Jeg lever med Diabetes

Reklame | Familydoctor.org Frisky.no

Familydoctor.org

 


Etter 2 uker med diabetes, så har jeg klart å innse at jeg må leve med sykdommen, og det går faktisk bra.

De første dagene var en kamp, i utgangspunktet elsker jeg kaker og søte ting. Etter 2 uker er jeg sukkerfri , og kostholdet mitt totalt forandret. Jeg klarer det på egen hånd, fått litt tips av gamle kollegaer, men hverdagen klarer jeg greit.

Når helgen kommer så kjenner jeg litt på det, jeg baker og handler inn smågodt og sjokolade som vanlig- men jeg spiser det ikke. Det frister ikke lenger, kroppen min klarer det ikke. Jeg kan faktisk dø av det, og da er det enkelt. Jeg elsker livet, så jeg vil gjøre alt for å leve ett godt liv. Min små godt skål er små tomater , sukkererter og små paprika 🤗

Jeg kjenner at kroppen min allerede er bedre, enda litt nytt,men kiloene renner av og da blir det også enklere.

Når man bare vil slanke seg,så er det tyngre, men når man får beskjed om at man kunne dø, da blir det enkelt, man får ikke ett valg.

Med noen enkle grep så klarer jeg å få ned blodsukkeret .

4 måltider om dagen

Spiser ikke- poteter-ris- spagetti

Ca 1 time gå tur om dagen med hunden.

Spiser salat – grønnt

Frukt til mellom måltid

Innimellom usukret bar. Men jeg er ikke så sulten i mellom. Jeg legger meg også i rimelig tid,

Tiden mellom 2100-2300 det er da det er værst ifht at man har lyst på noe. Prøver å gå en tur ca kl 2100 Ca Kl 2130 spiser jeg dansk rugbrød med spekeskinke og en kopp the.

Det dekker behovet..

Livet mitt har blitt lettere kroppen lettere og sinnet er lysere-

Jeg føler at dagene også er lettere -Elsker letthetsfølelsen.

Jeg har fått mange tips ifht kost, og syntes det er topp- men å bruke fornuften er igrund det enkleste.

Trodde aldri dette skulle bli min hverdag – man vet ikke hva som kommer bak neste sving. Man må bare ta de når de kommer.

Ikke stanse opp , eller legge seg ned, det hjelper sjeldent. Gå på,løse problemene med en gang.

Jeg tror jeg er ett forbilde på det, tenker ikke så mye, bare gjør det.

Det enkle er ofte det beste, ikke kompliser ting så veldig.

Er litt spent på julen, der er det mange fristelser . Jeg må bestemme meg på forhånd, ellers kan det havne galt..

Lykke til!

Ella

 

Frisky.no

Ekteskapet fullt av Ingredienser

Reklame | osterlandsk.dk

 

Ekteskapets mange ingredienserEkteskapet er som en kopp te med masse forskjellige ingredienser.

Ekteskapet er  kjærlighet i stadig fornyelse

Når man er nygift og forelsket, da ser ser man bare det søte og tenker at det sure er langt unna, sånn skal det også være

Men hverdagen kommer fort, regningene skal betales, maten skal på bordet, huset  eller leiligheten skal vaskes. Bilen skal holdes i orden , og utearealet må også fikses på inni mellom, og på toppen av det hele så må man jobbe. Hva ventes av deg som mann eller kone ? Det er nemlig ingen som kommer hjem til deg å vasker klær, lager middag eller ordner opp i regningene.Når man gifter seg da må man klare dette selv. Det er da man kommer inn i det voksenes rekker, ikke da man er 15 år og konfirmeres. Man forplikter seg til å være sammen i gode og onde dager, hva betyr det ? De gode dagene er jo ikke noe problem, det. er jo bare herlig.. livet. suser avgårde. Men de onde dagene det kan være alt fra krangling til sykdom.

I vårt ekteskap har det vært lite krangling, men det har vært uenighet, så mye høylytt diskusjon har det vært, men da får man ut tankene, og blir relativt fort ferdig med det. Før vi  fikk barn  var det egentlig veldig rolig, vi var enige i det meste, delte interesse, og kjærligheten var sterk, vi kunne ikke få nok av hverandre.

OFTE KOMMER DE FØRSTE STORE KRANGLER NÅR MAN FÅR BARN

Så fort det kommer barn til verden, da forandrer alt seg, da er det flere i familien som også gjerne vil mene noe om barnet, om hvordan man ammer, hvordan man kler barnet, om barnet har lagt på seg nok osv….. Jeg husker dette var litt kjedelig, og det skapte lett irritasjon mellom oss, og de som blandet seg.TIPS: INGEN KJENNER DIN BABY SOM DEG, bli enige dere to om hvordan dere vil ha det. Ta i mot tips, men ingen barn er like. Som foreldre er det viktig at begge 2 her enige fra starten, da slipper man de store diskusjoner .

ØKONOMISKE KRANGLER I EKTESKAPET

De kommer, jeg lover deg, om dere ikke er millionærer, eller med 2 gode inntekter fra starten.Om den ene kommer fra en velstående familie, og den andre  fra en litt mindre stilt, da må man møtes på halvveien, er den ene vant til å shoppe dyre klær og den andre  bare handle klær når det er nødvendig, da må man snakke om det. UANSETT REGNINGENE FØRST, og det fins mye på tilbud og fine klær på andre butikker.Man må finne en måte å leve på som passer økonomien .

Vi hadde ikke råd til tørketrommel, og når vi hadde 2 små barn var dette ett must for meg, jeg vasket døgnet rundt, vi måtte lease, det var den eneste muligheten for at  vi kunne få tak i den, men  det gikk  veldig greit, etter noen år så fikk vi muligheten til å kjøpe  vår egen, den følelsen av å eie en egen tørketromnel var en fantastisk følelse. Jeg troe ikke det er usunt å spare til noe.

KRANGLING OM SVIGERFAMILIE

Denne fella er det mange som kommer i, det er en omveltning for alle å få inn en ny person i familien, det skal også klaffe.Jeg tror særlig det er vanskelig for mor til sønn å overgi sønnen til ny dame.Jeg kjenner litt på det selv, plutselig skal en ung vakker jente overta gutten min.Den gutten jeg har oppdratt., kan nok kjenne og skjønne den smerten.Men når man gifter seg, så har man overgitt seg til en ny person – og man blir ett. ♥️
Det jeg tror er det beste, er å komme så godt overens med sviger familie, unngå store diskusjoner, men være tydelig på hva man mener fra starten.

VOLDSOM UENIGHET

Av og til er kan det skje skikkelig knute på tråden, det kan føles. som ekteskapet rakner ,man sier mere enn man mener, og det er veldig vanskelig å tilgi, man blir såret, og har veldig lyst til å reise fra. Det er den enkle måten å gjøre det på. Da er det lurt med en jogge tur, om alt klikker, løp deg svett , få tankene på plass–Ikke diskuter når man er sint, bruk 2 timer til å roe ned. Om man klarer å snakke sammen, så er det det beste, eller bare gi en klem. Nærhet er den beste terapi ved sinne-

SOM EKTEPAR ALDRI LEGG DERE SOM UVENNER

“In your anger do not sin”: Do not let the sun go down while you are still angry, and do not give the devil a foothold.(Efeserne 4:26-27)


DEILIG DANSK THE

 

 

 

 

 

http://www.osterlandsk.com

GOD MANDAG!

ELLA

Ekteskap

 


Nå vil jeg begi meg ut på ett stort tema,ekteskap
.

Vi har vært gift i snart 23 år , og kjærester 26 år. Det har vært en reise med mest gleder men også noen kjipe dager. Men vi 2 har holdt sammen, det lovde vi hverandre da vi gav hverandre ett Ja 💕

Siden vi var så unge da vi giftet oss, 21 og 23 da har vi blitt formet sammen som ett ektepar, vi er ett. Det innebar også at vi fikk utrolig mange tips av  de rundt oss. Det som gikk igjen var “husk å gi hverandre plass”,og husk at “selvom dere er gift må dere ha rom for å gjøre ting på egen hånd, må ikke alltid være sammen “.

Vi var egentlig ikke så veldig opptatt av hva de andre sa og gjorde, det vi var opptatt av var å være sammen.Vi er bestevenner, og har ingen hemmeligheter for hverandre. Det var vårt utgangspunkt, og det har jo holdt, så noe riktig må vi ha gjort.

Oppskrift  på ett godt ekteskap, slik jeg ser det.

  • Ærlighet, den kommer som nr 1, er man ikke ærlige så tror jeg man sliter fra 1 minutt.Det kan være smertefullt, særlig i starten, alt må på bordet, så ingen overraskelser kommer  fra andre fra fortiden din …. VIKTIG.
  • Le sammen, å le sammen er utrolig viktig, det gjør det godt for hele kroppen, det slipper noe frem i en som er positivt.
  • Dele interesse, det er veldig viktig, feks om du er gift med en som bare er interessert i planter og dyr, og den andre i musikk og ikke kan dele gleden med hverandre, eller ikke skjønner seg på det, da tror jeg det kan oppstå problemer.Da kan det  skje at man ikke får dyrket sin interesse på den måten som man kunne.Og det kan skape irritasjon og ett tomrom.I tillegg kan det også oppstå at man får 2 forskjellige miljøer. Det kan også være positivt, men man må gi og ta, helt fra starten.Kjærlighet kan gjøre blind-
  • Snakk vel om hverandre, ikke baksnakk din partner blant vennegjengen.Det skaper konflikt, og da vil de andre henge seg på å være enig med deg, og da blir det liggende inni i hodet.
  • Snakke sammen , Om det  bare er om vær og vind innimellom, men snakk uansett, del tanker sammen, det kan unngå store konflikter.
  • Gjør hjemmet deres til ett hjem, med det mener jeg, lag måltider sammen , spis sammen, om det ikke går til hvert måltid, men iallfall en gang pr dag, samtalen rundt ett bord er går som regel veldig bra.
  • Respekter hverandre for den man er, og respekter også  familiene på begge sider, selvom man gifter seg med den man elsker, gifter man seg også på en måte med familiene.Viktig å inkludere  dem også, både i hverdagen, fest og høytider.
  • Hverdagen er livet, det er flest av hverdagene, gjør hverdagen til noe fint, det er viktig å kunne kose seg i hverdagen og med hverandre.Reiser og fester er det lille ekstra som vi skal glede oss til, viktig med slike ting også, men om man ikke klarer  hverdagene hjemme, så blir reisene og festene unaturlige.Når man kommer hjem igjen blir det da ofte en nedtur, sørg for at de ikke gjør det .
  • Økonomi, æsj det kan være kjipe og negative saker. Sett opp budsjett, lær dere noen triks på matlaging.Når vi var nygifte handlet vi på 10 kr marked, er man litt lur så kan man spare mye på det .
  • Invitere venner, invitere venner og  vennepar  er kjempe viktig, når jeg skriver venner og vennepar, da betyr det at man skal også være med  venner uten partner, grunnen er at det er viktig å inkludere alle, ellers mister man lett  de  som ikke har partnere. Og sammenkomstene blir mere allsidig snakk..

Jeg vil komme med litt  flere tips på dette  i morgen- følg med!

God søndag

ELLA

 

 

 

 

 

JEG BRUKER KORS

Reklame | @GULLDIA.NO

Jeg vil skrive om hvordan jeg lever med min tro, troa mi er jo ett forhold mellom meg og Gud.

Nå har jeg delt veldig mye om de nære ting på min blogg, og velger også å dele dette.Det er nok mange som enda tror at man er veldig annerledes enn de Som ikke tror.Jeg tror ikke det, eller jeg er ikkedet.Men jeg har fått en gave,og den gaven kan faktisk alle få,jeg har vagt å ta i mot.

jeg er så trygg på meg selv, at jeg er bare meg selv. Jeg våkner ikke opp om morgenen  å tenker , å «jeg er så kristen i dag, nå skal jeg ut å frelse alle i denne byen- halleluja .»

Nei,jeg er ikke sånn!

Jeg tenker heller ikke over at jeg skal være ett eller annnet, for da Pleaser jeg Gud. I hverdagen bærer jeg det med meg i hjertet og lever så godt jeg kan.

Jeg tror noen kan merke at jeg har noe spesielt, for det føler jeg at jeg har.

Når jeg var i jobb, så ba jeg hver morgen inni meg for alle kollegaer og pasienter.Mulig dette høres idiotisk ut, men jeg tror det er grunnen til at flere kommenterte at jeg var på service siden, pluss siden, av og til too much 💕

Noen mennesker higer etter liksom å gjøre de bra tinga. De klarer  ikke å slappe av, eller ta det rolig.Da blir det slitsomt, å være kristen er ikke slitsomt.

I går fikk jeg ett kors  av en god vennine- Jeg ble så glad for det, har ønsket meg det lenge. Nå kan jeg ha på meg rundt halsen hver dag. Og da ser jo andre tydelig hva jeg står for. Korset bærer jeg med stolthet, det er ikke bare ett smykke for meg, men ett smykke med mening.

Endel mennesker har fordommer om kristne, tror at vi er så annerledes. Man kan velge å være annerledes, jeg er meg selv med mine mangler og feil.Jeg er den første til å innrømme at jeg tar feil avgjørelser, men vet du, det er helt normalt og helt greit.

Om man er ydmyk og ber om tilgivelse, da er det enkelt å tilgi.

Ingen mennesker er feilfri, men om man bruker litt sunn fornuft så hjelper det. Dagene mine blir lettere når jeg vet jeg har en på min side.En som alltid er der, en som alltid har tid.

 


Hvordan jeg lever med troa mi, jeg har den med meg over alt. I alt jeg gjør, det
er en trygghet for meg …

God lørdag til deg

Ella

PAKKE INN I VATT

Reklame | #plussord

 

 

 

I går var jeg på seminar med Egil Svartdahl, og ble veldig klar over hva neste blogg skal handle om .

MIN TRO

Jeg er litt lei av at alt skal pakkes inn i vatt, vi kan skrike ut om alt og alle, ha sterke meninger om ditt og datt, men når det handler om troa, da skal man helst viske, så ingen blir brydd eller føler at de blir tråkka på.
Hvorfor skal ikke jeg få lov til å dele det som er det viktigste?

Min barnetro har blitt voksen tro og noe personlig.
Hva vil det egentlig si?
Barnetroa mi fikk jeg hjemme, gjennom søndagsskolen og hverdagen som vi hadde i hjemme.  Husker jeg ble sunget og bedt for hver kveld i mange år. Og det var ingen spørsmål om andre ting, dette var helt naturlig. Men det var ingen personlig tro, det var troa som Mamma&Pappa hadde.
Jeg følte aldri at de presset noe på oss, men de levde i det, og med Jesus i hverdagen. Akkurat det smittet vel over på meg, de var store forbilder i hvordan de levde. Alt var så naturlig og ekte, det var ikke noe tilgjort hjemme hos oss. Det var ikke lange bønner eller dype bibeltimer, men vi  sang for maten hver dag . De levde med Jesus hver dag, måten jeg så det på, og andre, det var hvordan de behandlet andre mennesker med en kjærlighet som jeg beundret dem for, (iallfall nå som jeg er voksen.) De betydde enormt for mange, og det gjør også min far enda…
Jeg forlot aldri troa mi, men i noen perioder så levde jeg nok ikke så i den, men det kom fort tilbake.
Ungdomstida i gospelkoret i Arendal Metodistkirke, det ble en trygg grund for meg, der fikk vi undervisning om bibelen og musikk, musikk som jeg elsket, gospel. Jeg tror at det var der jeg bestemte meg for at jeg ville gi mitt liv til JESUS, selvom han aldri hadde vært borte.
Lederen vår var helt fantastisk, hun hadde en omsorg for oss alle, hennes klemmer glemmer jeg aldri. Hun het Solfrid, og hun var da mitt andre forbilde ifht å være en kristen.
Hun levde så nært, og så naturlig med det.
Voksen troa mi, den er så sterk så sterk, ingen kan rokke ved den.
Jeg har fått kjent jesus helt inntil meg, kjent hans sitt nærvær.
NOEN VIL VEL TENKE , HERLIGHET, DEN DAMA Må VÆRE CRAZYYY


NÆRHET AV HIMLEN 

https://youtu.be/FL5-sZErl0c

For noen år tilbake, så døde en liten fin gutt som vi var veldig glad i og som var våre naboer, han døde av sykdom.
Jeg sang i begravelsen, en flott kirke,en spesiell kiste, en fantastisk familie jeg er veldig glad i .
Jeg har sunget i veldig mange begravelser, og det er en spesiell opplevelse hver gang. Jeg pleier å stenge meg selv helt ute,akkurat som å dra for en gardin.
Denne gangen gikk ikke dette, jeg gruet meg enormt, tårekanalene var fylt, og stemningen var helt spesiell, har verken følt den før eller siden.
Når jeg synger så ser jeg opp, vil helst ikke møte øynene til familen.
Jeg ser fysisk at engler, 2 engler og Jesus i midten løfter opp gutten. jeg sang, AMAZING GRACE 

Jeg kan nesten ikke tro det selv når jeg skriver om det, men det er helt sant. Det har ikke klikka for meg, det var en bekreftelse på himmelen for meg. Ja, det fins en himmel, Jesus finnes, jeg har sett han .
Dette er min voksen tro, jeg gidder ikke pakke den inn i vatt .
Kos deg på din fredag.
Ella

#Plussord/Egil Svartdahl

«DIN JÆVLA MOCCABØNNE»

#crookedgrinds http://jynkyard

Overskriften er voldsom i dag, men dere skal høre hvorfor jeg bruker den . Jeg banner aldri, så det er sterk kost for meg.

Jeg sitter ikke igjen med en opplevelse, eller mareritt om at jeg opplevde mye rasisme da jeg vokste opp.
Men faktisk noen få som sitter, og det er ofte når jeg leser overskrifter og ser på nyhetene at gamle bilder dukker opp i hodet mitt.
Å vokse opp i en liten sørlandsby på 70 tallet som farget var ikke så mange som gjorde. Men jeg var jo så heldig å komme fra Bangladesh til min fine familie, det er jeg evig takknemlig for.

DIN JÆVLA MOCCABØNNE

Ordene har nok brent seg fast, jeg husker det ble ropt etter meg, og de første gangene så tror jeg ikke det satt seg så veldig, jeg skjønte vel ikke hva det var, eller hvor stygt det var.
Når jeg kom hjem så fortalte jeg det til Pappa og mamma, og de sa at det ikke var noe å bry seg om. Min storebror syntes nok egentlig dette var litt morsomt , så han begynte å små mobbe meg litt , og kalte meg det samme. Men det velger jeg å tro bare var søsken kjærlighet —

Så kom den dagen jeg nok aldri glemmer, selvom jeg ikke går å tenker på det.
Vi var hos naboen å lekte, før i tiden lekte man jo sammen, men det kom også andre fra feltet. Jeg kan enda huske hvordan jeg skvatt til da jeg så”mobbern” kom, han var rød sprengt i trynet ,kom mot meg, la meg ned i gresset, spyttet på meg og så, DIN JÆVLA MOCCABØNNE,KOM DEG HJEM TIL HJEMLANDET DITT.
Jeg tror de andre reagerte, men kan ikke huske, men tårene rant.
Mamma var heldigvis hjemme, så jeg kan huske hun trøstet meg så godt hun kunne.

Denne opplevelsen sitter nok i meg mere enn jeg trodde, og jeg kjenner at når jeg nå skriver så blir jeg rasende, sint og lei meg.
Jeg tenker ikke da på meg, men på andre som opplever å bli mobbet.
Så spør jeg, hvorfor mobber man ?Hvorfor mobber barn pga farge?
Hvordan kan ett barn slike ord, det må jo komme hjemmefra?
Her kommer jo vi foreldre inn, hvordan omtaler vi andre mennesker rundt kjøkken bordet ?
Hvorfor dømmer vi på utseendet ?

Jeg er ikke alltid bedre selv, man gjør seg opp en mening av folk pga utseende.
Det kan jo gå på hvordan man går kledd og være måte også .
Alle mennesker har en historie ,en unik historie. Noen har tung baggasje andre har kun håndbagasje . Det viktige er at vi ser hver og en, alle er unike.

Det er jo ikke farlig at vi er forskjellige,tenk så kjedelig om alle var like.

Vi voksne har en oppgave, være forbilder.

Fin torsdag til deg !

Ella

 

 

 

Gjestfrihet


Vi elsker å åpne hjemmet vårt, det gir oss energi, det gir en ett kick.

Helt siden vi var nygift så har vi hatt åpent hus og hjem, jeg aner ikke hvor mange mennesker som har vært innom hos oss. Det har beriket oss enormt, mange gode retter, og herlige samtaler.

Jeg skjønner jo ikke hvorfor man skal ha ett flott hjem om man ikke skal kunne invitere til fest. Vi flyttet til en ny by for ca  16 år siden, vi hadde noen kjente, men ikke så mange. Jeg hadde  2 valg, sette meg i sofaen og se på tv, ellers kunne jeg  begynne å invitere folk inn i huset.

Man blir nemlig ikke invitert, man må invitere først, så kan man risikere å bli invitert tilbake. For å skape gode relasjoner og venner  så er hjemmene den beste møteplassen.vi startet med å invitere til 17 mai feiring, tror  det har vært flere hundre her på alle de årene . Jeg må jo innrømme at det har kosta litt, men det har  skapt  relasjoner  som varer livet ut .

Når jeg finner en anledning  til å invitere da begynner jeg å planlegge .Bordpynt, servietter, gjesteliste og meny, og det gir meg jo ett press til å vaske huset, jeg er litt syk i hodet, jeg må ha det rent og ryddig når vi får besøk. 

Gjestene skal føle seg velkomme, de skal slippe å måke seg  frem på toalettet. Vi har prioritert venner og besøk, vi kunne nok ha reist ganske mye for de pengene det  har kostet, men da hadde vi ikke hatt alle disse hyggelige gjestene og skapt minnene.

 Det er mer verdi i venner enn reiser for meg.

Når ungene var  små så inviterte vi alltid familier med  barn som kunne leke med våre, de fikk gode venner, og de lekte mens vi voksne fikk mye  tid til å snakke og dele livet.

https://www.thecheesecakefactory.com

For meg og familien har dette vært ett must for å skape trivsel.Om det skjedde at vi ikke hadde  gjester en helg så var det veldig savnet, fredagen var hellig (Nesten), men lørdagen som regel fullt hus. viktig å markere  det som kan markeres, hverdager er det nok av.

 

Tips til deg som ikke  har  så ofte besøk :

  • Inviter noen du er trygg på . 2-3 personer eller 1 familie 1 uke før
  • Finn en enkel rett, en suppe & foccacia brød feks
  • Til kaffen  sjokolade, is, druer , en enkel brownie om du klarer
  • Kjøp lys, servietter og kanskje friske blomster . (alltid hyggelig når man får folk)
  • om du ikke orker å vaske hele huset/leilighet, badet og kjøkken må være sånn nogenlunde.
  • Gjør alt klar før gjestene kommer. så du kan nyte besøket.

VIKTIG: Oppvaskmaskin må alltid vær tom når gjestene kommer, da setter du i fra middagen, setter på maskin når  gjestene er der, så er den klar til å tømmes når gjestene drar, og klar for ny runde  etter kaffen ..

LYKKE TIL..

Ella

 

 

Min familie

EKTE KJÆRLIGET

 

En meget god kompis utfordret meg til å skrive litt om våres unike forhold til barna.

 

Helt siden vi bestemte oss for å gifte oss, for 25 år siden, da var vi begge enige om at vi ønsket mange barn, og at vi skulle skape ett godt og trygt hjem..
Vi ønsket at rammen  skulle være, raushet, kjærlighet, åpenhet, gjestfrihet, varme, sang, musikk, ærlighet & tilgivelse.
Med dette så hadde vi ett veldig bra utgangspunkt.

@pernillefjalsett

Etter 1 år ca kom førstemann,han var elsket fra 1 stund.vi merket tydelig at han var veldig musikalsk.Det gikk ikke mere enn ca 2 år, så kom prinsessen.En deilig klump som bare ble  forgudet av oss alle.Hun også digget musikk og likte å gjøre stort sett det samme som storebror -nydelig tid.

Dette er nå 20 år siden, vi bodde i en to roms, og Kidza delte rom.Hver eneste kveld ble de sunget for, bedt for og lest for.Og dette etter deilig kveldsmat, bading og smøring av oljer og kremer.

Lesing for barna

Vi skapte en rutine for dem som de ikke kunne klare seg uten.Litt voldsomt, men ungene ble veldig trygge og de sov nesten rundt fra de var nyfødte.

Så gikk det ca 3 år, da kom nummer 3, en deilig krabat, han var høylytt, musikalsk og veldig nyskjerrig, vi kunne knusekose han, vi elsket han også så det nesten gjorde vondt . Trodde nesten ikke det var mulig å kjenne en slik kjærlighet til enda ett barn.

@mathiasfjalsett
3 barn og livet smilte til oss 

Vi fikk en stor overraskelse da jeg ble gravid med nr 4. Men han er en stor velsignelse for oss, og helt klart familiens lille Mascot. Høyt elsket, herfra til månen.

Studio med @oliverfjalsett

Jeg har alltid drevet med sang, helt siden jeg var ganske så liten, og mannen min spiller  bass og er også veldig musikalsk.Det er klart at vi ønsket jo at barna våres også skulle elske det, vi er ingen sport familie, så musikken ble fort  en fellesnevner hos oss. Musikk døgnet rundt, og alle i flokken elsket og elsker musikk.

Mathias&Pernille (nr2og3)har gitt ut flere plater og vi har som familie reist rundt i hele landet i snart 10 år og holdt konserter.#mathiasogpernille

Det har bundet oss vanvittig sammen, det har gjort at vi er unike som familie.

Vi har kjørt sååååå mange mil i bil, spist pølser og bensinstasjonmat, øvd på nye sanger, kranglet,  ledd og diskutert.

Det gjør noe med oss som familie, vi har enorm kjærlighet for hverandre.

Å vite at barna heller vil sitte hjemme å se på Gullrekka enn å gå på klubb på en fredag. Ikke fordi klubben ikke er bra, men de gnu koser seg hjemme og sammen med oss, og det er vi veldig stolte av.

Jeg tror vi i vår familie har skapt en kultur, en hjemme kultur,og det er fordi vi gjør noe ut av helgene. Når fredagen kommer så vet de hva som skjer hjemme, kveldskos med taco og godis .

All ære til alle dere som er ledere for ungdoms arrangementer, dere gjør en strålende jobb.Det har ikke alltid vært det riktige for våre barn, og det er helt greit.

Det har resultert i at alle barna er bestevenner, alle barna er aktive med musikk, alle barna har en sterk tro.

Vi har heller aldri opplevd at noen av barna har kommet fulle hjem.Ingen av dem er avholds, men de vet hvor grensene går.

De er trygge på seg selv, og trygge på oss.

Jeg kan ikke annet si enn at jeg er stolt .

Jeg tror grunnen til at vi er så sammenspleiset er at vi har prioritert å være sammen helt siden barna ble født.

Kos deg på en tirsdag.

Ella

 

 

Fru&Hr

Få tankene ut

Reklame |

Det har gått en uke siden jeg fikk diagnosen diabetes. Dagene har vært fullt av tankekjør, omstillinger, nye måter å takle hverdagen på. Humøret er opp og ned, de rundt meg sier jeg er konstant sur. De kan nok ha rett i det, men kroppen min holder på å omstille seg. Den jobber på spreng for å komme på normale verdier. Og når kroppen jobber så hardt, da er jeg presset, og humøret svinger.

Det er min kropp, jeg må lære meg  å leve med sykdommen, samtidig som man skal leve normalt.

Siden jeg har startet å blogge , så treffer jeg på endel mennesker som jeg ikke kjenner som stopper meg.

Jeg bor i en liten by, og alle vet hvem alle er.Jeg får en enormt støtte og kjærlighet.Jeg tror det nære og ekte  treffer.

Noen tenker nok at det blir for privat, ja jeg deler det innerste. Men hvorfor være så redd for det? Veldig mye av det jeg skriver det er følelser som de fleste har, men de bærer de alene.

Da kan det bli voldsomt tungt.

Jeg tror aldri det skader å være åpen, men man må være klar over selv hvor man vil grensen skal gå. Noe er faktisk helt helt privat, det skal ikke legges ut.

Når mamman min døde i fjor,så valgte jeg å være totalt åpen,jeg snakket meg igjennom sorgen, jeg snakker fortsatt. Jeg er også så heldig å gå i en kirke med nydelige mennesker som bryr seg, og jeg går i bibelgruppe.

Noen tror kanskje i en bibelgruppe sitter man med folede hender og ser dypt nede i bibelen.

Nei i våres bibelgruppe så deler vi livet med hverandre, vi spiser ett godt måltid og vi avslutter med å be.

Ett slikt fellesskap er unikt, jeg kunne ikke vært foruten. Igjennom gleder og sorger kan jeg dele mitt hjerte.

Budskapet mitt i dag er å være åpen. Det ligger kanskje ikke naturlig for alle, men jeg tror at mange kan unngå de store kriser i livet med å være det. Sett ord på følelsene.
Om det er på en blogg eller bibelgruppe eller hva som helst, få tankene ut eller ned på ett papir.

God mandag !!

Ella

Hylle Pappa

Pappan til Kidza
@HenrikFjalsett

Gratulerer til alle Fedre, dere er fantastiske!


Jeg husker da jeg var liten, da det nærmet seg farsdag.
Jeg har 3 søsken, vi var hemmelighetsfulle mange dager i forveien,akkurat like mye som til bursdag.
Vi kosa oss veldig sammen, å planlegge var alltid  like gøy.


Vi laget hjemmelagde gaver, perlet,tegnet tegninger,klippet figurer, og var veldige kreative.
Vet vel igrund ikke om Pappa syntes det var så stas. Men han viste oss aldri tegn til noe annet.Han elsket oss høyt, så gavene var ikke så viktig.
Mamma gav oss penger til å gå på butikken for å handle ingredienser til  vi skulle lage bløtkake, bløtkake var og er det beste min pappa får.
Vi stod nede i kjellern og lagde kake,alt skulle være så hemmelig.
Jeg kan enda huske og lukte stemmningen, den skal gjemmes dypt inne i hjertet.
——————————-


Så er vi her da, 2019! Lite som lages, men det vippses litt her og der, og de 4 barna våres finner noe fint å spleise på, til verdens beste Pappa .
Jeg tror jeg ærlig kan si at barna våres har den aller beste Pappan i verden.
Han stiller opp, kjører hit og dit, lytter og lærer bort.
Vasker klær og henger opp klær, vippser penger til de som er i nød.
Lager mat, betaler regninger, tenker aldri på seg selv, alltid alle andre først. Han har en varme og kjærlighet for barna som er enestående.
Jeg kan ikke annet enn å si at han er perfekt pappa for våres barn, og en fantastisk mann for meg.

God farsdag alle fedre.

Ella

Tid for å gi

November er en spesiell måned for meg dette året. Nå har det gått over ett år siden mamma døde.Det første året som mamma ikke har noen spor etter seg, ifht at hun hadde planlagt så mye til jula i fjor. Nå står vi på egne ben, nye tradisjoner, nye tanker og til og med en juleaften uten gave fra mamma. Og jeg har tenkt at julen kommer til å bli helt forferdelig. Men vet dere, vi er så heldige, vi har 4 deilige barn, og jeg  skal lage den deiligste julen for dem.

Mitt kjærlighets språk er nok å gi.Jeg elsker å kjøpe gaver, tenker på hver og en, hva som passer til dem. Julen er den tiden da vi kan gi de nærmeste en ekstra oppmerksomhet. Jeg elsker å gi ungene noe de virkelig ønsker seg .
Det trenger ikke å koste all verdens, men akkurat til jul så må det være litt ekstra. Ikke alle klarer det, man må gi slik det passer.
så kan nok noen mene at julen er tid for å gi til veldedighet, absolutt det også.Jeg støtter en organisasjon som heter Dinastiftelsen. Men det har ikke noe med de nærmeste rundt meg å gjøre.
Jeg syntes liksom det har blitt så mye av at man heller skal gi til veldedighet. Man kan gi til slike organisasjoner hele året om man vil, man skal ikke ha dårlig samvittighet for å gi til venner og familie ! Har man mulighet, så kan man gi til begge!

Å gi betyr mer enn å få 

Ofte henger det heller ikke sammen med hvordan man ellers lever resten av året. Mulig jeg får mange i mot meg når jeg mener dette. Så er det noen som syntes det er ett slit, kjøpe press , og det gir deg ingenting, det er og lov. Gjør det enkelt for deg selv, gjør det du føler, ingenting er galt.
Jeg kan og føle på presset, men i år har jeg bestemt meg for å kose meg, skrive lister og ta litt av gangen. Enten kan man velge at det er tungt, ellers kan man velge at det kan være årets høydepunkt og gjøre noe hyggelig rundt det.
I dag har jeg faktisk handlet gaver og pakket inn gaver, jeg gleder meg til å gi. Også tenker jeg at det er viktig å støtte butikkene rundt omkring, mange lever av å drive.Og butikker vil vi ha, om alle skulle kjøpt alt brukt på Fretex så ville handelstanden dø ut.
Det er viktig å støtte opp både på Fretex ( dette arbeidet er fantastisk ), og  å støtte butikker, særlig nisjebutikker.

God lørdag til deg!!

 

 

 

 

 

 

 

 

Stopp opp litt

 

@pernillefjalsett

Livet og sitt eget ego blir satt litt på pause når man får beskjed om at en gammel ungdomsvenn har valgt å ta sitt liv. Når du hører at vedkommende har hatt tunge dager, men man ikke har kunne stille  opp fordi man ikke visste det.
Og fordi man bor så langt unna at man faktisk ikke tenker på alt og alle hver dag.

Man ser smilene på Facebook. Og der ser jo alt så bra ut.

Hva  skjuler seg bak øynene på folk?

Jeg skriver ikke dette for å Sverte noen, eller gi noen skyld.

Jeg skriver fordi jeg blir egentlig så rasende på meg selv, ikke  nødvendigvis denne situasjonen, men generelt.

Hallo? Hvor er vi ? Hva tenker vi på? Bryr vi oss egentlig om hverandre?

Hva betyr noe? Fasade? Dyre vaner?

Hvor blir det av hjertet på folk, på meg?

Jeg kaller meg selv en stor egoist, sutrer over små ting i livet, som egentlig ikke betyr så mye i det store og det hele.

Vi har ikke råd til å miste flere, særlig ikke på den måten.

Nå må vi skjerpe oss, vi må, jeg må være mere opptatt av andre enn oss selv.

Selvfølgelig alle kan ha tunge dager, det er lov . Og de dagene kommer, jeg lover.

Hvordan kan egentlig dette skje i Norge?

Hvorfor klarer man ikke å fange opp dette i psykiatrien?

Jeg vil være en av dem som kjemper mot dette.

Jeg vil være den uføre som tar meg tid til dem som trenger en skulder. Jeg vet jeg kan hjelpe noen, ikke alle.

Men alle kan hjelpe noen, og da vil det bli ett bedre sted å bo .

Vil du bli med ?

Ella