Blikket

Fra @klassekampen

Jeg kan føle folk ser ned på meg, er det fordi jeg skiller meg ut, eller fordi jeg er mørk ?

 

Har vi virkelig ikke kommet lengre i 2020, vi trenger mangfold, vi trenger folk som skiller seg ut!

Jeg er ikke som folk flest, jeg skiller meg ut, skiller meg ut i den forstand at jeg er utadvendt, snakker med folk, er direkte, liker mennesker som er annerledes, driver med musikk, blogger. 

For de som kjenner meg så kan det kanskje bli litt mye til tider, jeg er ikke redd for å si ifra.

Før var jeg mye verre, nå ser jeg mere ann situasjonen og menneskene. Man blir jo eldre og menneske kjenner. Siden jeg er litt mere utadvendt enn den vanlige nordmann så har jeg gått på trynet noen ganger. Men vet du hva, det har gjort meg trygg på meg selv, tør å stå for noe.

Når jeg føler noe er urettferdig så må jeg si ifra, men er ikke alltid det lønner seg. Noen mennesker tåler det ikke, hjemme hos oss går vi ikke stille i dørene.

Det er høyt støy nivå, men det er enormt mye kjærlighet.

Jeg tror jeg har litt i meg som Ari Behn, han skilte seg ut, og det fikk han gjennomgå for, men for han ble det nok for tøfft. Jeg føler meg veldig sterk psykisk, og jeg vet også hva som er lurt å ta tak i, jeg har kjent på nedstemthet, men aldri vært deprimert. 

Dager har vært tunge og jeg har vært veldig lei meg

Men livet går ikke på skinner, det er endel grøftekanter man faller ned i, da må man jobbe seg opp igjen.

Så var det  dette blikket jeg ofte føler, mulig det kun er en følelse. Men jeg tror det kan ligge mye misunnelse og sjalusi i det. Har tenkt over det endel, og kanskje flere vil være som meg, eller som Ari. Litt mere frie, tør litt mere.

Slutte å bry seg over hva folk tenker og sier, gi litt blaffen. Og om folk syntes jeg er  stygg eller ekkel fordi  jeg er brun, ja hvorfor da sole seg om sommer, dere higer jo etter å være freshe. 

Jeg er naturlig brun, og  det er meg, slik er jeg skapt, men kjenner blikket, nesten hver dag. I den lille byen jeg kommer fra så ser man det nok oftere. Akkurat nå er jeg i Oslo, her føler jeg meg ikke annerledes, her glir jeg inn. 

Vi må starte med oss selv, vi må godta oss selv, da er det lettere å godta  de rundt oss.

 IKKE VÆR REDD FOR Å VÆRE DEG SELV

 

 

 

 

 

 

 

 

2 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg