Aldri før har jeg tenkt på hva mamma skulle ha på seg i kista , men det måtte jeg nå . Den følelsen av å dra hjem til skapet hennes for å finne det ,det var faktisk helt forferdelig . Men når jeg ser det nå , så var det nok godt i sorgprosessen . Det ble så altfor nært, men alikavel så fjernt . Vi måtte reise over til Danmark igjen ( det var der hun døde) og planen var at jeg skulle gå inn på morserommet på sykehuset å levere klærne .Men da svartnet det totalt , tårene rant , og kjente at Jeg ble ordentlig dårlig , kvalm og guffen , men jeg er så heldig å ha en mann som ordnet opp i det. Videre var det å avtale med bedemann ( begravelsesbyrå ) ifht kiste , og å få fraktet henne over til Norge . Mange hensyn og ta , og kistene er annet mål i Danmark enn her i Norge , men vi fikk det til omsider , takket være vanvittig god service
