Livmora må ut

Etter blødninger siden mai, nesten konstant så har jeg endelig fått time for fjerning av livmor.

 

Du lurer kanskje på hvorfor jeg gidder å blottlegge meg selv , eller hvorfor i det hele tatt gidder å skrive om meg selv?

Jeg tror på ekthet, jeg tror det lønner seg å være åpne, og kunne dele hjerte sitt, men så må man også ha evnen til å vite hvor grensene går. Etter jeg startet å blogge har jeg kommet i kontakt med utrolig mange mennesker som har fortalt meg hvor mye det betyr for dem å lese bloggen. De kan kjenne seg igjen, og de kan til og med få trøst og råd. 

Det var hele min visjon med å skrive blogg, også er det jo artig å få en del lesertall. Det som driver meg aller mest er at jeg har ett mål hver dag om å skrive. Siden jeg ble ufør  har min hverdag forandret seg totalt, derfor godt å ha ett mål som å skrive litt .Tror egentlig også det er terapi i det, godt å få ut tankene, samtidig som jeg da er stille når jeg skriver, får brukt mine små grå, og det er investering i alderdom.

Fjerne livmor ja, for meg blir det en lettelse, selvom jeg vet at man kan bli dårlig i lang tid etterpå ,men satser på at kroppen min fort blir leget.

kroppen min trenger ikke livmora mere, den har gjort sitt, 4 deilige barn, og det er jeg svært fornøyd med.

Etter ca 1,5 med mye sykdom og død, så har jeg lært masse, lært om å ta vare på livet, livet slik det virkelig er, så må man prøve å komme seg igjennom så godt man kan. Finne lyspunkter der det er lyspunkt. 

Ikke grav deg ned selvom det kommer en mørk dal, eller en lang mørk tunnel, let etter lyspunktene. Lyset er der, men av og til må man bare lete litt lenge ,men lyset vi titte frem av og til, tro meg.

GJØR DIN DAG BRA MED ELLER UTEN LIVMOR 

 

4 kommentarer
    1. Jeg har fjernet livmoren, etter konstante cyster og celleforandringer over flere år. Med blødningsforstyrrelser i tillegg.
      Har ikke angra en eneste dag!
      Var i vigør i huset to dager etter operasjonen, fikk ikke børe tungt, men ble sabla oppfinnsom: sparka skittentøy ned trappa for å få dem i vaskemaskinen, lot jenta mi på 8 «øve» seg på støvsuging, fant en liten trillevogn for kaffe etc. Joda, måtte ta det rolig i 6 uker, men var ikke for meg å legge meg på sofaen og ha vondt. Det er to år siden og jeg har ikke angra en eneste dag siden!! Så deilig å slippe «tante rød» etter 6 mnd var alle pms-tegn borte. Man lever godt uten den livmora!!
      Lykke til! 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg