I dag har jeg tenkt endel, tenkt på hvem er egentlig mine venner? Hvem stiller opp for meg når jeg virkelig trenger dem?
Jeg kjenner vanvittig mange mennesker, mange mennesker som jeg bare er på hei med, og andre som jeg omgås med i andres selskap, og de nære gode vennene som jeg inviterer hjem til meg.
I en alder av 44 år så kan jeg rett og slett velge hvem jeg vil ha som venn, hvem jeg skal invitere hjem.
Det fins så mange hyggelige mennesker, men alle kan dessverre ikke bli mine nærmeste.
Jeg tror de værste menneskene som fins er de som er falske, sier noe, men mener og gjør noe annet.
De som har flest bra ord i store forsamlinger, men ikke kan face i små forsamlinger.
slike mennesker gjennomskuer jeg med engang! Den typen holder jeg meg langt borte fra. De gir meg ingenting, kun irritasjon.
De som er ekte og ærlige, og har den samme tungen uansett hvor de er, eller hvem de er sammen med. Den typen elsker jeg.De som tør å være seg selv, stå for noe, de liker jeg.
Mitt motto: Man kan ikke være bestevenn med alle, men man kan være hyggelig med alle.
Jeg tror at de som hele tiden må ta seg sammen for å være ekte, de er ikke ekte – å være ekte er noe man er, ikke noe man må jobbe for å bli.
Så kan jeg spør meg selv da, hvordan venn er jeg?
Jeg må begynne med meg selv,er jeg ekte, er jeg den vennen som jeg ønsker å ha? Hva med deg ? Vær en ekte venn, vær en som bryr deg, en som bryr deg fra hjertet ? Ikke bare en som bryr seg fordi det ser bra ut,vi trenger alle en god venn, en venn som stiller opp når livet røyner på,og en venn som er der når dagene er glade. Om vi alle bruker litt mere tid på hverandre så kan man kanskje unngå mange noen triste episoder, slik som Ari Behn.
Kanskje ikke hadde han den vennen som sa de riktige ting, noen ganger blir det for mørkt,men som MAUD sa i sin tale, det er alltid en løsning, en bedre løsning .
VÆR EN VENN , EN SOM BRYR SEG
