Takk Erna 🤎


Når jeg i dag våkner opp til nye tall, flere syke, flere som må i karantene, og til og med ett til dødsfall  i Norge. Da tenker jeg, vi er heldige som har en statsminister som tar grep.

Det som er så synd er at alt for mange ikke tar det alvorlig, siden ordet bør blir brukt, så lar man heller vær.

Dette er noe jeg ikke fatter, om vi alle tar ett lite grep noen få uker, så kanskje vi kommer til å få en trivelig og fin desember.

Det var da ikke så ille, tenk å sutre over en Halloween fest?

Nei, herlighet, nå må folk skjerpe seg.

Man kan fortsatt ha besøk av 1 familie, men å invitere til store lag, det er kanskje ikke så lurt.

Å invitere til store lag akkurat nå, det vil jeg si er ulurt- tenk deg godt om, vil du være den som sprer smitten? Man vet aldri hvem som er syk, eller har det i seg.

Sånn det er nå, så må man gå å teste seg om man blir syk, og man må være i karantene til svaret foreligger, dette er noe vi kan unngå.

I Bergen i går satt folk i 5 timers lang kø for å bli testet. Det kunne vært unngått om vi holdt avstand, og om vi hørte på rådene.

«Skulle nesten tro vi alle var 14 år og ikke gidder å høre på mora vår «

Jeg vet jeg har mange i mot meg, men Erna gjør en strålende jobb sammen med Høie og gjengen.

Ta dere sammen, vær takknemlig for å bo i Norge  med så lite smitte. Vi må ikke lengre enn over til Sverige for å se mye værre tall.

Siden vi var så flinke tidligere, det er derfor vi har lave tall..🤎

Jeg er selv i risiko gruppa, og vil helst ikke dø av corona …

Tenk litt lengre enn nesa di er lang –

Vis hensyn – bruk huet!!!

Kan jeg bety noe for de svake i samfunnet

Reklame | Frelsesarmeen

Bilde fra Frelsesarmeen.no 

 

Jeg er ekstremt takknemlig, i disse dager samarbeider jeg med Frelsesarmeen. De har vekket noe i meg, noe som alltid har ligget der, gjæret i mange år.

 

Nå kan jeg endelig få bidra med noe som er større enn meg selv, flytte fokuset bort fra meg selv.

Denne julen blir spesiell for mange, mange som ellers ikke føler på ensomhet kan føle på det i år, kanskje vi har litt godt av å kjenne på den?

Vi blir oppfordret til å ikke gå for mye på kjøpesenter for å shoppe, kanskje vi ikke trenger den shoppingen egentlig?

Jeg er ett gave menneske- elsker å gi gaver.

Dette året er preget av andre ting, kanskje skal vi fokusere på de nær oss, de i byen vår som ikke har det så bra, de som faktisk må be om matposer fra Frelsesarmeen?

Jeg klarer ikke å sette meg inn i deres situasjon, men det jeg vet, Frelsesarmeen de gjør noe stort, de er der for de som er på gata i Oslo, de i Arendal.(den byen jeg bor i)

De som ikke klarer hverdagen- i år vil jeg gi min julegave til Frelsesarmeen- de gjør en forskjell og jeg vil være endel av det..

Julen nærmer seg – for noen er det den værste tiden på året.

Jeg skal prøve å gi den litt magi i år- vent å se♥️

 

Jeg var ca 3,5 mnd på vei

Bilde fra Instagram til @crissyteigen

Jeg var ca 3,5 mnd på vei ..

Da skjedde det som alle frykter, fosteret klarte ikke livnære seg inni magen min.

Det skjer ofte og det skjer mange, jeg følger Crissy Teigen på Instagram, og den triste nyheten kom i dag tidlig, barnet klarte ikke mere…

Jeg fikk ett Gys over kroppen, alle de vonde minnene kom over meg, følelsene kom til bake, en liten tåre rant ned over kinnet mitt.

Den følelsen vil nok aldri slippe, selvom det er ca 18 år siden.

Sorgen er borte, men kan absolutt føle hvordan det var.

Det etterlengtede barnet ble det ikke noe av, drømmene døde med fosteret.

Det som er godt etter å ha opplevd dette er at jeg skjønner hvordan  de har det, jeg kjenner følelsen, jeg har følt den på kroppen.

Kroppen skriker, det føles håpløst.

Er ekstra takknemlig for de 4 skattene jeg har fått..

Er ekstra takknemlig for at jeg kan være til hjelp for andre i en slik situasjon.

Beste klemmer til deg i dag!!

Mads Hansen har også følelser

Mads Hansen

Jeg vet ikke hvordan det er med deg, men hver gang jeg opplevde gøye ting, opplevde å bli urettferdig behandlet. Eller når jeg fikk barn, da ringte jeg alltid mamma først.

Når man mister en mamma eller pappa, da blir bautaen borte, man mister liksom litt gleden når noe egentlig er bra. Å se å høre mamma bli stolt av meg, det var alltid så fint, så bekreftende.

Det å kunne dele livets gleder med opphavet, det er helt fantastisk.De som ikke har opplevd å miste en foreldre aner ikke hva jeg snakker om. Men tror på å åpne hjertet sitt angående den følelsen 💕

Jeg kjenner det faktisk blir tyngre, det å ringe eller stikke innom er umulig, selvom sorgen er blitt savn, så er det akkurat slik det føles.

I går så jeg på Senkveld, ett fint familie program, en av gjestene var Mads Hansen, han er jo bokaktuell.

For første gang var han personlig, han fortalte akkurat om dette her, og det er mange som opplever det å miste foreldre- han også savnet det å dele gleder med faren sin, se han bli stolt når han gjorde noe bra🌸.

Herlig å se enn morro mann med følelser, viktig forbilde. Digger han forresten🤍

Ingen som foreldre kan støtte og elske barna på den måten, derfor ef det ekstremt vanskelig når man mister de.

Det er heller ingen som kan erstatte de. Man kan komme akkurat som man er,være seg selv, på godt og vondt.

Slik er det for meg oven for mine 4 kidz, uansett alder. Uansett hva de har gjort, eller gjør, de er elsket, og jeg er så stolt av alle 4. Jeg elsker å følge med på de, elsker å være en del av de..

Kan kjenne på at jeg gruer meg til jeg skal gi slipp på de til andre, altså når de finner sin rette.

Men det er også en stor glede..

Mamma hjertet vil alltid være der/ og jeg vet at pappa hjertet føler det samme.. Elsker å være den de ringer, og samtidig være den de irriterer seg over.

Det heter kjærlighet ..

DNA test

Trodde aldri jeg skulle ta DNA test-

Etter ett super hyggelig lunsj møte med verdens skjønneste dame, sist ukas gjesteblogger- Inger brit Kjøl, da bestemte jeg meg for å ta en DNA test.

Jeg ble oppriktig veldig interessert og veldig nyskjerrig på min biologiske bakgrunn.

Tankene surrer, og må innrømme at det mulig er litt for spennende ?

Hvor kommer jeg fra egentlig ? Har jeg biologiske søsken? Tanter osv…

Er det ikke merkelig ? Etter 45 år, så tenker jeg veldig mye på dette?

Som jeg har sagt hele veien, jeg har ikke manglet noen ting..

Kanskje noe har ligget i underbevisstheten i mange år, og nå er det klart for å poppes ??

Ikke vet jeg, men det blir mange uker å vente, de blir lange også..

Tør jeg egentlig dette her? Er det noen der ute som har gjort det samme? Hører gjerne fra deg!!

Kos deg på din fredag ❤️

Vitne til salg på gata..


Jeg bor i Arendal, en liten koselig sørlandsby.

Det er ikke lett å gjemme seg, tror heller ikke de prøvde, i dag var jeg vitne til kjøp og salg av stoff på åpen gate.

Jeg ble usikker og grusomt lei meg, dette var unge gutter som absolutt ikke burde være der.

Det som er så skremmende, det er at de står på åpen gate. Jeg ser de gir sakene, helt åpenlyst, dattern var med, hun så det også..

Så må jeg spør, hvor er politiet?

De vet og alle vet at dette skjer, særlig etter skoletid på fredag. Hvorfor er det ikke politi i nærheten på fredager?

Jeg ble faktisk litt usikker på hvordan jeg skulle gripe inn, jeg valgte å gå forbi, denne gangen.

Vet det var feigt, men man veit aldri Hvordan de ville reagert, ville heller ikke sette ungene mine i en dårlig situasjon.

Det har vært store oppslag ifht tik tok og selvmords video i de siste dagene.. vi vil ikke at barna våre skal se den..

Men jeg ønsker absolutt ikke at barna mine skal havne i feil miljø, dette er rett forann øynene våre, og stoff er så tilgjengelig.

Vi kan ikke slutte å dra ut av huset, eller skru av telefoner når vonde ting skjer, vi kan skjerme de minste- men vi lever i verden.Politiet må være mere våkne både i gatene og på nettet.

Ikke vær som meg å gå forbi- vær tøff å stopp!! Jeg kommer til å kontakte Politiet. 

om du var i den gjengen, jeg så deg, få hjelp før det er for seint🤍

En litt annerledes blogg i kveld ..

Adopsjon fra en mors perspektiv

Idag har jeg en gjesteblogger – hun har noen flotte sunne tanker. 

#Inger Brit kjøl

 

Jeg har med stor interesse lest Ellas blogg om adopsjon, reflekterte og modige tanker fra henne! 

Som mor til tre adoptivbarn og en egenfødt, fikk jeg, på oppfordring, lyst til å skrive noen refleksjoner rundt adopsjon, sett fra mitt perspektiv. 

 

Alle våre barn er voksne og godt etablerte. Men det betyr ikke at livet alltid har vært lett. Livet er som regel ikke alltid lett, for noen av oss!  Men viktigere er det at livet er meningsfylt, og slik kjennes det er det for oss! 

 

Vi, foreldre, føler så sterkt at alle fire barna er så helt våre, alle er «født» enten fysisk etter psykisk og like høyt elsket! Dette vet vi, og spesielt vi, som har både egenfødte og adopterte. Det virker på meg som noen har problemer med å forstå dette, men jeg kan forsikre at slik er det! Kjærligheten er ikke avhengig av fysisk fødsel.  

Vi hadde et brennende ønske om å gi et barn, som fra før ikke kunne bo hos sin biologiske mor og var forlatt, et godt liv. Vi er så takknemlig til biologisk mor, som har født dette barnet, og vi vil så gjerne hjelpe også henne, med å gi hennes barn, nå vårt, et godt liv.  

Men er det riktig å flytte et barn fra et kontinent til et annet? Er det ikke bedre å la dem være der de er? De kan jo få så mange problemer med rasisme, tilknytning og det å vokse opp langt fra sitt hjemland? 

Våre barn er ikke i tvil om svaret! De vil være her! De opplever seg som norske! De identifiserer seg med norske verdier og ser verden ut fra et norsk perspektiv, helt naturlig, siden det er dette de har vokst opp med! (Noe annet er at flere barn sannsynligvis ikke hadde levd opp i det hele tatt under så vanskelige kår. Det gjelder også våre!) 

 

Likevel er de forskjellige, både i utseende og lynne. Det synes vi er så flott og berikende! Vi ønsker så inderlig at de skal være hele mennesker med røtter i sitt hjemland, med oppvekst i Norge, påvirket med en oppdragelse preget av kjærlighet, respekt og likeverd.  

 

Likevel, ingen er skånet fra problemer og utfordringer, alle har noe i bagasjen, ikke minst med et eller kanskje flere leveår uten å få dekket de mest basale behov. Dette gir utfordringer, kanskje gjennom hele livet. Dette trenger adoptivforeldre og adoptivbarn kunnskap om. Også andre som står barnet nær, trenger kjennskap til dette, slik at barnet får det det trenger. 

 

Noen adopterte opplever livet lett og strever lite. Mens andre har det vanskelig i perioder eller ofte i livet. Kanskje noen er redde for å såre oss, og derfor synes det er vanskelig å snakke? 

Det er spesielt viktig at vi gir dem mulighet til å komme fram med det de strever med, også tanker om hjemlandet, om sin mor, far og familie ellers i det landet. Hodet og hjertet kan være fullt av ubesvarte spørsmål. En selvfølge at vi er ærlige og forteller alt vi vet, men også at vi er ærlige på det vi ikke kan svare på. De må kanskje lære å leve med ubesvarte spørsmål, men vi må være sammen med dem i det.  

  

Noen barn vil bare være i fred, få lov å være «helt norske»!  Da tror jeg ikke vi skal prakke på dem masse problemstillinger de ikke ønsker eller har behov for. Vi skal gå i takt og ved siden av, ikke dytte eller dra!  

Vi foreldre vil så gjerne at barna våre skal ha det bare godt, feie veien, skåne dem for alt vondt og hjelpe dem ut av det vanskelige så fort som mulig. Det kan vi nok ikke! Og det er ikke alltid lurt! 

Men klarer vi å bidra til at barna våre finner trygghet i seg selv og får så god integritet at de tåler å stå i noen stormkast, er vi kommet langt.  

Hvordan gjør vi det? Min erfaring er her det samme som det som gjelder for alle barn:  

Lære barna å kjenne seg selv og bli stolt og glad i den personen de er. De må kjenne både sine sterke og sine svake sider. Overdrevet forventningspress er ikke bra! De må oppleve at de er gode nok akkurat som den de er! Samtidig som de får nye utfordringer de er i stand til å mestre! De må oppmuntres til å ta valg og finne sin egen veg i livet! 

  

Dette ble mange tanker! Må spørre meg selv, har vi virkelig klart dette? Ikke alltid nei! Men dette er målet, så har barna bare godt av å se at vi ikke er fullkomne foreldre! Og det er mange veier til målet! Men kjærligheten er det viktigste og den har vi nok av!!  

 

Hisøy 2020 

Inger Brit Kjøl 

 

Paybacktime

Mannen min & meg

Voksne barn(altså vi) – syke og gamle foreldre..

Vi er der nå, midt i livet, hvor barneskrik er fjernt, og arv er nærme.

Uansett hvor vi går, eller hvem vi er sammen med for tiden, er det snakk om foreldrene våre, besteforeldre til barna våre. Sykdom, død, arv, fremtidsfullmakt.

De som alltid har vært bautaene i livet vårt, de begynner å synge på slutten av refrenget.

Det må ordnes opp i mange forskjellige saker. Det er rart, trist og egentlig ganske lite givende.

Når man er gift, så er det også 2 sider, 2 stk besteforeldre. Man skal stille opp på begge sider. Noe jeg personlig syntes er vanskelig.

På min side har vi allerede ordnet det meste, siden min mamma døde for ett par år siden.
Derfor føler jeg meg forsynt, og lite lyst til å starte på nytt på den andre siden.

Jeg vet ikke hvordan det er hos andre familier. Men jeg syntes det er håpløst å involvere meg like mye når det gjelder han sin side.

Grunnen er nok at jeg akkurat har jobbet meg igjennom, så kreftene strekker ikke til.

Hvordan løser man slikt?

Det kan tære noe voldsomt på forholdet, jeg vil nok si at jeg er ett dårlig eksempel på dette. Jeg lukker meg, noe jeg vet er galt.

Så er det slik at vi klarer ikke alt på engang- f eks om noen nå nevner arv, eller f eks, sølvet , serviset, da tror jeg at det klikker.

Alle skaper er fulle, det er ikke mere plass- jeg vil ikke ha mere.

Høres dette kjent ut? Eller er det kun meg?

Begynner jo å lure på meg selv? Vil veldig gjerne ha litt tips..!!

Den tiden da vi kun var kjernefamilien, den gang ungene løp rundt i gresset med bare føtter, den tiden ville jeg gjerne ha tilbake. Men på en annen måte, glad den tid er over og, husker jeg at jeg var sliten.
Men jeg var ikke sånn sliten, ikke vondt sliten- God sliten – man levde som unge foreldre, lite bekymringer.

I den alderen vi har kommet i nå, da er ofte bekymringene relatert til foreldre, det så jeg ikke komme.

Man tror jo at de skal vare livet ut.

Men , desverre tiden ebber ut, og vi MÅ stille opp.. its paybacktime..

God fredag

Reis deg opp

Hva betyr egentlig ordet psykisk helse?

Ordet psykisk er avledet av det greske ordet «psukhé» som betyr livsånde og handler om det som puster liv i oss, det som holder oss levende og gir livet glede og mening. I kombinasjon med helse beskriver begrepet hvordan vi forstår, håndterer og gir mening til de utfordringer vi møter i hverdagen.

På mandag gjestet jeg en snapchat konto som handler om Psykisk helse.

Det var en dag som gav meg enormt mye å tenke på, og  enormt mye å være takknemlig for.

Jeg kom i kontakt med mange forskjellige Type mennesker, mennesker som har virkelig ting å streve med.

Ting Som for meg er en selvfølge, er en kamp for en annen.

En sånn ting som bare å gå i butikken å handle, for noen er det en vanvittig påkjenning. De tenker svart, de tenker på alle mulige ting som kan skje, både på veien dit og inne i butikken.

En jeg kom i kontakt med turte engang ikke å gå ut av huset sitt, i angst for å treffe en annen, tilfelle personen hadde sagt hei..

Det er ganske forferdelig at noen har det slik, hva er grunnen til at noen har det slik?

Hodet mitt jobber på høygir når jeg tenker på dette temaet, og når det dukker opp selvmord på TiK Tok denne uken? Hvordan samfunnet har blitt, det er bare trist.

At mine kidz skal måtte se det, det er og blir ubegripelig.

Jeg har blitt mer og mere opptatt av psykisk helse,blitt mere og mere opptatt av at mine barn og mine nærmeste skal være var på andre, andre som ikke har det så bra..

Du som har fulgt meg, du begynner å kjenne meg, begynner å kjenne hjertet mitt. Hjertet mitt brenner for mennesker med dårlig psykisk helse, jeg vil være en som gjør en forskjell i i samfunnet. Reise meg opp for DEG som knapt klarer å få frem ett smil..

Jeg tror alle kan bety noe for EN

DEN ENE….

Mange kan nok være uenig med meg, men det er viktig å leve i verden, ha følerne litt ute. Gi av din tid til en som trenger det..

DU  kan bety en stor forskjell ..

Ord som sårer

Ikke la noen tråkke på deg som du er en falleferdig blomst.

Har du noen ganger kjent at du bare får negative tilbakemeldinger på hvem du er, hva du gjør og hva du står for. Eller føler deg misforstått?

Tror mange kan føle det slik, ingen har rett på å fortelle deg at du er ett null, om noen gjør det, så ligger det mye hos den andre personen.

Det er ofte slike situasjoner oppstår blant veldige nære relasjoner, eller i ekteskap, man blir så lei seg at man mister kontrollen på hva man sier, dette kan skje de aller beste.

Om du er den som sier ting i sinne, så er det viktig at når du har roet deg ned kan forklare hvorfor du sa det, og hvorfor du reagerte som du gjorde. Det er også viktig å lytte til den andre parten. Dette kan være veldig vanskelig.

Er du den som mottar all dritten, ja da må du faktisk tenke igjennom hvorfor man havnet i den situasjonen, var det noe du sa som kunne såre som utløste «krangelen «.

Uansett så har ingen lov til å tråkke på deg, og fortelle deg at du er falsk, ikke kan noe, at du er ett null. Det er ondskap!!

Om man får høre slike ting om seg selv får man veldig vondt, og det må jobbes med, og man kan kreve en unnskyldning.

En unnskyldning er ikke alltid nok, det tar tid å bearbeide ett sår.

Det må leges sakte og sikkert.

For mange, særlig i ekteskap er det viktig å lytte til hverandre, det er alltid en grunn  bak en vond situasjon .Det kommer sjelden ut av intet.

Så er det slik at vi takler konflikter på forskjellige måter, mannen kan ofte bli fort ferdig med en sak, mens kona bruker lengre tid for å komme over problemet.

Jeg tror mange har det slik, hva med deg? Har du tenkt på hvordan du reagerer?

Tanker på en onsdag.

 

En stor takk til adoptiv foreldre..

Etter innlegget forleden dag, har jeg fått enormt tilbakemelding fra både adopterte barn, venner og adoptiv foreldre.

Jeg syntes det er på sin plass å hedre adoptiv foreldre, takke dere for deres enorme kjærlighet, omsorg, raushet og for det valget dere tok.

Det valget dere tok da dere valgte å adoptere, det er enormt.

Veien fra dere bestemte dere, til vi lå i armene deres må ha vært en enorm påkjenning.

Den gangen jeg kom til Norge i 1975, da var det slik at vi ble sendt med fly, så det var å kaste seg rett i det. Man ble ikke kjent før man var i den nye familien.

Når man går gravid, da har man 9 mnd, man kjenner på livet som vokser inni en, så kommer barnet, barnet blir lagt på brystet.

Den følelsen er enorm, og jeg som mamma selv kan lengte etter den følelsen.

Jeg var rundt 10 år, da spurte jeg mamma, elsker du meg like mye som du elsker de andre? Svaret var, både pappa og jeg elsker alle like høyt, men «fødselen» med deg var mye lengre og tyngre, og når du kom var følelsene så sterke, akkurat som om du skulle vært inni magen min.

Slik har nok de aller fleste adoptiv foreldre det.

Det som er viktig for meg, er at det må komme frem fra min side hvor ekstremt takknemlig jeg er.

Så er jeg dog ganske sikker på at de aller fleste adoptiv foreldre er ganske så bekymrer for sine håpefulle. De tenker nok ofte på Hvordan det er å vokse opp som mørkhudet i Norge. De tenker ksnskje også på hvilken bagasje har de med seg? Noe de slipper å tenke på med biologiske barn. Der kjenner de bakgrunnen.

Kjære adoptiv foreldre- jeg sier det igjen- takk ! Takk for det vanvitttige valget deres.

Jeg er evig takknemlig, takknemlig for at dere gav oss livet i gave..

Takler sorgen ..

Mange som meg har  opplevd å miste en man er veldig glad i, eller en av de nærmeste.

Dere som kjenner meg vet at jeg mista min mamma for 2 år siden, hun døde av hjerneblødning ganske akutt og uventet.

Det er forventet at man kommer igjennom sorgen på ca 1 år, men for mange tar det mye lengre tid.

Om man har vært gift i 50 år, så er sorgen dypere.

Noen kommer ikke ut av sorgen i det hele tatt, noen klarer det step by step, andre blir nesten besatt av sorgen,Klarer ikke slippe..

Jeg for min del klarte å slippe ganske fort, kanskje ca 1 år.

Min beste terapi var å skrive brev, jeg skrev brev til «mamma» nesten hver dag, da fikk jeg ut frustrasjon, glede og savn.

Så er det slik at jeg er heldig – jeg er utadvendt, snakker mye, jeg snakket meg ut av den. Nevnte og nevner ofte mange ganger enda.

Det som reddet meg, det var at jeg fort klarte å snu den vonde sorgen til å bli savn.

Når sorg blir savn, da ble det enklere, men grusomt vondt, ville jo helst ringe til mamma,invitere mamma,spise middager og lunsje. Det savner jeg enda, men nå klarer jeg ha hente frem alle de gode minnene.

Alle gledene, og alt hva hun betydde for meg, er enda sterkere. .

Går man rundt å sørger mutters alene, da tror jeg det er vanskelig å komme ut av det, man må ha en «søppelboks»en man må tømme seg til.

Min mann og mine venner var til stor hjelp, jeg føler meg fri fra sorgen, etter 2 år. Minnene presser på, og det er bare hyggelig.

Jeg er sikker på at DU klarer det..

Vær tålmodig, se fremover..

God søndag!!

Adoptert – føler meg annerledes

Jeg har tenkt endel i det siste, og det er viktig at når du leser innlegget mitt i dag, at du vet at jeg har det helt tipp topp. Men at jeg setter saken litt på spissen.

I en vanlig  familie med biologiske barn, så er det alltid forskjeller også, men da tror jeg ikke man tenker over det på den måten.

Når jeg var barn tenkte jeg aldri på at jeg var annerledes, vi fikk like mye kjærlighet og omsorg alle 4. De gjorde aldri forskjell.

I voksen alder når man selv får familie, så merker og ser jeg at vi er sykt forskjellige. Jeg er den utadvendte, sprelske, og de andre er totalt den andre veien. Ikke noe galt med det, men vi har ikke de samme verdier, her kommer det inn tydelig at vi ikke er biologiske .

Selvom jeg vet at dette også er slik i vanlige familier.

På barna våre også er det tydelig, kusine og fettere har lite til felles, dette gjelder særlig min side, mannen min sin side, det er noe helt annet.

Arv  har mye å si, ingen av mine kidz ligner på noen på min side, men de kan ha likhetstrekk på den andre siden, og de kan relatere seg mere til dem, både arv og miljø. Miljø er viktig, og de har absolutt fått med mye godt fra min side. De elsker morfaren sin, og elsket mormoren sin.

Jeg er evig takknemlig for at jeg ble plassert der jeg ble plassert, ellers hadde ikke livet mitt vært ett liv.

Men det er klart at det dukker opp i hodet mitt at jeg er ikke som dem, tenker ikke som dem, tar ikke samme avgjørelser, og vi har faktisk ikke de samme genene. Det betyr en hel del.

Kanskje du leser dette og tenker jeg burde bare holde kjeft og være takknemlig, kanskje du har rett, men har du kjent på det å være litt annerledes, kjent på å ikke ligne på noen?

Kjent på at folk ser ned på deg fordi du ser litt mørkere ut enn andre?

Det er ingen god følelse.

Jeg ville aldri selv ha adoptert ett barn, selvom jeg fryktelig gjerne ville ha hjulpet, og det ligger for meg å være en som kunne gjort det.

Dere som har adoptert barn fra andre land  har gjort det fordi dere enten ikke kan få egne barn, eller fordi dere vil hjelpe, eller begge deler.

Mine foreldre har 3 biologisk og meg. Så jeg er kjærlighets barnet som er høyt elsket, aldri tvil om det.

Jeg ønsket aldri å adoptere, grunnen til det, er nok at jeg alltid har følt meg annerledes.

Det er kun en følelse, men det betyr ikke at jeg ikke er takknemlig, eller føler meg elsket.

Jeg er takknemlig – elsket , og litt annerledes.


God helg..

Tilbakemeldinger

Reklame | Gant Dior Thomas Sabo

Ring fra @thomassabo.com Lipgloss fra @dior.com Ørepynt fra- @ginatricot.com


I går fikk jeg endel tilbake meldinger ifht til mitt innlegg. Bare positive, folk spør om hvorfor jeg tør å skrive om slike personlige ting.

Jeg tenker grunnen er at jeg tør å være ærlig, det er kanskje ikke alltid lurt å være så bånn ærlig som jeg er, men jeg er jeg, og for min del er det god terapi, og kanskje det treffer 1 som trengte det. For vi er mange som sitter med de følelsene, om du er adoptert eller ei, og ja jeg er annerledes, for ingen er like, alle er orginale.

Det fins kun 1 av meg, og 1 av deg.

For en vanlig nordmann blir jeg mulig litt for mye. Skravla går i ett- latter og tårer hånd i hånd.
Men jeg kjenner jeg lever, kjenner jeg klarer motbakkene. Tunge toppturer, men for en deilig følelse når de er besteget.

Mange vil nok råde meg til å ikke være så direkte, for noen blir det fullstendig kræsj, jeg lover deg, jeg har vært i situasjoner som jeg absolutt ville ha  vært foruten. Men samtidig har jeg lært myyyye på veien.

Og nå har jeg nok kommet dit hen at jeg svelger endel kameler. Det er ikke alltid like lurt å si hva man mener. Eller at man må mene noe alltid.

Det som er viktig, det er å kunne stå for det man mener, ikke jatte med der det passer seg.

Det er det værste jeg vet.. Da får man heller holde munn. Da blir man ofte den som ikke har egne meninger, og den vil ikke jeg være..

Uken som kommer skal jeg gjeste en side ang psykisk helse, der vil jeg fortelle litt om livet mitt, sorg, psykisk helse, og hvorfor jeg tar mine avgjørelser som jeg gjør. Gleder meg, og håper jeg kan bety noe for andre.

Ha en nydelig helg..

 

God søndag morgen

 

Min aller beste♥️

Søndag morgen, kaffelukten sprer seg i huset, og det er helt stille.

Rundstykke deigen står til heving. Minstemann sover, og jeg er evig takknemlig for å kunne starte opp dagen helt frisk, og klar for en ny dag, en ny dag med nye muligheter.Mannen er den samme heldigvis, for han er bautaen i mitt liv💕

Denne helgen har vært helt perfekt, vi har vært sammen med noen deilige hjertevenner, noen venner som har en egen plass i hjertet.

Det er virkelig ikke mange av den typen venner. Derfor setter vi ekstra pris på akkurat de, og stor stas å være i konfirmasjon til Gutten dems som vi er faddere til.

Når jeg nå sitter her og tenker på oppgaven vi har hatt ovenfor denne fine gutten, det er en stor oppgave, men en veldig lett for oss.
Vi har kun hatt ham i våre bønner, og jeg vet han er blitt godt bevart.

Det gjør noe med en når man begynner å gå i slike konfirmasjoner, da har man blitt godt voksen. Det er underlig, for jeg husker selv jeg satt og telte 50 lappene til konfirmasjonen min.  Hmm – begynner å bli noen år siden.

Forett i konfen
Faddern og konfirmanten

Tidene har forandret seg,og det  er godt. For meg er det viktig å leve i nuet, ikke dvele ved det gamle. De dagene som har vært får vi aldri igjen, om å gjøre å skape nye og fine dager.

Selvfølgelig skal vi ikke glemme, man kan gjemme de gode minnene i hjertet. Og de vonde tingene, de viskes ut med årene..

Men livet blir ikke så bra om vi bare har gode dager, da setter man ikke så stor pris på de- man må kjenne litt på livet for virkelig å sette pris på de fantastiske dagene..

Det høres veldig rosenrødt ut dette livet mitt, det  er det på ingen måte.

Men jeg klarer ikke å la vær å være takknemlig-.

Stolt av min familie og min mann.

Jeg har hatt tunge dager, dere som har lest Bloggen vet det.

Jeg reiser meg igjen og igjen, det er det som gjør meg sterk..

Nå må jeg rulle ut runstykkene, gleder meg til frokost med mine fine.

En oppmuntring til deg i dag-

Lev i nuet- bruk dagen, du kjenner ikke morgendagen..

 

God morgen


Når jeg skriver dette innlegget er kl 0452 – ett tegn på at man er voksen  

Jeg har lovet meg selv at jeg ikke skal sutre, jeg ikke skal henge meg opp i hva andre tenker og mener. Etter jeg bestemte meg for det, så er livet ganske så deilig.

I en alder av 45 år er vel det egentlig  bare på sin plass.

Den siste uka har vært rimelig intens, både  psykisk å fysisk. Livet går ikke på skinner, man kjenner at man lever. Man kjenner at man er voksen.
Noen valg i livet er vanskelig, men jeg er overbevist om at når en dør lukkes, åpnes en ny og bedre, men av og til kan det være smertefullt.

Jeg er mamma til 4 forskjellige barn, de har lik oppvekst, like mye grenser og like mye kjærlighet. Men du og du så forskjellige. 4 barn fra 13-23 år .

Wow, jeg må nesten bite meg selv i leppa, er det mulig, for en gavepakke-

Jeg er heldig!!

Ett bilde fra da barna var små

Har alltid sagt, de er barna mine, bruker sjelden tenåringene, eller voksne når jeg omtaler dem. De er barna mine, de kommer alltid til å være det.

De 4 har en spesiell plass i hjertet mitt, og de har også  en pappa som elsker de skyhøyt..

Vi gjør alt vi kan for våres 4 barn ..

Vi er ikke dumme, og de har  ikke fått alt de peker på, eller har fått de dyreste reiser osv. Men de har fått det viktigste, ekte kjærlighet, og en god dose ekthet. Det de har felles alle 4 er, godhet – raushet og kjærlighet.

Da føler jeg de har fått mye bra i bagasjen hjemmefra..

Det siste døgnet har jeg brukt på å tenke mye, og min konklusjon på det meste er at jeg er takknemlig, jeg har lite å klage over.

Klart jeg har ett par diagnoser, og som jeg skriver over, kjenner på livet innimellom. Men jeg har bittesmå problemer. Som det heter,  i lands problemer🤗.

For meg hjelper det å tenke sånn, jeg er ikke naiv, jeg ser at situasjoner oppstår, men da må man brette opp, kjøre på, så går det som regel bra..

Jeg er heldig- 4 barn- en mann i livet mitt som elsker meg. Mat på bordet hver dag.. Da er det faktisk lkke lov til å klage. Selvom jeg gjør det innimellom..

Denne lørdag morningen vil jeg oppmuntre deg til å se det positive i livet ditt.

Mulig du ikke klarer det akkurat i dag, men jeg er sikker på at det vil komme en dag du klarer det..

Kos deg på din lørdag💕

Psykiater ungen


Jepp, det er meg det!!

Jeg har vokst opp med taushetsplikt, det ble aldri snakket om andre mennesker eller pasienter hjemme hos meg.

Vi lærte tidlig at vi måtte snakke godt om alle eller holde munn. Det er klart at det ikke har vært sånn hele livet, men vi har fått det inn med teskje.

-Samtidig har det kanskje vært lite rom for å dele følelser. Vi kunne alltid si hvordan vi hadde det, men fikk ofte høre, det går fint, mange har det slik, så det kommer du igjennom. –

Det har preget meg den andre veien, jeg er utadvendt, reagerer stort, gråter høyt, og har slitt med sinne i mange år.

Akkurat sinne har jeg blitt helbredet fra, om jeg kan bruke det ordet.

Jeg blir sjeldent sint, men kan bli ekstremt lei meg og skuffet.

Før kunne det slå ut i sinne, nå trekker jeg meg bort, og lar  det gå..

Etter å ha levd 45 år, så har jeg vært igjennom mange kamper i sjela mi,tror også jeg det har vært forsvarsmekanisme, alltid på hugget om noen sa meg i mot. Dette er ingen positiv side, men samtidig har det vært viktig for meg å stå for mitt.

Det har ikke alltid lønt seg, men du verden så mye jeg har lært.

Psykiater ungen har nok igjennom alle år vært preget av å måtte ordne opp i ting selv. Du vet dattern til bakeren osv…

For min del har jeg fått mye gratis «legehjelp « fordi man har lært sykt mye av fattern igjennom hvordan han snakker og hvordan han opptrer.

Nå er jo jeg adoptert så ingen gener har jeg arvet, men det har gitt meg en god dose ifht miljø.

En god blanding av meg selv og dem har gjort meg til den jeg er i dag. Jeg er på ingen måte perfekt, og har mange mil å gå, jeg tar feil valg hele tiden.

Psykisk helse er ett ord som stadig surrer, og jeg prøver å ikke misbruke det, men er opptatt av å sette riktige ord på riktige plasser.

I mitt eget liv har jeg klart å sortere, følelser og virkelighet- kanskje mest i voksen alder.

Det har preget meg å være psykiater unge.

Takknemlig glad – jeg elsker meg selv,elsker familien min og de gode nære vennene mine.

Stolt av å være psykiater unge🤗

Elsk barna dine

Jeg er oppvokst i en psykiater familie, faren min er psykiater derfor er dette ordet psykisk ofte brukt rundt kjøkkenbordet.

For meg er det  en helt vanlig sykdom, men en vanskelig sykdom, fordi det ikke er like lett å se den.

Og jeg har nok også lært mye, og ser  forskjellen på « ekte depresjon, og lett angst.

I noen miljøer er dette tabubelagt, mens i andre nesten «mote» kanskje rundt puberteten. Uendelig mange, særlig jenter som er deprimert rundt 13-16 års alder. Noe jeg kaller pubertet.

Jeg mener ikke å bagatellisere, men jeg mener at vi voksne må kunne se forskjell på snørr og bart.Og vi må kunne fortelle barna våre forskjell på depresjon og pubertet.

Det kan ligne en hel del, men det går over. Det er viktig at vi foreldre lytter til ungene våres. Den aller beste medisin er nærhet, holde rundt, sitte ved sengen til de gråter seg i søvn. Aldri bare gå, ikke gå fordi barnet ditt sier du skal gå.

Om de sier at de ikke vil høre, fortsett å snakk. Og for all del si du elsker dem🌸

Å fly til første ledig time hos psykolog er kanskje ikke alltid det rette, vær der for dine.

Jeg tror om vi som foreldre klarer disse årene, da slipper vi lange psykiatri køer. Vi må være der, vi må holde hode kaldt. Vi må ikke gi opp, det gjør vondt, vi må tåle mye.

Mange tror at det er slitsomt med små barn

Det sikkert det for mange, men det kan virkelig ikke sammen lignes  med å hå teenage i huset.

-Jeg er 4 barns mor, så jeg kjenner at jeg har litt å komme med-

Regler og grenser-

Hva tenker dere der ute?

Hvor lenge skal vi holde på de strenge grensene, da tenker jeg på legge tid, når de skal komme inn om kvelden?

Jeg tror vi må slippe litt og litt, om alt er greit når de er 18 år, da tror jeg de vil få ett stort sjokk..

La de lukte litt på friheten, friheten der ute..

Ingen har vondt av det, ikke vi foreldre heller. Navlestrengen ble kutta under fødsel. Ikke kutt den igjen etter 18 år..

step  by step.

Hovedbudskapet er, ta deg tid til dine- det hjelper helsevesenet, kanskje du kan være med på å korte psykiatri køen. Og bonusen er at famili båndet blir enda sterkere.

God lørdag

 

 

Frihet

Begynner du å bli litt drit lei av å måtte holde avstand, ikke klemme, ikke kunne dra på fester eller kulturelle arrangementer.

Det har vært noen annerledes måneder, noen måneder som vi ikke kommer til å glemme så fort.

Når alle mine 4 «barn» var hjemme, skole og undervisning på nett, gode lunsjer og høyt støynivå.

Matbudsjettet fløy til værs- og vi foreldre ble drittsekker fordi vi var så strenge.

Hva har vi lært av denne tiden igrund?

Jeg kan bare snakke for meg selv,men jeg har blitt mye mere opptatt av verden, andre menneskers helse. Selvom jeg har jobbet med mennesker i alle år. Mere respekt på en måte. 

Jeg er ekstremt takknemlig for at vi har «fått «  timeout fra det hektiske livet.

Hvor mye venner egentlig betyr, og ikke minst familie💜

Kjerne familien har blitt enda sterkere.

Tilfeldig bilde


Det har vært vondt å se 
svigermor sitte innelåst på ett hjem i disse månedene. Det har gjort henne enda dårligere, det er de negative konsekvenser.  Var det nødvendig å låse ned alle sykehjem?

Jeg tror iallfall at livskvaliteten ble enda dårligere for mange.

Vi går igjen mot en høst,mange føler de ikke er klare, mange har sett alle Norske fjelltopper, mens jeg har vært på sjøen og  kjent på måkeskrik og krabbeliv.

Jeg har kjent på en frihetsfølelse som er helt vidunderlig..

Når jeg tøffer ut i min lille båt, da slipper jeg alt på land. Lever i nuet!!

Det har jeg aldri opplevd før, jeg har blitt avhengig, avhengig av følelsen, Frihet…

Høsten kommer om du vil eller ei-

Ta med deg det gode inn i høsten.

Om man løfter blikket litt over seg selv, ser litt andre enn seg selv, da tror jeg høsten blir bra-

Jeg har forventninger til høsten-og jeg gleder meg❤️

Mal din dag

 


dag føler jeg for å dele noen tanker. !


Tror det er viktig å lytte til kroppens signaler, og viktig å leve med gleder og sorger. Være ærlig på følelser. Da tror jeg det blir så mye enklere å bestige livet sitt, for det er høye fjell topper, og lave strender i livet.

Jeg personlig har nådd de høyeste fjelltopper i livet, men de har kostet enormt. Men når de er besteget, wow for en følelse – for en glede.

Det er aller diggeste er å kunne «flowe» med, bare ligge helt i ro, og ikke bruke krefter på noen ting.

Men da blir livet kjedelig, livet trenger toppturer og nedturer. Jeg føler meg rustet til en ny høst, ny hverdag.

Jeg som alle andre har hatt en litt merkelig sommer, men er evig takknemlig for alle venner og familie som jeg har brukt tid sammen med.

Hver eneste dag så tenker jeg, dette blir en bra dag, denne dagen kan jeg male helt i den fargen jeg ønsker.
Noen dager er litt grå, jeg har noen slike dager, og de skal få lov til å være grå, de var helt svarte for 2 år siden, nå begynner de å bli grå, og håper på fargen blå vil komme- jeg vet den vil komme- men det tar litt tid..

Ta tid til å bearbeide, fargekartet er stort og fantastisk – velg ut din farge- mal din egen hage..

Logg av sammen med din ektefelle

 


I
går skrev jeg om å logge på- å våre logget på i ekteskapet.

I dag vil jeg skrive om det å være logget av sammen som ektepar.

Hmm- hva kommer nå. ?

Etter å ha vært gift i snart 24 år, så har vi endel erfaringer, tro meg, vi har måtte gi og ta hele veien.

Det som slår meg sånn midt i livet, det er at det er viktig å kunne være kone og mann helt alene også.

Vi er vandt til masse liv rundt oss, masse unger, besøk, turnéliv hvor vi er super sosiale. Det har vært en fantastiske tid, jeg ville aldri vært foruten. Selvom  det dog har hatt sin pris.

Så kommer denne lock down tiden da, da vi får tid til å tenke, tid til å bare være oss.Det har vært fint, men jeg personlig har kjent på rastløsheten.

Corona tiden har tvunget oss alle til å logge av ….

Jeg tror vi har lært noe av den, jeg tror vi må ta det med oss videre.

Ekteskap krever at vi logger av sammen, at man ikke blir påvirket av verden rundt.

At man dekker bordet hver dag, at man har tid til kveldsmat, at man rett og slett har tid til å si godnatt.

Vi har ett flott hjem, og jeg har igjennom alle disse årene lært meg til å bli glad i hjemmet mitt, og glad for det jeg har.  I hjemmet mitt kan jeg logge av sammen med mannen min.

Selvfølgelig, jeg drømmer om reiser, sol og sommer  som alle andre, det roper på meg. Egentlig har vi en reise vi skulle vært på i sommer hele familien, men det blir selvsagt ikke noe av.

Tør du logge av sammen med din ektefelle?

Er du redd for stillheten?

Er du redd for sårbarheten?

Er du klar for å logge av sammen med din ektefelle ?

Jeg skriver ut ifra mitt liv, og ja jeg vet at mange ikke har det slik som meg, men jeg tror på at man må logge PÅ hver dag, og man må Lære seg å logge AV sammen.

Lykke til…

Logg på


Å være godt gift er ingen selvfølge.

En ting som er viktig, du må være pålogget. Dette gjelder både mann&kone..

 


Nå i  disse corona tidene har vi alle lært om hvor viktig det er  med kommunikasjon via nett- vi må logge på for å få kontakt med verden- venner- familie -jobb. Om vi ikke gjør det, så blir vi  isolert, og vi får heller ikke den informasjonen vi trenger- viktig informasjon som vi rett og slett ikke kan gå glipp av-

Det får meg til å sammenligne litt med ekteskapet. Man må være logget på hver dag og hele tiden. Det fins ingen av knapp, og om man finner en slik knapp så kan det bli kaldt og dystert i ekteskapet.

Du husker vel den gangen du var nyforelsket, den gangen det kun var dere 2, den gangen alt dreide seg om dere to?

Jeg husker godt den tiden for 27 år siden. Vi var i en boble, og alt dreide seg kun om oss to- ingen eller få bekymringer. Og vi trodde vi kunne alt om ekteskap og kjærlighet.

Men nei du, vi er enda ikke utlært, vi lærer hver dag, vi har vært igjennom trange fjord og høye fjell mange ganger. Det har gjort oss sterke.

Det som er så innmari viktig er at man skal IKkE ta hverandre som en selvfølge. Det er lett å gjøre, lett å gå i de samme spor. Da kan det bli litt kjedelig også. Alt blir en vanesak-

Kanskje vi kvinner trenger mere bekreftelse enn mannen? Jeg tror også vi blir mer og mer sårbare som tiden går.

Hva tenker du?

Det er viktig å oppmuntre sin kjære, gjøre litt hyggelige ting sammen.

Ta tid til hverandre.-

Om man går i samme tralten hver dag, da blir det sannelig litt treigt.

Noen trives med det, noen trenger kanskje ikke noe ekstra.

Men jeg tror, man må logge på hver dag, så må man sense litt hva den andre parten trenger. Kanskje det til og med kun  er en klem..

Ikke glem å logg deg på ❤️

Han døde for meg…

 


Dagen i går var fyllt av glede,latter,venner og sang 🌸

Dagen startet med at jeg fikk en ny sang på hjernen/ en lovsang .

En tilbedelse sang – en takke sang. Og dette ble det en fin ny melodi av som jeg lagde sammen med mine 2 fine sønner- kanskje jeg legger den ut en dag.

Jeg klarer ikke å skjule hva jeg tror på, jeg klarer rett og slett ikke å leve uten å  ha Jesus med meg i alt jeg gjør. De dagene som jeg «glemmer « å inkludere han, de dagene kan bli tunge å triste.

Hver dag Prøver jeg å starte med bønn og lovsang, da setter jeg standard for resten av dagen sammen med Jesus, men noen dager kan jeg rett og slett glemme dette-og de dagene blir faktisk annerledes.

Nå i denne covid 19 tiden ser jeg hvor enda viktigere dette er, sette av tid hver dag til bare å være innfor han. For meg gjør dette virkelig godt, og det anbefales på det sterkeste. Fokuset flyttes bort fra alt det negative.

For meg er det ett must å ha alene tid med JESUS- alt blir så mye enklere da.

Hjertet mitt fryder seg over hvor heldig jeg er, tenk Jesus døde for meg, han  betalte for mine synder.

Hvem andre villle gjort det? Tror egentlig  ingen mennesker kunne død for meg og betalt mine synder..

Det som er så nydelig er at jeg bare kan få slappe av å vite at Gud har kontroll. Jeg kan bare ta imot hans gode kjærlighet og hvile i han.

For meg er dette en gave som jeg ikke kan si nei til..

Jeg tør å stå for dette- og jeg lover deg, om du leser dette du som ikke kjenner Jesus – Han døde for deg også, din synd er betalt.

Du kan velge Ja eller nei 🧡

Min tro er ikke personlig..

Skrivegleden kom litt tilbake i dag- jeg har lagt bloggen på hylla. Men av og til får jeg litt lyst – og sånn er det i dag..


Etter 2 måneder i Isolasjon har man virkelig fått tid til å tenke, tenke igjennom livet,hva som virkelig betyr noe, hva man  vil prioritere, hva som er viktig..

Hver dag har vært ganske like, man står opp, rydder, vasker og sørger for at alle følger smitteregler. Og det i seg selv kan være ganske krevende.

Hjemmeskole her i huset har vært rimelig labert vil jeg si,men de kom seg igjennom. Mye gode lunsjer og familie middager. Heldigvis har været vært på vår side- flott tur vær, veldig takknemlig for det.

Coronatiden har gjort rom for mange samtaler, mange gode samtaler.

Mannen min og meg har alltid hatt det bra, men i  denne tiden har det blitt enda mere tid til de dype samtaler, noe jeg tror vi trengte og kanskje flere der ute også faktisk har fått noe positivt ut av det. Mens andre sliter kanskje enda mere når man MÅ være sammen. Ekteskapet og familie blir satt på prøve, jeg lover deg, det er ikke bare rosenrødt her i heimen heller.

Men uansett situasjon så er det viktig å snakke sammen og å være ærlige- det er grunnen til ett godt og Sunt ekteskap.

Jeg for min del har valgt familien som 1 prioritet etter Jesus, Jesus er det viktigste i mitt liv, og når jeg velger han først,så vil han alltid være med, og han vil lede meg på de rette veier. Også hjelper det med sunn fornuft oppi det hele. 🧡


Når jeg fyller meg med Guds kjærlighet så tror jeg det vil skinne igjennom meg..

Min tro er ikke personlig, men mitt forhold til JESUS er personlig 🙏

 


Ha en fin fin dag 🌸

 

 

 

 

Ikke gi opp nå..


Mange føler seg isolert og at nå har det gått for lang tid.

Jeg kan selv tenke og føle det,og det er jo ikke de værste tallene her til lands, men det er jo akkurat fordi vi har vært så flinke til å forholde oss til restriksjonene og til myndighetene.

Flere og flere tar lett på det, da vil det kunne spre seg fortere.

Mange tenker at covid 19 ikke er verre enn en sesong influensa, det hadde vært bra.

Men dessverre , om du ser på de andre landene så stemmer ikke det.

Det skulle vært så koselig å treffe alle vennene våres, gitt en klem og levd som normalt. Men det går ikke enda-

Om du har brukket armen å må gå med gips i 6 uker, så kan du ikke ta den av etter 4 . Man må la den sitte på i de 6.Akkurat som om at vi må holde disse restriksjoner til vi har kontroll, eller  verden nærmer seg frisk.

Ja, vi er isolert- vi  velger i dag en tur ut i det fri med ett annet vennepar, vi skal holde avstand. Men det blir godt å se noen andre🤎


Ha en deilig søndag

 

 

Tid til overs

Sønnen min @oliverfjalsett


Det er lov å kose seg, og vet du,det gjør vi- tror vi trenger litt ekstra kos om dagen. En etterlengtet kafé ’ tur med minste mann på utekafé gjorde godt for sjelen, en cappuccino har aldri smakt så godt 🤎

 

Det er ikke mye forskjell på dagene, mandag eller lørdag er litt for like.

De samme menneskene man omgås med. Det blir tett, og det blir mange timer sammen.

Jeg kan kjenne på meg selv at lunta er litt kortere enn vanlig- dette gjelder vel særlig med  mannen min – selvom jeg egentlig elsker å henge med han, så blir det litt for mye.

Det hjelper heller ikke at han har hjemmekontor og ser ned i maskinen 8 timer om dagen. Jeg er super klar for å ommøblere, male, fixe, kjøpe uteblomster osv, men som han sier, det er ikke  ferie dette her.

Det er jo helt sant, jeg er super sosial og klar for vår- og det går i 100 oppi hodet mitt.

Man blir så rastløs,og da er det godt å finne på noe..

I dag er målet mitt vinduspuss, noe jeg hater, men det må til , og jeg har jo tid.

Litt tid til overs

Så tilbake til de gode tingene, jeg baker og koser meg på kjøkkenet. Det kan ingen ta fra meg.
Denne påsken skal det meste skinne og nye oppskrifter prøves.

Min egen oppskrift på denne konfektkaka

 


Kos deg i solen på din lørdag

Ta vare på hverandre og miljøet

Det er fredag og vi går inn i palmehelgen, lite minner meg om at det nærmer seg påske. Men vi må klare å omstille oss

Vi klager og sutrer over at vi må sitte hjemme, tenker det hadde vært mye verre om vi hadde vært innelåst på ett sykehus,og eventuelt i respirator .

Jeg er i alle fall takknemlig for det.

Alle er vi enige om at vi er i en spesiell tid.

I denne tiden er det viktig å ta vare på hverandre, nå har vi vært hjemme i 3 uker, og det er klart det gjør noe med oss.

Når vi var sånn ca for 9 dager siden, så var jeg veldig rastløs, samtidig som jeg syntes det var litt deilig å bare være oss.

Nå har den situasjonen snudd litt, nå savner jeg vennene mine og det sosiale- savner bare å kunne svippe innom til folk..

Det å kunne ta en kopp kaffe sammen med verdens beste venn, det kan jeg nok bare se langt etter.

Jeg tenker på alle de som ikke har det sosiale livet til vanlig, de kjenner nok ikke forandring nå, men kanskje vi kan være litt mere på tilbudssiden når alt normaliserer seg igjen.

Ensomhet er mulig ett av de største problemene i landet vårt.Kanskje vi blir litt flinkere etter denne tiden til å bry seg.

Nå i disse covid19 tidene, kan vi nok lære litt. Både når deg gjelder sosialt og å være miljøbevisst ..

Den tiden vi har nå er spesiell.

Ta vare på deg selv- ta vare på dine kjære – ta vare på naturen🤎

 

Dagens Lille høydepunkt .


Før var handleturen i butikken bare stress, vi måtte skynde oss, og lunta var kort.
.

Jeg måtte handle litt ekstra på butikken i går, for mannen skulle feires med god mat i alle fall .

Og menyen ble ikke vanskelig, for mannen fikk ny grill, så grill mat ble det. Årets 1 og beste, maten var nydelig .

Lukten av grill mat og ovnsstekte poteter med hvitløk, for meg er det sommer- det betyr at den nærmer seg..

Tilbake til  butikken, det er nesten som man gleder seg til å gå i matbutikken, både fordi at våres nær Rema 1000 har de fineste og beste sjefer og ansatte.
Digger de, og de ser oss hver gang,mulig fordi vi er litt rare. Og vi traff en tidligere kollega der, og man blir bare så glad for å treffe noen kjente.

Vi fikk en skikkelig god og lang prat.Det var bare så deilig å snakke med noen andre. Deilig å høre at dem også kjedet seg. At de også syntes at alt er litt rart og spesielt .  Vi holdt god avstand, men det var bare så høydepunkt..

Tenker på alle dem som går med uvissheten ifht jobb, alle som er permitert på ubestemt tid,jeg føler så med dere. Så håper jeg NAV fort får til å utbetale til alle som har søkt. Da blir hverdagen roligere og trygge for mange..

Men altså det å treffe på kjente i butikken, det er kjempe koselig. Nå har vi mere tid, det er en god følelse –

kanskje du treffer på noen kjente i dag ?

kos deg  

 

Bursdag & Boller

 


Jeg er glad jeg elsker å bake, og for meg er det en fin hobby i disse dager.

Det som er synd er at jeg ikke kan spise da, men ungene blir Happy, og da blir mor enda mere Happy 🤎

 

I dag har mannen i mitt liv bursdag, han elsker bursdager og han elsker å bli feiret🥳Som voksen er det ikke vanskelig å skjønne at man ikke kan feire med gjester i disse dager..

Men for barn er det ikke så lett å skjønne. Så da kommer kreativiteten  inn hos oss voksne- viktig at det er en markering, særlig for barna.

Vi skal markere her i hjemmet i dag.

Må jo si det er litt stusselig da, men håper vi får en skikkelig coronafri fest til Sommern med alle de gode vennene våres.

For vennene de savner vi, nå blir vi enda mere bestevenner med hverandre og vi lærer kanskje noe i denne tiden som vi ikke var  så flinke til før, å slappe av, finne hvilepulsen.

Jeg tror mange trengte det, om man klarer å kombinere det med å gå turer, og være sammen med familien  så tror jeg at vi kan komme bra igjennom det.  Så ser vi at vi kanskje ikke trenger disse dyre turene og Vanene for å ha det bra.. Vi trenger kanskje kun hverandre. Det tror jeg bestemt vi trenger- vi trenger venner og hverandre.

En pakke pølser, Pepsi Max og ett bål er kanskje det vi trenger mere av. Jeg er ingen tur menneske, men nå setter jeg pris på den fine turen i de fri🦋🦋

 Dette er ingen april spøk 🤎

Føler meg rastløs


Personlig begynner jeg å kjenne på rastløsheten. Og at jeg irriterer meg over små ting, men prøver å svelge endel kameler om dagen.

For min del var det tungt å starte uka, det å vite at den blir kun i huset og de samme menneskene som man går sammen ned 24/7, det gjør noe med psyken. Vi er sosiale, og jeg føler på en rastløshet jeg aldri har følt på før-

Har dere det slik?

Det vaskes og ommøbleres, bakes og matlaging nesten hele tiden, har aldri brukt så mye penger på mat før. Noe må man finne på. Kveldene går med til Brettspill og TV.

Jeg vil helst ikke klage, jeg skjønner jo hvorfor, men denne tiden er litt spesiell. Til vanlig går jeg sjelden tom for nye samtale emner med mannen min, men nå kjenner jeg at det er for lite påfyll fra verden..

Nå håper jeg de snart finner en løsning på dette viruset, det er trist å se rundt om i verden, men enda er det litt fjernt i Norge. Til tider kan jeg nesten føle meg litt nede, men da sørger jeg får å finne de positive  tingene. Jeg prøver så godt jeg kan, vi har ikke noe valg, men å flytte fokuset litt bort fra covid 19 litt er deilig..

slik som i dag, klippet meg bare fordi … 


Kos deg så godt du kan 🤎

Utvidet kjernefamilie


Nå har det gått drøye 2 uker, og savnet blir større og større for mange av oss.

                                     🤎🤍🤎

Jeg tror at man må utvide kjernefamilien litt, om man har små barn/ skolebarn og bor i ett nabolag så er det enkelt at ungene får dekket sine sosiale behov ved å ut å  leke.

Om man har litt større barn, så har dem nok allerede bestemt hvem som er sine 2. For barn og unge så er det enklere enn for voksne og eldre.

I min familie er det min far som er aleine og min søster, så vi har «lagt til dem 2» i våres kjernefamilie.

Faren til mannen min har også fått tilbudet, men han velger å ikke ta imot tilbudet.

Så tenker jeg, man må velge sine å være sammen med, ellers kan det bli veldig trist og veldig deprimerende. Dagene blir tunge og preget av nyhetene. Mange vil få denne sykdommen, og mange vil kunne tåle den. Men man må følge rådene myndighetene gir..

Jeg vasker alle overflater hver dag, toaletter og kjøkkenet- og spriter så godt jeg kan..

For meg er det viktig at alle rundt meg har det bra, derfor har jeg utvidet kjernefamilien.

For at vi skal overleve dette, så tror jeg det er viktig – Det er særlig viktig å ta vare på besteforeldre og de som er aleine i familien..

Lykke til med å utvide din kjerne familie  

                                     🤎🤍🤎

Churros🤎

Oppskrift fra @linnimeister


I dag er det søndag, lukten av nybrent kaffe og nystekte rundstykker sprer seg i huset. En lukt som begynner å bli vanlig i huset vårt i disse covid 19 tidene .

Jeg nyter det igjen i dag, for oss så er det viktig å holde på de gode tingene vi kan gjøre sammen, fordi dagene er annerledes, og vi håper jo at de skal normalisere seg etterhvert. Inntil da må vi forsette med å holde avstand, men gjøre det hyggelig omkring oss🤍

Påskeferien  blir veldig lang, eller la oss kalle det covid 19 tiden, fyllt med angst og uroligheter- vi vet jo ikke hvordan dette blir, men jeg er positiv, samtidig realistisk.

Gutten min på 13 år tror jeg har gode dager, vi er hjemme nesten hele tiden, bortsett fra når vi handler mat. Han trengte kanskje oss litt ekstra nå,og fantastisk at vi kan bruke mere tid på familien. Det blir mye kos og i går kveld lagde jeg churros, noe som falt i smak, oppskriften fant jeg på Snapchaten til Linni Meister-

Tusen takk🤎🤎


Men nå skinner solen, jeg tar med meg kaffen og setter snuten mot vakre Hove om ikke alt for lenge..Håper du også tar deg en tur ut i det fantastiske vårværet🌸

Linni’s Oppskrift

  • Smelt 85 g smør
  • 2o gram sukker
  • 1 ts salt
  • 1 ts vaniljeessens
  • 2½ dl vann / ta av varmen Ha i
  • 140 Gr hvetemel 
  • ca. 3 stk egg + 1 eggeplomme – rør om til det blir seig masse- bruk sprøytepose, bruk frityrolje- ferdige når lyse brune – dynk de i
  • ca. 1 dl sukker
  • 1 ts malt kanel

Sjokoladesaus:

  • ½ dl kremfløte
  • 100 g grovhakket mørk kokesjokolade 🤎

 

Håper din søndag blir digg ..

Kjærlighetserklæring

Pappan til Kidza
@HenrikFjalsett

I dag når jeg våknet luktet det deilig nybrent kaffe og gjærbakst i huset.

Det er nok den beste gaven jeg kan få, det er en helt nydelig perfekt start på dagen.

Mannen i mitt liv vet hva som gjelder.

Jeg er ekstra heldig som har en slik mann, og det er enkelt å ta det for gitt. Men jeg vet at jeg er spesielt heldig.

Og i disse covid 19 tidene er det viktig å ta ekstra vare på dem man er glad i.

Jeg har valgt 2 som jeg kan være med i disse tider. Det er søstern og fattern, begge er aleine og jeg vet at det betyr mye for dem at de får komme til meg å spise taco f eks på fredagen.

Men det betyr mye for meg også, det  er helt spesielt, vi går aldri tom for samtale emner.

Min Pappa kan og vet vanvittig mye, så vi lærer nye ting av han hver hver gang, så det gir meg også veldig mye- i tilegg har han ett hjerte av gull- 💛

Man blir jo enda mere bevisst på å sette pris på dem man har nærmest i disse dager..  🤍🤍

Min dag skal nytes med min flokk i dag,

håper du der ute også får en herlig dag..

Jeg er i risikogruppen


I starten tenkte jeg ikke så mye over at jeg er i risikogruppen – og tror kanskje at jeg ikke er så utsatt.

Men klart at jeg sveiper innom tanken.

Jeg tar de forhåndsregler som er, og jeg har nok vært og er litt hysterisk ifht ungene , så det ligger nok i underbevisstheten min hele tiden.

Bare noen i nærheten nyser eller sier de har vondt i hodet, så skvetter jeg til..

Jeg får med meg Pressekonferansene, men unngår mest mulig nyheter. Det er viktig å være oppdatert i disse dager, og følge rådene til myndighetene ..

Risikogruppen  er:

  • Eldre personer over 65 år.
  • Voksne personer med underliggende, kronisk sykdom som: hjerte-karsykdom, diabetes, kronisk lungesykdom, kreft og høyt blodtrykk.
  • Personer som røyker har mulig også en høyere risiko for alvorlig koronavirus-sykdom (covid-19).

Råd til personer i risikogruppene:

  • Hold deg hjemme så mye som mulig
  • Fortsett med å ta medisiner og gjør kun endringer i samråd med egen lege.
  • Sørg for å ha nødvendige medisiner tilgjengelig.
  • Hold avstand til andre og unngå folkemengder
  • Begrens offentlig transport dersom det er mulig
  • Lag avtaler om hvem som kan hjelpe deg med nødvendige innkjøp
  • Unngå pass av mindre barn, fordi de ofte ikke har noen eller milde symptomer på covid-19 og kan smitte deg
  • Hvis den du bor med ikke føler seg frisk (spesielt hvis du mistenker covid-19), begrens samværet
  • Arbeidstakere i risikogrupper bør samtale med arbeidsgiver om mulighet for hjemmekontor og tilrettelegging for videokonferanser

(Kilde: FHI)

Så mitt budskap til deg som også er i risiko gruppen, ta det alvorlig ..

Kos deg så godt du kan, men hold avstand ♥️

Små Hverdagsgleder

 

Det som er sikkert og visst er at naturen går sin gang- våren er her og vi kan begynne å pynte og plante blomster ute.
Det gjør meg glad, så nå må jeg fokusere på de positive tingene som er. 

Det blir mye snakk om hyttetur, fjellet og alt vi går glipp av, men hva med å ta tak i de tingene vi kan gjøre? Jeg og gleder meg til å treffe vennene mine igjen, men jeg skjønner også hvor viktig det er å holde fysisk avstand.

Det fins så mye å finne på, mye å ordne, for min del er det viktig å ha rutiner hver dag, de dagene jeg liksom ikke gidder, de blir tråe.

Jeg starter hver dag med å vaske over flater og støvsuge, det er blitt rutine, og etterpå er det nydelig å sette seg med en kopp kaffe..  Så må jeg fylle dagene med en lang tur hver dag, og ungene blir tvunget med. Det er faktisk hyggelig, og jeg er ikke tur menneske i utgangspunktet..

I dag Startet dagen med en sykkeltur til byen, jeg hadde bestilt antibac og måtte være på apoteket kl 0900.. Det var fristende  når jeg syklet forbi den lokale bakeren å stoppe å kjøpe ferskt brød og wienerbrød til familien .. Slike små hverdagsgleder er Viktig i disse covid19 tidene ..

 

 

 

Hvordan jeg taklet det å miste moren min


Det er mange som har spurt meg om jeg kan skrive litt om hvordan jeg takler/ taklet det å miste moren min.

Dere kan jo egentlig bla dere tilbake på bloggen å lese litt.

Jeg kan ikke komme med noen fasit hva som er riktig for deg, men jeg kan fortelle litt om hvordan jeg opplevde det å miste min mor, og hvordan jeg taklet det.

Det er 2 år til sommeren siden mamman min døde, hun døde helt brått og uventet. Og jeg var på ingen måte forberedt på dette.

Det eneste jeg kan huske var at vi snakket sammen med ett vennepar en måned tid før alt dette, om hvordan man skulle takle det.

Det var litt spesielt ….

Jeg tror ikke man kan forberede seg på en slik situasjon, men har du en forelder som er syk i mange år, så blir man nok litt mere forberedt.

Det fins heller ikke noe som er riktig eller galt, men noe som hjalp meg det  var å være åpen å snakke.Det å ture å gråte foran andre, fortelle det samme om og om igjen .

Å være aktiv ifht å planlegge begravelsen, finne salmer og minneord, finne bilde som skulle stå i programmet i kirken.

Det er en viktig jobb, og det Kan kjennes uvirkelig og smertefullt.

Men det er en viktig del man må igjennom.

Jeg tror ikke det er lurt å skjerme seg for slike ting.

Hopp rett ut i det, for meg var det terapi.

Dagene og månedene etter begavelsen var tyngst, når de rundt deg forventer at sorgen er over. Da kan man lett komme inn i  en  depresjon, og da er deg enda viktigere å holde seg aktiv, snakke å fortelle. Ikke hold det for deg selv.

Det Som hjalp meg og hjelper meg, for jeg kan enda bli lei meg, og savnet er enormt, det er å snakke.

Og det som også hjalp meg var at jeg skrev brev til mamma hver dag.

Kanskje litt sykt, men da fikk jeg ut følelsene mine, og jeg vet at hun ikke kunne svare, men noe inni meg trodde litt på at hun så det…

De brevene er private, ingen får se de.. Det er min lille hemmelighet mellom meg og mamma♥️ 

Worship Sunday

Dagene er rare, nyhetene popper opp, og vi må bare forholde oss til staten.. 

 

Søndagen var en fin dag, dagen startet med en 2,5 t gospel konsert på nett fra Los  Angeles, jeg ble så revet med at jeg satt i stua mi og sang med- helt nydelig..

Det var utallige møter og kristne arrangement man kunne fylle søndagen med.

Det som er enda bedre er at dette ligger på nett, så det kan man få med seg hele uka..

sola skinte og vi dro til Tromøya på en god tur, mannen min og Hunden vår. Vi nøt faktisk å være alene litt, kunne snakke fritt uten innblanding. Man trenger det innimellom i disse covid 19 tidene 🤪

 

For en gangs skyld hadde vi tid til en skikkelig «family Sunday dinner « det ble hjemmelaget dansk flæskesteg. Selvom det hører julen mest til så falt det i smak hos flokken min.

Man følger jo titt og ofte med på nettet og  nyhetene, og man sveiper innom både blogger og Fb .. Sigvart Dagsland annonserte med Fb konsert- usminket og ekte. En nydelig konsert med Glimt i øyet..

Denne konserten var toppen av kransekaka- en fantastisk avsluttning på den fine søndagen min sammen med alle mine  5 ♥️

Ett mamma hjerte som elsker ungene over alt på jord.

Den kjærligheten kan ikke beskrives -Elsker hvert minutt med familien min♥️

Vi foreldre MÅ stå sammen


Jeg har fått en ny tittel – hysterisk mor.

Mulig jeg er det i disse dagene, men jeg skjønner alvoret,og jeg skjønner at dette ikke handler om meg.

Det er ikke lett når ungdommene setter seg totalt på bakbeina, og nesten nekter å snakke.

  • Hva er det dem ikke skjønner?

Vi blir jo pålagt dette, men jeg har på følelsen av at mange, særlig de ungene ikke gidder å tenke på det. Mange tar det som en ferie, nyter egentlig bare at de har fri..

Det er ikke fordi jeg så veldig gjerne vil at de skal sitte i stua og snakke og kose seg 24/7, eller at jeg handler dobbelt så mye som vanlig.

Men det er fordi vi har blitt bedt om at vi alle må bidra..

Når vi ser tallene øker hver dag, både her i landet og for ikke å snakke om Italia, da er det ikke vanskelig å skjønne.

Jeg bruker ordet sjeldent, men er ungdommer dumme eller-?

Vanvittige egoister som ikke orker å sette seg inn i nyhetene. Det er en plikt, om man er 1 år eller 90..

Hva blir konsekvensene om man ikke holder avstand? Mange kommer til å bli syke, mange kommer til å dø.. og kanskje vil dette ramme noen i din omkrets.

Og det er dette vi vil unngå…

En bønn til slutt, vi som foreldre må stå sammen..

Oppfordre Kidza til å møtes ute, maks 2/3 stk.

Ikke inviter hjem- ikke ta så lett på dette-

Vi har tatt litt lett på det, men nå blir det strengere her..

For min del, har sofaen min vært min beste venn i ettermiddag – håper den trykkende hodepinen er forbigående …


Vi foreldre Må stå sammen – hold avstand
♥️

 

Solen skal nytes uansett

Jeg begynner å bli vant til dette usosiale livet, begynner å godta at det kun er oss.

Kanskje det er litt sunt, sunt å kjenne på at man kjeder seg.

Døgnrytmen er blitt til det bedre.

Jeg våkner frisk og opplagt,og legger meg tidlig hver kveld.

Jeg savner venner, særlig kafé turene, og det bare å være normal.

Men så  må jeg si at denne tiden blir familie bånd enda sterkere.

Livet blir satt litt på pause, så Kan man kanskje bruke de kreftene man har på å tenke litt på andre- sende en SMS- sende en blomst. Da får man samtidig støttet den lokale næringen.

Hva blir livet etter dette, det blir normalt sier de, men jeg er litt nervøs for ungene, nå er de klistra til skjermen- blir de vandt til at det er det sosiale livet-?

Det er jo bedagelig, slippe å forholde seg til folk..

Vi kan jo også bli veldig egoistiske av dette..

I utgangspunktet er jeg super sosial, men jeg må innrømme at jeg syntes det slappe livet som «hotellsjef» er litt deilig 🤦🏾‍♀️ og vet du, sola skinner og våren er på vei..

Jeg prøver så godt jeg kan å holde alle i godt humør♥️

Det bakes og kokkeleres som aldri før..

samtidig som jeg er positiv, så lukker jeg absolutt ikke øya for nyhetene.

Vanvittige triste nyheter om dagen, det berører oss alle..

Kos deg på din fredag🌸

Dette er ikke tid for «jeg».

Magnolia – favoritt blomst

En kort uke har gått med hjemmeskole, vi foreldre blir utfordret.

Det er en utfordring å følge opp, samtidig som vi har hjemmekontor, studio og hotelldrift.

Men dette gjør vi for å stanse smitten, eller minske.

Nå må alle bidra så godt som mulig, så må vi glemme oss selv.

Som vår kjære Statsminister sa i går, Dette er ikke tid for «jeg». Dette er tiden for «vi».»

– Men Norge har kommet gjennom vanskelige tider før. Vi skal klare det også denne gangen. Sammen, sier hun videre.

Så må vi stole på at staten har en viss kontroll på dette..

Det kan ikke nevnes for ofte, men vi alle må fortsatt huske på å holde corana meteren – vaske hender og ellers god hygiene.

Jeg var innom min gamle arbeidsplass i går kun i ett hyggelig ærend. Der var det nøye plakater og grenser for hvor nærme man kan være.

Jeg beundrer de som jobber i helse- ♥️De har ett stort press på seg..

Fortsatt får ikke folk med seg informasjon fra Fhi.. – folk må ta dette alvorlig – særlig ungdommer..

Jeg følger med så godt jeg kan- til resten av familens største fortvilelse 😂og anbefaler at alle gjør det også..

Jeg er ute hver dag, enten med hunden min, ellers så sykler jeg for å få litt frisk luft. Dagen blir bedre av frisk luft.

Godt for sjela —

Kos deg så godt du kan -Hold avstand, vask hendene og følg myndighetenes råd!

Vær solidarisk ♥️

Arendals store mann går foran som ett godt eksempel

 

Dette er tatt direkte ut fra Agderposten.no 

Jeg er rørt over denne mannen – hjerte av gull – tusen takk♥️


Ottersland kutter titalls millioner i husleie for næringsdrivende

Gårdeier Ole Ottersland kan tape mange titalls millioner kroner fordi han nå dropper å kreve inn leie fra 50–60 leietakere inntil koronakrisen er over. Tiltaket hylles av butikkeiere og Arendal By.

Koronaviruset skaper enorme utfordringer i disse tider, blant annet for næringsdrivende.

84.000 personer i Norge er blitt registrert som helt arbeidsledige siden tirsdag i forrige uke, noe som er en økning på 128 prosent, ifølge Nav.

Den viktigste årsaken til økningen er flere permitterte, opplyser etaten på sine hjemmesider. Bare mandag kom det inn 25.000 søknader om dagpenger fra folk som er permittert.

Måtte stenge klesbutikken

I Arendal sentrum har flere butikker stengt dørene denne uken. Blant dem er butikken Z Hos Laila. Innehaver Laila Zehngraff måtte tirsdag ta det tøffe valget, og de 2,5 årsverkene i klesbutikken er permittert. Dette inkludert henne selv, som er 80 prosent permittert. De 20 resterende prosentene bruker hun på å ta imot varer og administrative oppgaver.

Derfor var det ekstra gledelig da hun fikk en telefon fra huseier Ole G. Ottersland. Han kunne melde at han i tiden fremover vil kreditere all husleie, både Zehngraffs og flere andres.

– Dette er mye penger for den enkelte, og et viktig verktøy i kassa vår nå for å sikre at byen lever etter denne store krisen, sier Laila Zehngraff til Agderposten.

Hun får ikke skrytt nok av Ottersland og det grepet han nå tar. Samtidig oppfordrer Zehngraff andre gårdeiere i Arendal til å gjøre det samme.

Må være hardt rammet

Ole Ottersland forteller til Agderposten at han lørdag bestemte seg for å stoppe husleieinnbetalingene til mellom 50 og 60 av sine leietakere i Arendal. Blant disse er både tannleger, butikker og andre næringsdrivende.

Nødhjelpen vil ikke bli tilbudt de aktørene som har penger til å klare seg gjennom krisen på egen hånd, understreker Ottersland.

– De må først lide. Noen har penger og er i full drift. Dette gjør vi for å hjelpe de som sliter så godt vi kan, sier Ottersland.

– Det er tøffe tider, og da må vi stille til dugnad alle mann, understreker næringslivstoppen.

Dette gjør han fordi leietakerne også skal være leietakere etter at koronakrisen er over. Derfor vil han ikke kreve tilbakebetalt noe av leiekostnadene. Når krisen er over, starter de næringsdrivende med blanke ark.

Står samlet♦

Daglig leder Sverre Knudsen i Arendal By AS hyller initiativet fra Ottersland.

– Det er veldig, veldig gledelig å høre at han velger å ta det steget der, sier Knudsen.

Selv har han vært i kontakt med flere gårdeiere den siste tiden og oppfordret dem til å finne gode løsninger sammen med leietakerne. Tirsdag kom beskjeden om at butikkene i sentrum vil ha varierende åpningstider i en periode som følge av krisen. Kjernetide vil være klokken 10–14.

– Vi står samlet i sentrum. Nå håper vi både gårdeiere og leverandører og andre er med på dugnaden slik at vi står igjen med et sentrum slik vi ønsker det, sier Knudsen.

Folk permitteres over hele linjen. Det skaper bekymring, uten tvil, legger han til.

Thon gir betalingsutsettelse

Tirsdag meldte også Olav Thon Gruppen at de hadde besluttet å gi betalingsutsettelse til alle serveringssteder og butikkleietakere i Norge som er rammet av likviditetsproblemer som følge av korona-krisen.

– For øvrig har vi løpende dialog med enkeltleietakere for å finne individuelle løsninger for dem som står i fare for å gå konkurs, uttalte visekonsernsjef i Olav Thon Gruppen, Ole-Christian Hallerud.

Bruk sunn fornuft

Jeg kjenner på en frustrasjon, som sikkert mange gjør nå om dagen.

Lunta er kort, men jeg må ta meg sammen hvert minutt for å prøve å holde humøret oppe.

Vi i våres familie er heldige, for vi er vandt til å være tett sammen og mye sammen. Men jeg begynner litt å føle på en panikk, ser at flere og flere butikker stenger, gatene er tomme. Det eneste trygge stedet nå er, hjemme.

Staten går ut med nye råd hele tiden, hva som gjelder er nesten umulig å få med seg.

De gikk ut med at man kunne være sammen med 2 venner hver, for oss blir det 12 personer totalt og deres familier, så jeg tror jo kanskje ikke det har noe hensikt  med det antallet. Det blir alt for mange.

Jeg tror man må bruke sunn fornuft,

1 meter / håndvask osv, det tror jeg er den eneste måten å gjøre dette på..

Det begynner allerede nå å bli store konsekvenser ifht det sosiale.

En ting er meg som har stor familie, men de som sitter alene, gamle mennesker.

Alt det sosiale avlyses, det er det store konsekvenser i.

Ensomheten merkes nå etterhvert mer og mere..

Jeg har bestemt meg for å besøke min far, han er 84, når hans sosiale liv nesten blir borte, da kan det bli tunge dager.

Med avstand og litt ekstra hygiene, så velger jeg å dra på besøk.

Det er både for min del og hans sin del.

Om vi lar besteforeldre sitte alene nå over lengre tid, så kan det bli veldig ensomt..

Bruk sunn fornuft, det kommer man langt med♥️

Tenk på hverandre – bry deg, vær ett medmenneske ♥️

størst av alt er å være ett medmenneske ♥️

Bilde tatt fra Nrk.no


Tenk på hva staten gjør for oss, jeg blir rett og slett rørt- rørt av at  staten setter oss først.- Det handler om oss..  Rørt …

Jeg er ekstremt rørt over at statsministern setter av tid til pressekonferanse  for barna

Lett å skjønne til og med for oss ♥️

Jeg legger meg totalt flat, for jeg aner ikke hvor mye tid de bruker, og hvor mange ganger de har gått igjennom hva de skal si, slik at ingen ting skal misforståes.

Jeg beundrer statsministeren, hun ser ufattelig fresh ut, og lurer på om hun i det hele tatt klarer å sove om nettene?

For ikke å snakke om de som jobber med nyheter, tv2 og Nrk. Jeg syntes de er fantastiske, har lyst å gi en stor bukett roser til hele gjengen.

De som fyller og fyller på hyllene i butikkene, de som spriter og vasker. -Tusen takk.

Her jeg sitter i sofaen min, og gjør veldig lite- mine hovedoppgaver er å være en god og trygg mor- for meg er det enkelt, selvom lunta er litt kort innimellom.

Jeg kjenner på en vanvittig stolthet over landet jeg bor i.

Vi har før kjent på  « størst av alt er kjærligheten «

Nå vil jeg si

-Størst av alt er å være ett medmenneske –

♥️♥️

Vær ett medmenneske – ta hensyn 😍

Litt positiv innputt trenger vi..

 

Jeg vil nødig bli tom for lys og servietter i denne tiden.Tenner litt ekstra nå😍

Derfor tar jeg meg en tur til ikea- jeg er frisk og ikke i karantene.

Så tenker jeg at om jeg holder avstand så skal det gå bra.

Egentlig skal man vel holde seg hjemme, så tenker jeg at en bitteliten tur ut kan vel ikke skade.

Deilig å bare sitte i bilen, glemme litt rundt meg, selvom det ligger fremst i panna. Vi må ikke slutte å puste og  å leve.

Vi har bestillt tur til Italia i sommer, tok en telefon til Norwegian ifht avlyse. De anbefalte å holde på datoene og tenke at det blir tur.

Det gjør meg litt mere positiv, greit å ta med seg det positive nå. Ellers kan det blir fryktelig trått..

Påskeferien ble kansellert, det får holde-nå håper jeg vi kan se frem til en deilig ferie i Italia..

Det er litt vanskelig å gripe tak i det positive, men prøv, det lønner seg🌸

Klem

Det gjelder ikke meg…


Noen sier, det gjelder ikke meg

Noen sier, det er hysteri

Noen skjønner ikke konsekvensene

Noen gir rett og slett blaffen

Noen er faktisk veldig egoistiske

Noen kunne trengt å bli ristet

Noen vil ikke følge rådene

Noen vil rett og slett ikke bry seg om andre

Noen er bare glad for ferie

Noen skjønner ikke hva karantene betyr

Noen koser seg på hytta

Noen vil jeg si,er rett og slett  dumme

Noen tror at dette er en prøve

Noen kan ikke ta vare på hverandre

Noen vil rett  og slett ikke følge rådene vi får

Noen er til og med voksne …

Noen burde se litt mere på oppdateringene på TV

Noen burde se litt mindre 

Noen burde ta hensyn

Noen burde tenke litt lengre …

Bruk hue ♥️vis hensyn ♥️ta hensyn

Vær ett medmenneske ..♥️

Kongens tale-

Kopiert direkte fra nrk.no

Norge er kjent som et tillitssamfunn, og nå er det særskilt behov for å vise hverandre tillit. Det sa Kong Harald i sin tale til folket i forbindelse med koronapandemien

– Vi befinner oss i en situasjon som både er uvirkelig, fremmed og skremmende for oss alle. Vi kjenner verken igjen hverdagen vår eller verden rundt oss. Og fremdeles står vi bare ved begynnelsen av noe vi ikke fullt ut kjenner konsekvensene av.

Slik begynner Kong Haralds hilsen til folket i forbindelse med koronasituasjonen.

Kongen sa videre at Norge og resten av verden er i en situasjon full av usikkerhet.

– Uvissheten gjør oss sårbare Alvoret gjør oss engstelige. Den nye hverdagen kan gi oss en følelse av avmakt, sa kongen.

Ber folket følge myndighetenes råd

Kong Harald la også vekt på at den viktigste oppgaven for alle i Norge nå er å forsøke å bremse en dramatisk utvikling, og å følge de råd og pålegg myndighetene gir.

– Norge er kjent som et tillitssamfunn. Nå er det et særskilt behov for å vise hverandre tillit. Både til at hver og en tar ansvar for å hindre spredning av smitte. Og til at landets myndigheter tar gode og kloke beslutninger, sa kongen.

Ba folk være ekstra vennlige mot hverandre

– Mine tanker og bønner er hos dere alle nå. Hos dere som er syke og hos dere som er pårørende. Hos helsepersonell over hele landet som står på dag og natt. Hos dere som opplever økonomiske tap og frykt for fremtiden. Hos alle dere som ivaretar viktige samfunnsfunksjoner så landet vårt kan fungere. Hos alle barna – som kanskje er spesielt engstelige nå – og som vi må ta ekstra godt vare på. Og hos dere som føler på ensomheten fordi våre små og store fellesskap er midlertidig tatt fra oss, sa Kong Harald før han avsluttet:

– Til slutt vil jeg minne om at alle trenger litt ekstra vennlighet i denne tiden. Sammen står vi i dette. Og sammen skal vi klare å komme gjennom det som ligger foran oss.

Tilgi meg


jeg glemmer litt dere der ute som er alvorlige syke.

Jeg glemmer dere som kanskje ikke har råd til å handle, slik at dere slipper å gå ut hver dag.

Jeg glemmer dere som ikke har ett godt hjem å være i 24/7

Jeg glemmer  å være takknemlig for staten.

Jeg glemmer at Statministeren gjør en sykt bra jobb.

Jeg glemmer å være takknemlig for at Norge er ett rikt land.

Jeg glemmer å være takknemlig for at dere som jobber dag og natt i helsevesenet gjør dette for oss, for meg og min familie🤦🏾‍♀️

Jeg glemmer rett og slett de andre utafor mine 4 vegger..

unnskyld, tilgi meg🙏

Slutt å Romantisere tilstanden i Norge nå..

 


Det er supert at man kan kose seg med sine nærme, spille kortspill og nyte at man har fri..

Men hos meg er det absolutt ikke romantisk, her er det hissige ungdommer som ikke helt skjønner hvor alvorlig dette er.

Samtidig skal vi sørge for at alle har det bra, mat og rene klær.

Jeg løper som en gærning mellom vaskerom og kjøkken. Handler som en gærning fordi vi er hjemme hele gjengen 24/7 og spiser og drikker.

Det er ikke hamstring pga at jeg er redd for å gå tom, men fordi de spiser..

Jeg blir kvalm av at bloggere og andre syntes denne tilstanden er litt koselig- har 2 store barn som ikke kan være i jobb, en pga karantene, den andre pga av de stenger grensene til Danmark ( jobber som musiker På båt)..

Dette ble en sutre blogg- men herlighet da, dette er faktisk ikke så koselig, syntes det er pyton.

I dag har jeg i tillegg vært i kontakt med fastlegen til minstemann opptil flere ganger fordi han ligger hjemme og er syk. Og ingen blir testa – så vi må bare håpe dette går over..

Jeg er egentlig veldig positiv, men man må være realistisk ..

Jeg koser meg ikke, men er glad får at vi bor i Norge med friskt vann i springen 🤦🏾‍♀️

Datter i karantene

 


Søndag kom dattern hjem fra Kenya, lite visste vi hvor alvorlig dette har blitt.. 

vi fikk henne hjem fra Oslo i går kveld  

Hun er trygg hjemme hos oss- ikke syk, men satt i karantene .

så nå må vi være veldig glad i hverandre alle sammen i kjerne familien.. Spennende og utrygge tider- 

Legger ved artikkel fra Helsedirektoratet her… 

For å stoppe spredning av Covid-19 og bidra til å opprettholde nødvendige helse- og omsorgstjenester fatter Helsedirektoratet med dette etter smittevernloven § 4-1 andre ledd, vedtak om

  1. at alle som ankommer Norge etter reiser utenfor Norden ilegges karantene (isolering) i 14 dager etter ankomst
  2. at alle som ankommer Norge etter reiser utenfor Norden ilegges karantene (isolering) ved symptomer som forkjølelse, feber og/eller tungpustethet. Isoleringen varer i minst 7 dager etter symptomfrihet.

Restriksjonene omfatter også reisende til Norge via nordiske land, etter opphold utenfor Norden.

Reisende som ikke har symptomer kan reise til planlagt oppholdssted, men bør under reisen så langt det lar seg gjøre holde avstand til andre.

Reisende med symptomer skal umiddelbart i isolering, og kan ikke bruke offentlig transport.

Fører og personell av vare- og passasjertransport unntas fra vedtaket. Dette omfatter også personell som er nødvendig for å gjennomføre transporten.

Virksomhetsledelsen gis adgang til å gjøre unntak for eget nøkkelpersonell når dette er strengt nødvendig for å opprettholde forsvarlig drift av kritiske samfunnsfunksjoner.Vedtaket har virkning fra 27. februar 2020 og gjelder inntil nytt vedtak er fattet.

#Rettslig grunnlag

Smittevernloven § 4-1 andre ledd gir Helsedirektoratet hjemmel til å sette i verk ulike tiltak når det er nødvendig for å forebygge en allmennfarlig smittsom sykdom eller motvirke at den blir overført i befolkningen. Aktuelle tiltak fremgår av bestemmelsens første ledd bokstavene a til e.

Grunnleggende krav ved iverksetting av tiltak etter § 4-1 fremgår av smittevernloven § 1-5 hvor det fremgår:

Smitteverntiltak etter loven skal være basert på en klar medisinskfaglig begrunnelse, være nødvendig av hensyn til smittevernet og fremstå tjenlig etter en helhetsvurdering. Ved iverksettelse av smitteverntiltak skal det legges vekt på frivillig medvirkning fra den eller de tiltaket gjelder.

Tvangstiltak kan ikke brukes når det etter sakens art og forholdene ellers vil være et uforholdsmessig inngrep.”

#Begrunnelse for vedtaket

Covid-19 er erklært som et alvorlig utbrudd av allmennfarlig smittsom sykdom som kan få alvorlige helsekonsekvenser for mange mennesker. Sykdommen er også erklært som en pandemi og en alvorlig hendelse av betydning for internasjonal folkehelse av Verdens helseorganisasjon.

Covid-19 epidemien har i dag ulik utbredelse i Norge. Fra 10. mars 2020 har Helsedirektoratet registrert at sykdommen har gått over i en ny fase hvor en ikke har klart å identifisere smittekjeden for alle som blir syke. Dette innebærer at alle nye smittetilfeller ikke lenger kan spores tilbake til utlandet.

I den nåværende situasjonen er det nødvendig å forebygge og motvirke overføring av SARS CoV-2 virus og Covid-19 og det er avgjørende å få satt i verk tiltak raskt for hele landet.

Tiltaket anses nødvendige både for å beskytte sårbare grupper og for å opprettholde nødvendig kapasitet i helsetjenesten.

Tiltaket fremstår som forholdsmessig og tjenlig ut fra en helhetsvurdering og gjelder for hele landet.

Forbudet gjelder for hele landet med mindre annet særskilt blir bestemt. 

Helsedirektoratet vurderer at smitteverntiltaket har en medisinskfaglig begrunnelse, er nødvendig av hensyn til smittevernet og for å opprettholde tilstrekkelig smittevernkapasitet i kommuner og i helse- og omsorgstjenesten. Tiltaket vurderes derfor som forholdsmessig og tjenlig utfra en helhetsvurdering.

Etter Helsedirektoratets vurdering vil den samfunnsmessige nytten ved smitteverntiltaket overstige den belastning og ulempe for de tiltaket gjelder. Frivillig medvirkning er vektlagt i vurderingen.

Vi gjør avslutningsvis oppmerksom på smittevernloven § 4-1 tredje ledd hvor kommunestyret kan sørge for iverksetting av tiltakene også dersom den ansvarliges holdning eller atferd kan medføre at iverksettingen blir forsinket, eller dersom det er uvisst hvem som er den ansvarlige.

Pass godt på hverandre♥️

 

Danmark stenger – kom igjen Norge….

Tekst hentet direkte fra Nrk.no 

Tenker det holder med å forholde seg til nyheter- og ikke blogger som lager sine egne teorier –

 

Danmark stenger alle skoler og barnehager i to uker etter kraftig smitteøkning

Danske myndigheter har bestemt at alle skoler og barnehager skal stenges i to uker fra mandag. Antallet virussmittede i landet er nær doblet på et døgn.

Det opplyser Danmarks statsminister Mette Frederiksen på en pressekonferanse onsdag kveld.

I tillegg til stengte skoler og barnehager skal alle offentlig ansatte som ikke har noen kritisk funksjon være hjemme.

Tirsdag meldte danske myndigheter at 262 personer hadde testet positivt på det nye koronaviruset.

– Folks atferd blir avgjørende for om spredningen ikke blir verre. Vi bør heller gjøre noe i dag enn i morgen, sier hun.

514 bekreftede tilfeller

I Danmark var det onsdag kveld 514 bekreftede smittetilfeller, opplyser Fredriksen på pressekonferansen.

Til sammenligning har Norge, med færre innbyggere, om lag 500 smittede.

Danske myndigheter varslet onsdag at de ikke lenger vil prøve å hindre smitte, men i større grad prøve å begrense den og prioritere behandling til de som trenger det mest.

I tillegg er arrangementer med over 1000 mennesker er forbudt fra mandag, og arrangementer med over 100 deltagere frarådes.

10 personer er innlagt på sykehus etter å ha blitt smittet av koronaviruset i Danmark. To av dem er i kritisk tilstand, ifølge DR.

så tenker jeg, hvorfor utsette andre, det er nå vi skal gjøre dugnad – verdens dugnad..  vi må stå sammen♥️

 

 

 

Nyforelsket

I morges satt jeg  og ventet på time på sykehuset, så vidt man kommer inn, må igjennom antibac i flere omganger, og den fantastiske korona hilsingen.

Jeg må jo si at jeg syntes dette var sykt hysterisk i starten, men nå ser jeg viktigheten av det. Vi må alle ta disse forhåndsregler.

Det som også er, er at det går ut over veldig mange, de som ikke er rammet også.

Akkurat nå sitter jeg å blogger på Espresso  House i Arendal, der er jeg ganske aleine,så både butikker og kafeer vil merke dette mere og mere.

Noe som  er bare helt nydelig, det jeg virkelig nyter er våren, lyset er nydelig, alt nytt som spirer snart.Tross korona, så har jeg bestemt meg for å nyte denne  våren .

For 1 gang på lenge kjenner jeg at jeg gleder meg over at vi nærmer oss lysere tider.

Det kan nesten føles som om jeg er nyforelsket, ny forelsket i livet.

Takknemlig for mange ting, jeg vet de tunge dagene med smerte kommer, men de skal ikke få så mye oppmerksomhet .

Jeg vil prøve å holde på den følelsen ..

Nyforelsket i livet- jeg bestemmer meg for at det skal prege meg..

Prøv du og🌸🌸

                           💕💕💕💕💕

Korona viruset

Jeg er ikke hysterisk- men jeg vil at vi alle skal ta de hensyn vi kan ta https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/rAJ8kA/mann-48-ligger-paa-isolat-med-coronavirus-jeg-er-veldig-syk

Jeg ble veldig minnet på det i helgen, vi skulle besøke en familie med ett kroniskt sykt barn. 
og vi måtte sprite oss opp til flere ganger. 
Og vet du, jeg  skjønner den frykten, og vi som med mennesker må ta hensyn, selvom man ikke selv er i fare sonen, så må vi ta de forhånds reglene som er. 

 Denne angsten og frykten er faktisk ikke greit.

vi leser om flere og flere som blir smittet, tør jo snart ikke ta trikken. 

Vi må iallefall ikke bagatellisere dette, men heller ikke bli for hysteriske 

Mitt råd og min bønn, følg meg på nyheter og Folkehelseinstituttet for oppdateringer ..

Tenk også en tanke på Italia – de har det ille♥️

 

kos deg på din tirsdag – jeg koser meg i hovedstaden 💕

 

 

Spontan aborten

 

Det fins mange sjeler der ute, og vi aner ikke hva som skjer inne hodet på dem som går forbi, alt ser så bra ut, men er det egentlig det?

Bærer du på en hemmelighet, eller bærer du på noe som du aldri har fått lov til å snakke om?

Jeg tror det har vært mye sånn opp igjennom, ikke snakk om det, det går over, ikke gi det noe fokus.

Vi som vokste opp på 70-80 tallet tror jeg hadde det sånn på flere områder. Men så noen av oss fortalte og snakket, så har det blitt enklere på en måte.

Mellom nr 2 og 3 barn så mistet jeg, jeg var 12 uker på vei, og jeg hadde begynt å glede meg til jeg skulle bli mamma for 3 gang. Mine svangerskap var ikke enkle, jeg hadde hyperemesis gravidarium med alle, også med denne.

Legen ville legge meg inn fordi jeg hadde gått ned så mange kilo, og fikk ikke i meg næring, og jeg klarte ikke passe på Mine 2 barn hjemme, så derfor måtte jeg få litt næring for å komme meg opp igjen.

Jeg ble skrevet inn og lå på benken, og ultralyden viste at fosteret ( lille gull) var dødt. Jeg husker det svartnet totalt, og sorgen kom over meg, en merkelig tomhet som jeg nesten ikke kan forklare. Sykehus besøket endte med utskrapning og rett hjem.

Jeg visste at dette var  vanlig og mange opplevde det samme, så dette ville gå over, men for meg ble det en sorg og en påkjenning som ble litt for tung.

Når jeg kom hjem klarte jeg ikke å glede meg over barna jeg hadde, jeg gråt og gråt, og hadde ingen krefter.

Det nærmet seg jul, og jeg lagde meg en tre engel, en engel som jeg tenkte var mitt lille gull/ gullet mitt i himmelen tenkte jeg, for jeg tror på at hun er i himmelen på en måte.

Det var en måte å tenke og jobbe seg igjennom den sorgen.

For meg var det viktig å sette ord på det, og kanskje ikke bagatellisere det. Dagene gikk og pliktene kalte og  mannen min kunne ikke holde meg i hånden hele tiden. Det skjønte jeg, for første og siste gang så gikk jeg på antidepressiva, en kort kort periode. Men det fikk meg til å komme litt ovenpå igjen. Samtidig så snakket jeg med mamman min hver dag på telefonen, vi bodde i Bærum da, så avstanden var litt lang.

Etter en stund så lettet det hele, ca 5/6 uker, da begynte jeg å dele litt om dette, og flere delte sine opplevelser med meg om sine spontan aborter, og det var egentlig litt fint og veldig godt å vite at jeg var ikke alene.

Allerede den gangen skjønte jeg at det lønner seg å snakke å være åpen .

Det hjalp for meg den gangen / og det hjelper meg nå.

Mitt budskap er, snakk, ikke bær på ting alene ♥️

Fin mandag til deg♥️

FØLER PÅ AT MAN IKKE KAN SI EKTESKAPET ER PERFEKT …


Mulig jeg føler for mye om dagen, ellers så er jeg bare veldig takknemlig for slik jeg har det.

veldig mange i min alder er allerede skilt og har giftet seg på nytt, og fått barn igjen, og det er jo veldig fint for dem at de finner lykken igjen. Men jeg syntes at veldig mye handler om slike familesituasjoner i media..Bonus familer her og der, ikke misforstå meg du som er havnet i den situasjonen, det er jo selvfølgelig en greie bak hver skilsmisse, og man må gjøre det beste ut av det.
Jeg beundrer mange av mine venner som får det til, tror ærlig talt ikke jeg hadde klart det.

Det er ikke hva dette skulle handle om egentlig, men jeg for min del syntes at vi som har levd ett ganske vanlig familieliv vi får lite fokus. vi som har holdt sammen i tykt og tynnt. vi som har hatt dårlig råd, måtte handle på 70 % når ungene skulle ha parkdresser og vintersko, fordi vi hadde en inntekt å klare seg på. Og dette pga at vi valgte å være hjemme med barna litt lengre enn 10 måneder.
Det kom ikke inn noen ekstra stønader,eller vi hadde heller ikke “fri” annen hver uke så vi kunne spare inn på mat budsjettet. Isteden for så inviterte vi venenr hver helg for å ikke miste venner selvom vi hadde fått barn, da kunne vi være sammen, og barna kunne legge seg i sin egne senger. Tro meg, det kostet, men du verden det var det virkelig verdt..

Da jeg traff Henrik, min mann i 1993, da kunne jeg være med selv, både med mine positive sider, og mine negative, det samme kunne han. vi hadde mye felles, men kom fra ganske ulike familier, men vi elsket familiene våres. Det var en trygghet på hver sin måte på begge sider.

Vi var veldig opptatt av at vi ikke skulle forandre oss for hverandre, men at man skulle vokse sammen, vi lærte av hverandre, og vi ble fort bestevenner. Jeg tror at det er grunnen til at jeg enda er gift med samme mann, og at jeg elsker han skyhøyt, han ville ikke forandre meg, ta noe bort fra meg, han ville leve med meg slik jeg var. Så har man jo møtt hverandre på midten på flere felt. Men om han skulle gått inn litt ovenfra og belært meg, så tror jeg det hadde vært en dårlig start.
Ekteskapet vårt er bygd på tilit, jeg har aldri mistrodd han på noen måter.
I starten var vi mye sammen bare oss 2, vi valgte bort gutte og jente turer fordi vi ville bare være sammen å bli kjent, og uten å bli påvirket av hva andre sa, noen mente nok det var feil, men noe må ha vært rett..
Mannen min er det beste som har skjedd meg , familien min er den største gaven jeg har fått, jeg er stolt av at vi har kommet så langt, ingen ting kan skille oss.
Jeg kan selvfølgelig irritere meg som alle andre, og vi har jo hatt våre kamper, men vi har alltid funnet en løsning.

INGEN ER PERFEKTE-MEN JEG FØLER VÅRT EKTESKAP ER DET-OG JEG SIER DET…

                                                                                    💕

Det er jeg stolt av, og jeg håper jeg kan inspirere andre til å fortelle om hvor bra dem har det..

 

kos deg på din søndag🌸

Når foreldre blir gamle

snapchat filter på meg selv ..

Jeg er midt i livet, og dere som følger meg begynner å kjenne meg.

Grunnen til at jeg kaller bloggen min Ella’s Soul er fordi at jeg deler sjela mi- jeg vrenger den kan du si. Jeg har valgt å dele livet mitt her på bloggen, og i det siste har jeg fått så mange tilbakemeldinger om at dere der ute som leser, dere trenger det, dere gir tilbakemeldinger på at det er det ekte som treffer.

Jeg fronter ikke hvor mange eller hvor få som leser, for det som betyr noe for meg er de tilbake meldingene jeg får fra akkurat deg, deg som sliter, sliter med sykdom, eller rett og slett bare deg som trenger å lese litt om hverdagen min og kan kjenne seg igjen.

Rundt meg er det mange som begynner å få gamle og syke foreldre, foreldre som trenger hjelp. Og det er endel som opplever å miste sine kjære nærmeste.

Jeg har masse erfaring på dette, jeg har mistet mamman min for 1,5 år siden. Jeg lærte hardt og brutalt, når man er i 20 åra så tenker man aldri på å miste foreldrene sine.Og jeg tror ikke man kan forberede seg på det. Den dagen vil komme, før eller senere- jeg var 43💕

Å få dødsbudskap er det værste som fins, jeg har ikke ord for den smerten.

Vi kan nok aldri klare å forberede oss på det mentalt sett.

Den beste terapien for meg det var å snakke når mamma døde, snakke igjen og igjen om det samme.

Vi valgte at barna skulle være med på  hele prosessen. For mine barn var det det eneste rette, ingen ting skulle  være hemmlig- Alle skulle få lov å gråte og le og alt  som var naturlig, klemme på henne. Å miste en mormor er veldig vondt.

Barna fikk også lov til å se henne død i kisten, det var ett sterkt øyeblikk, men jeg tror det er bedre å se det, enn å fantasere og lage sine egne bilder. Det kan skape mye vondt og man kan miste nattesøvnen.

Om man har foreldre som er syke lenge, det tror jeg nesten er verre, jeg kjenner på det selv- man går å har dårlig samvittighet hele tiden. Tiden strekker ikke til, og det er vanskelig å se hvordan foreldre / svigerforeldre forandrer seg.

Den som var sprek og flott, har blitt en annen person 🌸

Jeg kan for lite om det å ta vare på syke foreldre. Mamman min var kun syk 1 uke-

Men i gamle dager skulle man ta vare på foreldrene sine til de døde, nå skal alle bli plassert på gamle hjem fordi man ikke orker og makter å ha dem boende hos seg, staten tar en knekkelig sum for å oppbevare de syke, slik at de pårørende skal slippe den belastningen.

Jeg kjenner på en vond smak, jeg klarer ikke å tenke meg å sette bort mine egne foreldre, eller min egen far som jeg har igjen.

Nå er han heldigvis en sprek 84 åring som klarer det meste selv. Kanskje den dagen kommer, og da kommer jeg til å måtte ta ett valg.

Ett valg jeg helst vil unngå. Er det egentlig ett verdig liv å sitte på sykehjem? Jeg vet at for noen så er det bare ingen andre valg, men jeg personlig vil helst unngå det.

Jeg tenker på det livet de har gitt meg, det er da kanskje tid for å gjøre noe tilbake?

Eller er vi blitt så egoistiske at vi kjøper oss fri??

Dette er ett vanskelig tema, men det kommer til å dukke opp, døden kommer og vi må face det når det kommer.

Frem til det, så må vi prøve å gjøre hver dag så bra som mulig – og ja vi må faktisk prøve å elske💕

Kos deg på din lørdag

Ufør kan føles som en skam

Reklame | https://www.jordbarpikene.no/


Jeg kjenner av og til på at folk ser ned på meg fordi jeg er ufør og er avhengig av staten.


Hadde det vært opp til meg, så hadde jeg vært i full jobb, jeg stortrives i min jobb, så for meg var det veldig tungt å gå fra arbeidslivet til ufør.

Men når jeg har disse dagene med  anfallene, så er jeg evig takknemlig for at jeg er ufør.Å slippe å ringe til arbeidsplassen om morningen å  melde meg syk.

Bare det er deilig å slippe.              Den konstante dårlige samvittigheten for de andre på jobben, det var ikke veldig greit.

Det er endel som har fordommer, de sier, du er jo ufør, du ser ikke veldig syk ut?

Av og til ser jeg kanskje piggere ut enn andre, grunnen er at jeg steller meg og prøver å holde meg så Fresh som mulig. Er det også feil? Nei vet du, jeg kunne valgt å sitte hjemme på sofaen min og vissne, men da hadde jeg nok blitt enda dårligere.

Jeg kan selvfølgelig kjenne på det når alle snakker om jobben sin, ut med jobben sin osv. Men samtidig så vet jeg at jeg har ett bedre liv nå, nå kan jeg bruke tiden som jeg vil.

I dag f.eks så velger jeg å gå ut på kafé for å skrive blogg- der ser jeg mennesker, så prøver jeg å sette meg inn i de forskjellige menneskene sine liv- ganske spennende.

Jordbærpikene

For meg er det sunt å få litt slike påfyll, ikke bare henge med meg selv.

Det er ingen skam for meg å være ufør – men jeg gjør meg noen tanker rundt det.

Så tenker jeg det også er bra om andre også tenker litt, det er en grunn og en sykdom bak. Det betyr ikke at man ikke kan nyte livet- og faktisk være fornøyd med det. 😊

God fredag til deg💕

Smertehelvete tilbake


Sjelden bruker jeg så sterke ord- tilgi meg om du blir stødt

 

I flere måneder har jeg vært  fri for anfall, jeg har nesten trodd at jeg var blitt helbredet- eller i alle fall fri fra det.

Men dessverre her  om dagen kom det for fullt, jeg kan grund ikke huske sist det var så ille, akkurat som om det skulle ta igjen for alle de månedene som jeg hadde vært uten.
Når disse anfallene står på, da får jeg totalt svarte tanker, og jeg vil heller dø, det høres dramatisk ut, og jeg vil ikke det altså. Men smertene i ansiktet og hodet er så uutholdelige, at det kan kjennes ut som siste utvei.
Det som er så frustrende er at ingenting hjelper, ingen kan hjelpe- jeg føler at jeg ikke klarer å forklare godt nok til dem rundt meg hvor vondt det er.

Dere som ikke vet, diagnosen er Trigeminusnevralgi

Så jeg er ikke bipolar eller suicidal, følte det var på sin plass å forklare.

Etter alle disse årene har jeg prøvd å finne en greie på hvordan og hvorfor disse anfallene kommer-

De  kommer ofte når jeg er stresset og sliten, de kommer når jeg minst ønsker de. Om dagen er det nok noe som trigger det. Det Murrer konstant- og tankene får jeg ikke gjort no med -jeg må bare roe det helt ned.

♥️

En ting du skal vite, dette er ikke ment som du skal syntes synd på meg.
Men bloggen min handler om livet på godt og vondt. Og i dag var ikke dagen så god..

ønsker deg en god dag 💕

 

Mamma til alle tider

Min 2 fødte @pernillefjalsett


Jeg ble mamma for første gang da jeg var 23 år, til en deilig liten gutt-

Jeg var så stolt, og jeg klarte ikke holde øya borte fra han. Jeg var stup forelsket i min egen lille gutt.

Vi hadde nøye rutiner, jeg var veldig streng med at han skulle være ren og pen, fine klær og alltid lukte godt..

Hver eneste kveld badet jeg han med såper og oljer, og gav han baby massasje.
Det gjorde at Theo sov hver eneste natt. Jeg kan ikke huske at han var våken om natten i det hele tatt.
Jeg  ammet han, også sov han tryggt og godt sammen med oss. Han var en perfekt baby. Han sjarmerte de gamle damene i blokka
♥️

Jeg ville at tiden skulle stå stille- det var bare så deilig, jeg nøt den hver dag. Denne tiden gjemmer jeg godt i hjertet mitt.

Jeg opplevde akkurat det samme med alle 4. Enorm kjærlighet ..

Så vokser de opp, og det blir flere faser- fra spedbarn – barnehage barn – skole barn – videregående skoler – jobb – vææææ de begynner å bli voksne .

Jeg mister grepet, jeg er ikke den viktigste personen i livet dems lengre – barna er kun til låns.

Det er vondt- det føles som om man mister det kjæreste i livet- man mister kontrollen-

Det er vondt det.

Men det er helt naturlig.

Spebarnet har blitt voksen, de voksne barna gir oss foreldre råd, de rettleder og de gir klar beskjed om hva som er greit og ikke greit.

Den overgangen er tøff, men du verden så spennende.
Og kjærligheten er like sterk.

Jeg elsker alle mine 4,det gjør vondt at 2 av de ikke bor hjemme. Men det blir da enda hyggeligere når vi treffes💕

En ting som er sikkert, jeg vil alltid være mamman deres- og kjærligheten vil aldri dø.

Jeg er heldig – mamma til 4 som jeg vet elsker meg ♥️ Tusen takk

Mine 4 stoltheter

Er det egentlig så enkelt å elske sin neste?


Det er enkelt å si at livet er deilig og at det er enkelt å elske.. særlig for dem det lykkes for, for dem som har god økonomi, gode jobber, familie, venner og dyre vaner.

Men har du tenkt på dem som sliter hver eneste dag, har du tenkt på hva de føler hver eneste dag de ser slike overskrifter? Livet suger for dem, og det blir enda verre ved å lese sånne overskrifter.

Å være ett medmenneske betyr å bry seg og lytte- og ikke bagatellisere dens problemer, eller fronte sitt eget liv.Eller skrike ut hvor enkelt alt mulig er.


I min tidligere jobb møtte jeg på mange sjeler, og sårbare mennesker. Og mange føler at de ikke blir sett, legen har kun disse 15 minuttene, og de hadde nok trengt mange timer. Men legen har ikke mulighet.


Så her kommer vi inn-

Hvordan kan du eller jeg stille opp for andre? Stille opp for den som aldri får en klem, eller blir invitert på kaffe?

Er du villig til å dele av din dyrebare tid?

 

Det koster, og det krever- men jeg lover deg, det betyr masse, og kan være med på å redde livet til akkurat den ene.

Jeg eier ikke dyre ting, men jeg har det jeg trenger, og jeg har 4 barn og en mann som elsker meg- vi har vært sammen i 27 år, og det gjør meg sterk og selvsikker. Og det gjør også at jeg klarer å se ting i perspektiv, det betyr mere for meg enn dyre vaner.

Jeg Har kjent på livet- det gjør meg sterk og ett bedre menneske. Og jeg tror også jeg klarer å se mennesker, og være der når livet ikke går så greit.

Jeg har lært masse av livet,og jeg lærer hver dag- –

Budskapet mitt i dag er, vær litt varsom med å fortelle hvor enkelt det er å elske, hvor enkelt det er å leve. De overskriftene kan gi andre smerter som er uutholdelige. Vær litt ydmyk – tenk litt på de rundt deg-

Gi en klem – Gi litt tid- ikke bare tomme ord ..

Kos deg på din tirsdag ♥️

Strekk ut en hånd


Tør du være direkte?

Man kan lenge gå rundt grøten, og man kan være positiv lenge, og man kan også klare å strekke seg langt.

Men lønner det seg alltid, noen ganger må man bare la det gå, også må man legge de tingene som tynger bort, og håpe på at det ordner seg.

Noen mennesker trenger rettledning til det meste, nesten til å velge hva slags middag man skal velge?

Hva skjer med at vi er så forskjellige? Noen bare glir igjennom livet, som en dans på roser, og andre strever hver eneste dag, som om de bestiger det høyeste fjell i verden hver dag.

Veldig ofte de som bestiger høye fjell hver dag, de ser etterhvert kun seg selv, kjenner du noen av den typen? Jeg kjenner mange slike mennesker.

Jeg tror og har fått erfart at til slike mennesker  så må man være klare og direkte.Det kan smerte der og da, men etter en stund vil det føles som om noe letter.

Det er lett å komme inn i ett dårlig mønster- og da er det godt  at noen tør å være direkte.  Ikke for å trykke ned, men for å løfte opp. Alle trenger en reality sjekk –

Vi må kunne være direkte til hverandre uten å såre, av og  til trenger man det lille pushet for å komme videre..

Ha en fin mandag ♥️

Dømmer du?


Dere som har fulgt bloggen min, begynner å kjenne meg.

Akkurat nå så tenker jeg veldig på at vi kristne er faktisk veldig flinke « til å dømme« hverandre.  Det er en uting, det jeg vet og det jeg har lært er at vi ikke er satt til å dømme noen slags mennesker.

Vi skal være veldig forsiktig med akkurat det.

Jeg må selv ta meg i det, men jeg tror jeg har  kommet langt på vei, jeg er veldig opptatt av  det.

Det som er helt fantastisk er  at ingen synd er større enn andre for Gud, men selvfølgelig det fins større konsekvenser-

Noen mennesker tror at om man tar seg ett glass eller 2, så blir man full, eller noen tror at man ikke kan gå på bar, fordi man oppfattes da som en fylle fant.

Jeg tror Jesus var der det var folk, ikke nødvendigvis kun inne i en  kirke, men ute på byen der folk samles,  også kan man  så litt der man  går. Jeg tror iallefall på det, og jeg vet at man kommer lettere i prat med folk på slike steder enn det man tror. Også må man benytte tiden og menneskene rundt seg til å dele livet, og man får alltid fletta inn Guds ord om man våger, hvor som helst. Tro meg, jeg har drevet bar/ kafé og det fins ingen andre steder hvor man treffer så åpne folk .

Det er veldig synlig at man går på polet å kjøper seg en flaske til lørdags kvelden – men det er ingen synd- selvom jeg tar meg ett glass sammen med venner, eller mannen  så er jeg veldig nøye med hvem og hvor- vil nødig støte noen. Men jeg står for det, det er for meg mye bedre å nyte ett glass rødvin til god mat isteden for Pepsi Max, selvom jeg elsker Pepsi m .

Poenget mitt i dag, er at vi ikke må dømme, ingen mennesker er perfekte. Men om man dømmer andre fordi dem tar ett glass, så er man ikke bedre selv.

Om man snakker stygt om andre, eller tenker negative tanker om andre.Det er jommen meg ikke bra  det heller. 

Vi er faktisk forbilder, å lyve- og å tenke negative tanker, eller dømme andre – det må vi slutte med. Om vi forteller barna våre hvor stor synd det er å drikke ett glas, men samtidig snakke ned andre som gjør det, hmmm. Men det er selvfølgelig viktig å fortelle konsekvenser av å drikke, derfor er det som regel best å holde seg unna om man ikke klarer å stoppe i tide …. Så ikke misforstå, jeg anbefaler ingen å måtte drikke. Men jeg står for det jeg selv gjør, og jeg kan leve godt med det.

vi må stå for det vi gjør…

Jeg er super ærlig, folk vet hvor de har meg, jeg er den samme personen, om jeg snakker med dronningen eller mannen min.

Å være ekte er det beste …

 Det er så mange som ikke tør å stå for noe, tør å fortelle hvem de egentlig er- vær ærlig med deg selv, da blir det enklere å være ærlig mot andre.

Vær deg selv – ikke døm- repekter hverandre♥️♥️

 

 

Elsket

Elsket

Fordi noen bryr seg om deg

Fordi du er vakker

Fordi du er spesiell

Fordi du er orginal

Fordi du er verdifull

Fordi du er du

Fordi du betyr noe for andre

Fordi ingen er som deg

Fordi du er skapt helt spesiell i Guds bilde

Fordi du er unik

Fordi du bryr deg

Fordi du er en god mamma eller pappa

Fordi du smiler så fint

Fordi du gir av din dyrebare tid

Fordi du ser andre

Fordi du er fantastisk

Elsket

Ensom

Ensom

Når det trygge blir borte

Når de du stolte på blir borte

Når du ikke har noen å ringe

Når du har ingen å klemme på

Når du sitter aleine å spiser middag

Når du ikke har noen å krangle med

Når du ikke kan dele gleder med noen

Når sorgene blir ensomme

Når egoismen tar overhånd

Når dagene blir til netter

Når man ikke klarer å se opp

Når man ikke treffer kjente

Når TVn blir din eneste og nærmeste venn

Når man ikke får SMS

Når man ikke trenger busskort- fordi man har ingen å besøke

Når dagene blir svarte og lyset ikke blir tent

Ensom

smerten sitter mest i hjernen.

bilde fra- sykepleien.no

Jeg tror nok mange vil bli provosert av dette innlegget, men jeg våger meg på temaet .

Siden 2015 har jeg vært syk og mere eller mindre borte fra arbeidslivet, for meg var dette helt nødvendig, jeg har vært på utredninger store deler av perioden, prøvd utallige medisiner.

I alle disse årene har jeg ikke oversikt hvor mange legetimer jeg har hatt, gang på gang blitt ydmyket.

Det har gjort noe med meg, jeg har gått i sykdom altfor lenge, fra å være en veldig aktiv dame, til å gå ned til å være hjemme så mye, det er ikke bra.

Nå har ikke jeg vært av typen som har isolert meg, eller kun sittet på rompa. Jeg har holdt meg aktiv store deler av tiden. Jeg tør å påstå om man ikke møter mennesker hver dag, så kan man bli utrolig egoistisk. ALLE har godt av å være sosial, alle trenger å være sosiale, om du mener det er feil, og at det ikke er noe for deg, da tror jeg man har ett stort problem. Mange som har vært syke lenge gror lett inn i ett mønster. Når tv, nettet og nyhetene er det viktigste i livet ditt, da burde det ringe en bjelle.

Jeg vet at når man har mye smerter, og man føler at mann ikke klarer noe, da er det lett å snu, lett å legge seg på sofaen igjen. Men vet du, det hjelper ikke, det som hjelper det er å presse seg litt, litt og litt hver dag. Man kan føle seg elendig, men jeg kan love deg at  etter en stund  så blir det bedre, og om man føler seg enda  dårligere, ikke gi opp, ikke snu, tross smerten, REIS DEG OPP, TA ETT VALG.

Alle kan ta det valget, man kan faktisk bestemme seg for å ville, eller man kan bestemme seg for å ikke ville, det er som regel ikke en quickfix, man må jobbe seg oppover, det aller beste man må selv ville.

Ikke misforstå meg, jeg vet det  finnes en haug med diagnoser, og jeg vet mange sliter med dette her, og om man ikke har familien med, da blir det beintøft. Man trenger de nærmeste til å støtte og pushe. Når du vil gi opp, da må du ha en som dytter, en som ikke gir opp, det kan være så smertefullt at du  føler at du bare vil spy, da skal du ikke snu, men fortsette.

Jeg tror ikke at man nødvendigvis blir frisk av dette, men det jeg er helt sikker på er at man får en bedre livskvalitet og en bedre hverdag. Jeg har sett at folk følger denne metoden, og de blir enten friske eller blir mye bedre etter ca 3mnd.

Man får det bedre om man trener/ går tur hver dag, spiser sunt,  legger seg til samme tid hver kveld, og står opp samme tid hver dag.

Uansett dagsform, ikke sluntre unna, og husk det må bli en livsstil, ikke kun en periode med opplegg. Hjernen din henger sammen med resten av kroppen, og om man ikke klarer disse endringene selv, da må du søke hjelp. Det er lett av sykdommen din forplanter seg oppover og at det blir psykisk. 

Litt om meg da, jeg har vært der, med ekstreme smerter, vanvittige mye medisiner, og under smerte anfallene ville jeg heller dø, og smertene kommer enda, men jeg klarer å ta kontroll over de. Jeg har bestemt meg, smertene skal ikke få regjere over meg og mitt liv. Jeg har respektert at jeg har noen sykdommer, det måtte jeg ellers kunne jeg havnet på listen, DEPRIMERT.

Nå er jeg så bra at jeg er begynner å komme meg oven på , være mye sosial og sammen med venner, det øker min livskvalitet, og jeg får ikke så mye tid til å kun tenke på meg selv.Jeg måtte ta en avgjørelse for meg selv, og måtte bare ta en avgjørelse, syntes synd på meg selv, eller prøve å leve  normalt  For meg var dette en riktig avgjørelse, jeg er  på vei  oppover , og det tror jeg kun er fordi jeg bestemmer meg for at livet er bra og jeg vil ikke la sykdom prege min hverdag —

 

GOD HELG

Jippiii -18 kg


Jeg er sykt takknemlig – glad og fantastisk stolt av meg selv 

5 NOV 2019 fikk jeg diagnosen diabetes type 2, jeg endret kostholdet samme dag- jeg ble livredd, jeg skjønte hvor alvorlig dette var, verdiene var skyhøye.

Det tok ca 1 uke før jeg klarte å få ned blodsukkeret mitt, og det tok 1-2 uker før søtbehovet var borte.
Jeg kuttet lyst mel, ris,poteter,pasta. Smågodtet ble byttet ut med erter, Småtomater, gulerøtter og pærer.


Frokost og lunsj spiser jeg 2 skiver rugbrød Med pålegg – ikke smør, ikke majones 


Middag var i starten kun kyllingfilet med grønnsaker, etterhvert vanlig middag men uten poteter eller ris. kveldsmat også 2 skiver rugbrød.

Jeg spiser litt mere nå, men små små mengder.
I tillegg til dette, så går jeg ganske lang tur med hunden min hver dag.

I helgene unner jeg meg litt søtt, men bittelitt – det er stor forskjell på 1 lite kakestykke og 3 stykker + sjokolade og smågodt. Jeg er sjelden sulten, og det er fordi jeg spiser jevnt.

Dere som leser bloggen min har fått med dere at jeg hadde operasjon sist uke, men nå går det fremmover.

Lyset i tunnelen nærmer seg-😃

vekta i dag var – 18kg og langtidssukker var på 44(ca5,9)

Dvs at jeg har vært sykt flink- og håper jeg klarer å bli der- 

 

For meg er det ikke ett alternativ å gå tilbake til gammel livsstil, jeg elsker det nye livet mitt- lettere og sunnere.. 

 

 

 

 

De små lyspunktene

 

Min hund Happy, lyser opp min hverdag.

 

Endelig klarer jeg å gå tur med hunden min Happy 

Jeg tror jeg har en stor fordel at jeg klarer å sette pris på de små tingene, for 1 uke siden klarte jeg ikke å gå tur, nå klarer jeg det, og jeg nyter hvert skritt, det er ikke helt smertefritt, men så lenge det går i mitt tempo, så går det.

Hverdagen min begynner å nøytralisere seg igjen, det er nydelig, jeg klarer også å nyte en kopp te, sette pris på at jeg faktisk klarer å lage den selv, høres kanskje latterlig ut, men når man har vært så dårlig og avhengig av andre, så er det slike lyspunkter som holder meg oppe nå om dagen.

Dette måltidet er ett av mine høydepunkter hver dag.

Men så Var det denne tålmodigheten da, den begynner å ta slutt, for sårene er ikke grodd inni magen, det må jeg ta hensyn til, merkelig følelse faktisk, trodde at det skulle gå mye fortere, men altså 1 dag av gangen.

Kalenderen viser 3 februar, det ligger ett lite lag med snø på veien, våren lar vente på seg, og jeg kjenner det er faktisk godt med forskjellige årstider, håper snøen blir liggende ett par dager iallefall , det lyser litt opp det og,det gjør noe med sinnet♥️

Tross alle sykedager, så kjenner jeg på en glede, vet ikke hva jeg gleder meg til, men kanskje bare selve livet. Gleder meg over hva jeg har, jeg har alt, jeg får egentlig ikke noe bedre liv enn dette,livet mitt er perfekt. Ett levd liv fullt av alle mulige ingredienser, surt salt, søtt og syrlig. Og oppi alle de står jeg midt i livet med masse kjærlighet rundt meg.

Det kan høres ut som en klisje,men tenk litt over det du og, når man setter ting i perspektiv, så er det kanskje ikke så ille alikavel ?

Og for deg som ikke har det så bra, se oppover og fremmover,det kommer til å bli bra♥️

Gjør din dag positiv!

 

Full av omsorg


I dag da jeg våknet ble jeg utrolig skuffet, trodde jeg var smertefri

Søndagen var helt grusom, masse smerter etter operasjonen, så jeg lå stort sett hele dagen. Lørdagen tok jeg litt godt i, var i 50 års dag på kvelden. Det var super koselig, men reiste tidlig hjem for jeg orket ikke å være så lenge.

Jeg vil jo så gjerne, og vil helst ikke gå glipp av noe, men det gikk da utover søndagen.Kroppen og hodet mitt er ikke laget til å være syk, så jeg kjører på til jeg ligger. Nå har jeg skjønt at det ikke lønner seg.

Så begynner det å synke inn at jeg har vært igjennom en stor operasjon, og må ta hensyn, alle bøy og bevegelser er enda veldig vondt.

Jeg er veldig utålmodig, før operasjonen så hadde jeg full energi og pågangsmot, nå er det totalt borte.

De siste dagene har jeg merket noe veldig rart, en følelse jeg aldri har kjent på, jeg er veldig sår, og trenger nærhet. Nærhet på en annen måte enn før, føler meg aleine, og dette er bare en følelse, for familien min er rundt meg hele tiden.

Jeg prøver selv å analysere hvorfor, og det er nok at jeg har mye smerter, og ligger mye og da får tankene svirre mye i hodet, også får jeg lite inntrykk av verden der utenfor stuevinduet mitt.

Derfor er det veldig viktig å være sosial, få inntrykk, oppleve ting, gjøre hyggelig ting.

Hodet mitt og mitt ego er for lite selskap, jeg og jeg tror vi alle er laget for å være sammen – være i fellesskap. 

Da tror jeg vi også slipper mange unødvendige problemer, men selvfølgelig noen dager har man ikke ett valg, man må bare være aleine, for å heles.

På slike dager som jeg går igjennom nå, så er det faktisk godt å få skrevet ned litt, men det aller beste er å få kjenne kjærlighet fra de nærmeste, Oliver ( sønnen min på bildet) kryper stadig under pleddet mitt, og det varmer, han er så full av omsorg og kjærlighet til mamman sin.
De øyeblikkene vil jeg huske, de skal jeg gjemme langt inni hjertet mitt. Plutselig er ungene blitt store og flytter ut.

Jeg nyter hvert minutt med minstemann, han gir meg så mye glede og kjærlighet.

 

Jeg har ikke fasiten -men valget var enkelt

    Barna mine foran alt annet💕


Etter gårsdagens innlegg fikk jeg mange henvendelser og kommentarer.

Det er enormt viktig for meg å si at dette funket for meg, og kanskje det ikke funker slik på alle.

Mange spurte meg om man kan bli kvitt Diabetes 2, og svaret  er JA!

Men Aldri slutt med medisiner på egen hånd ta alltid kontakt med din fastlege om du har spørsmål, og han / hun vil gi deg råd for hva du skal gjøre.

Jeg fikk også spørsmål i går om hva som drev meg?


Det som driver meg ifht at jeg tar skikkelig tak er at jeg har familie, glad i livet, og at jeg vil ikke bli den feite dama med diabetes som ikke klarer å knyte skoa sine engang ( satt på spissen)

Så var det veldig mange Som spurte meg om jeg aldri spiste sukker, hvordan klarte jeg å holde fingra borte fra smågodt bolla?

Jeg holdt meg unna smågodt og sjokolade, potetgull, og alt som egentlig er sukker i helt frem til Jul, i jula spiste jeg bitte litt, men søtbehovet var borte, og jeg hadde ikke behov, det er nok det som skjer i hjernen at man ikke har behov. 

Andre spurte om hva jeg spiste til middag for å bli mett?

Som jeg skrev, jeg spiser det meste, men erstattet poteter / ris og pasta med grønnsaker, i starten var det pes, men så gikk det greit, nå spiser jeg av og til 1 potet isteden  for 3, en skje ris , litt pasta. 

Det som jeg tror var nøkkelen  for meg, var at dette ikke ble en sak, jeg gjorde ikke så mye ut av det. Og da ble det enklere, jeg kjøpte ikke masse tillegg varer som sukrin, og alt mulig rart. Jeg bare lot vær å spise, uansett hva folk sa, så holdt jeg meg til det som funket til meg. Hadde jeg hørt på alle andre, så hadde jeg ikke vært der jeg er nå.

Jeg  har en bar som jeg spiser, men prøver aldri nye, for den baren påvirker ikke blodsukkeret mitt, derfor holder jeg meg til den –

Viktig at du selv finner dine ting, og din vei .

For meg så var dette enkelt, jeg bestemte meg med engang, jeg vil leve, jeg vil oppleve å bli bestemor, jeg vil ha en god alderdom, og jeg vet at er jeg på god vei til det-

Så er det viktig å være realistisk, ikke ha for høye mål. Men om du må velge, være der for barna dine, eller ikke fordi du er for syk – Da er det såre enkelt

Alt handler om at Jeg måtte ta ett valg – og det var enkelt . Jeg vil være der for barna mine og etterhvert for barnebarna mine ♥️

 

 

 

Penga sitter for løst…


Inspirert av  https://martinehalvs.blogg.no/

Jeg blir ganske provosert når jeg leser innlegget til Martine Halvorsen, syntes Innlegget er bra-og jeg blir engasjert.

Men herlighet hvem er disse foreldrene eller besteforeldrene, de som stikker 1000 lapper i lomma på barna og barnebarna, bare fordi de fortjener det.

Jeg skjønner at de gjerne vil gi av det overflødige de har, men hvor sunt  er det egentlig at ungene har så mye penger at dem kan kjøpe seg de dyreste telefoner og jakker når de er under  konfirmasjonsalder?

Og til konfirmasjon får de ekstreme pengesummer.

Nå trenger de ikke å spare til noe lenger, de kan bare ønske seg, blunke litt med øya til besteforeldre, så får de det de ønsker seg, eller penger.

Noen får både lappen,bil og moped- og de trenger ikke å spare.
Det tror jeg er usunt, hva skjer den dagen de selv må skaffe penger, penger til kjedelige ting?

Ting som vaskemaskin, oppvaskmaskin osv. Eller får dem alt dette og?

Eller når de selv får familie, og de ikke klarer å kjøre det syke løpet? Hva skjer da med forholdet, eller hva med hele familien? 

Jeg selv kommer fra en meget vanlig familie, en familie som ikke manglet noe, eller vi merket  ikke  noe til det isåfall.

Hver gang jeg ønsket meg noe utenom bursdager så måtte jeg jobbe for det. Vi hadde en bok vi skrev i  hvor mye vi tjente, feks vaske do, vaske trapp ,da fikk vi mulighet til å spare til noe vi ønsket oss veldig.

Jeg skjønner at tidene forandrer seg, men det som ikke forandrer seg, det er at det er sunt å vente på noe, sunt å lære seg at ting koster.

Vi er så heldige at vi har vært gift med hverandre i 23 år, og har 4 barn sammen. Det som har vært er at vi aldri har hatt mye penger, ungene har fått de de trenger, men ikke noe luxus. De har aldri hatt dyre klær, men alltid fine klær, og telefoner har de som regel kjøpt brukt. Ungene mine har hatt store øyne til andre venner og familie som har skilte foreldre, der dem får flotte reiser, dyre klær og dobbelt av det meste. Vi har spurt de i ettertid, hva ville dere ha? 2 foreldre som elsker hverandre, og litt mindre ting,eller 2 som er skilt og flere gaver?

De svarer faktisk at de er fornøyd og takknemlige for det dem har, vi mangler ingenting. Det er godt for oss å vite.

Ungene våres har ett ganske normalt syn på penger og bruk av penger. De ønsker seg nye ting, men de har alltid måtte jobbe for det, eller så har det vært gaver til jul og bursdag.

De barna som har så mye penger mellom henda når de er små, dem tror jeg kan få store økonomiske problemer, det blir enkelt å skaffe seg kreditt kort, men vanskelig å betale de ned..

Dette må vi klare å unngå. Lær ungene ett sunt forhold til penger.

 

 

Mine favoritt podcaster

Bilde fra Instagram til vita&wanda med tillatelse

 

Nå har jeg ligget som  pasient i en hel uke, er drit lei.

Når man har så mye tid som jeg har hatt så har jeg hatt tid til å pløye gjennom det meste som er på nettet. Alt fra andakter til podcaster, og tror jeg har fått med meg hva alle kjendiser driver med for tiden.

Vet til og med hvor de har de billigste varene overalt, da begynner det kanskje å bli litt voldsomt, men hva skal man fylle dagene med?

For noen år siden ble jeg introdusert for ett morsomt TV program som heter Vita&Wanda, jeg lo så mye, syntes de var helt fantastiske.
Ettertid så følger jeg dem på Insta, jeg kjenner dem ikke privat, men jeg kan nesten føle det😝Mulig jeg også blir litt fascinert fordi de er mørke og nydelige. Og de er bare skjønne, tror ikke det fins vondt i de 2 jentene.

De er vakre, og det skal de få lov til å være stolte av. De har kanskje fixa litt her og der, men vet du, det bryr jeg meg ikke om. Jeg syntes de er skjønne, og de oser av selvtillit, men jeg tror også de har dager som er kjipe. Det at de kan vise seg frem og stå for det de gjør syntes jeg er drit kult. De er stolte av utseende sitt, de bruker mye tid på kroppen, de trener masse.Og det er jo bare bra, de tar vare på seg selv.

For meg ser det ut til at de er 2 jenter som er sunne og kan leve av dette, og det syntes jeg er litt tøfft. Syntes mange influensere får mye føzz om dagen, og noen er jo litt drøye, men akkurat disse 2  er ganske så snille og ufarlig påvirkning ♥️Jeg hører på poden dems og holder på å dø av latter.

Poenget mitt er jo at når man må ligge og man ikke kan gjøre så mye annet, så er dette en morsom pod å høre på. Jeg anbefaler andre også å høre på dem.
Mine podcaster som jeg hører fast på er da NR1 – Vita&Wanda NR 2 Einar & Jan Thomas. 2 morsomme podcaster, som jeg trygt kan anbefale …


Hadde vel aldri 
trodd jeg skulle høre på poder, men det har faktisk vært ganske underholdende denne uka..

Ønsker alle en deilig fredag 

Step by step

Hotell puten  min beste venn om dagen.

Det blir sykt mange timer på sofaen, og har sett meg igjennom en hel serie på Netflix. Jeg har egentlig ikke dårlig samvittighet for det, men gleder meg til dagene ikke blir så sløve.

Når jeg stod opp i dag så kjente jeg en deilig vårfølelse, solen skinte og alt støvet tittet frem, og jeg klarte ikke å la vær, måtte støvsuge, det var nok ikke så lurt. Men allikavel ett tegn på at jeg kommer meg, step by step. Jeg er bare ikke lagd for å være liggende i mange dager, og drømmer om å komme meg ut på kafé igjen, men det blir nok ikke denne uka, tror jeg.

Tross all egoisme disse dagene, så går tankene mine til dem som er kroniske alvorlig syke, jeg leste om Christine koth, for en dame, jeg beundrer hennes åpenhet, hun går forann som ett knakende godt forbilde. Jeg kan på ingen måte skjønne hva hun går igjennom,  som en offentlig person må det koste litt ekstra. Det bittelille jeg går igjennom er jo ingenting, og det går jo over. Jeg trenger en reality sjekk innimellom, og jeg tror mange gjør det.

Christine koth@BT

 

Jeg har veldig godt av å lese om andre, for da blir ikke egoismen så stor.

Når man har så mye alene tid som jeg har nå tror jeg også det er viktig å sense innpå andre ting enn sykdom, selvom det ikke er veldig lett.

Jeg må jo innrømme at jeg drømmer litt, jeg drømmer om en varm og deilig sommer, en sommer full av masse tid til venner, og kanskje en reise med mine nærmeste.

Mine ønsker og drømmer går til  3 Forskjellige steder, Thailand, USA, og Bangladesh.
Disse 3  stedene vil jeg prøve å komme til. Jeg snakker ikke om nå, men i løpet av livet mitt. Men før disse ønskene så ønsker jeg meg bare en tur til Spania, mitt favoritt sted er Villajoyosa, ett nydelig sted.💕

Det må være lov til drømme litt, for meg er det helt nødvendig, å flytte fokuset litt bort er deilig💕

Humøret er stigende og positiviteten kommer sigende-  Step by step.

 

Første tur ut



Nå har jeg innsett at jeg blir dårlig en stund, uansett hvor mye jeg vil så går det ikke fortere.
Jeg sover og sover, og blir helt utslitt av bare å gå ned trappa.

Jeg som pleier å løpe rundt, ordne og fikse kan bare glemme dette.

Tanken på å ikke dusje er helt grusom for meg, jeg dusja ikke de første dagene etter operasjon.Tena lady vaskeservietter er blitt min beste venn, behagelig lukt, og følte meg faktisk ren. Man blir jo ikke akkurat Fresh, men i nøden går det. Å dusje er ett slit, jeg bruker lang tid, og blir både kvalm og svimmel, men det er verdt det. Jeg føler meg iallefall litt Fresh rett etterpå, men så kaller te koppen og sofaen.

Dette er jo bare for en kort periode, så jeg må prøve å gjøre det beste ut av det, venniner kommer på besøk, de forventer ingenting, det er bare hyggelig at de er her.

Når jeg er så dårlig så slapper jeg av uansett, har ikke noe valg. En god venninne kom med deilige friske frukter i dag, og gav meg litt tips ifht hva som er oppfriskende når man er så kvalm. Tusen takk, du vet hvem du er♥️

Elsker slike besøk, vi burde vært flinkere med impulsive besøk i hverdagen. Men jeg som elsker å servere og gi av det beste jeg har syntes egentlig det er pyton å ikke orke. Men jeg lover, jeg kommer meg straks, og da blir det servering.

Så oppdaget jeg at det var tomt for diabetes medisiner litt seint på kvelden, da måtte jeg ut en tur,uten sminke og i jogge bukse- jeg følte meg som en skikkelig pasient der jeg gikk arm i arm med mannen min. Jeg så på apotekeren at han syntes skikkelig synd på meg, han spurte ikke etter legitimasjon engang. Uff, for et syn, men de ser jo mange syke i løpet av en dag. Den turen ut var vel litt drøy, men enda en bekreftelse på at jeg ikke er i form.
Nå lader jeg opp til jeg skal til legekontoret å fjerne stinga på fredag.
Livet som pasient er drit kjedelig….

Kos deg på din onsdag

En lang natt


Natten har vært lang, svart  og smertefull, jeg blir så kvalm av alle smertestillende, så jeg valgte å legge meg uten.

jeg måtte bare prøve, kanskje ikke så lurt. Når man er så sta som meg så må jeg bare ta støyten selv.
Når sårene gror og all smerte blir borte så glemmer jeg disse vonde dagene.

Det er absolutt ikke synd på meg, mange har gått igjennom dette før.

Jeg var nok litt for optimistisk og trodde dette skulle gå smertefritt og fort over.

Jeg er satt sammen sånn at ting går som regel greit, liker å være i farta, og når jeg da innser at det ikke går, da blir det enda tyngre for meg.

Akkurat nå regner det utafor og det gjør det ikke akkurat noe bedre-kunne jeg bare ha krypet under dyna igjen, men alt gjør vondt, så jeg klarer ikke å slappe av. Mulig jeg må ty til litt smertestillende i dag.

Jeg satser på at denne dagen blir bedre enn gårsdagen og natten.

Skal prøve å tenke positivt, det hjelper nok.
Innleggene blir korte disse dagene, men en liten hilsen klarer jeg♥️

 

 

Pillerus & Blomster

Jeg er så takknemlig for alle jeg har rundt meg, alle som bryr seg.

Fredag  når jeg kom hjem fra sykehuset var straks min pappa og søster og venninner på besøk, selvom jeg var i pillerus så var det utrolig hyggelig.

Blomster og besøk har strømmet inn hele helgen, og god bedring meldinger. I går var en dårlig dag, jeg tror nok aldri jeg har følt meg så syk og elendig, men håper  og tror at dette snart snur.

Selvom jeg sover mest om dagen så får det meg til å tenke på dem som ikke har noen rundt seg i slike situasjoner.

Det må være helt grusomt. Lørdag kveld pleier å være en av de dagene som vi koser oss ekstra mye med god mat og kanskje innimellom besøk, sønnen min på 12 år var litt rastløs i går, men veldig forståelsesfull, hjalp meg med å sette på vaskemaskin osv. Men klart at han ikke ønsket å ha det slik resten av helgen. Vi fikk sykebesøk av en skjønn familie, og de inviterte han med seg hjem på overnatting, noe som gjorde kvelden hans perfekt♥️ Mannen min lagde en suppe til meg, den var sikkert god, men matlysten er ikke på topp. 

Jeg ser frem til dager uten piller, nå nyter jeg synet av de vakre blomstene jeg har fått. 
så tar jeg en dag av gangen. 

Fin søndag til deg♥️

Fort ut av sykehuset

I dag blir det ett kort innlegg fra meg, jeg er ganske dårlig etter operasjonen.

Man får ikke akkurat lov til å være så lenge på sykehuset, raskt ut, man må klare seg selv. Godt jeg har en mann som er oppegående.

Jeg var ganske optimistisk, trodde jeg kom meg like raskt som etter fødslene mine. Det skjønte jeg raskt at jeg ikke ble. Fikk streng beskjed om ikke løfte og gå forsiktig i trapper .

Alt gjør vondt, gå på do, reise seg, gå, og jeg må ikke finne på å le .

Det som er hyggelig, det er alle de hyggelige ord og tanker, og ikke minst venner som kommer med blomster, det varmer♥️
Ikke minst en mann som stiller opp 100%, også blir alt mye bedre etter noen uker.

Men akkurat nå er jeg ikke så veldig oppe, det kommer seg nok over helgen😍

Nå må jeg prøve å komme meg litt!!

Kos deg på din lørdag !

 

 

 

Pappas stemme betydde ekstra mye i dag

Jeg skriver dette innlegget i dag,(altså i går kveld ) rett etter operasjon, så mulig der blir litt skrive feil – Beklager🙏

Takk for alle støttemeldinger jeg har fått fra land og strand, det varmer.0g å vite at det er mange der ute som bryr seg er helt utrolig godt. Jeg fikk akkurat snakket med min søster og Pappa, og kjente at det hjalp veldig, jeg elsker pappa så høyt, og er så glad for at han er i mitt liv, ingen pappa som min godeste pappa♥️

Har tenkt at det er veldig merkelig og rart at man bryr seg med engang det er snakk om sin dypeste følelser  og det mest private.Nettet flommer over av hjerter, og bloggen får mye oppmerksomhet.

For meg er det en bekreftelse av at folk bryr seg når det gjelder, og at man trenger at noen er ærlige om livet, det som er virkelig viktig.

Utgangspunktet mitt var ikke å få mest mulig oppmerksomhet, men om jeg kunne dele litt av livet, litt av det nære, da kan jeg mulig være hjelp for noen andre.

Er det ikke merkelig hvordan det er, når man er mest sårbar, da kommer savnet frem igjen.

Jeg klarer nesten ikke å beskrive den følelsen.Hvor sterkt jeg savner mamma.

Den er så vond så vond.Det er heller ikke så lett å snakke med noen om den, fordi ingen kan skjønne den. Særlig de som aldri har vært borti lignende, de kan rett og slett ikke forstå den, og det kan jeg heller ikke forvente.

Denne umennsklige, utrøstende dype smerten, smerten som kommer og går.

Nå er jeg vel ekstra emosjonell i kroppen .

En vakker blomst fra noen gode venner stod på rommet da jeg kon opp etter opr.

Jeg er så dypt takknemlig for alle mennesker jeg har rundt meg, familien min som betyr enormt.

Mamma ville nok også ha ringt meg, men Pappsen ringte og det var så godt å høre hans trygge milde stemme. En slik pappa skulle alle   ha.

Jeg må minne meg selv at jeg må være takknemlig for det jeg har♥️

KRAKOW BLE TIL OSLO

Reklame | WWW.CLARIONHOTELL.COM WWW.JAMIEOLIVER.COM WWW.IMSEDAL.COM WWW.RYANAIR.COM

    WWW.RYANAIR.COM



J
eg 
har 4 veldig gode venninner, turen planlagte vi for lenge siden, og noen fikk den i julegave.

Vi planla med restauranter i Krakow, spa og masse gøy, deilige kaffe pauser,  Og 2 av oss lagde goodiebag til jentene♥️

Fredag gikk turen til Torp, flyet skulle gå kl 1440, så vi rakk ett hyggelig måltid på flyplassen.

Men når vi kom inn i avgangshallen stod det at det var ny tid 1850- dvs, vi hadde mange timer på flyplassen. Men humøret var på topp, så ingen problem kl 18  kom ny info,  nytid kl 2240. Humøret var fortsatt på topp, vi toppet det med godis ( for de som kunne)  vi fikk også noen matlapper på 35,- kr, vi fikk ikke en brus for det engang. Men et lite eple og en Imsdal gikk akkurat.

Ryktene begynte å gå på flyplassen , Krakow flyplass var stengt, stengt pga tåke. 
Humøret dalte litt, men fortsatt smil og latter .

Ny beskjed igjen, ny tid 2400.

Da skjedde det noe i hjernen min, ett slags klikk- vi tok kontakt med noen som arbeidet der, og vi fikk beskjed om at flyet ble kansellert .

Vi fikk streng beskjed om at vi ikke måtte si noe til de rundt oss. Vi fikk 5min til å komme oss ut, da fikk vi hjelp først, vi løp som gærninger.
Vi fikk lite info, men vi fikk hotell i nærheten .

Uansett, vi ble enige om at dette på ingen måte skulle ødlegge turen, Vi drar til Oslo …

Clarion Hotell Oslo leverte kan du si, lyx, lyx,lux. I love it♥️♥️https://www.nordicchoicehotels.no/hotell/norge/oslo/clarion-hotel-oslo

Shopping , deilig mat, og skikkelige gode samtaler hele dagen- nydelig og fantastisk. 


Oslo leverer 

Fantastisk sted, og himmelsk frokost – Anbefales !!

Søndagen  dro vi på gudstjeneste i Filadelfia Oslo, vi dro  å spiste en deilig lunsj på http://www.jamieoliver.com på Aker brygge som en herlig avslutning på turen.

Nå kan uka starte, batteriet er fullladet, ha en fin uke ..

 

 

 

Deprimert eller lei deg?

 

 

bilde [email protected]

Grensen mellom å være lei seg og depresjon er helt hvisket ut. Det er kanskje på tide å utvide begrepet normalt.

Jenter i alder 15-20 tror de er deprimerte, tror at når de er lei seg at de er deprimert, Alle er ikke det, og det er helt normalt å ha tunge dager.

Å vokse opp nå i dette samfunnet er nok verre enn da vi vokste oppe, media kommer tettere på, man kan følge med på alle, få alle andres liv servert rett inn i sofaen.

Persolig så tror jeg nok dette har endel å si, jeg ser på meg selv, man blir påvirket, og man henger seg opp i likerklikk. Og for ungdommer er dette hardt hver eneste dag .

Vi voksne klarer å skille, og sile, det kan vi ikke forvente av en 15 åring, men vi kan vise dem hvordan vi lever og hvordan vi bruker nettet, også må vi jo ikke glemme å fortelle de at de er unike.

Da blir det her det komme inn, at alle eller mange tror de blir deprimerte, selvom de kun er veldig trøtte og slitne, og trenger litt ro, jeg tror mange hadde trenger å holde seg borte fra skjermer♥️Være litt mere sammen, spise sunt, legge seg i vanlig tid uten telefon i hånda. 

kanskje vi foreldre og voksne rett og slett må hjelpe de med å få gode rutiner, og dette slutter ikke når de blir 10-12 år. Det er vell så viktig når barna er rundt 16-18 år, det. er da de får påvirkninger  fra andre både på skolen , og de er på nettet konstant.

Nettet er kommet. for å bli, og vi kan ikke skjerme de fra det, mye positivt der og, men vi må skape en trygghet for våres barn, en trygghet på seg selv, når de er trygge på seg selv, da blir det også enklere å drite litt i hva alle andre sier og mener  om man er trygg på seg selv.

Jeg har erfart at om man sier til barna sine  så ofte som mulig, glad i deg, elske deg, stolt av deg, det har en positiv effekt, kanskje litt irriterende i lengen, men jeg er sikker på at det gjør noe med ungene våres.Tror iallfall at dette kan være med på å forebygge tristhet .. 

Gi barnet /ungdommen din en klem hver dag, nærhet er den aller beste medisin, alle trenger nærhet, det kan aldri bli feil.

 

Mobbing eller erting ?

bilde fra @barnevakten.no

Forleden hadde jeg en meget hyggelig samtale med en vakker dame, forøvrig mor til kompis til minstemann. Vi snakket løst og fast, men vi kom inn på disse nye «orda» diagnoser eller hva man kan si. Mobbe feks – hva er å mobbe?

Mobbing kan for eksempel være:

  • å bli dyttet
  • å bli slått
  • å bli pirket på
  • å bli baksnakket
  • å bli spredt rykter om
  • å bli truet
  • å bli frosset ut
  • å bli presset til å gjøre ting for andre som en ikke vil

Både voksne og barn kan være de som mobber.

Alle blir ikke mobbet, selvom man er uenige, eller ikke går med samme genser, eller går på en annen idrett enn de andre.

Noen foreldre bruker  ordet mobbe altfor ofte-Føler nesten det er kult å si man blir mobbet, får litt status hos noen.

Så tror jeg at man tåler mindre nå enn før- alt er Metoo, altså verden er blitt sprø kan nesten ikke gi dattra di en klem engang .

Noen behandler barna sine som om de skulle vært laget av porselen, man må ta på de med silkehansker da blir det veien til å bli ertet kort også, for da tåler man ingen ting.

Nei, send de ut i skolegården, fotballbanen, la de kjenne at de lever. Kjenne at noen er i mot dem. Det er bare ikke slik at alle til hver en tid skal være enige-Om ungene skal bli selvstendige så må vi slippe de, de må tåle litt jord under neglene.

Våres jobb er å gi de kjærlighet og støtte de, samtidig som Kidza må ha klare grenser.Det er vanskelig, tro meg. Det var lettere med 1og 2 mann, med 3 og 4 mann sklir det lett litt ut.

Vi som foreldre må gjøre de litt barske og selvstendige- om ikke så får de sjokk når de kommer ut i verden.  Litt små erting må man tåle- det blir man sterk av –

Jeg vet – for jeg har erfaring ♥️

Stay Cool

En dag på sykehuset


D
agen i går  startet med stress, hjemme aleine, mannen på kurs. Jeg som er vandt til at han gjør alt, måtte plutselig planlegge min morgen. 


M
ine rolige morninger ble til en heseblessende morgen. For det første så var jeg livredd for å forsove meg, hadde time kl 0845 på sykehuset. Før det måtte jeg stelle meg,få gutta ut av hus, og lufte hunden og spise frokost. Ikke nok med det, måtte sykle, jeg har jo ikke lappen, men det gikk fint, kom til tiden.

På sykehuset blir jeg møtt av den nydeligste sykepleier, kjente en omsorg som varmer langt inn i hjerterota, riktige folk på rett plass.

Legen kunne ikke rose meg nok, ifht hvor flink jeg har vært med diabetesen min, og hun også kunne virkelig jobben sin. Til og med de som tok blod prøver av meg var hyggelige, det har kanskje litt med at jeg var en av de første pasientene på dagen. Jeg føler meg nesten litt hjemme på vårt lokale sykehus, treffer kjente i alle ganger, både leger og sykepleiere og jeg sier ikke nei til en hyggelig samtale. Det blir jo litt venting når man skal innom mange kontorer.



Men når det er min feil at det blir venting fordi jeg skravler i gangene, da kan man ikke klage, kanskje  ett tegn på at jeg er ganske oppegående om dagen, føler meg nesten tipp topp.
Jeg skal ikke overdrive, men det må være lov å føle seg Ok, for en gang  skyld på veldig lenge.

Undersøkelse som skjer på dette rommet, det er det værste som fins, så ydmykende og pinlig, det mest private blir med ett det mest naturlige, det er helt merkelig hvordan legene bare kan være så naturlige og rolige, de ser og lukter litt av hvert vil jeg tro, eller det vet jeg, har assistert en del ganger. Legene sier at dette blir en vane sak som å pusse tenna, må bare gjøres .

Interiøret på sykehus er ikke lekkert vil jeg si, men ser at de prøver så godt de kan, med de midlene som de har. Er iallefall glad for at de har levende planter, for det fins ikke noe som er verre enn falske planter og blomster. 

Etter alle samtaler og prøver er tatt ,så kjører jeg hjem igjen på min gode elsykkel, om en god uke ligger jeg under kniven, dagene før skal nytes i fulle drag, også håper jeg det blir veldig lenge til neste gang jeg må til sykehuset .

Livmora må ut

Etter blødninger siden mai, nesten konstant så har jeg endelig fått time for fjerning av livmor.

 

Du lurer kanskje på hvorfor jeg gidder å blottlegge meg selv , eller hvorfor i det hele tatt gidder å skrive om meg selv?

Jeg tror på ekthet, jeg tror det lønner seg å være åpne, og kunne dele hjerte sitt, men så må man også ha evnen til å vite hvor grensene går. Etter jeg startet å blogge har jeg kommet i kontakt med utrolig mange mennesker som har fortalt meg hvor mye det betyr for dem å lese bloggen. De kan kjenne seg igjen, og de kan til og med få trøst og råd. 

Det var hele min visjon med å skrive blogg, også er det jo artig å få en del lesertall. Det som driver meg aller mest er at jeg har ett mål hver dag om å skrive. Siden jeg ble ufør  har min hverdag forandret seg totalt, derfor godt å ha ett mål som å skrive litt .Tror egentlig også det er terapi i det, godt å få ut tankene, samtidig som jeg da er stille når jeg skriver, får brukt mine små grå, og det er investering i alderdom.

Fjerne livmor ja, for meg blir det en lettelse, selvom jeg vet at man kan bli dårlig i lang tid etterpå ,men satser på at kroppen min fort blir leget.

kroppen min trenger ikke livmora mere, den har gjort sitt, 4 deilige barn, og det er jeg svært fornøyd med.

Etter ca 1,5 med mye sykdom og død, så har jeg lært masse, lært om å ta vare på livet, livet slik det virkelig er, så må man prøve å komme seg igjennom så godt man kan. Finne lyspunkter der det er lyspunkt. 

Ikke grav deg ned selvom det kommer en mørk dal, eller en lang mørk tunnel, let etter lyspunktene. Lyset er der, men av og til må man bare lete litt lenge ,men lyset vi titte frem av og til, tro meg.

GJØR DIN DAG BRA MED ELLER UTEN LIVMOR 

 

Hunden min

 

For ca 1 år  siden så kom Happy til oss, lite viste vi en søndag morgen da vi spiste frokost at vi skulle bli hunde eiere kl 1230 samme dag.

Happy var veldig syk og underernært da han kom til oss, det var datter i huset som ønsket seg så veldig en liten hund, vi hadde sagt nei i 18 år, fordi vi var mye ute å reiste med musikken våres, og eldstemann var liv redd for hunder. Jeg var og veldig redd, og følte det veldig stressende med hund i huset.

Hunden var veldig rolig, og han lærte fort hvem som var sjefen i huset, og hva han fikk lov til.Jeg for min del likte ikke at han slikket på meg eller hoppet, men kunne godt klappe, og gå tur med han det gikk greit, han sov på rommet til datteren, men far i huset måtte gå de fleste turene.

vi brukte mange 1000 på dyrlege, medisiner og diverse utstyr, men den kom seg raskt, vi byttet ut dyremat, og etter det kviknet han veldig til. Vi syntes jo at vi måtte gi han den beste pleien han kunne få når vi først hadde tatt han til oss.

Mitt  forhold til Happy var ikke akkurat det beste i  starten men jeg var nøye med at han hadde det bra, og følte ett ansvar.

Men så, så snudde det hele, datteren flyttet ut, og jeg måtte ta ett valg, like hunden eller ikke like hunden, jeg hadde aldri hatt en drøm om å få en hund, aldri i livet drømt om at jeg skulle gå tur uansett vær, eller ha han ved siden av meg i sofaen. Eller som jeg gjør nå, dusjer han, koser med han, klemmer han, kjærligheten er stor. jeg er forelska i hunden . Hvem hadde trodd det?

Jeg tror på mange måter Happy reddet meg, hjalp meg litt igjennom sorgen da jeg mista mamma, vi var veldig opptatt av hunden, kunne klemme litt ekstra på han. Og når jeg nå fikk diagnosen min, diabetes, så har han vært en stor hjelp med å få meg ut i naturen. Mine daglige turer uten Happy hadde ikke vært det samme. Nå som jeg er hjemme hver dag, så er det alltid litt selskap, det syntes jeg er både koselig og litt trygt.

Helt ærlig, så må jeg bare si, jeg er veldig glad i hunden min, hadde jeg noen gang blitt alene, da hadde jeg skaffet meg en hund. Det er så mye hygge og glede i det  å ha hund.. ♥️

 

 

 

selvmordstatistikken øker hvert år

Bilde fra @vg

Selvmordsraten i Norge øker år etter år. Helseminister Bent Høie (H) sier til VG at han er fortvilet og kjenner på et ansvar for ikke å ha lyktes med å snu utviklingen.

Jeg mener bestemt at dette er noe av det vi vanlige mennesker kan bidra med i samfunnet, @Bent Høye skal da ikke føle skyld alene.

I 2018 tok 674 mennesker sitt eget liv i Norge. Det tilsvarer nesten to mennesker hver dag. Nesten 13 mennesker per uke. Det er mange i Lille Norge, velstående Norge. Den siste tiden har dette vært veldig aktuelt, og jeg gir meg ikke med å skrive om å bry seg.

Ofte tenker man kanskje at, det er jo ikke min sak, kjenner ikke den personen så godt, sikkert andre som gjør det, men kanskje det ikke er slik, kanskje DU er den som skal bry deg, deg som skal sette av noen timer i uka til å snakke med vedkommende.

Dere som har fulgt meg litt her på bloggen, dere har begynne å kjenne meg litt. Dere vet  at jeg snakker rett ut, at jeg ikke sparer på noe, og at jeg absolutt ikke går rundt grøten. Å gå rundt gråten tror jeg ofte kan bli verre i en slik situasjon. Spør rett ut, hvorfor tenker du på å ta livet? Er det det beste for deg ? KLARER DU IKKE MERE? 

Etter min erfaring så tror jeg direkte spørsmål kan hjelpe, og når dem hører ordet SELVMORD, hører det om og om igjen, da begynner det å gjøre vondt, ordet MORD er jo grusomt-

Ta livet av seg selv det høres ikke bra ut

Samtidig om personen har planer og tenkt veldig på hvordan, så er det ikke sikkert vi kommer noen vei .Det gjelder å fange opp slike personer før de er kommet så langt

Å fange opp dem, det er ikke lett,  tror f eks fastleger ofte ikke klarer det, grunnen er at de har kun 20 mine max inne hos legen, og det er ingen som blir kjent på 20 min. I 20 min kan man skjule det meste. 

Det er her vi kommer inn, vi som medmennesker, vi som kjenner dem, kanskje det er den nærmeste familie, kanskje en nær venn, venninne. Noen ganger klare vi ikke å fange de, det ser man på tallene.Det eneste jeg tror vi kan gjøre er å bry seg litt ekstra, litt mere enn vanlig, det er mere psykiske problemer nå også, så VI  har ett ansvar.. 

bilde fra @adressa.no

Maud Angelica har rett.Det er hjelp å få. Det er ekstremt viktig budskap, men vi må lære oss litt om psykisk helse alle og en hver 

Trenger du noen å snakke med?

 

Mental Helse kan nås på 116 123. Kirkens SOS kan nås på 22 40 00 40. Røde Kors kan nås på 800 33 321. Samme telefonnummer går til Kors på halsen, Røde Kors’ nettside for deg under 18 år. Rådet for psykisk helse har laget denne oversikten over hjelpetelefoner og nettsteder.

 BRY DEG ENDA MERE

 

Yes – Its Monday

 

Bildefrekvens fra Pixapay

Mandag for meg betyr rutiner, hverdager er ofte det beste.

Roen har senket seg, ungene klar for ny uke, Henrik jobber 24/7 denne uka. Og jeg har mange ting som skal fikses-

Det som står øverst på lista er vask av vinduer- vaske klær – husvask.
Jeg lærte å vaske vinduer av mamma, det var med avispapir, men det var nok sånn det var før, nå bruker de ett annet blekk. Da blir det ikke samme resultat. Når jeg vasker, så bruker jeg Nylon vask, da blir vinduene skinnende blanke.

Ny uke – ny dag – nye muligheter


Mange ser frem til helgen, jeg ser frem til mandag, da kan man starte på nytt-

Jeg for min del elsker det nye, det som ligger foran, det som er nytt.

Hvorfor jeg gjør det? Tror kanskje det er fordi det gir muligheter, muligheten til å bli utfordret, nye utfordringer, blanke ark.

Jeg får ett kick mandag morgen, kan ikke forklare det bedre, men det kan føles som frihet-

Friheten til å finne roen i egen stue .

Tror flere burde sette mere pris på mandager, hverdager.

Være mere takknemlig for det man har.

Vi higer og lever for helgen og reiser- Jeg tror ikke vi blir mere lykkelige av å reise, men jeg tror man setter mere pris på hverdager om man av og til er litt på farten, trenger ikke lange turer.

For min del så er en Oslo tur av og til tilstrekkelig nok.

3 av gutta mine♥️



Min mandag skal jeg fylle med noe positivt, håper din mandag og blir bra- om ikke utgangspunktet er så bra, så let etter det – Det ligger ett sted å venter på deg
♥️

 

kvalitetstid med mannen min

Reklame | kaffeberenneriet


En bedre start på dagen enn kafé med mannen fins ikke ..

 

Etter en ganske heftig helg med Kidza, feiring og MGP fest, så er det nydelig å starte dagen på://Kaffebrenneriet.com på Frogner, Sola skinner og vi kan nyte noen timer før ungene våkner alene på kafé. 

Det er helt nydelig å bare kunne gå inn på en kafé uansett dag å nyte en god kaffe. 

Det er  en helt spesiell stemning, kafeen fylles opp med folk, alle typer mennesker. 

 

Kaffen var så god at vi rett og slett måtte ha påfyll, og da ble det tid til enda mere prat, og observasjon av mennesker på kafé. 
Når man sitter sånn så får man med seg utrolig mye, det kom inn ett nydelig ektepar, tenker godt over 70, de kjøpte seg en kopp kaffe og noe søtt til, og de så så forelsket ut, så nydelig og inspirerende, håper vi og blir ett slikt par når vi blir gamle.

Det jeg vet er at vi skal iallefall forsette med kvalitets  tid som dette sammen med mannen min- ♥️

Vil anbefale på det sterkeste og bruke tid sammen som ektepar -det lønner seg ♥️

Blikket

Fra @klassekampen

Jeg kan føle folk ser ned på meg, er det fordi jeg skiller meg ut, eller fordi jeg er mørk ?

 

Har vi virkelig ikke kommet lengre i 2020, vi trenger mangfold, vi trenger folk som skiller seg ut!

Jeg er ikke som folk flest, jeg skiller meg ut, skiller meg ut i den forstand at jeg er utadvendt, snakker med folk, er direkte, liker mennesker som er annerledes, driver med musikk, blogger. 

For de som kjenner meg så kan det kanskje bli litt mye til tider, jeg er ikke redd for å si ifra.

Før var jeg mye verre, nå ser jeg mere ann situasjonen og menneskene. Man blir jo eldre og menneske kjenner. Siden jeg er litt mere utadvendt enn den vanlige nordmann så har jeg gått på trynet noen ganger. Men vet du hva, det har gjort meg trygg på meg selv, tør å stå for noe.

Når jeg føler noe er urettferdig så må jeg si ifra, men er ikke alltid det lønner seg. Noen mennesker tåler det ikke, hjemme hos oss går vi ikke stille i dørene.

Det er høyt støy nivå, men det er enormt mye kjærlighet.

Jeg tror jeg har litt i meg som Ari Behn, han skilte seg ut, og det fikk han gjennomgå for, men for han ble det nok for tøfft. Jeg føler meg veldig sterk psykisk, og jeg vet også hva som er lurt å ta tak i, jeg har kjent på nedstemthet, men aldri vært deprimert. 

Dager har vært tunge og jeg har vært veldig lei meg

Men livet går ikke på skinner, det er endel grøftekanter man faller ned i, da må man jobbe seg opp igjen.

Så var det  dette blikket jeg ofte føler, mulig det kun er en følelse. Men jeg tror det kan ligge mye misunnelse og sjalusi i det. Har tenkt over det endel, og kanskje flere vil være som meg, eller som Ari. Litt mere frie, tør litt mere.

Slutte å bry seg over hva folk tenker og sier, gi litt blaffen. Og om folk syntes jeg er  stygg eller ekkel fordi  jeg er brun, ja hvorfor da sole seg om sommer, dere higer jo etter å være freshe. 

Jeg er naturlig brun, og  det er meg, slik er jeg skapt, men kjenner blikket, nesten hver dag. I den lille byen jeg kommer fra så ser man det nok oftere. Akkurat nå er jeg i Oslo, her føler jeg meg ikke annerledes, her glir jeg inn. 

Vi må starte med oss selv, vi må godta oss selv, da er det lettere å godta  de rundt oss.

 IKKE VÆR REDD FOR Å VÆRE DEG SELV

 

 

 

 

 

 

 

 

Stolt av Raylee

Bilde fra @nrk.no

 

I dag står kjære Raylee på scenen på MGP på Fornebu, vi er stolte av å kjenne henne, hun sang i mitt barnekor, og sunget sammen med min datter når de var små. 

 

Bli med å stem på Raylee i kveld, hun fortjener å komme videre, hun er en super god danser og sanger, hun gir alt . 

Raylee er en ekte jente med ett spesielt hjerte, hjerte for dem rundt seg ♥️

Jeg gleder meg til å sitte i salen i kveld, mine stemmer går også til Raylee i kveld . 

så stolt av å kjenne deg

@raylee

 

God MGP kveld til dere ♥️

Faste 14 timer i døgnet

Bilde fra Gmn sin Instastory @GMN

Dette klarer de fleste-bedre helse til folket

I dag stod jeg  veldig tidlig opp, grunnen var at jeg sov veldig dårlig, alltid like koselig å få med seg God morgen Norge på tv2.no

Stig Bruset er fastlege og ble intervjuet i dag. Han har gått ned 14 kg på 3 mnd.Han har gjort små grep, men det viktigste er at han faster 14 timer i døgnet, feks om han spiser middag kl 1700- så spiser han ingen ting før kl 0700, eller om han spiser kveldsmat kl 0900- så spiser han ikke før kl 11, altså han kutter ett måltid, og det aller beste han sover jo som regel 8 timer. Han har kuttet. raske karbohydrater som hvitt brød, ris sukker osv.

Det koster kanskje mest, men han har fått en ny giv , han har ikke vondt i kneet sitt, sjelden sliten, slipper å holde inn magen vanlige helseplager som kommer med alderen har blitt bedre. Bruset anbefaler også lett trening hver dag.

@fedon.no

Så lurer du på, kan alle gjøre dette, stort sett kan alle kan,ikke gravide, eller kroniske syke personer, da må dere ha snakket med deres fastlege i forkant.

Hvorfor skriver jeg om dette?

Jeg tenker, når det er så enkelt å bli kvitt noen kg, så må alle prøve dette, JEG BRENNER  FOR BEDRE HELSE,

dette er ikke noe man kan gjøre en kort tid, det må bli en livsstil, ellers går man fort opp igjen.

Jeg vil oppmuntre deg til å se litt på dette, søk han gjerne opp på nettet. Jeg ble inspirert, og håper du også blir det..

SE intervjuet her…

https://www.tv2.no/v/1533478/

God ettermiddag..

 

Hva skjer med ungdom – våkn opp Arendal

Bilde fra @nrksorlandet

 

I går kveld var det knivstikking i nabolaget der jeg bor .

Jeg kjenner jeg er skuffet, skuffet over at Jenter i slutten av tenårene går rundt med kniv på innerlomma, og når de krangler begynner å stikke hverandre .

Hvor kommer de fra? Hvem er foreldrene ? Hva ser de på?  Er verden blitt riv ruskende gal? Det værste er at det er i mitt nabo lag , der min gutt leker, der han treffer vennene og har det gøy.
Det blir for nære, jeg kjenner angsten på kroppen.

Jeg nekter at min 12 åring skal vokse opp med dette i nabolaget –

skjerp dere- noen skriver i kommentar feltet, det var bare en krangel- En krangel med kniver, det endte bra denne gangen, men hva med neste  gang.
Lukk opp øya – følg med på barna dine.

vi har ingen å miste  – vi foreldre har ett ansvar

Ta ansvar i dag!!

La kongen få litt fred

Når jeg åpner telefonen min så er dette nyheten – Nyhetsvarsel 

kongen er lagt inn på sykehus og blir sykemeldt. Dette er ingen nyhet, det handler om helsen til kongen vår.
Etter alt det dem har opplevd , og han var jo
ikke i form i utgangspunktet, så er jo dette som forventet.
Nå håper jeg vi alle kan la den fine kongefamilien være i fred, la dem få pleie seg selv på den måten dem trenger.

Kongen vår er ett av de beste forbildene vi har – en menneskelig konge, en konge som bryr seg . En konge å være stolt av- en konge som gir alt for Norge.

God Bedring 

 

SÅ ER VI HER DA

 

JULEPYNTEN ER UTE – JULEKAKENE SPIST OPP-UNGENE REIST -JULEN ER OVER

Igjen føler jeg meg litt tom, energien er litt laber om dagen, etter alt som har skjedd, julen er over, begge de 2 store Kidza har reist. Nå starter hverdagen, juleblomster ut, grønne planter inn .

Minnene fra Julen 2020 kan vi gjemme i våres hjerter ♥️

vi har  jo heldigvis 2 gutter hjemme enda, men det er ikke så mye bråk med dem, han ene har kjæreste og minstemann spiller mye fotball.

Så er vi der i livet, der i livet som man bare må gå videre, gjøre det beste ut av dagene, og livet som følger. For min del så er det viktig å leve i nuet, vi skal bære med oss historien, men vi må lage nye gode minner. 

Mange lever hele tiden på minnene, på de gode gamle dagene, var de egentlig så gode? Jeg klarer ikke helt å forstå det, i 2020 som vi nå skriver, så har vi  det ganske bra, iallfall mange av oss.Vi skal ikke glemme dem som er syke og tunge til sinns, men tror det er viktig og det beste å fokusere på fremtiden og dagen i dag. Fortiden kan vi ikke gjøre noe med, men fremtiden kan vi forme selv.

Grunnen til at mange lever i fortidens minner er fordi ikke de klarer å lage seg egne tradisjoner eller gode dager, og her kommer det nok mye ann på hvordan man har det. Jeg skal ikke dømme noen, og jeg er den første som syntes at det er verdt å huske på de gode tingene..

2020 for meg skal bli mitt beste år, jeg har ett mye bedre utgangspunkt denne januar enn januar 2019. Jeg har fått en ekstra diagnose, men en diagnose som har reddet livet mitt. Jeg kunne valgt å bli deppa og lei meg, men jeg tok grep med engang, og det har vært så bra for meg. Diabetes 2 er kjipt, men jeg trenger ikke alt det søte i livet mitt, men klart  i festlige annledninger så tar jeg meg ett kake stykke- ETT.

De siste par årene har jeg hatt lite energi, og har hatt lite besøk, nå har jeg bestemt meg for å invitere 1 lørdag gang i måneden iallefall, noen som jeg ikke vanker med hele tiden. Elsker besøk, så dette kan bli en hyggelig vår.

Jeg tror det er viktig å finne sånne lyspunkt hele tiden, ha noen små mål, det er alltid hyggelig  å se frem til noe som er positivt.

KANSKJE DETTE KAN INSPIRERE DEG OG TIL Å INVITERE GJESTER.

DET HELE HANDLER OM Å BRY SEG OG Å SKAPE FELLESKAP.

En pappas klem og nærhet

Omsorg fra pappa @ iam_marthalouise

I dag kjenner vi alle på en sorg- tapet etter en Pappa, venn, bror og sønn og ett kjent menneske ♥️

Med blanede  følelse satt jeg på tvn kl 12 i dag, ikke fordi jeg var nyskjerrig, men fordi jeg sørger med familien og særlig barn og tidligere kone til Ari.

 Jeg beundrer datter Maud for hva hun klarte å si i dag, og hva hun formidlet .Jeg vet hva det koster, men kan på ingen måte sette meg inn i hennes verden.

Det må være helt forferdelig for Martha og følge sin datter opp til kisten. De var skilt, men har 3 barn sammen, og det kan ingen ta i fra dem- det ville alltid ha vært ett bånd.

Som mamma så måtte hun trøste og være til stede, det var utrolig å se, det var nesten så man kjente smerten gjennom TV ruten.

Det må jo ha vært litt merkelig for Martha, på den ene siden sitter den nye kjæresten og hans familie, og på den andre siden Martha med hennes kongelige familie.

Som mamma Til 4 kan jeg bare såvidt sense hvor mye dette har kostet, jeg la merke til at hun stod litt alene utenfor kirken- kanskje det var tilfeldig, men jeg la merke til det. Jeg la også merke til at Pappan ( kongen) holdt godt rundt henne og gav en skikkelig god klem.En klem som betyr mere enn 1000 ord vil jeg tro..  

Martha har hatt en tøff høst, og det skal virkelig mye til for å klare en slik dag som dette, vi må ikke glemme at bak en fantastisk datter som Maud, der står en sterk Mamma. Jeg personlig syntes hun trenger støtte og omsorg fra folket. Det hun går igjennom nå er umennskelig- og vi må ikke glemme at  de er mennesker, akkurat som deg og meg.

♥️ Fra en Mamma  til en annen Mamma♥️

 

De etterlatte..


I dag er det mandag, og roen har senket seg, pressen er ikke så hissig

 

Det er nå det gjelder, det er nå vi må bry oss- det er nå sorgen henter oss, jeg tenker selvfølgelig på Familien Behn og barna til Ari og Martha, samt de nærmeste.

Jeg nevner dem fordi dette har opptatt hele Norge den siste tiden. Men jeg tenker også på alle dere andre som sitter igjen etter deres tap.

Smerten er uutholdelig, hjertet blør og tårene presser på, det kjennes som ingenting er vits, det kjennes som en mega tung dyne over hodet som ikke blir tatt bort. Det føles som en bek mørk tunnel hvor man aldri kommer frem- lyset er borte, sorgen er så tung, så tung.

Denne følelsen er ganske vanlig etter man mister noen man er så glad i, og kanskje særlig etter akutte dødsårsaker, man kan rett og slett gå i sjokk.

Når man føler at hele verden og alle rundt en ikke bryr seg, og at de ikke forstår, så er nok det sant, når man ikke har opplevd slike ting da kan man ikke forstå.

Hverdagen kommer man må stå opp, gå på skole og jobb. Av og til kan sorgen og tapet være så vondt og brutalt at man ikke klarer, dynen er så tung, og sinnet er for mørkt, da må man ta kontakt med noen som kan hjelpe-

Ofte etter en stund, så glemmer de rundt deg hva som skjedde, i starten så får man blomster og klemmer, og jeg tenker på De etterlatte etter Ari, de har jo fått enormt støtte fra folket- kontrasten her må være ekstrem.

Personlig syntes jeg det var bra at de valgte å være åpne, det gjorde noe med oss, med hele kongeriket. Men nå må Vi ikke glemme dagene som kommer etter. Håper spesielt ungene får den hjelp de trenger, ellers kan det bli skikkelige store konsekvenser resten av livet.

Over alt , uansett hvilken nett side, reportasje henvises det til Mental helsehjelp eller lignende. Det er veldig bra, men jeg tror vi selv kan bidra mye. Jeg tror på at man kan vinne mye på å snakke, snakke sammen-

Være åpen, ha ett åpent hjem- by på deg selv-vi har vært alt for dårlig til det. Ingen kan bry seg for mye,

Jeg har en drøm,lenge før alt dette skjedde. Jeg drømmer om å ha ett kontor hvor jeg kan ha mennesker innom, kun for å snakke, jeg skal lytte, gi den kaffe og en skulder. Kanskje gi dem litt råd om de vil. Kanskje dette blir virkelighet en dag. Det er min drøm!!

Min bønn til deg, vær der for dine, ikke kun når det stormer som værst, men i hverdagen.

«Vi kan være med å gjøre en forskjell for andre»

BRY DEG♥️

ANBEFALING AV EN GOD BOK

https://www.bokklubben.no/takle-doed-og-sorg/mestring-av-sorg-a

 

 

Hvem er mine egentlige venner


 I dag har jeg tenkt endel, tenkt på hvem er egentlig mine venner? Hvem stiller opp for meg når jeg virkelig trenger dem?

Jeg kjenner vanvittig mange mennesker, mange mennesker som jeg bare er på hei med, og andre som jeg omgås med i andres selskap, og de nære gode vennene som jeg inviterer hjem til meg.

I en alder av 44 år så kan jeg rett og slett velge hvem jeg vil ha som venn, hvem jeg skal invitere hjem.

Det fins så mange hyggelige mennesker, men alle kan dessverre ikke bli mine nærmeste.

Jeg tror de værste menneskene som fins er de som er falske, sier noe, men mener og gjør noe annet.
De som har flest bra ord i store forsamlinger, men ikke kan face i små forsamlinger.

slike mennesker gjennomskuer jeg med engang! Den typen holder jeg meg langt borte fra. De gir meg ingenting, kun irritasjon.

De som er ekte og ærlige, og har den samme tungen uansett hvor de er, eller hvem de er sammen med. Den typen elsker jeg.De som tør å være seg selv, stå for noe, de liker jeg.

Mitt motto: Man kan ikke være bestevenn med alle, men man kan være hyggelig med alle.

Jeg tror at  de som hele tiden må ta seg sammen for å være ekte, de er ikke ekte – å være ekte er noe man er, ikke noe man må jobbe for å bli.

Så kan jeg spør meg selv da, hvordan venn er jeg?

Jeg må begynne med meg selv,er jeg ekte, er jeg den vennen som jeg ønsker å ha? Hva med  deg ? Vær en ekte venn, vær en som bryr deg, en som bryr deg fra hjertet ? Ikke bare en som bryr seg fordi det ser bra ut,vi trenger alle en god venn, en venn som stiller opp når livet røyner på,og en venn som er der når dagene er glade. Om vi alle bruker litt mere tid på hverandre så kan man kanskje unngå mange noen triste episoder, slik som Ari Behn.

Kanskje ikke hadde  han den vennen som sa de riktige ting, noen ganger  blir det for mørkt,men som MAUD sa i sin tale, det  er alltid en løsning, en bedre løsning . 

VÆR EN VENN , EN SOM BRYR SEG

 

Til å spy av


Nå er vi
igang med januar, og jeg må bare si at jeg blir kvalm av alle kampanjer, alle som går  i lavkarbo, og å  spise Sunt, eller ett eller annet som gjør selvtilliten bedre.
Å kutte det ene og det andre, og tro at de klarer å holde seg borte fra NEI mat. Det går ikke i lengden, nå er ikke jeg fasiten eller ernærings fysiolog, men jeg vet at Grethe Roede sin kur er det aller beste- variert kosthold, ofte måltider – og trening eller tur gåing hver dag.

Det tar litt lengre tid, men man endrer kostholdet, og det er enkelt å holde seg til det  utover kurset.

Slike opplegg med å spise syke menger med grønt, det er nok en kick start, man går fort ned, men dessverre for fort  opp igjen.

Det som irriterer meg er at i alle mediene er det propp fullt av dette. Og er du den som faktisk er for tykk, spiser for mye, beveger deg minimalt, da sliter du, og selvtilliten faller totalt –

Fra midten i Okt til nå, så skal vi kose oss,vi fråtser i godsaker. Men når nyttårstalen er over da er det nye mål, sunne oppdateringer på nett,  så her må vi bare henge  på. Om ikke så ender man opp med både depresjon og ikke noen gleder . og da begynner ballen å rulle 😘

Og da blir det tungt å starte det nye året..

jeg velger å ikke bli så påvirket, jeg velger også å være fornøyd med slik jeg er og gjør så godt ut av det som mulig.
Helst vil jeg skrike ut – vær deg selv – du er God nok –

Dette er kjempe utfordring til deg i  2020 …

Begynn å ta vare på deg selv, Godta hvordan du er- elsk deg selv, da blir det enklere å elske  andre..

 

Bry deg om din neste♥️

Godt nyttår


kjære lesere, i dag er jeg kjappt innom for å skriv en nyttårshilsen til deg♥️

Den siste dagen i 2019 skal brukes godt, vi har allerede vært ute å kjøpt det siste som må handles før vi skal feire sammen med noen veldig gode venner.

Når jeg våknet i dag så kjente jeg på en spesiell ro og glede, og takknemlighet. Takknemlig for det livet jeg har fått- også har jeg valgt å  bruke livet mest mulig positivt. Jeg mener man kan ta ett eget valg om hvordan man vil at livet skal være. Men ta ett år om gangen. 2019 kunne jeg valgt å legge meg under dyna, men det hadde vært til lite eller ingen hjelp..Tulipaner er en av de vakreste og reneste blomstene jeg veit om, så i dag har jeg kjøpt meg tulipaner.Friske vakre tulipaner er som noe nytt  starter for meg, akkurat som at vi starter 2020 i morgen – Noe nytt, noe frodig og fargerikt, spennende -2020 tror jeg vil gi disse ingrediensene- tenk på det neste gang du handler Tulipaner♥️
Noen deilige timer med ro og hygge før vi drar, det setter vi veldig pris på. Greit å lade litt opp før kvelden.

Jeg vil bruke 2020 på bare positive ting, jeg vil dele min tid med venner og familie, tenne masse lys ♥️Og jeg vil bli enda bedre på å være enn venn som lytter og en venn som stiller opp- Jeg vil også prøve så godt jeg kan være en bedre mamma og kone. Jeg elsker familien min, og de kommer først …

Det hele handler om å bry seg litt mere enn i 2019 

 

Godt nyttår

 

 

 

Året som gikk

Dette året har vært veldig lærerikt og rikt på opplevelser .

Jeg sitter igjen med ett gull år bak meg, mye har skjedd, mye har jeg lært, mange tårer, mye sykdom, men aller mest så sitter jeg igjen med mange mennesker som jeg er veldig glad i, mye kjærlighet. Dere som har fulgt meg, dere vet at jeg ikke har ett liv som er rosenrødt, men ett liv fullt av livets ingredienser. Vi nærmer oss 2020, og dette året har jeg bestemt meg for å være « bry deg året» Grunnen til det er at jeg har blitt minnet på det, særlig de siste dagene. Vi må rett og slett åpne øya, se litt på våres neste. Og vi må slutte å være så himla overfladiske. Jeg tror på mere nærhet, mere åpenhet og mere sosiale happeninger. Vi kjenner ikke morgen dagen. 1 helt år uten min elskede mamma har gått, det har vært tungt, samtidig veldig mye bra, mere tid til å snakke og være sammen med Pappa. Pappan min er en klok mann. Og han har lært meg masse dette siste året. Lært meg å takle sorgen- tross alle dagene i året da  sorgen kjennes umenneskelig ,så har  kreftene mine blitt sterkere og jeg har vokst enormt på kunnskap ifht sorg.
2019 har jeg også fått kjenne på sykdom i min egen kropp. Jeg har vært syk i flere år, og blitt ufør, men jeg syntes jeg takler hverdagen min veldig bra. Helt siden jeg ble syk i 2015, så bestemte jeg meg for å ikke legge meg ned, men stå opp hver dag, og ikke la sykdommen ta over livet mitt. Jeg tror man kan bestemme seg for det. Det har vært ett smerte helvete og jeg har tildels slitt med å komme meg opp. Men jeg er sta som rakkern og  det har hjulpet meg igjennom. Psyken min er god, og jeg har ikke gitt rom for at smerten skal overta livet mitt. Om jeg skulle latt sykdommen bestemme så hadde jeg isolert meg, og vært mye alene, og da begynner det å gå opp i  hodet, og man kan bli psykisk dårlig .
Nei, jeg føler meg heldig- og det gjør at livet mitt er igrund veldig bra.
I 2019 har jeg også kjent på å bli skikkelig voksen, kjent på mye ansvar og vanskelige avgjørelser – jeg har blitt hytte eier i Danmark – og det er klart er ett stort ansvar.I 2019 har jeg også kjent på angsten ved å være engstelig for mine barn, men en helt vanlig angst. Barna forlater redet, og navlestrengen klippes. Det har vært  vondt- Endelig har jeg godtatt det, og slapper av, og stoler på at de har lært noe hjemme som de tar med seg videre.
Nå kjenner jeg at jeg er klar for 2020- ett spennende år ligger foran  oss, velkommen 2020 .


 

 

 

Gi når man lever

Du lurer kanskje på hvorfor jeg henger meg så oppi dette temaet, død, sorg, bry seg og omsorg ♥️


Jo fordi dette med Ari Behn har satt seg skikkelig i meg, det og miste noen har jeg selv opplevd tett på. Og jeg skjønner ikke hvorfor vi ikke kan dele og gi blomster, besøke, og snakke med hverandre når vi lever. Blomsterhavet skulle ha skjedd før man dør.
Det å få en blomsterhilsen helt uten grunn, det er hyggelig det. Mulig jeg er litt rar der, men blomster betyr mye for meg. Noen velger rett og slett bort blomster ved  død- noe jeg kanskje kan skjønne tildels. Når jeg mistet min mamma var det ekstremt mange blomster hjemme hos meg, og for meg betydde det enormt. Mamman min elsket blomster, så jeg tenkte at det var akkurat slik hun ville ha det. Men ofte er det ikke slik, det kan virke unaturlig å gi blomster når noen er døde, de burde heller hatt blomster når de levde.


Jeg fikk en ganske klar beskjed av min kjære sønn rett før jul. Det var lille juleaften , og vi hadde våres lille kjørerunde med utlevering av gaver og blomster. Det er noen jeg har kjent i mange år, men kontakten har dessverre ikke vært så god de siste 7 årene, men jeg har stadig følt på at jeg vil ha  kontakt, og flere år tenkt på å stikke innom med en blomst . Men dere vet jo hvordan det er, man lurer frem og tilbake, hvordan blir det tatt  imot. Så jeg har ikke gjort det da på alle disse årene. Sønnen min på 22 år sier til meg, Mamma, julen er tid for Godhet, så det kan ikke skade. Du burde gi dem en blomst. Jeg gjorde som min kloke sønn anbefalte meg, det ble godt tatt i mot av mottakeren ( det så slik ut iallefall ) og jeg kjente på en enorm lettelse. Jeg la stoltheten bort, og fikk en god følelse. Hadde jeg ikke gjort det, så hadde jeg nok angret.


Det kan jo være for seint, ingen kjenner morgendagen, ingen visste at Ari kom til å ta livet sitt 1 Juledag.Og ingen vet hvordan naboen har det i sitt hus, hvordan hemmeligheter som fins i de mange hjem. Det  jeg vet er hvordan jeg har det, og at jeg vil skape godhet rundt meg, en oppmerksomhet en SMS, en telefon, en invitasjon eller en blomst kan faktiske forandre dagen til en annen. Jeg vil at 2020 skal bli ett slikt år, ett bry seg om andre år. Gi litt mere av meg selv til andre som trenger litt ekstra ♥️♥️

Klem

Egoisten i meg kommer frem …

Huset har vært stappfullt av venner og familie siden 20 Des,nå tømmes det sakte men sikkert.

I går reiste dattera til fjells med kjæresten og hans familie. Jeg kjenner det er sårt, sårt at hun velger andre fremfor sin egen familie. Jeg må gå dypt inn i meg selv,for å godta at vi kun låner barna våre.Og jeg har også valgt en annen familie fremfor mamma og Pappa, det er helt naturlig ♥️– men jeg lyver om jeg ikke sier at det koster enormt.

Eldste mann dro akkurat på jobb, han er freelance musiker, men jeg må bare si at det er smertefullt når han drar midt i jula, tårene presser på, men jeg må bare ta meg sammen- herlighet så heldig jeg er.  Oppe på loftet har jeg 2 deilige gutter som er på vei til å stå opp. De nyter dagene, men jeg tror også de føler det litt tomt. Men vi skal ha noen fine juledager sammen ..


Når jeg sitter her å syntes synd på meg selv, så må jeg jo bare smile litt – skamme meg,fins det noen som er mer heldig enn meg? Sitter og sutrer over små ting, jeg må jammen meg ta meg sammen.

4 deilige barn, 4 barn som begynner å bli voksne,4 barn som jeg og Henrik ( far og mann ) elsker så skyhøyt at vi ikke klarer å beskrive våres kjærlighet for dem♥️

Det er ingen selvfølge

Vi er så heldige, alle 4 har det bra, og vi deler det viktigste alle 6, troa på Jesus – noe må vi ha gjort riktig♥️

Og ikke minst så elsker vi to hverandre, vi er ment for hverandre, det kan ingen ta fra oss♥️♥️

 


Tankene streifer jo stadig bort på Ari Behn og hans kjære familie.

Det er ufattelig hva de må gå igjennom disse 3 jentene. De har ikke den Pappaen de fortjener i livet sitt lengre, jeg kjenner ikke til bakgrunnen, men siden selvmord var utfallet, kan det neppe ha vært så greit. Det kan se så flott ut, kontoer som er fulle, 1 sider på magasiner, terning kast 6 av Jan Thomas, kongelig familie, og alt det innebærer. Det så ut som ett glam liv,selvom han har vært ærlig ang mørke tider. Men dessverre ingen som fanget dette opp..

vi andre kan lære masse av dette, lytt til din neste. Vær der!

Og jeg lærer at jeg er heldig som har alle mine, de er her selvom de ikke bor her. Kontrasten er stor, det gjør noe med egoet mitt når slikt skjer. Jeg kjenner en enorm omsorg og kjærlighet over for denne familien – jeg tror hele Norge gjør det. Så må vi heller ikke glemme alle de andre familiene som opplever dette i sin familie- det er mange, til og med noen i min vennekrets – og det er ikke mindre viktig enn Ari Behn – men han var en offentlig person, derfor blir det en nyhets sak. Det kan være bra, for det får oss til å tenke-♥️♥️

 

Tanker fra 

 

Bry deg- før det er for seint…

 

 


1 jule dag kveld fikk vi alle den triste nyheten, Ari Behn orket ikke mere, han hadde tatt sitt eget liv. Det kokte på alle sosiale medier, jeg tror vi alle egentlig var glad i Ari, selvom vi ikke kjente han privat . Han var annerledes enn de fleste, turte å være annerledes, turte å stå for noe. Personlig ble jeg fascinert av Ari, likte han godt, altså på den måten mange av Norges befolkning kjente til han.
Det siste døgnet har vi kommet med godord  og alt  mulig positivt . Det er jo godt det, men hvorfor kunne ikke de god ordene kommet da han levde, det er jo da han hadde trengt de.Dette er vel litt typisk, ofte i begravelser kommer de fine tingene frem, men når vi trenger de aller mest, så hører vi ingen ting . 3 jenter har mistet Pappan sin♥️♥️♥️
Hvil i fred..

Nå går tankene mine spesielt til deg som sliter, til deg som ikke orker mere, eller til deg som har hatt en grusom jul-

Men aller mest så tenker jeg på dere 3 nydelige jentene som har mistet Pappan sin.

Ikke kjente jeg Ari, og ikke kjenner jeg barna til Ari & Martha.

Men jeg føler en enorm tristhet på vegne av dem, en sorg som er så bunnløs kjenner dere nok veldig på.

Å miste Pappan sin på denne måten, og i jula, det må være forferdelig. Ingen ord kan hjelpe, ingen klemmer som kan hjelpe. Det er heller ingen som kan erstatte en pappa. Ord kan gjøre det verre, ingen ord kan være enda verre- men jeg tror at deg er bedre å bry seg enn å ikke bry seg.

Det som skremmer meg enormt er at en slik man, en mann som er så anerkjent, vært i kongefamilien i Norge, og det seg tilsynelatende veldig bra ut kan ta sitt eget liv.?

Hva skjer inni hodet? Hvorfor har ingen fanget opp dette?

Har det vært så mørkt så lenge at ingen har sett forandringer?

Er det ingen i hans familie som har skjønt noe? Eller har han tatt på en maske?

Å ta livet 1 juledag, det er jo helt vanvittig, da må juleaften vært grusom ?

Jeg tenker på alle dere som har opplevd noe lignende, håper dere får hjelp i julen.

Kjenner du noen som er alene?

Ta kontakt / bedre en gang for mye , enn aldri..

Om du ikke ser lyset i tunnelen, ikke legg deg under dyna- ta deg tid til å løp ute i naturen.Det tar ikke sorgen  elller smerten, men kan hjelpe deg videre.

Vi har ikke råd til å miste noen.

Bry deg- om du ikke bryr deg, kan  det koste livet .

https://www.vg.no/#/video/190107/vg-kommentator-om-ari-behn-strre-enn-livet-selv?utm_campaign=overlay-main-ios

 

 

 

 

 

 

♥️

Julehotellet har åpent

Reklame | Reisefeber.no

Bilde fra @reisefeber.no


Kalenderen viser 23 Des 2019- Det ryddes, bakes, vaskes, handles, julehotellet har åpnet..

ungene er kommet hjem for jula, forventningene er høye.De forventer at alt skal være på stell,det værste med at de kommer hjem, det er at de tror det er ett hotell. Ett hotell de kan komme å gå til akkurat som det passer dem.De har ingen forpliktelser, de er hjemme på ferie, og da skal de få løpe rundt til vennene, mens vi som som er foreldre vi skal bare være glad for å ha de hjemme og se de litt innimellom. Lillebroren i huset her blir selvfølgelig litt lei seg når de forsvinner hele tiden. Og jeg merker på enda en liten sorg, men denne sorgen er naturlig, og alle opplever den.

Ungene er voksne, og vi foreldrene mister de litt. Det var ikke som før da  vi hadde kontroll.Jeg må visst bare godta at sånn er det. Det er jo veldig rart, og jeg kjenner veldig på at jeg kommer i 2 og 3 rekke. kjærester og familien til kjærestene er viktigere. Føles vondt, men må lære meg å leve med det.

Hvordan takle dette uten å bli lei seg? Føler flere på dette?

Blir skjøvet bort av sine egne barn, de trenger meg ikke mere, de er blitt selvstendige.

Det føles urettferdig, man har ordna til jul, handlet for mange tusen i matbutikken, og ungene ikke har tid til å spise engang ??

Jula er altså ikke for amatører, man må liksom gå rundt å være utrygg for man vet ikke antall på hvem som skal spise den dagen..

Er dette vanlig ?

Kan man kreve at de er mere hjemme?

Hva skal  til for  at de vil være hjemme?

Jeg syntes det er stusselig, og at alt skal være ett ork med å være hjemme hos seg selv?

Jeg tror mange har det slik, alt kommmer  til å gå seg til…

Det blir jul uansett, men jul krever mye av mor, og de øvrige ❤️

De 4 ungene våres er høyt elsket . Det er grunnen til at hjemmet blir til hotell ………..

Jula er proppfull  av alle ingredienser, glede, sorg, irritasjon, og masse kjærlighet

God lille juleaften ..

Drømme jul- eller ikke?

Drømmejulen for meg er, huset er perfekt pyntet, i min stil, ikke uvelkomne nisser og sleder, men gull og rødt – tonet ned.

Det skal være tente lys hele døgnet, rolig fin julemusikk Som spilles sånn ca høyt. Juletreet skal også stå i stil med resten- ungene skal hygge seg med hver sin bok, eller telefon, ha rolige stemmer – julegenserne og pysjene skal selvfølgelig være på.Det skal lukte av deilige pepperkaker i huset- huset skal være plettfritt.Huset skal være klart til å ta i mot gjester hele tiden.kjøleskap og skaper skal være fyllt til randen med godsaker ♥️Og kjærligheten blomstrer mer enn noen gang…..

Slik er ikke julen hjemme hos oss.

Alle har ferie, skittentøyskurven er høyere enn noen gang. Diskusjonene er verre  enn noen gang. Ekteskapet blir satt på prøve, det kan være kort vei fra elsk til Hat. Kjøleskapet blir raskt tomt fordi ungene spiser som ulver. Musikken jomer fra alle rom, ikke den samme musikken, men forskjellige sanger.

Alle roper høyt til hverandre fordi om ikke, så blir de ikke hørt. Alle skal kjøpe julegaver i siste liten- i siste liten har de ikke det som var på ønskelisten, så man bare må kjøpe noe, og det blir ikke tatt imot så veldig bra. Ingen liker egentlig ikke julemiddagen, den blir bare pirket i. Grunnen til det er at spenningen er så høy, og pakkene under treet ligger å roper-

Jeg har det ikke helt sånn, men tror ofte det kan være sånn rundt omkring i hjemmene .

Husk en ting, 24 desember kommer uansett. Pust ut, nyt fridagene med hverandre- så tror jeg julefreden kommer uansett, i alle fall til de fleste♥️

Ha en fin lørdag 🎄🎄