I en alder av 44 år, så kan jeg faktisk bestemme selv over mitt eget liv !
vet du, jeg er møkka lei av at alle skal ha meninger og velmenende ord om hvordan man skal leve.Eller om hva man skal stå for, eller hva som er greit?
Hvorfor har noen behov for å skrike så høyt om hvordan de mener det rette er? Jeg kan også kanskje oppfattes slik i alle fall overfor mine barn, og det er også riktig til ett visst punkt. Vi er jo forbilder og vi ønsker det aller beste for barna våre.
Det jeg tror og det jeg kjenner på kroppen er den belærende måten å være på, det tror jeg man må være veldig forsiktig med. Kanskje mest ovenfor familien og nære venner. Jeg tror på at mange kan gi gode råd til hverandre, men man må være varsom særlig til nære venner.
Det kan oppfattes feil, og vennskapet tåler kanskje ikke det. Så må man selv også vite Hvor grensene går. Jeg har erfaring særlig i hjemmet, og det er klart familien som man bor med, tåler mere enn andre. Av og til lønner det seg å holde munn og ikke blande Seg for mye. Jeg Tror det ligger masse sjalusi bak slike situasjoner,
Våg å stå for noe. Ikke Finn deg i alt….
stol på deg selv- klem
Alt Godt
