Jeg tror nok mange vil bli provosert av dette innlegget, men jeg våger meg på temaet .
Siden 2015 har jeg vært syk og mere eller mindre borte fra arbeidslivet, for meg var dette helt nødvendig, jeg har vært på utredninger store deler av perioden, prøvd utallige medisiner.
I alle disse årene har jeg ikke oversikt hvor mange legetimer jeg har hatt, gang på gang blitt ydmyket.
Det har gjort noe med meg, jeg har gått i sykdom altfor lenge, fra å være en veldig aktiv dame, til å gå ned til å være hjemme så mye, det er ikke bra.
Nå har ikke jeg vært av typen som har isolert meg, eller kun sittet på rompa. Jeg har holdt meg aktiv store deler av tiden. Jeg tør å påstå om man ikke møter mennesker hver dag, så kan man bli utrolig egoistisk. ALLE har godt av å være sosial, alle trenger å være sosiale, om du mener det er feil, og at det ikke er noe for deg, da tror jeg man har ett stort problem. Mange som har vært syke lenge gror lett inn i ett mønster. Når tv, nettet og nyhetene er det viktigste i livet ditt, da burde det ringe en bjelle.
Jeg vet at når man har mye smerter, og man føler at mann ikke klarer noe, da er det lett å snu, lett å legge seg på sofaen igjen. Men vet du, det hjelper ikke, det som hjelper det er å presse seg litt, litt og litt hver dag. Man kan føle seg elendig, men jeg kan love deg at etter en stund så blir det bedre, og om man føler seg enda dårligere, ikke gi opp, ikke snu, tross smerten, REIS DEG OPP, TA ETT VALG.
Alle kan ta det valget, man kan faktisk bestemme seg for å ville, eller man kan bestemme seg for å ikke ville, det er som regel ikke en quickfix, man må jobbe seg oppover, det aller beste man må selv ville.
Ikke misforstå meg, jeg vet det finnes en haug med diagnoser, og jeg vet mange sliter med dette her, og om man ikke har familien med, da blir det beintøft. Man trenger de nærmeste til å støtte og pushe. Når du vil gi opp, da må du ha en som dytter, en som ikke gir opp, det kan være så smertefullt at du føler at du bare vil spy, da skal du ikke snu, men fortsette.
Jeg tror ikke at man nødvendigvis blir frisk av dette, men det jeg er helt sikker på er at man får en bedre livskvalitet og en bedre hverdag. Jeg har sett at folk følger denne metoden, og de blir enten friske eller blir mye bedre etter ca 3mnd.
Man får det bedre om man trener/ går tur hver dag, spiser sunt, legger seg til samme tid hver kveld, og står opp samme tid hver dag.
Uansett dagsform, ikke sluntre unna, og husk det må bli en livsstil, ikke kun en periode med opplegg. Hjernen din henger sammen med resten av kroppen, og om man ikke klarer disse endringene selv, da må du søke hjelp. Det er lett av sykdommen din forplanter seg oppover og at det blir psykisk.
Litt om meg da, jeg har vært der, med ekstreme smerter, vanvittige mye medisiner, og under smerte anfallene ville jeg heller dø, og smertene kommer enda, men jeg klarer å ta kontroll over de. Jeg har bestemt meg, smertene skal ikke få regjere over meg og mitt liv. Jeg har respektert at jeg har noen sykdommer, det måtte jeg ellers kunne jeg havnet på listen, DEPRIMERT.
Nå er jeg så bra at jeg er begynner å komme meg oven på , være mye sosial og sammen med venner, det øker min livskvalitet, og jeg får ikke så mye tid til å kun tenke på meg selv.Jeg måtte ta en avgjørelse for meg selv, og måtte bare ta en avgjørelse, syntes synd på meg selv, eller prøve å leve normalt For meg var dette en riktig avgjørelse, jeg er på vei oppover , og det tror jeg kun er fordi jeg bestemmer meg for at livet er bra og jeg vil ikke la sykdom prege min hverdag —
