Jeg var ca 3,5 mnd på vei ..
Da skjedde det som alle frykter, fosteret klarte ikke livnære seg inni magen min.
Det skjer ofte og det skjer mange, jeg følger Crissy Teigen på Instagram, og den triste nyheten kom i dag tidlig, barnet klarte ikke mere…
Jeg fikk ett Gys over kroppen, alle de vonde minnene kom over meg, følelsene kom til bake, en liten tåre rant ned over kinnet mitt.
Den følelsen vil nok aldri slippe, selvom det er ca 18 år siden.
Sorgen er borte, men kan absolutt føle hvordan det var.
Det etterlengtede barnet ble det ikke noe av, drømmene døde med fosteret.
Det som er godt etter å ha opplevd dette er at jeg skjønner hvordan de har det, jeg kjenner følelsen, jeg har følt den på kroppen.
Kroppen skriker, det føles håpløst.
Er ekstra takknemlig for de 4 skattene jeg har fått..
Er ekstra takknemlig for at jeg kan være til hjelp for andre i en slik situasjon.
Beste klemmer til deg i dag!!
