Når livet tar en annen vending

Januar 2015 våknet jeg med ekstreme smerter , ett smertehelvete jeg ikke kan beskrive .

 

Smertene var så sterke at jeg trodde jeg skulle dø .

Jeg har født 4 barn , så jeg kjenner til smerte. Det føles som en evig fødsel som ikke har ett lys i den andre enden ..

smertene er så intense at jeg mister kontrollen ..

 

Jeg var hos forskjellige leger , og legevakter , de trodde det var bihulebetennelse .

Tannlegen sjekket meg , ett lite hull , men det kunne da aldri ha utløst en slik smerte .

Det endte til slutt med sykehus innleggelse ..

Masse prøver ble tatt ..

Diagnosen ble :

Trigeminusnevralgi

 

Trigeminusnevralgi er en svært smertefull tilstand som rammer ansiktet. Det finnes ingen helbredende kur, men legemidler eller kirurgi kan ofte gi lindring.

 

Det viser seg at jeg er veldig hardt rammet ,Anfallene er hyppige , og kommer ofte i serier . Etter slike anfall blir jeg veldig utmattet , og bruker ofte flere timer på å komme meg . Om jeg har det på natten , så tar det kanskje ett døgn  å komme seg.

Ingen medisiner virker totalt på denne sykdommen ..

jeg ble satt på diverse medisiner , en av dem var neurontin . Den tok bort det meste , jeg var totalt borte , nesten ett år ..

Ungene mine ble vel nesten redd for meg , venninner og bekjente måtte passe på meg .Jeg kunne nesten ikke gå på do engang , husket lite ..  rett og slett hallusinasjon , våknet opp om natten , finner hauger med maur på baderommet .( dette har jeg blitt fortalt av familien )

Følelsen av å ha «mistet» ett år er skummelt ..

Legene satt meg på flere medisiner , men min kropp reagerte likt på alle disse .

Å jobbe med dette ble rett og slett umulig . Og jeg elsket jobben min som helsesekretær ,og ville helst ikke være borte , så jeg krevde at jeg skulle på jobb igjen  .

Min søte snille lege frarådet meg dette , men jeg var sikker på at dette skulle jeg klare ..

Legen hadde rett , jobbet 1/2 år så klarte jeg ikke mere.

Var sykemeldt ett år , så ble jeg ufør ca 1/2 år etter det .

 

Det var ydmykende og sårt lenge for meg .. Jeg ønsket ikke å være syk . Jeg ville ikke bli en Naver ..

 

 

Hvordan takler jeg det å være kronisk syk?

Følg meg videre her , gjør dagen din fin der du er ?

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg