FØLER PÅ AT MAN IKKE KAN SI EKTESKAPET ER PERFEKT …


Mulig jeg føler for mye om dagen, ellers så er jeg bare veldig takknemlig for slik jeg har det.

veldig mange i min alder er allerede skilt og har giftet seg på nytt, og fått barn igjen, og det er jo veldig fint for dem at de finner lykken igjen. Men jeg syntes at veldig mye handler om slike familesituasjoner i media..Bonus familer her og der, ikke misforstå meg du som er havnet i den situasjonen, det er jo selvfølgelig en greie bak hver skilsmisse, og man må gjøre det beste ut av det.
Jeg beundrer mange av mine venner som får det til, tror ærlig talt ikke jeg hadde klart det.

Det er ikke hva dette skulle handle om egentlig, men jeg for min del syntes at vi som har levd ett ganske vanlig familieliv vi får lite fokus. vi som har holdt sammen i tykt og tynnt. vi som har hatt dårlig råd, måtte handle på 70 % når ungene skulle ha parkdresser og vintersko, fordi vi hadde en inntekt å klare seg på. Og dette pga at vi valgte å være hjemme med barna litt lengre enn 10 måneder.
Det kom ikke inn noen ekstra stønader,eller vi hadde heller ikke “fri” annen hver uke så vi kunne spare inn på mat budsjettet. Isteden for så inviterte vi venenr hver helg for å ikke miste venner selvom vi hadde fått barn, da kunne vi være sammen, og barna kunne legge seg i sin egne senger. Tro meg, det kostet, men du verden det var det virkelig verdt..

Da jeg traff Henrik, min mann i 1993, da kunne jeg være med selv, både med mine positive sider, og mine negative, det samme kunne han. vi hadde mye felles, men kom fra ganske ulike familier, men vi elsket familiene våres. Det var en trygghet på hver sin måte på begge sider.

Vi var veldig opptatt av at vi ikke skulle forandre oss for hverandre, men at man skulle vokse sammen, vi lærte av hverandre, og vi ble fort bestevenner. Jeg tror at det er grunnen til at jeg enda er gift med samme mann, og at jeg elsker han skyhøyt, han ville ikke forandre meg, ta noe bort fra meg, han ville leve med meg slik jeg var. Så har man jo møtt hverandre på midten på flere felt. Men om han skulle gått inn litt ovenfra og belært meg, så tror jeg det hadde vært en dårlig start.
Ekteskapet vårt er bygd på tilit, jeg har aldri mistrodd han på noen måter.
I starten var vi mye sammen bare oss 2, vi valgte bort gutte og jente turer fordi vi ville bare være sammen å bli kjent, og uten å bli påvirket av hva andre sa, noen mente nok det var feil, men noe må ha vært rett..
Mannen min er det beste som har skjedd meg , familien min er den største gaven jeg har fått, jeg er stolt av at vi har kommet så langt, ingen ting kan skille oss.
Jeg kan selvfølgelig irritere meg som alle andre, og vi har jo hatt våre kamper, men vi har alltid funnet en løsning.

INGEN ER PERFEKTE-MEN JEG FØLER VÅRT EKTESKAP ER DET-OG JEG SIER DET…

                                                                                    💕

Det er jeg stolt av, og jeg håper jeg kan inspirere andre til å fortelle om hvor bra dem har det..

 

kos deg på din søndag🌸

2 kommentarer
    1. Kjempebra skrevet blogginnlegg!

      Tror nok mange kjenner seg igjen i det du skriver. Du er kjempeflink å sette ord på ting.

      Jeg tror begge parter forandrer seg i et forhold/ekteskap. Når man har vært gift en god stund så vet man hvor man har hverandre 100%, og man setter pris på hverandre for den man er helt og fullt på en annen måte enn når man var nyforelsket.

      Jeg tror en forelskelse har forskjellige fase I begynnelsen har man den elleville forelskelsen, men etter noen år er forelskelsen en helt annen.

      Ønsker deg en kjempefin søndag <3 🙂

      Purr, purr, og bloggklem fra Toril og kattene

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg