I dag er det mandag, og roen har senket seg, pressen er ikke så hissig

Det er nå det gjelder, det er nå vi må bry oss- det er nå sorgen henter oss, jeg tenker selvfølgelig på Familien Behn og barna til Ari og Martha, samt de nærmeste.

Jeg nevner dem fordi dette har opptatt hele Norge den siste tiden. Men jeg tenker også på alle dere andre som sitter igjen etter deres tap.

Smerten er uutholdelig, hjertet blør og tårene presser på, det kjennes som ingenting er vits, det kjennes som en mega tung dyne over hodet som ikke blir tatt bort. Det føles som en bek mørk tunnel hvor man aldri kommer frem- lyset er borte, sorgen er så tung, så tung.

Denne følelsen er ganske vanlig etter man mister noen man er så glad i, og kanskje særlig etter akutte dødsårsaker, man kan rett og slett gå i sjokk.

Når man føler at hele verden og alle rundt en ikke bryr seg, og at de ikke forstår, så er nok det sant, når man ikke har opplevd slike ting da kan man ikke forstå.

Hverdagen kommer man må stå opp, gå på skole og jobb. Av og til kan sorgen og tapet være så vondt og brutalt at man ikke klarer, dynen er så tung, og sinnet er for mørkt, da må man ta kontakt med noen som kan hjelpe-

Ofte etter en stund, så glemmer de rundt deg hva som skjedde, i starten så får man blomster og klemmer, og jeg tenker på De etterlatte etter Ari, de har jo fått enormt støtte fra folket- kontrasten her må være ekstrem.

Personlig syntes jeg det var bra at de valgte å være åpne, det gjorde noe med oss, med hele kongeriket. Men nå må Vi ikke glemme dagene som kommer etter. Håper spesielt ungene får den hjelp de trenger, ellers kan det bli skikkelige store konsekvenser resten av livet.

Over alt , uansett hvilken nett side, reportasje henvises det til Mental helsehjelp eller lignende. Det er veldig bra, men jeg tror vi selv kan bidra mye. Jeg tror på at man kan vinne mye på å snakke, snakke sammen-

Være åpen, ha ett åpent hjem- by på deg selv-vi har vært alt for dårlig til det. Ingen kan bry seg for mye,

Jeg har en drøm,lenge før alt dette skjedde. Jeg drømmer om å ha ett kontor hvor jeg kan ha mennesker innom, kun for å snakke, jeg skal lytte, gi den kaffe og en skulder. Kanskje gi dem litt råd om de vil. Kanskje dette blir virkelighet en dag. Det er min drøm!!

Min bønn til deg, vær der for dine, ikke kun når det stormer som værst, men i hverdagen.

«Vi kan være med å gjøre en forskjell for andre»

BRY DEG♥️

ANBEFALING AV EN GOD BOK

https://www.bokklubben.no/takle-doed-og-sorg/mestring-av-sorg-a