Det er lenge siden jeg har vært forkjølet, og feber. Natten var grusom, jeg frøs og svettet om hverandre, på toalettet og drakk mye vann, det har nok med diabetesen å gjøre. Det sier seg selv, lite søvn, uggen i kroppen.Dagen skulle i utgangspunktet være en koselig dag sammen med Pernille (dattern). Dagen ble koselig etter jeg fikk puttet i meg litt Ibux og stablet meg på beina-Svetten rant, men det skulle ikke få ødlegge denne ene dagen vi skulle hygge oss.Continue reading “En grusom natt ..”
Helgen er over, julen er offisielt åpnet, og julegledene kan bare komme. Mange gleder seg over alle dagene som kommer, julebord, selskaper, baking og fixing til jul. For min del så er jeg så og si ferdig med julegaver. Jeg skal bruke resten av desember til å være sammen med venner og familie. Denne helgen har jeg vært på Oslo besøk hos dattern, Pernille. Eller rettere sagt bodd i leiligheten hennes, også har hun satt av litt tid til oss innimellom. Det er vel kanskje slik det er når ungene flytter hjemmefra, vi kommer desverre i 2 rekke. Det er jo helt naturlig men også litt rart. Det bugner av julemarkeder og koselige små butikker i Oslo og vakre Bærums verk-
Jeg elsker Oslo og Bærum, føler meg skikkelig hjemme her- og jeg tror jeg lett kunne flytta inn igjen. Men vi har hele miljøet vårt i Arendal. Vi vil ikke forlate dem, veien til Oslo er kort, så ingen problem.
Vi hadde tenkt oss på Frognerseteren i dag, men der var det stengt, så vi havnet på Bogstad gård – litt enkel kafé.
@oliverfjalsett@pernillefjalsett
De kunne gjort mye ut av den fantastiske plassen. Minstemann ble fort lei, så vi dro på Colloseum å så på super koselig jule film.. Bygda som hadde glemt at det var jul
Dattera,meg og kjæresten hennes dro på Gospel Jam,helt fantastisk – da fikk også mor sunget litt fra seg – og fikk ett nytt bekjentskap, Maria Mena, nydelig stemme og fantastisk dame🙏
Kvelden endte på en fin restaurant på løkka, maten var strålende -og selskapet var perfekt.
I dag skriver jeg ikke så mye om alvor,men det eneste jeg vil si som er litt viktig – sett pris på ungene dine og kjærestene dems- det er god investering i fremtiden.
Nå har jeg fått smakt litt på storby livet, nå går turen sørover ..
Min øy Læsø, en øy like utafor Fredrikshavn-Der finner man den roen som man trenger for å lade batteriene.
Jeg kaller den min, men den er ikke min altså, jeg har bare så sterke følelser til øya, og alle barneminnene er laget der. Alle de gode minnene, helt siden jeg var bitte liten dro vi over til Mormor og Morfar på Læsø-og der bodde også alle mine tanter og onkler samt kusine og fettere.Vi har knyttet sterke bånd som familie.
Man må ta en liten ferge fra fastlandet til Læsø, 1,5 t tar turen. Det var alltid like spennende å dra over, vi fikk aldri så mye mat på fergen, for når vi kom over visste vi at mormor hadde laget deilig middag til oss.
Når mormor hørte bilen så gikk hun ut på gårdsplassen og tok oss i mot, jeg husker vi løp mot henne, og hun elsket når vi kom.Det var dugg på ruten for vifteanlegget var ikke som nå. Jeg kan enda lukte lukten av flæskesteg, brun saus og kartoffler og grønnsaker fra egen hage. Ingen poteter smaker bedre, de smelter i munnen. Dette skapte gode minner, mormor hadde redd opp til alle sammen nederst i huset, og jeg husker dynetrekkene, de var strøket og lagt pent på, vi følte oss velkommen. Mamma&Pappa lå på rommet ved siden av, og de fikk gull senga, sengeteppet var gullaktige derfor kaller jeg det gullsenga .Som liten var jeg litt redd og engstelig derfor krøp nok jeg ofte opp i gullsenga til mamma og pappa. Nærmere å føle seg som prinsesse det kom jeg ikke..
Utenfor huset til min mormor
Min mormor betydde masse for meg, hun og jeg hadde hemmelige avtaler, og hun fortalte meg mye om sin tro husker jeg- Hun var også veldig glad for at jeg var musikalsk, og hørte på meg hele tiden, og jeg sang konstant. Når morfar var ganske så syk, helt på det siste, så spurte mormor meg om jeg kunne underholde han litt med sang og dans. Det var litt skummelt, han var så forandret, men jeg danset og sang rundt sengen. Enda så husker jeg at han smilte, og strakk hendene mot meg å ville ha en klem, jeg tror det var min siste klem til han- Min morfar døde av slag.
———
Mamma&Pappa, særlig mamma fikk drømmen sin oppfylt, hun fikk bygget seg ett feriehus. Ett deilig feriehus,de har vært der ofte, og fått mange fine stunder sammen der.
Jeg har overtatt sommerhuset nå etter mamma døde.Det er veldig spesielt,samtidig veldig godt.I sommer huset skal vi lage gode minner, vi har allerede vært der med flerevenner, og det skal bli ett sted hvor mennesker skal føle seg velkomne-
Både min mormor og min mamma har lært meg om gjestfrihet.Jeg er evig takknemlig for at jeg får muligheten til å videreføre sommerhuset, så gjør jeg det på min måte, men jeg tror det også er bra ..
Sommerhytta er også mulig å leie.
Mamma og Pappa kommer alltid til å bli husket, og de nevnes stadig vekk på øya – altså min kjære far lever enda, men han er en viktig del i sommerhusets minner-
Jeg kaller mitt sommerhus
LILLE MINDE
Sjekk det gjerne ut på https://www.sologstrand.no/feriehus/nordoestjylland/laesoe-oesterby/feriehus-4personer-47-4011.htm
Oslo er en av mine favoritt byer, det lukter jul, mange mennesker som smilier og ler i gatene. julestemmning
Jeg tror at jeg må til Oslo og Bærums verk for å komme i Julestemmning, og det bringer frem gode minner. For ca 26 år siden traff jeg min mann i Oslo. Jeg kjenner enda på den brusende følelsen, vi ble ett par i Okt, og han har sterke tradisjoner når det gjelder jul. Han fikk Meg veldig fort til å henge på der. Natt til 1 Des kjørte vi oppover Bygdøy alle’’, julelysene var tent og julemusikken for fulle mugger i bilen- stemmningen var høy, og vi kosa oss skikkelig♥️ Oslo er god på jul-det er ingen tilfeldigheter – byen er pyntet fra topp til tå.. Black friday ødlegger på en måte endel av den fine stemmningen. Men man kan jo være heldig å finne noen goode tilbud- å bruke Black Friday på å kjøpe gaver er genialt, iallefall for oss som må lete etter tilbud for at det skal gå rundt. Noen blir veldig fort slitne av slike dager, slik som min sønn på bilde.
I storbyen ser man mange type mennesker, trikken er ett godt sted å observere mennesker, Noen ser triste ut, det gjør meg trist også. Noen ser ut til at de er venneløse, man kan nesten se det litt på typen, men man kan også ta fullstendig feil – hva skjuler seg bak fasaden, hvem kommer de hjem til, kommer de hjem til noen? Jeg satt å tenkte på , hvordan pynter folk i hjemmene? Hvordan ser dems juletre ut? Kjøper dem i det hele tatt?
@mestergrønn
Mester grønn på CC vest har gjort det kjempe hyggelig med bål panne og mulighet for å sitte ned, kanskje man kan slå av en prat når man kjøper juletrær,for noen er dette kanskje det eneste stedet de får seg en prat, jeg anbefaler iallefall dette stedet om du er i nærheten av CC vest på Lilleaker i Oslo, det skulle vært slik plasser i alle byer og steder♥️
Jeg skulle gjerne hatt en bålpanne utafor hos meg, så kunne man invitert hjem til en hyggelig prat og litt gløgg.Skulle ønske jeg hadde hatt mulighet til å lage ett hjem for dem som ikke har ett hjem,ett hjem med omsorg og kjærlighet. Det er nok ikke mulig, men å åpne hjemmet det får jeg til, men for fremmede koster litt mer- til og med for meg… Å gå i Oslos gater gjør noe med meg, jeg syntes det er flott med alle kulturene,akkurat som man respekterer hverandre mere på Østlandet . Jeg tror vi absolutt har noe å lære av storby folk, vi som bor rundt omkring på småsteder i Norge. Ett smil og ett nikk kan bety mere enn du aner ..
Stjernen er tent hjemme hos meg, stjernen for meg betyr ganske mye, det er ikke bare en julepynt, men at JESUS er verdens lys.
Jeg har tenkt på hvorfor tenner vi stjernen i vinduet, er det fordi vi venter på noe ? Stjernen som jeg tenner i vinduet, den har en historie, den lager nye historier hver Advent og Jul.Stjernen i vinduet mitt er ca 16 år, Jeg håper å kunne ha den i mange år. Pappan min har en stjerne også i sitt vindu, den husker jeg fra deg jeg var veldig liten, den bringer frem minner, minner om mange koselige stunder i barndomshjemmet mitt. Jeg håper at stjernen hos oss også kan skape enda flere minner, gode minner for våres barn..
I går kveld var jeg på Julekor øvelse i kirken der jeg går, der synger vi både gode gamle sanger, og vi synger en julemusikal som handler om juleevangeliet, vi skal ha en stor forestilling om 17 dager, vi synger om stjernen som er tent, der er nydelige toner fantastiske melodier.Det får meg til å tenke på min stjerne i vinduet , og hvorfor vi feirer jul. Det får meg også til å tenke på hvor takknemlig jeg er, den gaven jeg har fått, det er utrolig .
Det finnes ikke mange nisser hjemme hos meg, det er koselig med nisser, men jeg er mere på det som skinner , og gjerne i gull ..Jeg merker at jeg har fått mere sans for det rene, og det som har en betydning, slik som stjernen.Så har jeg en kirke i vinduet mitt, for Julen for meg handler også om å gå i kirken-
Engelen har jeg skrevet om tidligere, men den engelen jeg vil fortelle om nå, den er veldig spesiell for meg.. for ca 17/ 18 år siden mistet jeg ett foster i uke 11, for meg var dette tungt, det var ca rundt disse tider, når jeg kom hjem fra sykehuset følte jeg meg veldig tom.Og den gangen skulle man nesten ikke snakke om sånt, så jeg holdt det for meg selv. Jeg lagde meg en engel som skulle pynte opp, engelen var på en måte fosteret jeg hadde mistet- Engelen har plass på kjøkkenet mitt hver eneste jul.For meg er det viktig å ikke glemme aborten, men heller ikke dyrke, og jeg vet jo at dette er veldig vanlig. Men jeg fikk en sorg, en sorg som jeg bærte mest alene. Etter en slik abort, så opptrer kroppen som om du skulle ha født, så jeg var sliten lenge. Engelen min var en trøst, og husker også at stjernen i vinduet gav meg ett håp..
Jeg vet ikke hva din historie er, for det er sikkert at alle har en historie, kanskje noen gode minner rundt det med stjernen i vinduet, eller kanskje det bare er en julepynt, akkurat som en nisse, uten noe slags mening..
kanskje du vil tenke litt mere over hva stjernen betyr for deg , eller engelen ?
Jeg sitter å nyter en deilig kopp kaffe, er på vei inn til dattera mi i oslo, helgen skal nytes, julen kan bare komme– Stjernen er tent
Dagene for meg er totalt forandret, men dog til det bedre .
Jeg har fått diagnosen Diabetes 2, og jeg må få lov til å si, det er jeg veldig glad for. Diabetes1er litt mere avansert, nå slipper jeg insulin, og kosten har alt og si.Jeg må nå få medisiner, men målet mitt er å bli medisin fri. Fra dag 1 forandret jeg kostholdet mitt totalt,blodsukkeret mitt er kjempe bra. I tillegg til kostholdet mitt, så går jeg ca 1,5 t hver dag.Dette har resultert i at jeg har gått ned mange kilo.Jeg var for tykk,og har enda litt å gå på. Alt kjennes lettere. Det er en fantastisk deilig følelse.
Igrund har jeg ikke vært så opptatt av at kroppen min har vært for stor, jeg har kledd meg deretter og følt meg fin uansett. Men klart nå ser jeg forskjell, og det ser bedre ut. Så ja, kanskje bra at jeg fikk denne diagnosen.
Det går fint å leve med, man må bare tenke litt igjennom hva man må, ikke hva man burde. Det fins ikke noe valg, før hadde jeg lett en Melkerull i veska, nå er den byttet ut med ett eple. Søtsuget er borte, men om det lurer seg inn så har jeg funnet en bar som er fin for meg, og ett glass med Pepsi Max er nydelig, den kan ingen ta fra meg.
Bare for 1 mnd siden var min energi på bånd, nå begynner jeg å nærme meg topp. Jeg kjenner jeg lever, har lyst til å rydde og vaske. Som dere ser tidligere i bloggen for bare noen få uker siden,så var jeg ikke der akkurat.
Den følelsen er bare deilig -alt virker så lett.
I flere år har jeg hatt så lyst på en jakke, men har aldri passet den, overarmene mine var for feite for åsi det rett ut. I går prøvde jeg jakka, den passet, 2 mindre str enn tidligere – og jeg falt for fristelsen og kjøpte den.
Det gjorde noe med meg, vet at man ikke kan kjøpe seg gleder. Men dette gav meg en glede, en premie for at jeg har vært så flink. Det må være lov til å premiere seg selv, ikke så mange andre som gjør det😌
For meg har det vært enkelt å forandre livsstil,sykdommen gir meg ikke ett valg, jeg måtte.
jeg vet samtidig at dette er noe jeg må leve med hverdag, så det krever endel av meg, og for mange kan det være utrolig vanskelig .
Man skal ha stor resept for sykdommen, og alle klarer det ikke så lett som meg. Bruk den tiden som trengs, bruk leger og de som kan dette. Det kommer til å gå bra, men jeg er litt utålmodig så jeg måtte ta grep selv med engang 🤗
Det er normalt å være trist fra tid til annen, men når du er deprimert, varer det lave stemningsleiet mye lenger og påvirker søvn, relasjoner til andre, jobb og appetitt. En depresjon er sjelden noe du med letthet kommer deg ut av, og mange trenger profesjonell hjelp.
Grunnen til at jeg vil belyse dette temaet er at jeg er veldig opptatt av mennesker rundt meg, og syntes det er vondt å se på at mange ikke får hjelp fort nok . Mange som sliter med disse symptomene de klarer godt å skjule det for de rundt seg. Og for noen er dette enda tabu området. Det er mye enklere å ha en tydelig sykdom som brukket hånd eller en kreft diagnose. Det er også lettere å gå til legen å vise en ødelagt arm, men å brette ut livet sitt, det er veldig tungt og slitsomt. Har du en god lege så kan du få veldig god hjelp av fastlegen, det er lange køer til psykolog og psykiatere, derfor er det viktig å finne alternativer, ellers kan det faktisk være for sent for noen.
Jeg har selv kjent på depresjon , men merk deg, kun kjent på , så jeg kan ikke dele så mye om mitt liv. Jeg har endel kjennskap til det igjennom jobb, derfor tør jeg også skrive om det .
Om du sitter hjemme nå og tenker at jeg ikke burde skrive om dette, så er det helt greit, men jeg tror jeg kan gi noen tips, tips til en bedre hverdag, dagene og nettene kan jo bli lange.
Ha ett mål pr dag, ikke tenk så stort som vanlig, bare en så enkel ting som å gå en tur. Det kan være deilig og oppfriskende å gå en tur, da får man luftet topplokket.
Vær nøye med deg selv, selvom det koster litt ekstra, det er lett å forfalle, særlig når man føler at det ikke er så nøye. En god dusj med noen deilige såper er alltid oppkvikkende .
Lag deg en god lunsj, tenn lys på bordet- I lyset er det håp , og det luner .
Ikke ha på tvn hele dagen, ta heller på radioen med hyggelig musikk eller ( Spotify),da slipper du negative nyheter. TVn hører kvelden til, ikke velg program som irriterer deg eller gjør deg trist.
Inviter en venn på lunsj, enten hjemme eller på kafe. Det gjør dagen hyggelig, og krever ikke så mye, særlig ikke om dere treffes ute.
Unn deg noe nytt, noe klær, sminke, eller noe koselig pynt til å pynte opp med. Selvom det føles uviktig så er det en positiv ting, og det tar bort fokus på det negative.
Unngå å vær for mye alene, om man orker ta en telefon til en venn eller en i familien om man er aleine, det er godt å høre en annens stemme, det gjør man ikke om man kun sender sms ..
Prøv å lag deg en fristende middag, gjerne med farger, det smaker bedre og det er finere å se på.
En god bok er også bra, om du liker å lese..Ellers kan man laste inn podkaster
Om natten kan de mørke tankene komme, men da tror jeg det er bedre å lytte til en podcast eller beroligende musikk.Stå heller opp enn å ligge for lenge å vri seg ..så kan man heller legge seg igjen etter 20 min ca, drikk en kopp te feks.
Men om du ikke makter noe av dette, så må du få skikkelig hjelp, tenker du mørke tanker, så må du si det til din lege, det fins akutthjelp.
DU SKAL IKKE GÅ ALENE MED MØRKE TANKER. DET ER VIKTIG Å FORSTÅ ..
Hvordan kan vi hjelpe vi som står rundt, jeg tror den beste måten man kan hjelpe på somvenner er å være der og å lytte.Det er viktig å sette av tid til venner som lider av denne sykdommen, ett plaster hjelper ikke..Og helt klart er det tyngre når man nærmer seg høytider. Julen kan være den værste for folk som sliter psykisk..VÆR EN VENN – TENN ETT LYS
Jeg tror vi alle har måttet tilgi eller har fått tilgivelse av noen en gang i livet…
Det har iallefall jeg, men man må bygge opp tillit med hverandre igjen.Om man har blitt veldig dypt såret, så tror jeg det kan ta veldig lang tid. Men jeg tror også at man kan bestemme seg for å gå videre ganske raskt.
I ett ekteskap så nytter det ikke å gå å være sure og bittre på hverandre,da må man bare bestemme seg for å tilgi, også vet man at det kommer til å komme dager man trenger tilgivelse igjen. Slik er det i ekteskap, iallefall veldig ofte konflikter og uenigheter . Baksnakkelser skjer desverre alt for ofte mellom venner, og kollegaer, det er lett og bli bitter og sint. Kanskje det til og med blir så ille at man gjør det enda verre, så en fille ting blir til en stor sak som blir så vanskelig at man rett og slett nesten ikke klarer å gå videre.
Da tror jeg det er lurt å snakke sammen, rydde opp i ting, finne ut, hva var det egentlig som skjedde her? Misforståelser kan ødlegge veldig mye, til og med kan det ødlegge forhold mellom mennesker, man må tilgiog kunne sette en strek- det gjør det så mye enklere enn å gå og være bitter.
Jeg har ofte tenkt på hvorfor man ikke bare kan tilgi, gå videre?
Det er forståelig at noen trenger veldig lang tid, men om man har tilgitt noen, da må man stå for det, og ikke spinne videre, for da har man ikke tilgitt.
Mulig jeg er laget litt enkel der, jeg trenger ikke å måtte gi dem som har såret meg veldig lang tid på å bygge opp tilliten igjen. Om de har bedt om tilgivelse, så tenker jeg at det er greit..Om vi er bittre og såre her på Jorda, hvordan blir det da i himmelen,vi må kunne klare å vise godhet imellom hverandre.
Å tilgi er ikke nødvendigvis så vanskelig , men det er klart har du en mann som drikker og slår, igjen og igjen, da må det bygges opp tillit. Det nytter ikke at han gjør det samme om og om igjen –
Da snakker vi jo om å bygge opp tillit igjen.
Men hverdagslige ting og rykter – bli ferdig med det, tilgi hverandre .
Jeg drømmer om en verden full av tilgivelse og nåde ♥️
Om du ikke har styrken til det, når du vet at du ikke har det i deg å tilgi, må du finne det i Kristus. «Alt makter jeg i ham som gjør meg sterk.» Filipperne 4,12-13.
Tilgivelse er ikke bare for dem som du tilgir, men for din egen skyld, slik at du ikke trenger å leve med byrden.
Idag skriver jeg etter inspirasjon igjen fra #plussord Egil Svartdahl
–Nåde er det viktigste i hele verden , siden ingen er feilfrie så er vi helt avhengig av nåde.
Uten nåde fins det ingen nære relasjoner,der nåden tar slutt tar også felleskapet slutt, der nåden tar slutt tar vennskapet slutt, der nåden tar slutt, blir ekteskapet brutt. Hadde vi ikke hatt nåden,kunne vi heller ikke hatt en nær relasjon til Gud-
Nåden for meg er viktig i mitt liv,tenk Jesus han tok all min skyld på korset, han døde for meg, all synd er betalt. Jeg lever med nåden hver dag, nåden er ny hver dag.Hver dag kan jeg starte med blanke ark. Det betyr ikke at jeg kan såre og snakke stygt om andre mennesker, eller synde i hytt og vær, men det betyr at nåden er der, og jeg får tilgivelse. Det er naturligvis slik at man må be om tilgivelse for dem man har såret. -Som mamma til 4 har nåden vært stor i huset her, jeg elsker mine barn, når de har snublet, når de har sagt stygge ting til meg, det har skjedd. Det er mine barn, og nåden sitter løst og tilgivelse er enkelt .Og vi glemmer fort de vonde tingene, de kaster vi bort.
For meg er dette enkelt, kanskje ikke for alle. Det handler om tilgivelse, og å huske på hva Jesus gjorde. Hans nåde er grenseløs, det fins ingen synder som er for store.
I denne verden vi bor i er det selvfølgelig konsekvenser av forskjellige synd. Man kan feks ikke drepe, stjele ,voldta og dermed bare be om nåde og tilgivelse. Man må da selvfølgelig ta sin straff, men i tillegg få nåde og tilgivelse.
Jeg er ikke feilfri, jeg gjør veldig mye dumt, men mannen min han elsker meg for den jeg er, han tilgir gang etter gang, ny nåde. Og jeg gjør det samme med han. Vi to har ett sterkt ekteskap, og det er mye pga nåden.Vi elsker hverandre og ønsker hverandre det beste.Vi deler troen , og det tror jeg absolutt styrker hverandre . Men uten nåden, så tror jeg faktisk ikke det hadde vært så lett.
I min verden er dette enkelt, og sånn kan det også være i din verden. Jeg anbefaler alle å få med seg #plussord hver dag, enten på face eller Instagram .
I SKRIVENDE STUND SOVER ALLE I HUSET MITT, DA BENYTTER JEG MEG TIL Å SKRIVE ETT INNLEGG,TIDLIG SØNDAG MORGEN
-I det siste har jeg ofte tenkt på hvordan det kunne ha vært-
Gata jeg var født i er noe helt annerledes enn den gata jeg bor i. Jeg ble født som muslim i slummen i Dacca, vi var der for ca 6 år siden, og kan enda lukte lukten. Det luktet brent, tørt,krydder og råttent. Jeg forestiller meg ofte hvordan jeg hadde passet inn der. Om jeg hadde hatt samme personlighet? Jeg fikk hilse på en skjønn dame, hun åpnet hjemmet sitt for hele teamet, det var inni slummen, antagelig kunne dette vært ett slikt hjem jeg kunne bodd i. Det var ett lite rom, det var 1 seng,ett bord ved sengen, en hems. Hun hadde veldig lite,hun hadde noen plastkopper ved sengen, og ansiktet hennes var flammende, så ut som hun hadde blitt brent. Men hun smilte,og var takknemlig for besøk , men bak de mørke brune øynene kunne jeg se angsten, og hun skrek etter hjelp.
Fantasien min løp løpsk, det var farlig, jeg satt meg veldig inn i livet hennes,tårene trillet på vei ut fra henne. Med min nydelige velstelte flotte familie tok vi store steg over kloakk og rotter som løp i gatene. Det var smertefullt, men allikavel sunt å kjenne på det. Gatene var fulle av tiggere, små deilige unger løp rundt med håp i øynene om å få noe, vi kunne ikke gi, det slet jeg veldig med. Aller helst ville jeg gi dem alt jeg hadde og en god klem,om jeg kunne ville jeg ha tatt de med meg hjem i kofferten.
Vestlige problemer blir små i denne sammenhengen,vi klager over mye rart, vi tør knapt sende ungene våre ut i verden, vi skjermer de fra det ene og andre.Jeg har fått en annen innstilling på veldig mye etter jeg var «hjemme». Kanskje tar jeg for lett på forskjellige ting,kanskje bagatelliserer jeg veldig. Men problemene her blir veldig små i forhold. I Bangladesh er hver dag en kamp, en kamp for å overleve
Men en ting, jeg er så takknemlig, takknemlig for å bo i ett fritt land, få tak over hode, fullt kjøleskap,helsevesenet, klær i skapet. Og det aller beste for min familie. Tenk hvilken muligheter vi har her, jeg er takknemlig for livet,selvom det kan være tøffe tak, så kommer det til å gå bra.Jeg må klype meg i armen, Ja det er sant livet smiler til meg. Ingen kan ta fra meg den gleden, jeg velger å fokusere på den, og de positive tingene i livet. Når jeg vet hva alternativet for meg hadde vært, da kan jeg ikke annet enn å være takknemlig. Jeg skulle ønske flere kunne se hvor godt vi har det her. De klager og klager, jeg gjør det selv, men så må jeg tenke igjen på hva jeg kunne ha fått og hvor jeg kunne vært.
Bare noen tanker fra meg i dag💕Søndagen min skal nytes!
