I dag har jeg lyst til å fortelle veien fram til jeg fikk vedtaket Ufør -livet med helsevesenet
Den første tiden fra jeg ble syk var veldig tung.
Når man er syk og i tillegg må sørge for at alle papirer kommer dit de skal.
Og om man er så uheldig at de havner feil, så får man ikke utbetaling på lenge.
Lurer på om Nav tror at alle har ekstra konto?
Når jeg hadde vært sykemeldt så lenge at jeg ikke fikk sykepenger, men måtte søke på arbeidsavklaring penger, da var det selvfølgelig ingen som sa at det var 8 ukers behandlingstid. Det står på NAVs sider, men man er som regel ikke der inne hver dag.
jeg havnet i den situasjonen, fikk som svar da jeg oppgitt sa at jeg ikke har mulighet til å vente 8 uker. Da må du søke sosial hjelp!
Herlighet, det er den mest ydmykende telefonsamtalen jeg noen gang har opplevd.
Jeg slapp å søke om det, vi hadde litt ekstra, men det er det altså ikke alle som har, -og vi måtte faktisk grave dypt.
så obs obs, husk å følg med på nav sine sider…
Når jeg fikk innvilget arbeidsavklaring penger, da gikk jeg ned til 66% utbetaling.
Vi hadde alle 4 barna hjemme, og drev egen bedrift, så for at det skulle gå rundt, så måtte mannen min jobbe 24/7.
Men jeg orket faktisk ikke å forholde meg til at vi hadde mye mindre penger, så jeg lagde meg ett eget motto ..
Herlighet, det skake stå på pengene, de er det nok av, det går bra ..
Og vet du, det gikk bra, vi klarte oss greit!
Vi lånte ingen penger, og vi fikk heller ikke noe ekstra hjelp, vi delte opp regninger. Tror ingen rundt oss merket så mye til det, men selvfølgelig ikke så mye luksus akkurat da .
Tiden kom da jeg skulle utredes om jeg var så syk at jeg kunne få uførepensjon?
Jeg har en super god fastlege og en fantastisk nevrolog. Begge var veldig enige, og lagde de beste erklæringer.
Uavhengig av hva de skriver så må alle igjennom tiltak .
Jeg møtte opp, planen var at jeg skulle sitte å klistre frimerker på brev. Dette nektet jeg, jeg ba min veileder om å lese min journal før hun satt meg til en slik jobb. Da kunne jeg like godt sitte på legekontor og frankert brev.
Altså, så ydmykende. Når man ligger så langt nede, så blir man tråkket enda lengre ned.
Vi fikk en god tone og resten av tiden gikk strålende. Hun skrev også en fin erklæring til Nav .
Erklæringen gikk igjennom lokalt, men den skal videre sendes til NAV hoved, og det kan ta opp til 8 måneder.
Det jeg ikke skjønner at når leger, spesialister og til og med Nav lokalt er enige, hvorfor må noen oppi nord da ta avgjørelsen? De har jo aldri sett pasientene engang….Underlig?
Men jeg vant i «Lotto»! Jeg fikk vedtaket.
Nå kan jeg slappe av med det.
I morgen vil jeg skrive litt om følelsene mine rundt det å være ufør.
Kos deg på din torsdag.