♥
Elsket
Fordi noen bryr seg om deg
Fordi du er vakker
Fordi du er spesiell
Fordi du er orginal
Fordi du er verdifull
Fordi du er du
Fordi du betyr noe for andre
Fordi ingen er som deg
Fordi du er skapt helt spesiell i Guds bilde
Fordi du er unik
Fordi du bryr deg
Fordi du er en god mamma eller pappa
Fordi du smiler så fint
Fordi du gir av din dyrebare tid
Fordi du ser andre
Fordi du er fantastisk
Elsket
Ensom
Når det trygge blir borte
Når de du stolte på blir borte
Når du ikke har noen å ringe
Når du har ingen å klemme på
Når du sitter aleine å spiser middag
Når du ikke har noen å krangle med
Når du ikke kan dele gleder med noen
Når sorgene blir ensomme
Når egoismen tar overhånd
Når dagene blir til netter
Når man ikke klarer å se opp
Når man ikke treffer kjente
Når TVn blir din eneste og nærmeste venn
Når man ikke får SMS
Når man ikke trenger busskort- fordi man har ingen å besøke
Når dagene blir svarte og lyset ikke blir tent
Ensom
Jeg tror nok mange vil bli provosert av dette innlegget, men jeg våger meg på temaet .
Siden 2015 har jeg vært syk og mere eller mindre borte fra arbeidslivet, for meg var dette helt nødvendig, jeg har vært på utredninger store deler av perioden, prøvd utallige medisiner.
I alle disse årene har jeg ikke oversikt hvor mange legetimer jeg har hatt, gang på gang blitt ydmyket.
Det har gjort noe med meg, jeg har gått i sykdom altfor lenge, fra å være en veldig aktiv dame, til å gå ned til å være hjemme så mye, det er ikke bra.
Nå har ikke jeg vært av typen som har isolert meg, eller kun sittet på rompa. Jeg har holdt meg aktiv store deler av tiden. Jeg tør å påstå om man ikke møter mennesker hver dag, så kan man bli utrolig egoistisk. ALLE har godt av å være sosial, alle trenger å være sosiale, om du mener det er feil, og at det ikke er noe for deg, da tror jeg man har ett stort problem. Mange som har vært syke lenge gror lett inn i ett mønster. Når tv, nettet og nyhetene er det viktigste i livet ditt, da burde det ringe en bjelle.
Jeg vet at når man har mye smerter, og man føler at mann ikke klarer noe, da er det lett å snu, lett å legge seg på sofaen igjen. Men vet du, det hjelper ikke, det som hjelper det er å presse seg litt, litt og litt hver dag. Man kan føle seg elendig, men jeg kan love deg at etter en stund så blir det bedre, og om man føler seg enda dårligere, ikke gi opp, ikke snu, tross smerten, REIS DEG OPP, TA ETT VALG.
Alle kan ta det valget, man kan faktisk bestemme seg for å ville, eller man kan bestemme seg for å ikke ville, det er som regel ikke en quickfix, man må jobbe seg oppover, det aller beste man må selv ville.
Ikke misforstå meg, jeg vet det finnes en haug med diagnoser, og jeg vet mange sliter med dette her, og om man ikke har familien med, da blir det beintøft. Man trenger de nærmeste til å støtte og pushe. Når du vil gi opp, da må du ha en som dytter, en som ikke gir opp, det kan være så smertefullt at du føler at du bare vil spy, da skal du ikke snu, men fortsette.
Jeg tror ikke at man nødvendigvis blir frisk av dette, men det jeg er helt sikker på er at man får en bedre livskvalitet og en bedre hverdag. Jeg har sett at folk følger denne metoden, og de blir enten friske eller blir mye bedre etter ca 3mnd.
Man får det bedre om man trener/ går tur hver dag, spiser sunt, legger seg til samme tid hver kveld, og står opp samme tid hver dag.
Uansett dagsform, ikke sluntre unna, og husk det må bli en livsstil, ikke kun en periode med opplegg. Hjernen din henger sammen med resten av kroppen, og om man ikke klarer disse endringene selv, da må du søke hjelp. Det er lett av sykdommen din forplanter seg oppover og at det blir psykisk.
Litt om meg da, jeg har vært der, med ekstreme smerter, vanvittige mye medisiner, og under smerte anfallene ville jeg heller dø, og smertene kommer enda, men jeg klarer å ta kontroll over de. Jeg har bestemt meg, smertene skal ikke få regjere over meg og mitt liv. Jeg har respektert at jeg har noen sykdommer, det måtte jeg ellers kunne jeg havnet på listen, DEPRIMERT.
Nå er jeg så bra at jeg er begynner å komme meg oven på , være mye sosial og sammen med venner, det øker min livskvalitet, og jeg får ikke så mye tid til å kun tenke på meg selv.Jeg måtte ta en avgjørelse for meg selv, og måtte bare ta en avgjørelse, syntes synd på meg selv, eller prøve å leve normalt For meg var dette en riktig avgjørelse, jeg er på vei oppover , og det tror jeg kun er fordi jeg bestemmer meg for at livet er bra og jeg vil ikke la sykdom prege min hverdag —
Igår kveld var vi på kveldsmat hos noen veldig hyggelige mennesker, mennesker vi egentlig kjente veldig godt for ca 13 år siden, noen som vi var mye sammen med, men så forandret omstendighetene seg, og vi mistet all kontakt.
Men så etter alle disse årene ble vi invitert sammen med andre gode venner.
Jeg sitter igjen etter en fantastisk kveld, glede, omsorg, raushet og Kjærlighet. Slike mennesker som byr på seg selv, slike mennesker tror jeg kan legge seg om kvelden med ett godt hjerte.
Så tenker jeg, tenk om vi alle hadde vært som dette ekteparet, ja da tror jeg virkelig vi hadde hatt en bedre verden.
Mennesker som bryr seg om andre, setter seg selv litt til siden, gir av sin dyrebare tid. Vasker huset før gjester kommer, står mange timer over grytene, ikke minst åpner hjemmet sitt. Jeg kjenner jeg blir rørt av slike mennesker, de er store forbilder for meg.
Jeg må bare skjerpe meg selv, jeg elsker jo å ha besøk, men man inviterer jo gjerne de samme hver gang, jeg ble inspirert til å invitere noen jeg nødvendigvis ikke vanker med, eller som er naturlig å be.
kanskje en slik invitasjon kan forandre noe, gi noe, og bety masse, både for den som er invitert og for dem som inviterer. Generelt sett så er man dårlig på å invitere hjem. Der tror jeg vi alle kan bli bedre.. Alle blir glad for en invitasjon, og alle kan ta initiativet til å invitere hjem.
Jeg er super fornøyd med stedet mitt, her er alle velkomne, om det kun er for en kopp kaffe/ det kan du bestemme, det viktigste er fellesskapet.
Jeg kjenner på en indre ro etter kveldsmaten hos disse – takknemlig for å ha blitt invitert 🌸 Jeg føler meg heldig !
jeg klarer ikke å la være å smile når jeg tenker på helgen
Fredag kveld satt vi spente å fulgte med på Idol – Gutten vår Mathias er med på Årets Idol. Og vi ventet spent på når han kom, og det viste seg at han ikke kom, de som de sendte, var de 50 stk som skulle ryke ut. Men mulig han kommer i kveld, blir spennende!!
Mathias slapp også en singel på Spotify på fredag. Sangen har han laget selv, og storebror Theo har produsert – ikke rart jeg smiler 🤩
Her kan dere gå inn å høre :
https://open.spotify.com/artist/3SIQPKeFvnHyT2V9I2ertj?si=GA7yMOaAQKa3Y9KI2pEG6Q.
vi har alltid drevet med musikk, så det er utrolig stas at ungene forsetter.
Opp Igjennom åra har vi hørt mye rart, folk har nok ikke skjønt at dette er våres lidenskap i familien. Og noen har til og med anklaget oss for barnemishandling osv.
Dette har vi hevet oss over, våres familie er så sterkt knyttet til hverandre, og tror nok det har mye å gjøre med dette . Livet på veien har vært både og. Men aller mest glede.Endel Sier at ungene våres har gått glipp av så mye. Men vet du hva ?
De har fått oppleve fantastiske turer , konserter, og ikke minst det å være sammen som familie.
Noen familier er jo sportsinteresserte og sitter på tribunen hver helg og flere ukedager, mens vi har i 13 år drevet med barne musikk, og jeg kunne ikke vært foruten.
Det har beriket mitt liv og min familie enormt. Det har vært en selvfølge at vi reiser i helgene. Men nå altså satser i alle fall 2/3 av de på egenhånd, så må vi som foreldre backe så godt som mulig.
Norge er ett vanskelig land å slå igjennom i, man må selv stå på, og ha en god dose selvtillit. Vi har bygget opp barna våre tror jeg, så jeg håper og tror det kommer til å gå bra.
Så kommer denne Jante loven inn hele tiden, den kan vi føle på, man skal ikke stikke seg frem, det tror jeg kan være utrolig ødeleggende. Man må stole på seg selv, også må vi prøve å legge bort alle de negative tankene som kan komme.
Våres familie er privilegert, og vi backer ungene til å stå på, stå på med det dem liker. Ikke alle er laget for ett A4 liv.
Kos deg på din mandag, følg gjerne med på Mathias både på Idol og Spotify
Jeg tror det er viktig å ære og elske kona eller mannen sin hver eneste dag, ikke kun på disse offisielle kjærlighets dagene🌸
Men 14 februar , er en god påminnelse om å gi dem man er glad i en oppmerksomhet.
Etter 27 som kjærester er det lett å ta hverandre som en selvfølge, kanskje lettere for noen enn andre.
Jeg prøver å være bevisst hver dag, ikke like enkelt, men ett positivt ord skader ingen, en oppmuntring. Man kan jo bli drit lei av å se mannen ligge på sofaen etter jobb, ingen tilbakemeldinger på noen ting- Man må nesten skrike for at han hører, eller responderer på ett spørsmål, så enkelt som, hva skal vi gjøre i helgen ?
Kjenner du deg igjen?
Kanskje ikke alltid like romantisk, og det skal heller ikke være så sykt romantisk alltid.
Når man har levd sammen så lenge som oss så er det viktig å minne seg selv på hvor heldig man egentlig er, samme mann, høyt lån, og faktisk er det litt kjipt innimellom, men slik er ekteskapet vårt 💕
Jeg trenger ikke glamour i hverdagen-men jeg trenger å bli elsket hver dag…
Jeg har sluttet å sammenligne meg med vennepar, sluttet og tenke at dem har det bedre enn oss, dyrere biler, klær og vaner.
Jeg er egentlig fornøyd med det jeg har, så må man selv kryddre dagene. Som regel kommer ikke mannen hjem med parfymer og blomster, det hører til det sjeldne- Det betyr ikke så mye for meg heller. Noe som er ekstremt viktig for meg, det er tiden sammen med mannen min, kunne drikke te sammen om kvelden, høre og lytte til hverandre. Smelle litt fra av og til, så bli gode venner igjen.
Sånn er mitt ekteskap og er stort sett fornøyd.
Vi har opplevd så mye sammen, reiser, 4 barn og 4 fødsler og 27 fantastiske innholdsrike år,kunne ikke vært foruten – Uten mine 5 hadde livet vært kjipt – Takknemlig – stolt og jeg føler meg veldig elsket av alle 5 – Valentines dagen er kun ett pluss 💕
Gjør din dag så fin som du kan,og er du ikke gift, eller har kjæreste. Send en hyggelig melding til en god venn💕
Jeg er sykt takknemlig – glad og fantastisk stolt av meg selv
5 NOV 2019 fikk jeg diagnosen diabetes type 2, jeg endret kostholdet samme dag- jeg ble livredd, jeg skjønte hvor alvorlig dette var, verdiene var skyhøye.
Det tok ca 1 uke før jeg klarte å få ned blodsukkeret mitt, og det tok 1-2 uker før søtbehovet var borte.
Jeg kuttet lyst mel, ris,poteter,pasta. Smågodtet ble byttet ut med erter, Småtomater, gulerøtter og pærer.
Frokost og lunsj spiser jeg 2 skiver rugbrød Med pålegg – ikke smør, ikke majones
Middag var i starten kun kyllingfilet med grønnsaker, etterhvert vanlig middag men uten poteter eller ris. kveldsmat også 2 skiver rugbrød.
Jeg spiser litt mere nå, men små små mengder.
I tillegg til dette, så går jeg ganske lang tur med hunden min hver dag.
I helgene unner jeg meg litt søtt, men bittelitt – det er stor forskjell på 1 lite kakestykke og 3 stykker + sjokolade og smågodt. Jeg er sjelden sulten, og det er fordi jeg spiser jevnt.
Dere som leser bloggen min har fått med dere at jeg hadde operasjon sist uke, men nå går det fremmover.
Lyset i tunnelen nærmer seg-😃
vekta i dag var – 18kg og langtidssukker var på 44(ca5,9)
Dvs at jeg har vært sykt flink- og håper jeg klarer å bli der-
For meg er det ikke ett alternativ å gå tilbake til gammel livsstil, jeg elsker det nye livet mitt- lettere og sunnere..
I en alder av 44 år, så kan jeg faktisk bestemme selv over mitt eget liv !
vet du, jeg er møkka lei av at alle skal ha meninger og velmenende ord om hvordan man skal leve.Eller om hva man skal stå for, eller hva som er greit?
Hvorfor har noen behov for å skrike så høyt om hvordan de mener det rette er? Jeg kan også kanskje oppfattes slik i alle fall overfor mine barn, og det er også riktig til ett visst punkt. Vi er jo forbilder og vi ønsker det aller beste for barna våre.
Det jeg tror og det jeg kjenner på kroppen er den belærende måten å være på, det tror jeg man må være veldig forsiktig med. Kanskje mest ovenfor familien og nære venner. Jeg tror på at mange kan gi gode råd til hverandre, men man må være varsom særlig til nære venner.
Det kan oppfattes feil, og vennskapet tåler kanskje ikke det. Så må man selv også vite Hvor grensene går. Jeg har erfaring særlig i hjemmet, og det er klart familien som man bor med, tåler mere enn andre. Av og til lønner det seg å holde munn og ikke blande Seg for mye. Jeg Tror det ligger masse sjalusi bak slike situasjoner,
Våg å stå for noe. Ikke Finn deg i alt….
stol på deg selv- klem
Alt Godt
Jeg har alt jeg trenger, og mere til. Det er egentlig ganske kvalmt å tenke på, man kan alltids ønske seg dyre flotte ting, men jeg tror ikke nødvendigvis man blir så mye mere lykkelig av å eie dyre ting.
Det å klare å betale regningene sine og få mat på bordet, det er egentlig lykke for meg. Men så må Jeg jo si at det er gøy å få litt nye ting innimellom- Og av og til kan det være terapi å kjøpe seg noe nytt.
Nye servietter og lys og en deilig frisk bukett til helgen, det er noe jeg setter høyt, det gir en følelse av en spesiell glede for meg😃 Det er helg.
Kan du tenke deg noe mere nydelig enn nyvasket hus, friske blomster og venner på en lørdagskveld –
Det er lykke for meg , det enkle og det nære.
I dag er det morsdag, og jeg tenker selvfølgelig på min mamma, men hun er ikke her, jeg har kun gode minner med mamma, og det er godt å bevare de fine tingene i hjertet.
For meg er det super viktig å fokusere på hva jeg har, og ikke hva jeg ikke har. Av og til må jeg selv minne meg på det.
Jeg har fått den fineste morsdagsgaven jeg kunne drømt om i år.
Sønnen min fra Oslo kom på overraskelse besøk i går kveld . Det er lenge siden jeg har blitt så rørt og så takknemlig for at han kom hjem♥️Bare det at han har brukt tid og penger på å komme hjem, det er veldig rørende.
Jeg er så takknemlig, min morsdagsgave er helt perfekt for meg, det er ekte kjærlighet. Også er det deilig å tenke på at jeg har 3 barn til som jeg vet elsker meg, og min kjærlighet til de alle er så stor at jeg nesten ikke klarer å holde på tårene når jeg tenker på dem.
Hadde det ikke vært for de 4, så kunne jeg ikke feiret morsdag i dag. Jeg er så stolt og takknemlig, ingen gaver man får kjøpt i butikken kan erstatte den store gaven å være mamma –
Elsker å være mamma
Håper du koser deg på din morsdag – eller bare på din søndag ♥️
.
Så tenker jeg, aldri før har vi hatt tilgang så lett på andres liv, vi kan følge med alle på alt de gjør.Til og med de kongelige kan vi være heldige å få ett likes av eller ett smil på en status. Det er som om vi alle er på lik linje.
Jeg har følgt med på alle disse diskusjonene som florerer, og jeg velger å tro at det fins noe godt i alle, om du heter Kristin&Belinda, Sophie Elise, eller om du er Ragnar eller Knut.
Alle kan uttrykke seg feil, og noen burde å tenke seg godt om før de sier noe, men slik hakking Som skjer nå om dagen på disse kjente profilene det gjør ikke ting bedre.
Alt handler om Penger og å bli sett og få flest like. Det er det alle disse lever av, de selger seg selv.
Det jeg syntes er trist, er at media mater det enda mere. Hva gjør det med dem? Og hva gjør det med deg?
Jeg tror alt handler om dårlig selvtillit, det handler om at de kanskje ikke fikk den tryggheten de trengte da de vokste opp, eller at de bare vil være den som stikker seg frem.
Så må vi andre bare godta det, vi er ikke like noen av oss. Når barna er små kan vi være med å påvirke til en viss grad, men når de vokser opp og blir eldre så kan vi ikke styre de, om vi prøver for hardt, så blir det mulig enda verre, da skal de i alle fall det motsatte.
Jeg skjønner at ungdommer blir påvirket, jeg kan selv bli det, men så tror jeg også at vi kan ikke unngå det.
Når jeg gikk min morgen tur så tenkte jeg, det fins ikke ett likt tre, og ikke en lik sti, stien blir formet av de som går på den- (akkurat som vi mennesker) vi kan velge høyre eller venstre- eller rett frem som jeg gjorde i dag. Mot varmen og sola-
Alle mennesker kan ta feil valg, men om man er ydmyk og ber om tilgivelse så er det alltid nye veier som åpner seg.
Ha en fin dag der du er i dag, kanskje jeg kan påvirke deg litt?
