Overskriften er voldsom i dag, men dere skal høre hvorfor jeg bruker den . Jeg banner aldri, så det er sterk kost for meg.
Jeg sitter ikke igjen med en opplevelse, eller mareritt om at jeg opplevde mye rasisme da jeg vokste opp.
Men faktisk noen få som sitter, og det er ofte når jeg leser overskrifter og ser på nyhetene at gamle bilder dukker opp i hodet mitt.
Å vokse opp i en liten sørlandsby på 70 tallet som farget var ikke så mange som gjorde. Men jeg var jo så heldig å komme fra Bangladesh til min fine familie, det er jeg evig takknemlig for.
DIN JÆVLA MOCCABØNNE
Ordene har nok brent seg fast, jeg husker det ble ropt etter meg, og de første gangene så tror jeg ikke det satt seg så veldig, jeg skjønte vel ikke hva det var, eller hvor stygt det var.
Når jeg kom hjem så fortalte jeg det til Pappa og mamma, og de sa at det ikke var noe å bry seg om. Min storebror syntes nok egentlig dette var litt morsomt , så han begynte å små mobbe meg litt , og kalte meg det samme. Men det velger jeg å tro bare var søsken kjærlighet —
Så kom den dagen jeg nok aldri glemmer, selvom jeg ikke går å tenker på det.
Vi var hos naboen å lekte, før i tiden lekte man jo sammen, men det kom også andre fra feltet. Jeg kan enda huske hvordan jeg skvatt til da jeg så”mobbern” kom, han var rød sprengt i trynet ,kom mot meg, la meg ned i gresset, spyttet på meg og så, DIN JÆVLA MOCCABØNNE,KOM DEG HJEM TIL HJEMLANDET DITT.
Jeg tror de andre reagerte, men kan ikke huske, men tårene rant.
Mamma var heldigvis hjemme, så jeg kan huske hun trøstet meg så godt hun kunne.
Denne opplevelsen sitter nok i meg mere enn jeg trodde, og jeg kjenner at når jeg nå skriver så blir jeg rasende, sint og lei meg.
Jeg tenker ikke da på meg, men på andre som opplever å bli mobbet.
Så spør jeg, hvorfor mobber man ?Hvorfor mobber barn pga farge?
Hvordan kan ett barn slike ord, det må jo komme hjemmefra?
Her kommer jo vi foreldre inn, hvordan omtaler vi andre mennesker rundt kjøkken bordet ?
Hvorfor dømmer vi på utseendet ?
Jeg er ikke alltid bedre selv, man gjør seg opp en mening av folk pga utseende.
Det kan jo gå på hvordan man går kledd og være måte også .
Alle mennesker har en historie ,en unik historie. Noen har tung baggasje andre har kun håndbagasje . Det viktige er at vi ser hver og en, alle er unike.
Det er jo ikke farlig at vi er forskjellige,tenk så kjedelig om alle var like.
Vi voksne har en oppgave, være forbilder.
Fin torsdag til deg !
Ella
