I går fikk jeg delt om min nye sykdom, for meg er det en lettelse og dele, jeg håper at noen kan finne litt hjelp i det jeg skriver. Og jeg er så takknemlig for at dere deler og leser.
Natten ble tøffere enn forventet, oppkast og jeg tror kanskje det gikk opp for meg, dette må jeg leve med, oppi alt det andre. Når man våkner, og det første som møter meg er sykdom, og nye medisiner og er ekstremt trøtt av å aldri føle seg opplagt, det er ikke veldig oppløftende kan man si. Det blir bedre etterhvert sier de som kan dette.
Legen min var godt forberedt, men alle mine 1000 spørsmål tar ikke 20 min akkurat. Hun er tålmodig, og ikke mange dagene til ny time.
Når man står på apoteket og skal velge dosett, herlighet føler meg som jeg er 100 år. Og må kjøpe uringlass pga må ha med til neste lege time ..
Det er heftige forandringer, det værste er vel at jeg må være så nøye på klokkeslett ifht mat.Det er jeg ikke vant til, og alle disse målingene pr dag. Kan ikke si annet enn at det er utfordrende.
Det er mange som har denne sykdommen, det er ikke synd på meg, men jeg må finne ut hvordan jeg klarer å mestre den.
Det skal gå bra, bare jeg får litt mere krefter.
Jeg kan også innrømme at sofaen er blitt min gode venn.
Og neste nye innkjøp er koseklær, jeg fryser hele tiden.
Takk for tiden din!
