Smertehelvete tilbake


Sjelden bruker jeg så sterke ord- tilgi meg om du blir stødt

 

I flere måneder har jeg vært  fri for anfall, jeg har nesten trodd at jeg var blitt helbredet- eller i alle fall fri fra det.

Men dessverre her  om dagen kom det for fullt, jeg kan grund ikke huske sist det var så ille, akkurat som om det skulle ta igjen for alle de månedene som jeg hadde vært uten.
Når disse anfallene står på, da får jeg totalt svarte tanker, og jeg vil heller dø, det høres dramatisk ut, og jeg vil ikke det altså. Men smertene i ansiktet og hodet er så uutholdelige, at det kan kjennes ut som siste utvei.
Det som er så frustrende er at ingenting hjelper, ingen kan hjelpe- jeg føler at jeg ikke klarer å forklare godt nok til dem rundt meg hvor vondt det er.

Dere som ikke vet, diagnosen er Trigeminusnevralgi

Så jeg er ikke bipolar eller suicidal, følte det var på sin plass å forklare.

Etter alle disse årene har jeg prøvd å finne en greie på hvordan og hvorfor disse anfallene kommer-

De  kommer ofte når jeg er stresset og sliten, de kommer når jeg minst ønsker de. Om dagen er det nok noe som trigger det. Det Murrer konstant- og tankene får jeg ikke gjort no med -jeg må bare roe det helt ned.

♥️

En ting du skal vite, dette er ikke ment som du skal syntes synd på meg.
Men bloggen min handler om livet på godt og vondt. Og i dag var ikke dagen så god..

ønsker deg en god dag 💕

 

2 kommentarer
    1. Tusen takk for at du er åpen om helsa di!

      Høres ikke noe særlig ut <3 🙁 Har aldri hørt om den diagnosen en gang.

      Du må ta godt vare på deg selv slik at du får slappet mest mulig av.

      Ønsker deg en kjempefin torsdag <3 🙂

      Purr, purr, og bloggklem fra Toril og kattene

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg