God morgen


Når jeg skriver dette innlegget er kl 0452 – ett tegn på at man er voksen  

Jeg har lovet meg selv at jeg ikke skal sutre, jeg ikke skal henge meg opp i hva andre tenker og mener. Etter jeg bestemte meg for det, så er livet ganske så deilig.

I en alder av 45 år er vel det egentlig  bare på sin plass.

Den siste uka har vært rimelig intens, både  psykisk å fysisk. Livet går ikke på skinner, man kjenner at man lever. Man kjenner at man er voksen.
Noen valg i livet er vanskelig, men jeg er overbevist om at når en dør lukkes, åpnes en ny og bedre, men av og til kan det være smertefullt.

Jeg er mamma til 4 forskjellige barn, de har lik oppvekst, like mye grenser og like mye kjærlighet. Men du og du så forskjellige. 4 barn fra 13-23 år .

Wow, jeg må nesten bite meg selv i leppa, er det mulig, for en gavepakke-

Jeg er heldig!!

Ett bilde fra da barna var små

Har alltid sagt, de er barna mine, bruker sjelden tenåringene, eller voksne når jeg omtaler dem. De er barna mine, de kommer alltid til å være det.

De 4 har en spesiell plass i hjertet mitt, og de har også  en pappa som elsker de skyhøyt..

Vi gjør alt vi kan for våres 4 barn ..

Vi er ikke dumme, og de har  ikke fått alt de peker på, eller har fått de dyreste reiser osv. Men de har fått det viktigste, ekte kjærlighet, og en god dose ekthet. Det de har felles alle 4 er, godhet – raushet og kjærlighet.

Da føler jeg de har fått mye bra i bagasjen hjemmefra..

Det siste døgnet har jeg brukt på å tenke mye, og min konklusjon på det meste er at jeg er takknemlig, jeg har lite å klage over.

Klart jeg har ett par diagnoser, og som jeg skriver over, kjenner på livet innimellom. Men jeg har bittesmå problemer. Som det heter,  i lands problemer🤗.

For meg hjelper det å tenke sånn, jeg er ikke naiv, jeg ser at situasjoner oppstår, men da må man brette opp, kjøre på, så går det som regel bra..

Jeg er heldig- 4 barn- en mann i livet mitt som elsker meg. Mat på bordet hver dag.. Da er det faktisk lkke lov til å klage. Selvom jeg gjør det innimellom..

Denne lørdag morningen vil jeg oppmuntre deg til å se det positive i livet ditt.

Mulig du ikke klarer det akkurat i dag, men jeg er sikker på at det vil komme en dag du klarer det..

Kos deg på din lørdag💕

Psykiater ungen


Jepp, det er meg det!!

Jeg har vokst opp med taushetsplikt, det ble aldri snakket om andre mennesker eller pasienter hjemme hos meg.

Vi lærte tidlig at vi måtte snakke godt om alle eller holde munn. Det er klart at det ikke har vært sånn hele livet, men vi har fått det inn med teskje.

-Samtidig har det kanskje vært lite rom for å dele følelser. Vi kunne alltid si hvordan vi hadde det, men fikk ofte høre, det går fint, mange har det slik, så det kommer du igjennom. –

Det har preget meg den andre veien, jeg er utadvendt, reagerer stort, gråter høyt, og har slitt med sinne i mange år.

Akkurat sinne har jeg blitt helbredet fra, om jeg kan bruke det ordet.

Jeg blir sjeldent sint, men kan bli ekstremt lei meg og skuffet.

Før kunne det slå ut i sinne, nå trekker jeg meg bort, og lar  det gå..

Etter å ha levd 45 år, så har jeg vært igjennom mange kamper i sjela mi,tror også jeg det har vært forsvarsmekanisme, alltid på hugget om noen sa meg i mot. Dette er ingen positiv side, men samtidig har det vært viktig for meg å stå for mitt.

Det har ikke alltid lønt seg, men du verden så mye jeg har lært.

Psykiater ungen har nok igjennom alle år vært preget av å måtte ordne opp i ting selv. Du vet dattern til bakeren osv…

For min del har jeg fått mye gratis «legehjelp « fordi man har lært sykt mye av fattern igjennom hvordan han snakker og hvordan han opptrer.

Nå er jo jeg adoptert så ingen gener har jeg arvet, men det har gitt meg en god dose ifht miljø.

En god blanding av meg selv og dem har gjort meg til den jeg er i dag. Jeg er på ingen måte perfekt, og har mange mil å gå, jeg tar feil valg hele tiden.

Psykisk helse er ett ord som stadig surrer, og jeg prøver å ikke misbruke det, men er opptatt av å sette riktige ord på riktige plasser.

I mitt eget liv har jeg klart å sortere, følelser og virkelighet- kanskje mest i voksen alder.

Det har preget meg å være psykiater unge.

Takknemlig glad – jeg elsker meg selv,elsker familien min og de gode nære vennene mine.

Stolt av å være psykiater unge🤗

Elsk barna dine

Jeg er oppvokst i en psykiater familie, faren min er psykiater derfor er dette ordet psykisk ofte brukt rundt kjøkkenbordet.

For meg er det  en helt vanlig sykdom, men en vanskelig sykdom, fordi det ikke er like lett å se den.

Og jeg har nok også lært mye, og ser  forskjellen på « ekte depresjon, og lett angst.

I noen miljøer er dette tabubelagt, mens i andre nesten «mote» kanskje rundt puberteten. Uendelig mange, særlig jenter som er deprimert rundt 13-16 års alder. Noe jeg kaller pubertet.

Jeg mener ikke å bagatellisere, men jeg mener at vi voksne må kunne se forskjell på snørr og bart.Og vi må kunne fortelle barna våre forskjell på depresjon og pubertet.

Det kan ligne en hel del, men det går over. Det er viktig at vi foreldre lytter til ungene våres. Den aller beste medisin er nærhet, holde rundt, sitte ved sengen til de gråter seg i søvn. Aldri bare gå, ikke gå fordi barnet ditt sier du skal gå.

Om de sier at de ikke vil høre, fortsett å snakk. Og for all del si du elsker dem🌸

Å fly til første ledig time hos psykolog er kanskje ikke alltid det rette, vær der for dine.

Jeg tror om vi som foreldre klarer disse årene, da slipper vi lange psykiatri køer. Vi må være der, vi må holde hode kaldt. Vi må ikke gi opp, det gjør vondt, vi må tåle mye.

Mange tror at det er slitsomt med små barn

Det sikkert det for mange, men det kan virkelig ikke sammen lignes  med å hå teenage i huset.

-Jeg er 4 barns mor, så jeg kjenner at jeg har litt å komme med-

Regler og grenser-

Hva tenker dere der ute?

Hvor lenge skal vi holde på de strenge grensene, da tenker jeg på legge tid, når de skal komme inn om kvelden?

Jeg tror vi må slippe litt og litt, om alt er greit når de er 18 år, da tror jeg de vil få ett stort sjokk..

La de lukte litt på friheten, friheten der ute..

Ingen har vondt av det, ikke vi foreldre heller. Navlestrengen ble kutta under fødsel. Ikke kutt den igjen etter 18 år..

step  by step.

Hovedbudskapet er, ta deg tid til dine- det hjelper helsevesenet, kanskje du kan være med på å korte psykiatri køen. Og bonusen er at famili båndet blir enda sterkere.

God lørdag

 

 

Frihet

Begynner du å bli litt drit lei av å måtte holde avstand, ikke klemme, ikke kunne dra på fester eller kulturelle arrangementer.

Det har vært noen annerledes måneder, noen måneder som vi ikke kommer til å glemme så fort.

Når alle mine 4 «barn» var hjemme, skole og undervisning på nett, gode lunsjer og høyt støynivå.

Matbudsjettet fløy til værs- og vi foreldre ble drittsekker fordi vi var så strenge.

Hva har vi lært av denne tiden igrund?

Jeg kan bare snakke for meg selv,men jeg har blitt mye mere opptatt av verden, andre menneskers helse. Selvom jeg har jobbet med mennesker i alle år. Mere respekt på en måte. 

Jeg er ekstremt takknemlig for at vi har «fått «  timeout fra det hektiske livet.

Hvor mye venner egentlig betyr, og ikke minst familie💜

Kjerne familien har blitt enda sterkere.

Tilfeldig bilde


Det har vært vondt å se 
svigermor sitte innelåst på ett hjem i disse månedene. Det har gjort henne enda dårligere, det er de negative konsekvenser.  Var det nødvendig å låse ned alle sykehjem?

Jeg tror iallfall at livskvaliteten ble enda dårligere for mange.

Vi går igjen mot en høst,mange føler de ikke er klare, mange har sett alle Norske fjelltopper, mens jeg har vært på sjøen og  kjent på måkeskrik og krabbeliv.

Jeg har kjent på en frihetsfølelse som er helt vidunderlig..

Når jeg tøffer ut i min lille båt, da slipper jeg alt på land. Lever i nuet!!

Det har jeg aldri opplevd før, jeg har blitt avhengig, avhengig av følelsen, Frihet…

Høsten kommer om du vil eller ei-

Ta med deg det gode inn i høsten.

Om man løfter blikket litt over seg selv, ser litt andre enn seg selv, da tror jeg høsten blir bra-

Jeg har forventninger til høsten-og jeg gleder meg❤️

Mal din dag

 


dag føler jeg for å dele noen tanker. !


Tror det er viktig å lytte til kroppens signaler, og viktig å leve med gleder og sorger. Være ærlig på følelser. Da tror jeg det blir så mye enklere å bestige livet sitt, for det er høye fjell topper, og lave strender i livet.

Jeg personlig har nådd de høyeste fjelltopper i livet, men de har kostet enormt. Men når de er besteget, wow for en følelse – for en glede.

Det er aller diggeste er å kunne «flowe» med, bare ligge helt i ro, og ikke bruke krefter på noen ting.

Men da blir livet kjedelig, livet trenger toppturer og nedturer. Jeg føler meg rustet til en ny høst, ny hverdag.

Jeg som alle andre har hatt en litt merkelig sommer, men er evig takknemlig for alle venner og familie som jeg har brukt tid sammen med.

Hver eneste dag så tenker jeg, dette blir en bra dag, denne dagen kan jeg male helt i den fargen jeg ønsker.
Noen dager er litt grå, jeg har noen slike dager, og de skal få lov til å være grå, de var helt svarte for 2 år siden, nå begynner de å bli grå, og håper på fargen blå vil komme- jeg vet den vil komme- men det tar litt tid..

Ta tid til å bearbeide, fargekartet er stort og fantastisk – velg ut din farge- mal din egen hage..

Logg av sammen med din ektefelle

 


I
går skrev jeg om å logge på- å våre logget på i ekteskapet.

I dag vil jeg skrive om det å være logget av sammen som ektepar.

Hmm- hva kommer nå. ?

Etter å ha vært gift i snart 24 år, så har vi endel erfaringer, tro meg, vi har måtte gi og ta hele veien.

Det som slår meg sånn midt i livet, det er at det er viktig å kunne være kone og mann helt alene også.

Vi er vandt til masse liv rundt oss, masse unger, besøk, turnéliv hvor vi er super sosiale. Det har vært en fantastiske tid, jeg ville aldri vært foruten. Selvom  det dog har hatt sin pris.

Så kommer denne lock down tiden da, da vi får tid til å tenke, tid til å bare være oss.Det har vært fint, men jeg personlig har kjent på rastløsheten.

Corona tiden har tvunget oss alle til å logge av ….

Jeg tror vi har lært noe av den, jeg tror vi må ta det med oss videre.

Ekteskap krever at vi logger av sammen, at man ikke blir påvirket av verden rundt.

At man dekker bordet hver dag, at man har tid til kveldsmat, at man rett og slett har tid til å si godnatt.

Vi har ett flott hjem, og jeg har igjennom alle disse årene lært meg til å bli glad i hjemmet mitt, og glad for det jeg har.  I hjemmet mitt kan jeg logge av sammen med mannen min.

Selvfølgelig, jeg drømmer om reiser, sol og sommer  som alle andre, det roper på meg. Egentlig har vi en reise vi skulle vært på i sommer hele familien, men det blir selvsagt ikke noe av.

Tør du logge av sammen med din ektefelle?

Er du redd for stillheten?

Er du redd for sårbarheten?

Er du klar for å logge av sammen med din ektefelle ?

Jeg skriver ut ifra mitt liv, og ja jeg vet at mange ikke har det slik som meg, men jeg tror på at man må logge PÅ hver dag, og man må Lære seg å logge AV sammen.

Lykke til…

Logg på


Å være godt gift er ingen selvfølge.

En ting som er viktig, du må være pålogget. Dette gjelder både mann&kone..

 


Nå i  disse corona tidene har vi alle lært om hvor viktig det er  med kommunikasjon via nett- vi må logge på for å få kontakt med verden- venner- familie -jobb. Om vi ikke gjør det, så blir vi  isolert, og vi får heller ikke den informasjonen vi trenger- viktig informasjon som vi rett og slett ikke kan gå glipp av-

Det får meg til å sammenligne litt med ekteskapet. Man må være logget på hver dag og hele tiden. Det fins ingen av knapp, og om man finner en slik knapp så kan det bli kaldt og dystert i ekteskapet.

Du husker vel den gangen du var nyforelsket, den gangen det kun var dere 2, den gangen alt dreide seg om dere to?

Jeg husker godt den tiden for 27 år siden. Vi var i en boble, og alt dreide seg kun om oss to- ingen eller få bekymringer. Og vi trodde vi kunne alt om ekteskap og kjærlighet.

Men nei du, vi er enda ikke utlært, vi lærer hver dag, vi har vært igjennom trange fjord og høye fjell mange ganger. Det har gjort oss sterke.

Det som er så innmari viktig er at man skal IKkE ta hverandre som en selvfølge. Det er lett å gjøre, lett å gå i de samme spor. Da kan det bli litt kjedelig også. Alt blir en vanesak-

Kanskje vi kvinner trenger mere bekreftelse enn mannen? Jeg tror også vi blir mer og mer sårbare som tiden går.

Hva tenker du?

Det er viktig å oppmuntre sin kjære, gjøre litt hyggelige ting sammen.

Ta tid til hverandre.-

Om man går i samme tralten hver dag, da blir det sannelig litt treigt.

Noen trives med det, noen trenger kanskje ikke noe ekstra.

Men jeg tror, man må logge på hver dag, så må man sense litt hva den andre parten trenger. Kanskje det til og med kun  er en klem..

Ikke glem å logg deg på ❤️

Han døde for meg…

 


Dagen i går var fyllt av glede,latter,venner og sang 🌸

Dagen startet med at jeg fikk en ny sang på hjernen/ en lovsang .

En tilbedelse sang – en takke sang. Og dette ble det en fin ny melodi av som jeg lagde sammen med mine 2 fine sønner- kanskje jeg legger den ut en dag.

Jeg klarer ikke å skjule hva jeg tror på, jeg klarer rett og slett ikke å leve uten å  ha Jesus med meg i alt jeg gjør. De dagene som jeg «glemmer « å inkludere han, de dagene kan bli tunge å triste.

Hver dag Prøver jeg å starte med bønn og lovsang, da setter jeg standard for resten av dagen sammen med Jesus, men noen dager kan jeg rett og slett glemme dette-og de dagene blir faktisk annerledes.

Nå i denne covid 19 tiden ser jeg hvor enda viktigere dette er, sette av tid hver dag til bare å være innfor han. For meg gjør dette virkelig godt, og det anbefales på det sterkeste. Fokuset flyttes bort fra alt det negative.

For meg er det ett must å ha alene tid med JESUS- alt blir så mye enklere da.

Hjertet mitt fryder seg over hvor heldig jeg er, tenk Jesus døde for meg, han  betalte for mine synder.

Hvem andre villle gjort det? Tror egentlig  ingen mennesker kunne død for meg og betalt mine synder..

Det som er så nydelig er at jeg bare kan få slappe av å vite at Gud har kontroll. Jeg kan bare ta imot hans gode kjærlighet og hvile i han.

For meg er dette en gave som jeg ikke kan si nei til..

Jeg tør å stå for dette- og jeg lover deg, om du leser dette du som ikke kjenner Jesus – Han døde for deg også, din synd er betalt.

Du kan velge Ja eller nei 🧡

Min tro er ikke personlig..

Skrivegleden kom litt tilbake i dag- jeg har lagt bloggen på hylla. Men av og til får jeg litt lyst – og sånn er det i dag..


Etter 2 måneder i Isolasjon har man virkelig fått tid til å tenke, tenke igjennom livet,hva som virkelig betyr noe, hva man  vil prioritere, hva som er viktig..

Hver dag har vært ganske like, man står opp, rydder, vasker og sørger for at alle følger smitteregler. Og det i seg selv kan være ganske krevende.

Hjemmeskole her i huset har vært rimelig labert vil jeg si,men de kom seg igjennom. Mye gode lunsjer og familie middager. Heldigvis har været vært på vår side- flott tur vær, veldig takknemlig for det.

Coronatiden har gjort rom for mange samtaler, mange gode samtaler.

Mannen min og meg har alltid hatt det bra, men i  denne tiden har det blitt enda mere tid til de dype samtaler, noe jeg tror vi trengte og kanskje flere der ute også faktisk har fått noe positivt ut av det. Mens andre sliter kanskje enda mere når man MÅ være sammen. Ekteskapet og familie blir satt på prøve, jeg lover deg, det er ikke bare rosenrødt her i heimen heller.

Men uansett situasjon så er det viktig å snakke sammen og å være ærlige- det er grunnen til ett godt og Sunt ekteskap.

Jeg for min del har valgt familien som 1 prioritet etter Jesus, Jesus er det viktigste i mitt liv, og når jeg velger han først,så vil han alltid være med, og han vil lede meg på de rette veier. Også hjelper det med sunn fornuft oppi det hele. 🧡


Når jeg fyller meg med Guds kjærlighet så tror jeg det vil skinne igjennom meg..

Min tro er ikke personlig, men mitt forhold til JESUS er personlig 🙏

 


Ha en fin fin dag 🌸

 

 

 

 

Ikke gi opp nå..


Mange føler seg isolert og at nå har det gått for lang tid.

Jeg kan selv tenke og føle det,og det er jo ikke de værste tallene her til lands, men det er jo akkurat fordi vi har vært så flinke til å forholde oss til restriksjonene og til myndighetene.

Flere og flere tar lett på det, da vil det kunne spre seg fortere.

Mange tenker at covid 19 ikke er verre enn en sesong influensa, det hadde vært bra.

Men dessverre , om du ser på de andre landene så stemmer ikke det.

Det skulle vært så koselig å treffe alle vennene våres, gitt en klem og levd som normalt. Men det går ikke enda-

Om du har brukket armen å må gå med gips i 6 uker, så kan du ikke ta den av etter 4 . Man må la den sitte på i de 6.Akkurat som om at vi må holde disse restriksjoner til vi har kontroll, eller  verden nærmer seg frisk.

Ja, vi er isolert- vi  velger i dag en tur ut i det fri med ett annet vennepar, vi skal holde avstand. Men det blir godt å se noen andre🤎


Ha en deilig søndag