Igår kveld var vi på kveldsmat hos noen veldig hyggelige mennesker, mennesker vi egentlig kjente veldig godt for ca 13 år siden, noen som vi var mye sammen med, men så forandret omstendighetene seg, og vi mistet all kontakt.
Men så etter alle disse årene ble vi invitert sammen med andre gode venner.
Jeg sitter igjen etter en fantastisk kveld, glede, omsorg, raushet og Kjærlighet. Slike mennesker som byr på seg selv, slike mennesker tror jeg kan legge seg om kvelden med ett godt hjerte.
Så tenker jeg, tenk om vi alle hadde vært som dette ekteparet, ja da tror jeg virkelig vi hadde hatt en bedre verden.
Mennesker som bryr seg om andre, setter seg selv litt til siden, gir av sin dyrebare tid. Vasker huset før gjester kommer, står mange timer over grytene, ikke minst åpner hjemmet sitt. Jeg kjenner jeg blir rørt av slike mennesker, de er store forbilder for meg.
Jeg må bare skjerpe meg selv, jeg elsker jo å ha besøk, men man inviterer jo gjerne de samme hver gang, jeg ble inspirert til å invitere noen jeg nødvendigvis ikke vanker med, eller som er naturlig å be.
kanskje en slik invitasjon kan forandre noe, gi noe, og bety masse, både for den som er invitert og for dem som inviterer. Generelt sett så er man dårlig på å invitere hjem. Der tror jeg vi alle kan bli bedre.. Alle blir glad for en invitasjon, og alle kan ta initiativet til å invitere hjem.
Jeg er super fornøyd med stedet mitt, her er alle velkomne, om det kun er for en kopp kaffe/ det kan du bestemme, det viktigste er fellesskapet.
Jeg kjenner på en indre ro etter kveldsmaten hos disse – takknemlig for å ha blitt invitert 🌸 Jeg føler meg heldig !
