Dette året har vært veldig lærerikt og rikt på opplevelser .
Jeg sitter igjen med ett gull år bak meg, mye har skjedd, mye har jeg lært, mange tårer, mye sykdom, men aller mest så sitter jeg igjen med mange mennesker som jeg er veldig glad i, mye kjærlighet. Dere som har fulgt meg, dere vet at jeg ikke har ett liv som er rosenrødt, men ett liv fullt av livets ingredienser. Vi nærmer oss 2020, og dette året har jeg bestemt meg for å være « bry deg året» Grunnen til det er at jeg har blitt minnet på det, særlig de siste dagene. Vi må rett og slett åpne øya, se litt på våres neste. Og vi må slutte å være så himla overfladiske. Jeg tror på mere nærhet, mere åpenhet og mere sosiale happeninger. Vi kjenner ikke morgen dagen. 1 helt år uten min elskede mamma har gått, det har vært tungt, samtidig veldig mye bra, mere tid til å snakke og være sammen med Pappa. Pappan min er en klok mann. Og han har lært meg masse dette siste året. Lært meg å takle sorgen- tross alle dagene i året da sorgen kjennes umenneskelig ,så har kreftene mine blitt sterkere og jeg har vokst enormt på kunnskap ifht sorg.
2019 har jeg også fått kjenne på sykdom i min egen kropp. Jeg har vært syk i flere år, og blitt ufør, men jeg syntes jeg takler hverdagen min veldig bra. Helt siden jeg ble syk i 2015, så bestemte jeg meg for å ikke legge meg ned, men stå opp hver dag, og ikke la sykdommen ta over livet mitt. Jeg tror man kan bestemme seg for det. Det har vært ett smerte helvete og jeg har tildels slitt med å komme meg opp. Men jeg er sta som rakkern og det har hjulpet meg igjennom. Psyken min er god, og jeg har ikke gitt rom for at smerten skal overta livet mitt. Om jeg skulle latt sykdommen bestemme så hadde jeg isolert meg, og vært mye alene, og da begynner det å gå opp i hodet, og man kan bli psykisk dårlig .
Nei, jeg føler meg heldig- og det gjør at livet mitt er igrund veldig bra.
I 2019 har jeg også kjent på å bli skikkelig voksen, kjent på mye ansvar og vanskelige avgjørelser – jeg har blitt hytte eier i Danmark – og det er klart er ett stort ansvar.I 2019 har jeg også kjent på angsten ved å være engstelig for mine barn, men en helt vanlig angst. Barna forlater redet, og navlestrengen klippes. Det har vært vondt- Endelig har jeg godtatt det, og slapper av, og stoler på at de har lært noe hjemme som de tar med seg videre.
Nå kjenner jeg at jeg er klar for 2020- ett spennende år ligger foran oss, velkommen 2020 .
