En meget god kompis utfordret meg til å skrive litt om våres unike forhold til barna.

 

Helt siden vi bestemte oss for å gifte oss, for 25 år siden, da var vi begge enige om at vi ønsket mange barn, og at vi skulle skape ett godt og trygt hjem..
Vi ønsket at rammen  skulle være, raushet, kjærlighet, åpenhet, gjestfrihet, varme, sang, musikk, ærlighet & tilgivelse.
Med dette så hadde vi ett veldig bra utgangspunkt.

Etter 1 år ca kom førstemann,han var elsket fra 1 stund.vi merket tydelig at han var veldig musikalsk.Det gikk ikke mere enn ca 2 år, så kom prinsessen.En deilig klump som bare ble  forgudet av oss alle.Hun også digget musikk og likte å gjøre stort sett det samme som storebror -nydelig tid.

Dette er nå 20 år siden, vi bodde i en to roms, og Kidza delte rom.Hver eneste kveld ble de sunget for, bedt for og lest for.Og dette etter deilig kveldsmat, bading og smøring av oljer og kremer.

Vi skapte en rutine for dem som de ikke kunne klare seg uten.Litt voldsomt, men ungene ble veldig trygge og de sov nesten rundt fra de var nyfødte.

Så gikk det ca 3 år, da kom nummer 3, en deilig krabat, han var høylytt, musikalsk og veldig nyskjerrig, vi kunne knusekose han, vi elsket han også så det nesten gjorde vondt . Trodde nesten ikke det var mulig å kjenne en slik kjærlighet til enda ett barn.

3 barn og livet smilte til oss 

Vi fikk en stor overraskelse da jeg ble gravid med nr 4. Men han er en stor velsignelse for oss, og helt klart familiens lille Mascot. Høyt elsket, herfra til månen.

Jeg har alltid drevet med sang, helt siden jeg var ganske så liten, og mannen min spiller  bass og er også veldig musikalsk.Det er klart at vi ønsket jo at barna våres også skulle elske det, vi er ingen sport familie, så musikken ble fort  en fellesnevner hos oss. Musikk døgnet rundt, og alle i flokken elsket og elsker musikk.

Mathias&Pernille (nr2og3)har gitt ut flere plater og vi har som familie reist rundt i hele landet i snart 10 år og holdt konserter.#mathiasogpernille

• 

Det har bundet oss vanvittig sammen, det har gjort at vi er unike som familie.

Vi har kjørt sååååå mange mil i bil, spist pølser og bensinstasjonmat, øvd på nye sanger, kranglet,  ledd og diskutert.

Det gjør noe med oss som familie, vi har enorm kjærlighet for hverandre.

Å vite at barna heller vil sitte hjemme å se på Gullrekka enn å gå på klubb på en fredag. Ikke fordi klubben ikke er bra, men de gnu koser seg hjemme og sammen med oss, og det er vi veldig stolte av.

Jeg tror vi i vår familie har skapt en kultur, en hjemme kultur,og det er fordi vi gjør noe ut av helgene. Når fredagen kommer så vet de hva som skjer hjemme, kveldskos med taco og godis .

All ære til alle dere som er ledere for ungdoms arrangementer, dere gjør en strålende jobb.Det har ikke alltid vært det riktige for våre barn, og det er helt greit.

–

Det har resultert i at alle barna er bestevenner, alle barna er aktive med musikk, alle barna har en sterk tro.

Vi har heller aldri opplevd at noen av barna har kommet fulle hjem.Ingen av dem er avholds, men de vet hvor grensene går.

De er trygge på seg selv, og trygge på oss.

Jeg kan ikke annet si enn at jeg er stolt .

Jeg tror grunnen til at vi er så sammenspleiset er at vi har prioritert å være sammen helt siden barna ble født.

Kos deg på en tirsdag.

Ella