Var det dette barnehjemmet jeg kom fra ?

Sikre kilder skal ha uttalt seg om at det er dette barnehjemmet  (Bildet ) jeg ble levert til i 1975.Det har jeg egentlig trodd og gått ut i fra det.

Men så, etter jeg har vært i kontakt med de som kan granske slike saker, har det kommet frem via passet mitt at det ikke var det barnehjemmet jeg kom i fra.Det barnehjemmet jeg ble levert til var ett slikt barnehjem som mødre leverte barna sine til, og når de hadde opptjent seg penger nok  til å kunne forsørge så kom dem å hentet barna sine igjen..

I mitt tilfelle så ble jeg da tatt bort fra det barnehjemmet, mest sannsynlig  uten mors tillatelse . Etter og ha hørt på en podkast som jeg vil legge link til her fra The Guardian  så ble jeg helt overbevist om at jeg måtte forsøke å finne ett svar ..

Det er hjerteskjærende, en mor forteller at hun hadde ammet  sin baby på ca 3 mnd, lagt henne ned ,fordi hun måtte på toalettet, når hun var ferdig der og skulle gå til babyen, da var babyen forsvunnet..Babyen var kidnappet og hun har aldri sett henne hverken før eller siden.

https://www.theguardian.com/news/audio/2023/sep/06/the-scandal-of-bangladeshs-missing-children-podcast-part-one

Det er 3 episoder  på den siden, anbefaler om du orker å høre..

Jeg har hørt de om og om igjen..

En annen mor  i podkasten synger nattasangen hun sang for sin datter da hun enda hadde henne, og når jeg hørte hun sang den, da rørte det seg noe inni meg, det kjentes som det var noe kjent.

kanskje det var en  natta sang slik som “kjære Gud jeg har det godt ” og at alle sang den.

Dette er enda en ukjent uløst gåte..Kanskje noen enda kjemper for å finne meg, det er enda mange mødre som gjør det, barna deres forsvant på 70 tallet..

Det er vanskelig å sitte her hjemme i kalde Nord og tenke på at det. er faktisk mange mødre som sitter hver eneste dag og kjemper etter sitt barn som ble dem frastjålet .Dette  er grunnen til at jeg vil at de stopper ALL adopsjon til Norge når granskningen pågår .

Det handler ikke om at vi skal være fornøyde, takknemlige og glade, det er så mye dypere enn det, så når  Barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp) ikke vil  stoppe adopsjoner ennå, så skjønner jeg at hun ikke føler dette på kroppen . Hun ber Bufdir om en utredning før hun tar stilling til rådet om å stoppe alle adopsjoner fra utlandet.

Det er ikke det at jeg ikke unner alle å få oppleve å få barn, og som dere ser på bildet her, så er jeg lykkelig i badekaret hjemme hos mine foreldre, rent vann, mat og en seng å sove i.Det er ikke en selvfølge om jeg hadde vært i Bangladesh.

Men det er urettferdig  for min maa som hun kalles på bengali (mamma ) om hun ikke får vite hvem jeg er, eller hvor jeg er. Det har hun rett på å vite.

Det handler egentlig lite om meg til syvende og sist, det handler om hva som skjedde. der nede med alle de mødrene som enda leter etter sine kjære barn ….

Følg med videre …

Mange reagerer etter avsløringer etter min sak på TV2.no men kommer vi noe videre ?

Jeg har brukt masse tid på å snakke med mennesker om hvordan jeg har opplevd det etter dette kom frem i mediene, at jeg kanskje ikke er adoptert på lovelig vis, jeg har hatt det godt, men jeg lurer veldig.

Fra jeg var ganske så liten så har jeg lært at man må skrive ned tankene sine, det er en god terapi, også kan man finne de frem ved senere innledning, kanskje bruke de til noe, derfor velger jeg å skrive litt mere om dagen .

Dette siste året har jeg levd  i en helt annen verden enn jeg tidligere har gjort.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Jeg har vokst, jeg har blitt enda mere selvstendig, jeg er blitt uavhengig av bekreftelse fra andre, jeg har blitt selvsikker, og jeg har også fått den beste gaven jeg kunne drømme om, å bli farmor.

Jeg har stått i ett mediepress som har vært Villt, blitt kalt de værste ting, men jeg står faktisk oppreist med stolthet.Har vært ekstremt heldig  å kunne få  jobbe med Norges beste journalister , Kadafi & Janne. De to har vært med meg på en enorm reise..Følelsene har vært en berg og dal bane, og  man har lurt på om jeg er spinn vill gal ..

Altså denne mannen her, han kan sakene sine, og når jeg tenker på det nå, så er jeg faktisk ganske stolt av samarbeidet med han og tv2..

Men nå må reisen gå videre, og turen  til Bangladesh planlegges. 

I november fikk jeg være gjest på God morgen Norge, da åpnet det noen dører for meg, dører og mennesker jeg bare kunne drømt om å møte på..

Lite visste jeg da reisen startet for ca ett år siden at jeg nå sitter med noen navn og kontakter som jeg aldri hadde fått om ikke jeg hadde vært i media, Janne Amble ble min nærmeste en periode , nydelig dame.

Dere som har sett saken min på God morgen Norge, dere husker kanskje at jeg har vært i kontakt med en dame som heter det samme som min biologiske mamma.

Nå har jeg fått invitasjon av henne til å komme  hjem til henne i Dhaka, og jeg regner med at jeg drar for å besøke henne.

Men jeg har en  venn i Dhaka som hjelper meg litt, og han vil dra innom henne en av dagene, bare for å sjekke at det faktisk er den adressen  hun bor på, og om det er noe vits i at jeg drar til henne.

I en alder av 48 år så stoler jeg faktisk på veldig få mennesker, derfor er det godt at han vil sjekke opp dette før jeg drar nedover.

Nå venter jeg i spenning på hva han finner ut av.. 

Kan det være henne ?

Vet hun noe ?

Eller er hun ute etter helt andre ting ??

Jeg er innstillt på alt, men jeg må treffe henne, og  kanskje bare det vil gi meg ro..

Er det henne, så må hun bære på en  enorm smerte.. .

Jeg vil skrive litt mere om ting jeg vet , har blitt fortalt av sikre kilder i neste innlegg..

Følg med !!

Adoptert & forventet takknemlig … 

Etter saken min ble publisert på thttps://www.tv2.no/spesialer/nyheter/adopsjonensskyggeside og etter besøket mitt på God morgen Norge har det vært enormt med tilbakemeldinger fra fjern og nær. 

Det mange skriver og også som kommer frem i nyhets bilde er at adoptivbarna må bare være takknemlige for at vi fikk komme til Norge, det hadde ikke vært noe alternativ å bli boende i vårt fødeland. 

Det kan jo kanskje hende, men jeg har selv brukt mye tid på å tenke, føle og kjenne. 

Det har nå gått ett år, og de månedene trengte jeg, det kan sammenlignes med en graviditet, forskjellen hos meg var at det kom ingen barn, men savnet og lengsel kom enda sterkere frem. 

Takknemlig til foreldre og familie her, det er jeg, men det var ikke mitt valg!

Jeg kjenner ikke helt til min bakgrunn, men mest sannsynelig ble jeg bortført fra mamman min.

Håper ikke det stemmer, håper jeg tar feil, jeg håper hun gav meg bort frivillig, for ellers sitter hun kanskje enda med en ekstrem lengsel og ett dypt savn. 

Når det sies at jeg burde bare være takknemlig da knyter det seg inni meg, sier man det til dem som er vokst opp hos sine biologiske foreldre, de som kjenner sin bakgrunn ? 

Det er ikke naturlig at man går rundt og sier det hele tiden. 

Nå skapes det en slags påtvunget takknemlighet, og det forventes at vi hele tiden går rundt og nikker og bukker i takknemlighets gjeld til Norge og  adoptantene.  

Det dere ikke skjønner er at man / jeg har behov for å kjenne til min bakgrunn , mine røtter. 

Jeg har aldri lignet på noen, aldri i min barndom fått kjenne på at jeg var som de andre i familien, men alltid sett annerledes ut. 

Og temperamentet  har også vært helt annerledes. 

Jeg er utadvendt , glad laks, høyrøstet,ikke redd for å si hva jeg mener, og stå i det. Unorsk, men det har jo også blitt misforstått, og dårlig tatt i mot. 

Men jeg er annerledes, alle er vi det, takk og lov for det,samtidig elsker jeg mennesker og ønsker alle det aller beste,dette er min personlighet.  Også har jeg ett annet utseende, det har jo vært en belastning , selvom jeg ikke har følt det på kroppen alltid, men jeg har kjent og følt blikkene, det gjør jeg enda . 

Jeg er ikke bitter, men jeg ønsker at dere skjønner at JEG har behov for å vite, om jeg ikke finner min biologiske mamma, så er det kanskje sånn det skal være, men jeg gir ikke opp, jeg forsetter å søke og lete. Det kan jo hende hun fortsatt tenker på meg, og fortsatt savner meg, og da vil jeg ikke skuffe henne, jeg fortsetter letingen. 

Ja, jeg er takknemlig for at hun gav meg livet den gang. Og jeg er Takknemlig til mine adoptivforeldre som gav meg muligheten til å leve videre i Norge.  

 Så håper jeg at de som sterkt ønsker seg barn fra Andre land skjønner at det å få ett barn fra ett annet land, det betyr også å dra barnet bort fra sine røtter, og at de vil sannsynligvis bære på noe resten i livet, som kanskje ikke alltid er synlig , men det vil alltid ligge der.  

Den dagen barnet spør, så sørg for å kan svare på spørsmålene. 

Inntil granskningen er ferdig i Norge så håper de stopper Adopsjon, det har blitt for stor belastning  for så alt for mange, ikke minst for de mødrene som har blitt rammet.
Min sak på tv her: 
https://www.tv2.no/spesialer/nyheter/adopsjonensskyggeside  
spleisen her: 

📸 Se på dette innlegget på Facebook https://www.spleis.no/project/345507?