut, så er jeg ferdig .(Og har vært gift i 23 år med samme mann)

Det ligger ikke å umler  i flere år.

Noe som er mega viktig, det er jo å si unnskyld etter man har vært litt mye.

Tro meg, det er vanskelig, men det må man!

Om man ikke har noen å smelle på, så løp en tur, skrik i skogen, kast en sko på en dør,knus ett glass.

Bruk venner som søppeldunk, gode vennskap tåler det.

Mitt poeng her er, ta deg tid til å lytt, bruk mere tid på å snakke.

Om vi snakker mere og lytter da tror jeg mange slipper å oppsøke ekstern hjelp.

Men om man er langt langt nede, og alt ser håpløst ut, da må man selvfølgelig oppsøke hjelp.

Det er alltid en som trenger en skulder å gråte på,vær der !

Det er pluss i begge  ender.


God mandag til deg

 

 

 

 

 

 

 

 

 

DESEMBER DAG

Reklame | dgb.no freia.no


Lørdagen var helt perfekt,den startet med dansk rugbrød  og nydelig kopp kaffe fra dgb.no


Livet  med diabetes 2 går veldig greit, 1 mnd siden jeg fikk diagnosen, ca 12 kg lettere og totalt forandring ifht kost -Og lange turer hver dag med hunden min Happy.

@happythecavi

 

Jeg hadde sett for meg grusomme dager uten kos og uten utskeielser. Jeg trenger ikke sukker,frukt og grønt er min redning- Jeg elsket Melkesjokolade fra freia, kunne lett spise litt i ny og ne. Men nå er jeg fri, fri fra sukker-Men jeg har bestemt meg for 2 dager jeg skal unne meg litt vanlig kos, juleaften & Nyttårsaften.Tror ikke det blir så mye, men litt. Merker at behovet er borte.Kroppen min trenger det ikke-


Vi har hatt bakedag med gode venner, 7 slag i hus, lukten av det søte er nydelig, men er faktisk ikke fristet- men syntes det er hyggelig å ha det i hus når ungene kommer hjem-

Ingen jul uten julekaker- flere sorter skal det bli..

Jeg gleder meg over at familien skal få en helt perfekt jul-

bilde fra melk.no

Våres jul- slik vi vil feire, ingen skal kunne mene noe, denne julen er det kun kjernefamilien, og vi skal hygge.Vi er så heldig å ha mange gode venner, og i kveld var vi invitert til ett nydelig par. Det oste av jul og kjærlighet helt fra utsiden. Huset var pyntet fra topp til tå- Det var helt nydelig – og maten var himmelsk, og kaffe bordet likeså-Min venninne Lene hadde tenkt på alt, det var laget en nydelig ratatouille  ( isteden for potet til meg ) og på kake bordet var det tilpasset diabetikere En gjestfrihet man må lete lenge etter.

Fantastisk bord@lenedalenJeg er så takknemlig for gode venner, jeg kan ikke hylle mine venner nok. Rørt over å ha slike mennesker i mitt liv. Det kan kanskje høre litt kvalmt ut, at alt er så perfekt.Det må jo være lov å være litt fornøyd, det fins nok av de som klager. Dere som har lest bloggen min, dere har jo også sett de gråe dagene mine. Derfor er jeg så takknemlig og glad for alle mine fine dager. Ingen selvfølge, men jeg har troa på de gode dagene- 

Lag deg en fin dag …..

Desember kan bare forsette …

Kos deg på din søndag

FRA BANGLADESH – NORGE, 07 12 1975

MITT PASSBILDE FRA BANGLA

7 Des 1975 kom jeg flyende fra Dacca til Norge 44 år siden – Takknemlig og glad

En liten pike skremt og uvisst om hva som skulle skje ble satt på fly hele veien alene, kun en flyvertinne som passet på. Jeg har hørt at jeg var veldig tillitsfull, og med de store flotte øynene kunne man ikke annet enn å like meg.( litt inhabil der) Dagen i dag er jeg enormt takknemlig for, jeg fikk livet i gave på nytt, ett liv jeg bare kunne drømme om i Bangladesh.Tidligere har jeg skrevet litt om dette temaet, men det er en merkedag for meg, og det er jo viktig å huske på og å minne seg selv på hvor heldig jeg er. Jeg kan selvfølgelig ikke huske noe av den tiden, det eneste jeg er sikker på er at familien jeg kom til var ekstremt glad i meg, og elsket meg høyt ..
Det kunne aldri skjedd i dag å bli satt på flyet fra en annen verdens del, og bare bli overlatt til fly personalet, og når jeg kom bare plassert i Armene til han som skulle bli Pappan min-helt utenkelig i 2019. Jeg tror ikke jeg har hatt vondt av det. Når man føder barn så får msn dem også rett i fanget,  her er babyen. Nei jeg tror ikke det er farlig, noen er vel uenige med meg. Man tilvennes seg heller ikke barn, det er det, og barnet må bli kjent med foreldre der og da.

jeg tror nok at jeg har fått det ganske enkelt og greit servert hjemme, hadde 2 søsken  så jeg måtte bare passe inn med engang. Det  var nok for meg det beste. Jeg husker jeg var litt engstelig når jeg var mindre, men ikke noe over unormalen. Det var aldri snakk om at jeg var annerledes, iallefall ikke i småbarns alder. jeg hadde mange gode venninner, så der var det heller ikke snakk om det.

Man kan lage seg ett bilde som adoptivmor, at man må passe på, man må for all del informere hele veien ifht bakgrunn. Jeg  tror det er lurt å fortelle om røttene, men man trenger ikke utdype det så voldsomt før man får  spørsmål. Det man må vite er at det kan komme når som helst og da må man være forberedt, ikke fortell sånn ca, det vil komme frem en eller annen gang uansett. Jeg tror ikke man skal komplisere så veldig- jeg har ingen vonde  opplevelser ifht å være adoptert. Men det har vært irriterende at folk snakker engelsk til meg fordi de tror ikke jeg kan norsk.

Nordmenn har en egen greie på det å dømme etter utseende, det er farlig, akkurat som om jeg skulle trodd  at alle hvite med hette er farlig.. 

Nei bruk hue folkens- det er det beste ..

Etter 44 år i Norge føler jeg meg norsk, men litt mere tan ♥️

 

Godhet til folket


  • Nå i disse juletider er det mye snakk om godhet, være gode med de som ikke har det så godt som oss selv.

Bety noe for andre, gi litt av våres overflod .

Det slo meg i dag da jeg var i butikken, en tigger satt utafor, jeg observerte at en mann gav han en 50 lapp, og sa God Jul.En 50 lapp, hva får man for det, det er klart om 20 stk gir det på en dag, så blir det litt.Også kan man ha god samvittighet resten av dagen fordi man gav en fremmed 50,- kr.

Når man kommer hjem med stappfulle poser fra butikken, mens tiggern fortsatt sitter ute i kulden, kanskje med ett lite pledd, da kan man liksom være fornøyd, man har jo ofret 50,- ..Jeg får iallefall ikke god samvittighet. Jeg får inmari vondt i magen av å tenke på at de sitter og fryser, for noen små slanter så smiler de. Er de virkelig så takknemlige ?

Eller er det kun en maske, eller lurer de oss?


Vi snakker om Godhet, hva er egentlig det, er vi gode mot andre for å tilfredsstille oss selv? Eller ser vi virkelig andres  behov .

Man kan være god på mange måter, og man trenger ikke å reise langt, ofte holder det å være god i sin egen familie. Om man ikke kan være god med de nærmeste, så er det nok ganske vanskelig å være god mot andre…

Godhet i egen familie er det vanskeligste, men det nærmeste, ser man behovet når man er i familie?
Ofte kan det være veldig tungt å hjelpe de nærmeste, enklere med dem man ikke kjenner. Personlig så har ikke jeg hjulpet så mange andre enn familien, men jeg føler at de kommer først. Akkurat det sliter jeg med, får dårlig samvittighet av å ikke stille opp på veledighet osv. Men samtidig kjenner jeg på at det holder liksom – Den dårligere samvittigheten ligger og gnager.

Da er det enklere å stikke noen til en 50 lapp- da slipper man å gjøre noe , bruke av sin tid, bare tenke på seg selv. Det  er ganske egoistisk, men slik er vi laget , de fleste av oss iallefall .

Jeg vil ofre litt mere tid på dette temaet , er det noe jeg kan gjøre for å være bedre til å være god  mot andre mennesker, hva vil det si å være god? Sette mere tid av til frivillighet, mennesker som er aleine, familie som trenger mere hjelp fordi dem er for syke. Det  kan jo bikke den andre veien og, at det blir slitsomt å  være god. Jeg mener at man ikke skal bli sliten av det, men det må gi  noe, men man må klare å sette grenser  selv..

Julen er høytid for å føle seg aleine, høytid  for selvmord, høytid  for å drikke bort  alle fridagene, jeg tror allerede her kan vi  gripe inn å gjøre  det bedre  for våres neste, hvem er din neste ? Tør du  få det svaret ??

 

Ha en fin dag !!

Mine 2 ENGLER

Reklame |

    @ANNEJULIEGALLERI

Jeg har mange gode venner, men jeg har 2 helt spesielle , 2 som er helt unike, 2 som er til å stole på..

I kirka der jeg går hadde de arrangert ett helt utrolig flott Julebord for alle de som jobber frivillige der.Vi ble satt pris på, og noen fikk til og med utdelt en pris – jeg fikk får årets beste blogger sammen med min blogg venninne som også går i kirken.Litt fjas var det, men morro.

Jeg sitter igjen med en takknemlighet, takknemlig for  å tilhøre  ett slikt fellesskap. Ett fellesskap hvor vi heier på hverandre, tror alle har bruk for det.
Jeg vil så gjerne fortelle dere om mine to skjønne venninner. De er søsken, og de er unike. De vil det beste for alle, det fins ikke vondt i dem,og de ser det beste i alle mennesker.

Familien de kommer fra er også helt nydelige, ikke rart de har blitt som de er, hele familien oser kjærlighet til alle mennesker rundt seg.I perioden etter min mamma hadde gått bort var de unike, de viste meg og min familie en enorm omsorg. Det var så godt å kjenne når man er i en slik situasjon. Jeg ser så opp til dem, de er mine forbilder. Og jeg skulle ønske jeg var mere lik dem. De stiller opp her og der. De kommer med gaver og blomster, de ringer, inviterer, oppmuntrer .Det aller beste, de sier ifra om de er uenige med meg, kun ment i kjærlighet. Og de inkluderer meg. Når vi snakker sammen så er de der i øyeblikket, ikke noe annet er viktigere.

De er som 2 fantastiske prinsesser som drysser gledes glitter over alt og alle.

Kjærligheten de viser, den skal du lete lenge etter. Det virker som om den boksen aldri blir tom. Jeg kan rett og slett ikke hylle de nok.

Jeg er fantastisk  heldig som har de i livet mitt, skulle ønske alle hadde noen slike i livet-

Jeg tror vi alle trenger litt av glitter støvet dems, vi trenger flere av dem, verden hadde vært bedre om alle var som dem.Jeg har en vei å gå, men veien blir lettere å gå når jeg kan gå den sammen med mine 2 fine forbilder-

Jeg skryter ikke av de fordi jeg må, eller fordi jeg trenger noe tilbake. Jeg hyller de to Julie&Anne Charlotte fordi jeg er så evig takknemlig for at de er i mitt liv-

Jeg setter vennskapet høyt, det er viktig for min livskvalitet

Mine 2 engler

 

 

VÅG Å STÅ FOR NOE

Hunden min @happy
Tør
du stå for egne meninger,tør du stå opp for andre- eller er det enklere å bare jatte med? 


Jeg blir ganske overrasket over hvor mange mennesker som er fake, som bare smiler  fordi man må, jeg blir også veldig forbauset over at folk ikke kan være ærlige- tror kanskje det handler om at alle vil at fasaden skal se så perfekt ut.

Hva gjemmer seg under fasaden? Er det skam over eget liv, tør å stå for egne meninger?Ikke bare mene det som er riktig der og da? Mene det samme som er riktig ifht  omgivelsene!

Jeg er omgitt av uærlige folk overalt,de lyver og de later som.

Hva kommer ut av slikt?

Våg å stå for det du tror på, slutt å hør på alt og alle,ta dine egne valg, kanskje du mister noen på veien,men om du ikke kan være deg selv, da får du det vondt, og det vil sprekke en eller annen gang.

Personlig har jeg blitt utsatt for masse sladder og baktalelse, det har såret og ødelagt flere år for meg, det tok liksom aldri slutt, noen ønsket å spre ting om meg som ikke var sant, det var grusomme ting, og det ble så stort pga at folk ikke klarer å lage sin egen mening om ting.

Det er veldig ødlegggende og skaper unødvendig mange konflikter. Det skaper tvil og uro, men mest av alt det sårer, det sårer enormt.

Er du der ute som hører på dritt om andre, som svelger alt de andre sier? Våg å stå for noe? Våg å si i mot, hva taper du?

Jeg tror ikke du taper noe, det værste er at du må ta ett valg, hvordan menneske vil du være?

Vil du være en av de som tror på løgner? Eller vil du kunne reise deg opp å si ifra.

Jeg kjenner noen som tør, og jeg tør, jeg er ikke interessert i å bli endel av rykter om andre.

Jeg tror på ærlighet, og jeg tror på sannhet. Jeg er ikke feil fri, men jeg tror jeg kan si at jeg unner de fleste mennesker alt godt, jeg elsker mennesker.

Elsker vennene mine, setter de kjempe høyt, og ønsker de alt godt. Selvfølgelig vi kan være uenige om saker og ting, men det kan man faktisk bli enige om at er greit.

Min mor sa alltid om jeg kom hjem å fortalte noe jeg hadde hørt.»vær forsiktig med det der, det er kun rykter, la det ligge å ikke snakk om det» Og det har hjulpet meg hele livet.

Vi er så forskjellige vi mennesker,  jeg er utadvendt og rett fra påsan, og det kan jo til tider misforståes, for en ekte normann går kanskje litt mere stille i dørene.

Men med meg så er man ikke i tvil- det har begge sider, det ser jeg-

Men det viktigste budskapet mitt er å våge å stå for egne meninger – å våge å stå for noe .

Vær ekte .

Til slutt vil jeg legge ved ett værs som betyr mye for meg

Du skal elske din neste som deg selv.» – Markus 12:31; 3. Mosebok 19:18.

Det er ikke lett å leve etter dette, men jeg prøver hver dag- om man har det i bakhodet, så tror jeg personlig man kommer langt.

God onsdag til deg

Ella

En grusom natt ..


Det er lenge siden jeg har vært forkjølet, og feber. Natten var grusom, jeg frøs og svettet om hverandre, på toalettet og drakk mye vann, det har nok med diabetesen å gjøre.  Det sier seg selv, lite søvn, uggen i kroppen.Dagen skulle i utgangspunktet være en koselig dag sammen med Pernille (dattern). Dagen ble koselig etter jeg fikk puttet i meg litt Ibux og stablet meg på beina-Svetten rant, men det skulle ikke få ødlegge denne ene dagen vi skulle hygge oss. Continue reading “En grusom natt ..”

Besøk hos dattern

Min skjønne datter og meg

Helgen er over, julen er offisielt åpnet, og julegledene kan bare komme. Mange gleder seg over alle dagene som kommer, julebord, selskaper, baking og fixing til jul. For min del så er jeg så og si ferdig med julegaver. Jeg skal bruke resten av desember til å være sammen med venner og familie. Denne helgen har jeg vært på Oslo besøk hos dattern, Pernille. Eller rettere sagt bodd i leiligheten hennes, også har hun satt av litt tid til oss innimellom. Det er vel kanskje slik det er når ungene flytter hjemmefra, vi kommer desverre i 2 rekke. Det er jo helt naturlig men også litt rart. Det bugner av julemarkeder og koselige små butikker i Oslo og vakre Bærums verk-

Jeg elsker Oslo og Bærum, føler meg skikkelig hjemme her- og jeg tror jeg lett kunne flytta inn igjen. Men vi har hele miljøet vårt i Arendal. Vi vil ikke forlate dem, veien til Oslo er kort, så ingen problem.


Vi hadde tenkt oss på Frognerseteren i dag, men der var det stengt, så vi havnet på Bogstad gård – litt enkel kafé.

@oliverfjalsett@pernillefjalsett

De kunne gjort mye ut av den fantastiske plassen. Minstemann ble fort lei, så vi dro på Colloseum å så på super koselig jule film.. Bygda som hadde glemt at det var jul 


Dattera,meg og kjæresten hennes dro på Gospel Jam,helt fantastisk – da fikk også mor sunget litt fra seg – og fikk ett nytt bekjentskap, Maria Mena, nydelig stemme og fantastisk dame🙏

@mariamena

Kvelden endte på en fin restaurant på løkka, maten var strålende -og selskapet var perfekt.

I dag skriver jeg ikke så mye om alvor,men det eneste jeg vil si som er litt viktig – sett pris på ungene dine og kjærestene dems- det er god investering i fremtiden.

Nå har jeg fått smakt litt på storby livet, nå går turen sørover ..

Fin 2 Des til deg♥️
Ella

@verket