Søndag morgen, kaffelukten sprer seg i huset, og det er helt stille.

Rundstykke deigen står til heving. Minstemann sover, og jeg er evig takknemlig for å kunne starte opp dagen helt frisk, og klar for en ny dag, en ny dag med nye muligheter.Mannen er den samme heldigvis, for han er bautaen i mitt liv💕

Denne helgen har vært helt perfekt, vi har vært sammen med noen deilige hjertevenner, noen venner som har en egen plass i hjertet.

Det er virkelig ikke mange av den typen venner. Derfor setter vi ekstra pris på akkurat de, og stor stas å være i konfirmasjon til Gutten dems som vi er faddere til.

Når jeg nå sitter her og tenker på oppgaven vi har hatt ovenfor denne fine gutten, det er en stor oppgave, men en veldig lett for oss.
Vi har kun hatt ham i våre bønner, og jeg vet han er blitt godt bevart.

Det gjør noe med en når man begynner å gå i slike konfirmasjoner, da har man blitt godt voksen. Det er underlig, for jeg husker selv jeg satt og telte 50 lappene til konfirmasjonen min.  Hmm – begynner å bli noen år siden.

Tidene har forandret seg,og det  er godt. For meg er det viktig å leve i nuet, ikke dvele ved det gamle. De dagene som har vært får vi aldri igjen, om å gjøre å skape nye og fine dager.

Selvfølgelig skal vi ikke glemme, man kan gjemme de gode minnene i hjertet. Og de vonde tingene, de viskes ut med årene..

Men livet blir ikke så bra om vi bare har gode dager, da setter man ikke så stor pris på de- man må kjenne litt på livet for virkelig å sette pris på de fantastiske dagene..

Det høres veldig rosenrødt ut dette livet mitt, det  er det på ingen måte.

Men jeg klarer ikke å la vær å være takknemlig-.

Stolt av min familie og min mann.

Jeg har hatt tunge dager, dere som har lest Bloggen vet det.

Jeg reiser meg igjen og igjen, det er det som gjør meg sterk..

Nå må jeg rulle ut runstykkene, gleder meg til frokost med mine fine.

En oppmuntring til deg i dag-

Lev i nuet- bruk dagen, du kjenner ikke morgendagen..