jeg måtte bare prøve, kanskje ikke så lurt. Når man er så sta som meg så må jeg bare ta støyten selv.
Når sårene gror og all smerte blir borte så glemmer jeg disse vonde dagene.
Det er absolutt ikke synd på meg, mange har gått igjennom dette før.
Jeg var nok litt for optimistisk og trodde dette skulle gå smertefritt og fort over.
Jeg er satt sammen sånn at ting går som regel greit, liker å være i farta, og når jeg da innser at det ikke går, da blir det enda tyngre for meg.
Akkurat nå regner det utafor og det gjør det ikke akkurat noe bedre-kunne jeg bare ha krypet under dyna igjen, men alt gjør vondt, så jeg klarer ikke å slappe av. Mulig jeg må ty til litt smertestillende i dag.
Jeg satser på at denne dagen blir bedre enn gårsdagen og natten.
Skal prøve å tenke positivt, det hjelper nok.
Innleggene blir korte disse dagene, men en liten hilsen klarer jeg♥️
