Man skal ikke være syk , det er forventet av sammfunnet at man skal jobbe til man er 67 år .
For noen av oss så går ikke dette .
Når jeg har vært i sosiale sammenhenger , treffer nye mennesker . Så kommer veldig ofte spørsmålet , hva jobber du med?
Og det er jo egentlig bare hyggelig at folk bryr seg om hva man driver med .
Men er man interessert ? Eller er man bare opphengt i titler?
Titler er noe man får – Ikke hva man er
Kan man heller snu det til , hva driver du med da?
Da kan man svare alt og ingen ting ..
Det er jo stas å være høyt utdannet , for all del ,mange flotte mennesker .
Men jeg syntes ,meg selv inkludert at vi er veldig opptatt av titler ..
Jeg er super stolt av min tidligere tittel Helsesekretær
Ingen lang utdannelse , ok lønn, fantastisk å kunne jobbe så nært på mennesker som er i sårbare situasjoner .
Uten sekretærene til legene , så ville ikke ett legesenter funket – de er ansiktet utad .
Var aldri opptatt av tittel , men opptatt av å gjøre en god jobb og være ett medmenneske,jeg elsket jobben min .
Det henger ikke sammen med at jeg ikke kan fortsette med å være ett medmenneske og hjelpe andre ..
Så er jeg kommet til at jeg ikke klarer å jobbe . Jeg kan jobbe om jeg kan bestemme arbeidstid , det kan bli veldig lite .
Til og med på legesenteret der jeg jobbet med de flotteste kollegaer som jobber med syke mennesker ,og skjønner slike situasjoner ,der kan man ikke jobbe .Man må være frisk for å jobbe på ett legesenter .
Det nytter ikke å bli hjemme fra jobben 3 ganger i uka pga anfall .
Det ble mange tunge dager og netter med tårer , det å forlate de fineste kollegaene mine på jord , det gjorde vondt .
Det å vite at jeg ikke kommer tilbake , det er ydmykende .
Når man kommer til dette punktet , da blir man ofte lei seg og føler seg ubrukelig .
Men som med mye annet , man må bare respektere det .
Det blir bedre , jeg lover deg.
Nav er blitt min arbeidsgiver – og jeg respekterer det !!
Ønsker deg en god dag !!