I går skrev jeg om å logge på- å våre logget på i ekteskapet.
I dag vil jeg skrive om det å være logget av sammen som ektepar.
Hmm- hva kommer nå. ?
Etter å ha vært gift i snart 24 år, så har vi endel erfaringer, tro meg, vi har måtte gi og ta hele veien.
Det som slår meg sånn midt i livet, det er at det er viktig å kunne være kone og mann helt alene også.
Vi er vandt til masse liv rundt oss, masse unger, besøk, turnéliv hvor vi er super sosiale. Det har vært en fantastiske tid, jeg ville aldri vært foruten. Selvom det dog har hatt sin pris.
Så kommer denne lock down tiden da, da vi får tid til å tenke, tid til å bare være oss.Det har vært fint, men jeg personlig har kjent på rastløsheten.
Corona tiden har tvunget oss alle til å logge av ….
Jeg tror vi har lært noe av den, jeg tror vi må ta det med oss videre.
Ekteskap krever at vi logger av sammen, at man ikke blir påvirket av verden rundt.
At man dekker bordet hver dag, at man har tid til kveldsmat, at man rett og slett har tid til å si godnatt.
Vi har ett flott hjem, og jeg har igjennom alle disse årene lært meg til å bli glad i hjemmet mitt, og glad for det jeg har. I hjemmet mitt kan jeg logge av sammen med mannen min.
Selvfølgelig, jeg drømmer om reiser, sol og sommer som alle andre, det roper på meg. Egentlig har vi en reise vi skulle vært på i sommer hele familien, men det blir selvsagt ikke noe av.
Tør du logge av sammen med din ektefelle?
Er du redd for stillheten?
Er du redd for sårbarheten?
Er du klar for å logge av sammen med din ektefelle ?
Jeg skriver ut ifra mitt liv, og ja jeg vet at mange ikke har det slik som meg, men jeg tror på at man må logge PÅ hver dag, og man må Lære seg å logge AV sammen.
Lykke til…
