Endelig klarer jeg å gå tur med hunden min Happy 

Jeg tror jeg har en stor fordel at jeg klarer å sette pris på de små tingene, for 1 uke siden klarte jeg ikke å gå tur, nå klarer jeg det, og jeg nyter hvert skritt, det er ikke helt smertefritt, men så lenge det går i mitt tempo, så går det.

Hverdagen min begynner å nøytralisere seg igjen, det er nydelig, jeg klarer også å nyte en kopp te, sette pris på at jeg faktisk klarer å lage den selv, høres kanskje latterlig ut, men når man har vært så dårlig og avhengig av andre, så er det slike lyspunkter som holder meg oppe nå om dagen.

Men så Var det denne tålmodigheten da, den begynner å ta slutt, for sårene er ikke grodd inni magen, det må jeg ta hensyn til, merkelig følelse faktisk, trodde at det skulle gå mye fortere, men altså 1 dag av gangen.

Kalenderen viser 3 februar, det ligger ett lite lag med snø på veien, våren lar vente på seg, og jeg kjenner det er faktisk godt med forskjellige årstider, håper snøen blir liggende ett par dager iallefall , det lyser litt opp det og,det gjør noe med sinnet♥️

Tross alle sykedager, så kjenner jeg på en glede, vet ikke hva jeg gleder meg til, men kanskje bare selve livet. Gleder meg over hva jeg har, jeg har alt, jeg får egentlig ikke noe bedre liv enn dette,livet mitt er perfekt. Ett levd liv fullt av alle mulige ingredienser, surt salt, søtt og syrlig. Og oppi alle de står jeg midt i livet med masse kjærlighet rundt meg.

Det kan høres ut som en klisje,men tenk litt over det du og, når man setter ting i perspektiv, så er det kanskje ikke så ille alikavel ?

Og for deg som ikke har det så bra, se oppover og fremmover,det kommer til å bli bra♥️

Gjør din dag positiv!

I dag da jeg våknet ble jeg utrolig skuffet, trodde jeg var smertefri

Søndagen var helt grusom, masse smerter etter operasjonen, så jeg lå stort sett hele dagen. Lørdagen tok jeg litt godt i, var i 50 års dag på kvelden. Det var super koselig, men reiste tidlig hjem for jeg orket ikke å være så lenge.

Jeg vil jo så gjerne, og vil helst ikke gå glipp av noe, men det gikk da utover søndagen.Kroppen og hodet mitt er ikke laget til å være syk, så jeg kjører på til jeg ligger. Nå har jeg skjønt at det ikke lønner seg.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers til dame

Så begynner det å synke inn at jeg har vært igjennom en stor operasjon, og må ta hensyn, alle bøy og bevegelser er enda veldig vondt.

Jeg er veldig utålmodig, før operasjonen så hadde jeg full energi og pågangsmot, nå er det totalt borte.

De siste dagene har jeg merket noe veldig rart, en følelse jeg aldri har kjent på, jeg er veldig sår, og trenger nærhet. Nærhet på en annen måte enn før, føler meg aleine, og dette er bare en følelse, for familien min er rundt meg hele tiden.

Jeg prøver selv å analysere hvorfor, og det er nok at jeg har mye smerter, og ligger mye og da får tankene svirre mye i hodet, også får jeg lite inntrykk av verden der utenfor stuevinduet mitt.

Derfor er det veldig viktig å være sosial, få inntrykk, oppleve ting, gjøre hyggelig ting.

Hodet mitt og mitt ego er for lite selskap, jeg og jeg tror vi alle er laget for å være sammen – være i fellesskap. 

Da tror jeg vi også slipper mange unødvendige problemer, men selvfølgelig noen dager har man ikke ett valg, man må bare være aleine, for å heles.

På slike dager som jeg går igjennom nå, så er det faktisk godt å få skrevet ned litt, men det aller beste er å få kjenne kjærlighet fra de nærmeste, Oliver ( sønnen min på bildet) kryper stadig under pleddet mitt, og det varmer, han er så full av omsorg og kjærlighet til mamman sin.
De øyeblikkene vil jeg huske, de skal jeg gjemme langt inni hjertet mitt. Plutselig er ungene blitt store og flytter ut.

Jeg nyter hvert minutt med minstemann, han gir meg så mye glede og kjærlighet.

Etter gårsdagens innlegg fikk jeg mange henvendelser og kommentarer.

Det er enormt viktig for meg å si at dette funket for meg, og kanskje det ikke funker slik på alle.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Mange spurte meg om man kan bli kvitt Diabetes 2, og svaret  er JA!

Men Aldri slutt med medisiner på egen hånd ta alltid kontakt med din fastlege om du har spørsmål, og han / hun vil gi deg råd for hva du skal gjøre.

Jeg fikk også spørsmål i går om hva som drev meg?

Det som driver meg ifht at jeg tar skikkelig tak er at jeg har familie, glad i livet, og at jeg vil ikke bli den feite dama med diabetes som ikke klarer å knyte skoa sine engang ( satt på spissen)

Så var det veldig mange Som spurte meg om jeg aldri spiste sukker, hvordan klarte jeg å holde fingra borte fra smågodt bolla?

Jeg holdt meg unna smågodt og sjokolade, potetgull, og alt som egentlig er sukker i helt frem til Jul, i jula spiste jeg bitte litt, men søtbehovet var borte, og jeg hadde ikke behov, det er nok det som skjer i hjernen at man ikke har behov. 

Andre spurte om hva jeg spiste til middag for å bli mett?

Som jeg skrev, jeg spiser det meste, men erstattet poteter / ris og pasta med grønnsaker, i starten var det pes, men så gikk det greit, nå spiser jeg av og til 1 potet isteden  for 3, en skje ris , litt pasta. 

Det som jeg tror var nøkkelen  for meg, var at dette ikke ble en sak, jeg gjorde ikke så mye ut av det. Og da ble det enklere, jeg kjøpte ikke masse tillegg varer som sukrin, og alt mulig rart. Jeg bare lot vær å spise, uansett hva folk sa, så holdt jeg meg til det som funket til meg. Hadde jeg hørt på alle andre, så hadde jeg ikke vært der jeg er nå.

Jeg  har en bar som jeg spiser, men prøver aldri nye, for den baren påvirker ikke blodsukkeret mitt, derfor holder jeg meg til den –

Viktig at du selv finner dine ting, og din vei .

For meg så var dette enkelt, jeg bestemte meg med engang, jeg vil leve, jeg vil oppleve å bli bestemor, jeg vil ha en god alderdom, og jeg vet at er jeg på god vei til det-

Så er det viktig å være realistisk, ikke ha for høye mål. Men om du må velge, være der for barna dine, eller ikke fordi du er for syk – Da er det såre enkelt –

Alt handler om at Jeg måtte ta ett valg – og det var enkelt . Jeg vil være der for barna mine og etterhvert for barnebarna mine ♥️