I starten av min sykdomsperiode fornektet jeg det hele.
Jeg er vokst opp i en lege familie hvor ikke sykdom er ett tema , iallefall ikke før man har skyhøy feber , eller kaster opp.
Man blir ikke hjemme fra skolen uten god grunn
Det har satt langt inne å gå til legen for meg , men ble tvunget ..
Når man får en slik diagnose som Trigeminusnevralgi , da må man finne ut av hvordan man skal leve med den sykdommen .På det værste ville jeg dø , smertene var uutholdelige
Men når jeg kom til meg selv og anfallene var over da ville jeg selvfølgelig leve , for jeg levde godt . Og har en nydelig familie !!
Jeg måtte finne ut av hvordan jeg ville legge opp dagene mine .
Det tok lang tid før jeg klarte å fokusere på noe annet enn meg selv .Dette gikk mest utover nær familie ..
Fra 1 dag bestemte jeg meg for å stå opp hver dag , sminke meg , og prøvde å holde huset så greit som mulig vi hadde middag på bordet hver dag , og vi har det nå og .
Jeg valgte også å møte venner , gå i sosiale lag . Invitere venner ,Ikke isolorere meg .
Bestem deg for å ikke dyrke sykdommen
Kanskje du tenker , ja det er nok enkelt å si for deg , da kan det ikke være så ille ..
Jeg skal fortelle deg , jeg ville heller føde 1000 barn isteden for dette.Jeg tror at jeg har klart meg relativt bra pga at jeg bestemte meg tidlig for å ikke legge meg ned .
Uansett – alltid , stå opp , ta smertene når de kommer , selvom de alltid ligger å murrer ..
Det kommer stadig utfordringer ,jeg vil mere enn jeg klarer .Men jeg prøver , man må kjenne at man lever .. Det skader ikke å være ute og med på ting
jeg vil ikke at barna mine husker mamman sin som syk , som ligger på sofaen alltid .
( det skjer )
Men jeg vil at de skal huske meg som en mamma som har gjort det hyggelig hjemme , og som stiller opp på det meste .
Og ett åpent hjem , for venner og familie ..
Jeg skriver dette , fordi dette livet funker faktisk veldig bra for meg , jeg har det godt .. Jeg har klart å leve godt med min kroniske sykdom ..
Ikke lev for sykdommen din- Lev med den – det gjør en forskjell
Prøv …
Fin tirsdag ønsker jeg deg !
Ella