Reklame | Familydoctor.org Frisky.no

Etter 2 uker med diabetes, så har jeg klart å innse at jeg må leve med sykdommen, og det går faktisk bra.

De første dagene var en kamp, i utgangspunktet elsker jeg kaker og søte ting. Etter 2 uker er jeg sukkerfri , og kostholdet mitt totalt forandret. Jeg klarer det på egen hånd, fått litt tips av gamle kollegaer, men hverdagen klarer jeg greit.

Annonsørinnhold

Sunn og enkel middag i 2025: Spar opptil 1549,- hos Hello Fresh

Når helgen kommer så kjenner jeg litt på det, jeg baker og handler inn smågodt og sjokolade som vanlig- men jeg spiser det ikke. Det frister ikke lenger, kroppen min klarer det ikke. Jeg kan faktisk dø av det, og da er det enkelt. Jeg elsker livet, så jeg vil gjøre alt for å leve ett godt liv. Min små godt skål er små tomater , sukkererter og små paprika 🤗

Jeg kjenner at kroppen min allerede er bedre, enda litt nytt,men kiloene renner av og da blir det også enklere.

Når man bare vil slanke seg,så er det tyngre, men når man får beskjed om at man kunne dø, da blir det enkelt, man får ikke ett valg.

Med noen enkle grep så klarer jeg å få ned blodsukkeret .

4 måltider om dagen

Spiser ikke- poteter-ris- spagetti

Ca 1 time gå tur om dagen med hunden.

Spiser salat – grønnt

Frukt til mellom måltid

Innimellom usukret bar. Men jeg er ikke så sulten i mellom. Jeg legger meg også i rimelig tid,

Tiden mellom 2100-2300 det er da det er værst ifht at man har lyst på noe. Prøver å gå en tur ca kl 2100 Ca Kl 2130 spiser jeg dansk rugbrød med spekeskinke og en kopp the.

Det dekker behovet..

Livet mitt har blitt lettere kroppen lettere og sinnet er lysere-

Jeg føler at dagene også er lettere -Elsker letthetsfølelsen.

Jeg har fått mange tips ifht kost, og syntes det er topp- men å bruke fornuften er igrund det enkleste.

Trodde aldri dette skulle bli min hverdag – man vet ikke hva som kommer bak neste sving. Man må bare ta de når de kommer.

Ikke stanse opp , eller legge seg ned, det hjelper sjeldent. Gå på,løse problemene med en gang.

Jeg tror jeg er ett forbilde på det, tenker ikke så mye, bare gjør det.

Det enkle er ofte det beste, ikke kompliser ting så veldig.

Er litt spent på julen, der er det mange fristelser . Jeg må bestemme meg på forhånd, ellers kan det havne galt..

Lykke til!

Ella

Nå vil jeg begi meg ut på ett stort tema,ekteskap.

Vi har vært gift i snart 23 år , og kjærester 26 år. Det har vært en reise med mest gleder men også noen kjipe dager. Men vi 2 har holdt sammen, det lovde vi hverandre da vi gav hverandre ett Ja 💕

Siden vi var så unge da vi giftet oss, 21 og 23 da har vi blitt formet sammen som ett ektepar, vi er ett. Det innebar også at vi fikk utrolig mange tips av  de rundt oss. Det som gikk igjen var “husk å gi hverandre plass”,og husk at “selvom dere er gift må dere ha rom for å gjøre ting på egen hånd, må ikke alltid være sammen “.

Vi var egentlig ikke så veldig opptatt av hva de andre sa og gjorde, det vi var opptatt av var å være sammen.Vi er bestevenner, og har ingen hemmeligheter for hverandre. Det var vårt utgangspunkt, og det har jo holdt, så noe riktig må vi ha gjort.

Oppskrift  på ett godt ekteskap, slik jeg ser det.

• Ærlighet, den kommer som nr 1, er man ikke ærlige så tror jeg man sliter fra 1 minutt.Det kan være smertefullt, særlig i starten, alt må på bordet, så ingen overraskelser kommer  fra andre fra fortiden din …. VIKTIG.
• Le sammen, å le sammen er utrolig viktig, det gjør det godt for hele kroppen, det slipper noe frem i en som er positivt.
• Dele interesse, det er veldig viktig, feks om du er gift med en som bare er interessert i planter og dyr, og den andre i musikk og ikke kan dele gleden med hverandre, eller ikke skjønner seg på det, da tror jeg det kan oppstå problemer.Da kan det  skje at man ikke får dyrket sin interesse på den måten som man kunne.Og det kan skape irritasjon og ett tomrom.I tillegg kan det også oppstå at man får 2 forskjellige miljøer. Det kan også være positivt, men man må gi og ta, helt fra starten.Kjærlighet kan gjøre blind-
• Snakk vel om hverandre, ikke baksnakk din partner blant vennegjengen.Det skaper konflikt, og da vil de andre henge seg på å være enig med deg, og da blir det liggende inni i hodet.
• Snakke sammen , Om det  bare er om vær og vind innimellom, men snakk uansett, del tanker sammen, det kan unngå store konflikter.
• Gjør hjemmet deres til ett hjem, med det mener jeg, lag måltider sammen , spis sammen, om det ikke går til hvert måltid, men iallfall en gang pr dag, samtalen rundt ett bord er går som regel veldig bra.
• Respekter hverandre for den man er, og respekter også  familiene på begge sider, selvom man gifter seg med den man elsker, gifter man seg også på en måte med familiene.Viktig å inkludere  dem også, både i hverdagen, fest og høytider.
• Hverdagen er livet, det er flest av hverdagene, gjør hverdagen til noe fint, det er viktig å kunne kose seg i hverdagen og med hverandre.Reiser og fester er det lille ekstra som vi skal glede oss til, viktig med slike ting også, men om man ikke klarer  hverdagene hjemme, så blir reisene og festene unaturlige.Når man kommer hjem igjen blir det da ofte en nedtur, sørg for at de ikke gjør det .
• Økonomi, æsj det kan være kjipe og negative saker. Sett opp budsjett, lær dere noen triks på matlaging.Når vi var nygifte handlet vi på 10 kr marked, er man litt lur så kan man spare mye på det .
• Invitere venner, invitere venner og  vennepar  er kjempe viktig, når jeg skriver venner og vennepar, da betyr det at man skal også være med  venner uten partner, grunnen er at det er viktig å inkludere alle, ellers mister man lett  de  som ikke har partnere. Og sammenkomstene blir mere allsidig snakk..

Jeg vil komme med litt  flere tips på dette  i morgen- følg med!

God søndag

ELLA

Reklame | #plussord

Annonsørinnhold

Sportskuppene du gjør nå

I går var jeg på seminar med Egil Svartdahl, og ble veldig klar over hva neste blogg skal handle om .

MIN TRO

Jeg er litt lei av at alt skal pakkes inn i vatt, vi kan skrike ut om alt og alle, ha sterke meninger om ditt og datt, men når det handler om troa, da skal man helst viske, så ingen blir brydd eller føler at de blir tråkka på.
Hvorfor skal ikke jeg få lov til å dele det som er det viktigste?

Min barnetro har blitt voksen tro og noe personlig.
Hva vil det egentlig si?
Barnetroa mi fikk jeg hjemme, gjennom søndagsskolen og hverdagen som vi hadde i hjemme.  Husker jeg ble sunget og bedt for hver kveld i mange år. Og det var ingen spørsmål om andre ting, dette var helt naturlig. Men det var ingen personlig tro, det var troa som Mamma&Pappa hadde.
Jeg følte aldri at de presset noe på oss, men de levde i det, og med Jesus i hverdagen. Akkurat det smittet vel over på meg, de var store forbilder i hvordan de levde. Alt var så naturlig og ekte, det var ikke noe tilgjort hjemme hos oss. Det var ikke lange bønner eller dype bibeltimer, men vi  sang for maten hver dag . De levde med Jesus hver dag, måten jeg så det på, og andre, det var hvordan de behandlet andre mennesker med en kjærlighet som jeg beundret dem for, (iallfall nå som jeg er voksen.) De betydde enormt for mange, og det gjør også min far enda…
Jeg forlot aldri troa mi, men i noen perioder så levde jeg nok ikke så i den, men det kom fort tilbake.
Ungdomstida i gospelkoret i Arendal Metodistkirke, det ble en trygg grund for meg, der fikk vi undervisning om bibelen og musikk, musikk som jeg elsket, gospel. Jeg tror at det var der jeg bestemte meg for at jeg ville gi mitt liv til JESUS, selvom han aldri hadde vært borte.
Lederen vår var helt fantastisk, hun hadde en omsorg for oss alle, hennes klemmer glemmer jeg aldri. Hun het Solfrid, og hun var da mitt andre forbilde ifht å være en kristen.
Hun levde så nært, og så naturlig med det.
Voksen troa mi, den er så sterk så sterk, ingen kan rokke ved den.
Jeg har fått kjent jesus helt inntil meg, kjent hans sitt nærvær.
NOEN VIL VEL TENKE , HERLIGHET, DEN DAMA Må VÆRE CRAZYYY

NÆRHET AV HIMLEN 

https://youtu.be/FL5-sZErl0c

For noen år tilbake, så døde en liten fin gutt som vi var veldig glad i og som var våre naboer, han døde av sykdom.
Jeg sang i begravelsen, en flott kirke,en spesiell kiste, en fantastisk familie jeg er veldig glad i .
Jeg har sunget i veldig mange begravelser, og det er en spesiell opplevelse hver gang. Jeg pleier å stenge meg selv helt ute,akkurat som å dra for en gardin.
Denne gangen gikk ikke dette, jeg gruet meg enormt, tårekanalene var fylt, og stemningen var helt spesiell, har verken følt den før eller siden.
Når jeg synger så ser jeg opp, vil helst ikke møte øynene til familen.
Jeg ser fysisk at engler, 2 engler og Jesus i midten løfter opp gutten. jeg sang, AMAZING GRACE 

Jeg kan nesten ikke tro det selv når jeg skriver om det, men det er helt sant. Det har ikke klikka for meg, det var en bekreftelse på himmelen for meg. Ja, det fins en himmel, Jesus finnes, jeg har sett han .
Dette er min voksen tro, jeg gidder ikke pakke den inn i vatt .
Kos deg på din fredag.
Ella

#Plussord/Egil Svartdahl

En meget god kompis utfordret meg til å skrive litt om våres unike forhold til barna.

Annonsørinnhold

Sportskuppene du gjør nå

Helt siden vi bestemte oss for å gifte oss, for 25 år siden, da var vi begge enige om at vi ønsket mange barn, og at vi skulle skape ett godt og trygt hjem..
Vi ønsket at rammen  skulle være, raushet, kjærlighet, åpenhet, gjestfrihet, varme, sang, musikk, ærlighet & tilgivelse.
Med dette så hadde vi ett veldig bra utgangspunkt.

Etter 1 år ca kom førstemann,han var elsket fra 1 stund.vi merket tydelig at han var veldig musikalsk.Det gikk ikke mere enn ca 2 år, så kom prinsessen.En deilig klump som bare ble  forgudet av oss alle.Hun også digget musikk og likte å gjøre stort sett det samme som storebror -nydelig tid.

Dette er nå 20 år siden, vi bodde i en to roms, og Kidza delte rom.Hver eneste kveld ble de sunget for, bedt for og lest for.Og dette etter deilig kveldsmat, bading og smøring av oljer og kremer.

Vi skapte en rutine for dem som de ikke kunne klare seg uten.Litt voldsomt, men ungene ble veldig trygge og de sov nesten rundt fra de var nyfødte.

Så gikk det ca 3 år, da kom nummer 3, en deilig krabat, han var høylytt, musikalsk og veldig nyskjerrig, vi kunne knusekose han, vi elsket han også så det nesten gjorde vondt . Trodde nesten ikke det var mulig å kjenne en slik kjærlighet til enda ett barn.

3 barn og livet smilte til oss 

Vi fikk en stor overraskelse da jeg ble gravid med nr 4. Men han er en stor velsignelse for oss, og helt klart familiens lille Mascot. Høyt elsket, herfra til månen.

Jeg har alltid drevet med sang, helt siden jeg var ganske så liten, og mannen min spiller  bass og er også veldig musikalsk.Det er klart at vi ønsket jo at barna våres også skulle elske det, vi er ingen sport familie, så musikken ble fort  en fellesnevner hos oss. Musikk døgnet rundt, og alle i flokken elsket og elsker musikk.

Mathias&Pernille (nr2og3)har gitt ut flere plater og vi har som familie reist rundt i hele landet i snart 10 år og holdt konserter.#mathiasogpernille

Det har bundet oss vanvittig sammen, det har gjort at vi er unike som familie.

Vi har kjørt sååååå mange mil i bil, spist pølser og bensinstasjonmat, øvd på nye sanger, kranglet,  ledd og diskutert.

Det gjør noe med oss som familie, vi har enorm kjærlighet for hverandre.

Å vite at barna heller vil sitte hjemme å se på Gullrekka enn å gå på klubb på en fredag. Ikke fordi klubben ikke er bra, men de gnu koser seg hjemme og sammen med oss, og det er vi veldig stolte av.

Jeg tror vi i vår familie har skapt en kultur, en hjemme kultur,og det er fordi vi gjør noe ut av helgene. Når fredagen kommer så vet de hva som skjer hjemme, kveldskos med taco og godis .

All ære til alle dere som er ledere for ungdoms arrangementer, dere gjør en strålende jobb.Det har ikke alltid vært det riktige for våre barn, og det er helt greit.

–

Det har resultert i at alle barna er bestevenner, alle barna er aktive med musikk, alle barna har en sterk tro.

Vi har heller aldri opplevd at noen av barna har kommet fulle hjem.Ingen av dem er avholds, men de vet hvor grensene går.

De er trygge på seg selv, og trygge på oss.

Jeg kan ikke annet si enn at jeg er stolt .

Jeg tror grunnen til at vi er så sammenspleiset er at vi har prioritert å være sammen helt siden barna ble født.

Kos deg på en tirsdag.

Ella

November er en spesiell måned for meg dette året. Nå har det gått over ett år siden mamma døde.Det første året som mamma ikke har noen spor etter seg, ifht at hun hadde planlagt så mye til jula i fjor. Nå står vi på egne ben, nye tradisjoner, nye tanker og til og med en juleaften uten gave fra mamma. Og jeg har tenkt at julen kommer til å bli helt forferdelig. Men vet dere, vi er så heldige, vi har 4 deilige barn, og jeg  skal lage den deiligste julen for dem.

Mitt kjærlighets språk er nok å gi.Jeg elsker å kjøpe gaver, tenker på hver og en, hva som passer til dem. Julen er den tiden da vi kan gi de nærmeste en ekstra oppmerksomhet. Jeg elsker å gi ungene noe de virkelig ønsker seg .
Det trenger ikke å koste all verdens, men akkurat til jul så må det være litt ekstra. Ikke alle klarer det, man må gi slik det passer.
så kan nok noen mene at julen er tid for å gi til veldedighet, absolutt det også.Jeg støtter en organisasjon som heter Dinastiftelsen. Men det har ikke noe med de nærmeste rundt meg å gjøre.
Jeg syntes liksom det har blitt så mye av at man heller skal gi til veldedighet. Man kan gi til slike organisasjoner hele året om man vil, man skal ikke ha dårlig samvittighet for å gi til venner og familie ! Har man mulighet, så kan man gi til begge!

Annonsørinnhold

Vintersko som holder føttene tørre og varme i snøen

Å gi betyr mer enn å få 

Ofte henger det heller ikke sammen med hvordan man ellers lever resten av året. Mulig jeg får mange i mot meg når jeg mener dette. Så er det noen som syntes det er ett slit, kjøpe press , og det gir deg ingenting, det er og lov. Gjør det enkelt for deg selv, gjør det du føler, ingenting er galt.
Jeg kan og føle på presset, men i år har jeg bestemt meg for å kose meg, skrive lister og ta litt av gangen. Enten kan man velge at det er tungt, ellers kan man velge at det kan være årets høydepunkt og gjøre noe hyggelig rundt det.
I dag har jeg faktisk handlet gaver og pakket inn gaver, jeg gleder meg til å gi. Også tenker jeg at det er viktig å støtte butikkene rundt omkring, mange lever av å drive.Og butikker vil vi ha, om alle skulle kjøpt alt brukt på Fretex så ville handelstanden dø ut.
Det er viktig å støtte opp både på Fretex ( dette arbeidet er fantastisk ), og  å støtte butikker, særlig nisjebutikker.

God lørdag til deg!!