Hvem ligner jeg på?


I går kveld så jeg på Bak fasaden på tv2, og tankene mine begynte å svirre og gå. Jeg er adoptert fra Bangladesh, kom når jeg var ca 5 mnd til verdens beste familie- Det er viktig for meg at det blir skrevet. De ønsket meg og det aller beste for meg, og jeg er evig takknemlig♥️

Men når det blir så fokus i ett TV program at man ikke ligner på noen, da er det klart at man begynner å føle og tenke. Tanken har streifet meg før, men ikke på denne måten. Bilde på toppen er ingen jeg kjenner, men det er slik jeg kanskje hadde sett ut om jeg fortsatt var i Bangladesh, eller min biologiske mor?

Det er merkelig når man begynner å tenke, og jeg irriterer meg over at ett TV program påvirker meg på den måten .Det er kanskje målet til dem som lager TV programm. Det føles faktisk litt merkelig å ikke vite noen ting, eller ligne på noen, jeg ser jo at ungene ligner på meg, men det er jo ikke det samme.

Egentlig betyr også svært lite, men for å være ærlig så knyter det seg litt- Tenker på hvorfor jeg ser ut som jeg gjør, tenker på om jeg er lik moren min, om hva jeg har arvet?
Tenker også på om jeg har arvet noen sykdommer. Det er jo litt trist å ikke ligne noen, det er trist å ikke vite, og det er faktisk slik at jeg er adoptert og har andre gener enn den familien jeg er oppvokst i.

Det har ingenting med at jeg ikke er takknemlig eller glad i.Det er bare realiteten. Som voksen så har nok dette blitt tydeligere enn da jeg var barn. Uten å såre noen, så kan jeg til tider kjenne på det- Jeg er ikke typen som henger med leppa eller blir deppa, dette er kun tanker, tanker som kommer etter ett TV program.Det er nok kanskje tanker som har ligget der en stund, men mulig jeg aldri har turt å føle på de.

Kanskje det heller ikke er så lurt ?

Samtidig så tror jeg alle har ett behov for å ligne på noen.Nå har jeg 4 barn som ligner på meg, men jeg ligner ikke på noen- Jeg føler meg veldig norsk, har aldri tenkt på noe annet, og er stolt av det. Bakgrunnen min må bare ligge i ro, og jeg er sikker på at jeg ligner noen.Svaret får jeg aldri og det må jeg leve med..Jeg er stolt av meg selv uansett, og velger å slippe dette nå… 

klem fra

 

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg