En stor takk til adoptiv foreldre..

Etter innlegget forleden dag, har jeg fått enormt tilbakemelding fra både adopterte barn, venner og adoptiv foreldre.

Jeg syntes det er på sin plass å hedre adoptiv foreldre, takke dere for deres enorme kjærlighet, omsorg, raushet og for det valget dere tok.

Det valget dere tok da dere valgte å adoptere, det er enormt.

Veien fra dere bestemte dere, til vi lå i armene deres må ha vært en enorm påkjenning.

Den gangen jeg kom til Norge i 1975, da var det slik at vi ble sendt med fly, så det var å kaste seg rett i det. Man ble ikke kjent før man var i den nye familien.

Når man går gravid, da har man 9 mnd, man kjenner på livet som vokser inni en, så kommer barnet, barnet blir lagt på brystet.

Den følelsen er enorm, og jeg som mamma selv kan lengte etter den følelsen.

Jeg var rundt 10 år, da spurte jeg mamma, elsker du meg like mye som du elsker de andre? Svaret var, både pappa og jeg elsker alle like høyt, men «fødselen» med deg var mye lengre og tyngre, og når du kom var følelsene så sterke, akkurat som om du skulle vært inni magen min.

Slik har nok de aller fleste adoptiv foreldre det.

Det som er viktig for meg, er at det må komme frem fra min side hvor ekstremt takknemlig jeg er.

Så er jeg dog ganske sikker på at de aller fleste adoptiv foreldre er ganske så bekymrer for sine håpefulle. De tenker nok ofte på Hvordan det er å vokse opp som mørkhudet i Norge. De tenker ksnskje også på hvilken bagasje har de med seg? Noe de slipper å tenke på med biologiske barn. Der kjenner de bakgrunnen.

Kjære adoptiv foreldre- jeg sier det igjen- takk ! Takk for det vanvitttige valget deres.

Jeg er evig takknemlig, takknemlig for at dere gav oss livet i gave..

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg