For ca 44 år siden kom jeg med fly til Fornebu fra Bangladesh – ca 5 mnd og 3 kg tung. Store brune øyne , og smell vakker om jeg kan si det selv ..
jeg kom til en nydelig familie , de tok meg imot som om jeg var deres egen . Kjærligheten kjente jeg fra 1 minutt , og det vet jeg fordi den har jeg bært med meg hele livet .
Mine foreldre var veldig opptatt av at jeg skulle få være meg selv , gli inn i Miljøet på lik linje som mine 2 eldre søsken .
Det gjorde jeg til en viss grad , det eneste jeg kan huske at jeg mistrives vanvittig i barnehagen . Det kan jo være pga at mamma var hjemme og holdt fortet , lagde deilig mat , boller osv .Og når jeg visste det , så var barnehagen ikke noe tilfredsstillende for meg . Og jeg husker også at jeg ble ertet litt av en medelev .
Men altså , jeg elsket å henge i skjørtene til mamma – Så det var nok det jeg aller helst ville ..
I den tiden når jeg ble litt større så ble det arrangert noe som het Bangladesh treff , det var for familier med adopterte barn fra Bangladesh .
Jeg hatet det , jeg hatet det virkelig , jeg var ikke som dem følte jeg, og jeg ville ikke reise dit flere ganger . Vi var vel der noen ganger , men jeg ga klar beskjed om at dette var uaktuelt . Mamma & Pappa respekterte det ..
Jeg er enormt takknemlig for det nå , jeg vokste opp i Norge, 1 identitet ,en meg ..De gjorde sjeldent noe ut av at jeg var annerledes å se på , jeg var litt brunere enn de andre , men skravla gikk i ett , og jeg sang skyhøyt .Den eneste forskjellen er at jeg er mye mere utadvendt enn de andre .
snakker rett fra levra ( mulig ikke så norskt ) men nå i voksen alder har jeg bedret meg.
Det er mange som adopterer nå , som er så opphengt i landet de kommer fra osv .. Bakgrunn , farger , miljø .
kanskje bra for noen, men jeg tror at man trenger kun 1 identitet , det er Viktig å fremheve alle de positive sidene ved barnet sitt , om det er adopti eller biologiske .
Ser at mange strever psykisk pga at adoptiforeldre lager 2 identiteter .
For meg så har mine foreldre gjort det riktige , de har oppdratt meg helt likt med mine andre søsken . Og de har også lyttet til mine ønsker .
Det har gjort til at jeg er stolt over meg selv , min hudfarge og min personlighet …
Tør å være deg selv !!