Vi klager og sutrer over at vi må sitte hjemme, tenker det hadde vært mye verre om vi hadde vært innelåst på ett sykehus,og eventuelt i respirator .
Jeg er i alle fall takknemlig for det.
Alle er vi enige om at vi er i en spesiell tid.
I denne tiden er det viktig å ta vare på hverandre, nå har vi vært hjemme i 3 uker, og det er klart det gjør noe med oss.
Når vi var sånn ca for 9 dager siden, så var jeg veldig rastløs, samtidig som jeg syntes det var litt deilig å bare være oss.
Nå har den situasjonen snudd litt, nå savner jeg vennene mine og det sosiale- savner bare å kunne svippe innom til folk..
Det å kunne ta en kopp kaffe sammen med verdens beste venn, det kan jeg nok bare se langt etter.
Jeg tenker på alle de som ikke har det sosiale livet til vanlig, de kjenner nok ikke forandring nå, men kanskje vi kan være litt mere på tilbudssiden når alt normaliserer seg igjen.
Ensomhet er mulig ett av de største problemene i landet vårt.Kanskje vi blir litt flinkere etter denne tiden til å bry seg.
Nå i disse covid19 tidene, kan vi nok lære litt. Både når deg gjelder sosialt og å være miljøbevisst ..
Den tiden vi har nå er spesiell.
Ta vare på deg selv- ta vare på dine kjære – ta vare på naturen🤎
