Reklame | #plussord
I går var jeg på seminar med Egil Svartdahl, og ble veldig klar over hva neste blogg skal handle om .
MIN TRO
Jeg er litt lei av at alt skal pakkes inn i vatt, vi kan skrike ut om alt og alle, ha sterke meninger om ditt og datt, men når det handler om troa, da skal man helst viske, så ingen blir brydd eller føler at de blir tråkka på.
Hvorfor skal ikke jeg få lov til å dele det som er det viktigste?
Min barnetro har blitt voksen tro og noe personlig.
Hva vil det egentlig si?
Barnetroa mi fikk jeg hjemme, gjennom søndagsskolen og hverdagen som vi hadde i hjemme. Husker jeg ble sunget og bedt for hver kveld i mange år. Og det var ingen spørsmål om andre ting, dette var helt naturlig. Men det var ingen personlig tro, det var troa som Mamma&Pappa hadde.
Jeg følte aldri at de presset noe på oss, men de levde i det, og med Jesus i hverdagen. Akkurat det smittet vel over på meg, de var store forbilder i hvordan de levde. Alt var så naturlig og ekte, det var ikke noe tilgjort hjemme hos oss. Det var ikke lange bønner eller dype bibeltimer, men vi sang for maten hver dag . De levde med Jesus hver dag, måten jeg så det på, og andre, det var hvordan de behandlet andre mennesker med en kjærlighet som jeg beundret dem for, (iallfall nå som jeg er voksen.) De betydde enormt for mange, og det gjør også min far enda…
Jeg forlot aldri troa mi, men i noen perioder så levde jeg nok ikke så i den, men det kom fort tilbake.
Ungdomstida i gospelkoret i Arendal Metodistkirke, det ble en trygg grund for meg, der fikk vi undervisning om bibelen og musikk, musikk som jeg elsket, gospel. Jeg tror at det var der jeg bestemte meg for at jeg ville gi mitt liv til JESUS, selvom han aldri hadde vært borte.
Lederen vår var helt fantastisk, hun hadde en omsorg for oss alle, hennes klemmer glemmer jeg aldri. Hun het Solfrid, og hun var da mitt andre forbilde ifht å være en kristen.
Hun levde så nært, og så naturlig med det.
Voksen troa mi, den er så sterk så sterk, ingen kan rokke ved den.
Jeg har fått kjent jesus helt inntil meg, kjent hans sitt nærvær.
NOEN VIL VEL TENKE , HERLIGHET, DEN DAMA Må VÆRE CRAZYYY
NÆRHET AV HIMLEN
For noen år tilbake, så døde en liten fin gutt som vi var veldig glad i og som var våre naboer, han døde av sykdom.
Jeg sang i begravelsen, en flott kirke,en spesiell kiste, en fantastisk familie jeg er veldig glad i .
Jeg har sunget i veldig mange begravelser, og det er en spesiell opplevelse hver gang. Jeg pleier å stenge meg selv helt ute,akkurat som å dra for en gardin.
Denne gangen gikk ikke dette, jeg gruet meg enormt, tårekanalene var fylt, og stemningen var helt spesiell, har verken følt den før eller siden.
Når jeg synger så ser jeg opp, vil helst ikke møte øynene til familen.
Jeg ser fysisk at engler, 2 engler og Jesus i midten løfter opp gutten. jeg sang, AMAZING GRACE
Jeg kan nesten ikke tro det selv når jeg skriver om det, men det er helt sant. Det har ikke klikka for meg, det var en bekreftelse på himmelen for meg. Ja, det fins en himmel, Jesus finnes, jeg har sett han .
Dette er min voksen tro, jeg gidder ikke pakke den inn i vatt .
Kos deg på din fredag.
Ella
#Plussord/Egil Svartdahl
Så fint å lese, Elisabeth.
ELSK ♥️