- Familien ble invitert til Bangladesh med Compassion Norge , en organisasjon som vi er ambassadører for .
Det ble en spennende reise , turen over tok over 20 t , å reise til ett sted man ikke vet noe om , det var utrolig spennende . Vi skulle treffe mange barn , barnehjem ,skoler og hjem . Og det er klart det var en sterk opplevelse .
Lukten i flyet var merkelig , ukjent , svette , og mye mat ,duften av en parfyme som jeg husker enda , og som jeg trodde jeg hadde luktet da jeg var baby .Men det var vel kanskje ikke det .. ?
stor spenning i familien var det ..
Etter ett hav av kontroller og papirer så kom vi endelig ut på flyplassen Dacca International AirPort .
Det luktet krydder og varmen slo oss .
Noe inne i meg sa , dette er hjemlandet mitt .. og faktisk ,det føltes slik.
En følelse av tilhørighet jeg aldri før har følt ..
Bilen vi ble hentet i hang så vidt sammen , men vi kom frem til hotellet , fikk mat og drikke før vi skulle fly videre til ett annet sted i Bangladesh .
Det ropte inni meg , HAR JEG FAMILIE HER?
Men jeg holdt det for meg selv ..
I og med at jeg er fra Bangladesh , så fikk vi veldig mye oppmerksomhet – Bangladesh sin datter har kommet hjem igjen , det gikk igjen overalt hvor vi kom ..
Jeg hadde med meg mine adoptiv papirer , der mine biologiske foreldre stod oppført .
Noen fikk papirene og begynte å søke.
De fant ut at min far var død , og barnehjemmet var brent ned , men min biologiske mor fant de ikke ut av .
Men da jeg kom hjem fikk jeg beskjed om at hun og er død .
En av de siste dagene var vi nede i den værste slummen i Dacca , jeg på mine glitter Toms var meget beveget , gutten min på 6 år måtte bæres – det var rotter , drit og shit overalt . Det værste var at det bodde familier i bittesmå hus der – DETTE KUNNE HA VÆRT MEG ….
Dette var «gata» jeg skulle vokst opp i ?
Det gjorde noe med meg og Kidza mine .
Små barn som tigger …
Mødre med babyer som tigger ..
Mitt fødested er Bangladesh – mitt hjemsted er Norge !
Reisen hjem var enda lengre , spørsmålene enda flere .
Tårene rant , jeg ville ikke hjem –
Da jeg kom hjem så fikk jeg endret navnet mitt , jeg tok min biologiske mor sitt navn .
I dag er jeg så takknemlig for navet mitt – Ett fra Mamman min her , som gav meg livet i gave . Og ett fra mamman min som fødte meg – hun ga meg muligheten til å slippe slummen i Dacca ga meg ett fantastisk liv i Norge .
Ett liv fyllt av liv ………
