I dag har jeg tenkt endel, tenkt på hvem er egentlig mine venner? Hvem stiller opp for meg når jeg virkelig trenger dem?
Jeg kjenner vanvittig mange mennesker, mange mennesker som jeg bare er på hei med, og andre som jeg omgås med i andres selskap, og de nære gode vennene som jeg inviterer hjem til meg.
I en alder av 44 år så kan jeg rett og slett velge hvem jeg vil ha som venn, hvem jeg skal invitere hjem.
Det fins så mange hyggelige mennesker, men alle kan dessverre ikke bli mine nærmeste.
Jeg tror de værste menneskene som fins er de som er falske, sier noe, men mener og gjør noe annet.
De som har flest bra ord i store forsamlinger, men ikke kan face i små forsamlinger.
slike mennesker gjennomskuer jeg med engang! Den typen holder jeg meg langt borte fra. De gir meg ingenting, kun irritasjon.
De som er ekte og ærlige, og har den samme tungen uansett hvor de er, eller hvem de er sammen med. Den typen elsker jeg.De som tør å være seg selv, stå for noe, de liker jeg.
Mitt motto: Man kan ikke være bestevenn med alle, men man kan være hyggelig med alle.
Jeg tror at de som hele tiden må ta seg sammen for å være ekte, de er ikke ekte – å være ekte er noe man er, ikke noe man må jobbe for å bli.
Så kan jeg spør meg selv da, hvordan venn er jeg?
Jeg må begynne med meg selv,er jeg ekte, er jeg den vennen som jeg ønsker å ha? Hva med deg ? Vær en ekte venn, vær en som bryr deg, en som bryr deg fra hjertet ? Ikke bare en som bryr seg fordi det ser bra ut,vi trenger alle en god venn, en venn som stiller opp når livet røyner på,og en venn som er der når dagene er glade. Om vi alle bruker litt mere tid på hverandre så kan man kanskje unngå mange noen triste episoder, slik som Ari Behn.
Kanskje ikke hadde han den vennen som sa de riktige ting, noen ganger blir det for mørkt,men som MAUD sa i sin tale, det er alltid en løsning, en bedre løsning .
Du lurer kanskje på hvorfor jeg henger meg så oppi dette temaet, død, sorg, bry seg og omsorg ♥️
Jo fordi dette med Ari Behn har satt seg skikkelig i meg, det og miste noen har jeg selv opplevd tett på. Og jeg skjønner ikke hvorfor vi ikke kan dele og gi blomster, besøke, og snakke med hverandre når vi lever. Blomsterhavet skulle ha skjedd før man dør. Det å få en blomsterhilsen helt uten grunn, det er hyggelig det. Mulig jeg er litt rar der, men blomster betyr mye for meg. Noen velger rett og slett bort blomster ved død- noe jeg kanskje kan skjønne tildels. Når jeg mistet min mamma var det ekstremt mange blomster hjemme hos meg, og for meg betydde det enormt. Mamman min elsket blomster, så jeg tenkte at det var akkurat slik hun ville ha det. Men ofte er det ikke slik, det kan virke unaturlig å gi blomster når noen er døde, de burde heller hatt blomster når de levde.
Jeg fikk en ganske klar beskjed av min kjære sønn rett før jul. Det var lille juleaften , og vi hadde våres lille kjørerunde med utlevering av gaver og blomster. Det er noen jeg har kjent i mange år, men kontakten har dessverre ikke vært så god de siste 7 årene, men jeg har stadig følt på at jeg vil ha kontakt, og flere år tenkt på å stikke innom med en blomst . Men dere vet jo hvordan det er, man lurer frem og tilbake, hvordan blir det tatt imot. Så jeg har ikke gjort det da på alle disse årene. Sønnen min på 22 år sier til meg, Mamma, julen er tid for Godhet, så det kan ikke skade. Du burde gi dem en blomst. Jeg gjorde som min kloke sønn anbefalte meg, det ble godt tatt i mot av mottakeren ( det så slik ut iallefall ) og jeg kjente på en enorm lettelse. Jeg la stoltheten bort, og fikk en god følelse. Hadde jeg ikke gjort det, så hadde jeg nok angret.
Det kan jo være for seint, ingen kjenner morgendagen, ingen visste at Ari kom til å ta livet sitt 1 Juledag.Og ingen vet hvordan naboen har det i sitt hus, hvordan hemmeligheter som fins i de mange hjem. Det jeg vet er hvordan jeg har det, og at jeg vil skape godhet rundt meg, en oppmerksomhet en SMS, en telefon, en invitasjon eller en blomst kan faktiske forandre dagen til en annen. Jeg vil at 2020 skal bli ett slikt år, ett bry seg om andre år. Gi litt mere av meg selv til andre som trenger litt ekstra ♥️♥️
1 jule dag kveld fikk vi alle den triste nyheten, Ari Behn orket ikke mere, han hadde tatt sitt eget liv. Det kokte på alle sosiale medier, jeg tror vi alle egentlig var glad i Ari, selvom vi ikke kjente han privat . Han var annerledes enn de fleste, turte å være annerledes, turte å stå for noe. Personlig ble jeg fascinert av Ari, likte han godt, altså på den måten mange av Norges befolkning kjente til han.
Det siste døgnet har vi kommet med godord og alt mulig positivt . Det er jo godt det, men hvorfor kunne ikke de god ordene kommet da han levde, det er jo da han hadde trengt de.Dette er vel litt typisk, ofte i begravelser kommer de fine tingene frem, men når vi trenger de aller mest, så hører vi ingen ting . 3 jenter har mistet Pappan sin♥️♥️♥️
Hvil i fred..
Nå går tankene mine spesielt til deg som sliter, til deg som ikke orker mere, eller til deg som har hatt en grusom jul-
Men aller mest så tenker jeg på dere 3 nydelige jentene som har mistet Pappan sin.
Ikke kjente jeg Ari, og ikke kjenner jeg barna til Ari & Martha.
Men jeg føler en enorm tristhet på vegne av dem, en sorg som er så bunnløs kjenner dere nok veldig på.
Å miste Pappan sin på denne måten, og i jula, det må være forferdelig. Ingen ord kan hjelpe, ingen klemmer som kan hjelpe. Det er heller ingen som kan erstatte en pappa. Ord kan gjøre det verre, ingen ord kan være enda verre- men jeg tror at deg er bedre å bry seg enn å ikke bry seg.
Det som skremmer meg enormt er at en slik man, en mann som er så anerkjent, vært i kongefamilien i Norge, og det seg tilsynelatende veldig bra ut kan ta sitt eget liv.?
Hva skjer inni hodet? Hvorfor har ingen fanget opp dette?
Har det vært så mørkt så lenge at ingen har sett forandringer?
Er det ingen i hans familie som har skjønt noe? Eller har han tatt på en maske?
Å ta livet 1 juledag, det er jo helt vanvittig, da må juleaften vært grusom ?
Jeg tenker på alle dere som har opplevd noe lignende, håper dere får hjelp i julen.
Kjenner du noen som er alene?
Ta kontakt / bedre en gang for mye , enn aldri..
Om du ikke ser lyset i tunnelen, ikke legg deg under dyna- ta deg tid til å løp ute i naturen.Det tar ikke sorgenelller smerten, men kan hjelpe deg videre.
Vi har ikke råd til å miste noen.
Bry deg- om du ikke bryr deg, kandet koste livet .
I går kveld så jeg på Bak fasaden på tv2, og tankene mine begynte å svirre og gå. Jeg er adoptert fra Bangladesh, kom når jeg var ca 5 mnd til verdens beste familie- Det er viktig for meg at det blir skrevet. De ønsket meg og det aller beste for meg, og jeg er evig takknemlig♥️
Men når det blir så fokus i ett TV program at man ikke ligner på noen, da er det klart at man begynner å føle og tenke. Tanken har streifet meg før, men ikke på denne måten. Bilde på toppen er ingen jeg kjenner, men det er slik jeg kanskje hadde sett ut om jeg fortsatt var i Bangladesh, eller min biologiske mor?
Det er merkelig når man begynner å tenke, og jeg irriterer meg over at ett TV program påvirker meg på den måten .Det er kanskje målet til dem som lager TV programm. Det føles faktisk litt merkelig å ikke vite noen ting, eller ligne på noen, jeg ser jo at ungene ligner på meg, men det er jo ikke det samme.
Egentlig betyr også svært lite, men for å være ærlig så knyter det seg litt- Tenker på hvorfor jeg ser ut som jeg gjør, tenker på om jeg er lik moren min, om hva jeg har arvet?
Tenker også på om jeg har arvet noen sykdommer. Det er jo litt trist å ikke ligne noen, det er trist å ikke vite, og det er faktisk slik at jeg er adoptert og har andre gener enn den familien jeg er oppvokst i.
Det har ingenting med at jeg ikke er takknemlig eller glad i.Det er bare realiteten. Som voksen så har nok dette blitt tydeligere enn da jeg var barn. Uten å såre noen, så kan jeg til tider kjenne på det- Jeg er ikke typen som henger med leppa eller blir deppa, dette er kun tanker, tanker som kommer etter ett TV program.Det er nok kanskje tanker som har ligget der en stund, men mulig jeg aldri har turt å føle på de.
Kanskje det heller ikke er så lurt ?
Samtidig så tror jeg alle har ett behov for å ligne på noen.Nå har jeg 4 barn som ligner på meg, men jeg ligner ikke på noen- Jeg føler meg veldig norsk, har aldri tenkt på noe annet, og er stolt av det. Bakgrunnen min må bare ligge i ro, og jeg er sikker på at jeg ligner noen.Svaret får jeg aldri og det må jeg leve med..Jeg er stolt av meg selv uansett, og velger å slippe dette nå…
Jeg ligger å grubler over hva jeg ville ha gjort om jeg ble aleine, eller om når jeg blir aleine.
Det er vanskelig å sette seg inn i den situasjonen, og når man er midt i livet, da skal man kanskje ikke tenke på disse tingene. Det slår meg stadig vekk, kanskje det ligger litt mere i underbevisstheten siden mamma døde så brått, og pappa ble aleine? Det er ingen god tanke, men jeg streifer dessverre litt for ofte bort i den.
Akkurat nå har jeg alt jeg trenger, har til og med ett par diagnoser for mye. Men livet smiler egentlig ganske bredt til meg.
Når disse tankene kommer så må jeg straks få de over på alt det positive, og jeg har blitt veldig opptatt av at vi 2 må ta vare på hverandre, være gode mot og med hverandre, for det er faktisk ingen selvfølge. Hver eneste dag er en gave, og gaven må vi bruke fornuftig.
Vi må ikke bruke den på unødvendig krangling eller uenigheter. Det er lett å falle i den grøfta, men når jeg tenker på hva jeg har, så må jeg bare smile og være takknemlig .
Det er kanskje derfor jeg er så livredd for å miste det gode jeg har.
Jeg er enormt bortskjemt, føler jeg ikke har lov til å klage . I går spurte en av sønnene mine, hvordan føler du det å ha 3 sønner, og 1 datter.
Jeg er bare mega heldig og vanvittig stolt over min fine fine familie. Jeg ønsker alle alt godt, kunne ikke vært uten noen av de 4.
Når alle 4 blir voksne så håper jeg at de 4 kan fortsette med de gode relasjonene de har til hverandre.Det er absolutt ikke en selvfølge. 💕
Men med det grunnlaget så tror jeg nok at de kommer til å være venner. Vi er en familie som er utrolig glad i hverandre, støtter hverandre og heier på hverandre- og derfor blir det ekstra tungt om det skjer noe vondt mellom oss. Jeg håper vi har lært barna våres noe igjennom alle årene de har bodd hjemme. Jeg har lært enormt mye det siste halvannet år, det vil jeg bære med meg, og gi videre til mine barn💕
Min øy Læsø, en øy like utafor Fredrikshavn-Der finner man den roen som man trenger for å lade batteriene.
Jeg kaller den min, men den er ikke min altså, jeg har bare så sterke følelser til øya, og alle barneminnene er laget der. Alle de gode minnene, helt siden jeg var bitte liten dro vi over til Mormor og Morfar på Læsø-og der bodde også alle mine tanter og onkler samt kusine og fettere.Vi har knyttet sterke bånd som familie.
Man må ta en liten ferge fra fastlandet til Læsø, 1,5 t tar turen. Det var alltid like spennende å dra over, vi fikk aldri så mye mat på fergen, for når vi kom over visste vi at mormor hadde laget deilig middag til oss.
Når mormor hørte bilen så gikk hun ut på gårdsplassen og tok oss i mot, jeg husker vi løp mot henne, og hun elsket når vi kom.Det var dugg på ruten for vifteanlegget var ikke som nå. Jeg kan enda lukte lukten av flæskesteg, brun saus og kartoffler og grønnsaker fra egen hage. Ingen poteter smaker bedre, de smelter i munnen. Dette skapte gode minner, mormor hadde redd opp til alle sammen nederst i huset, og jeg husker dynetrekkene, de var strøket og lagt pent på, vi følte oss velkommen. Mamma&Pappa lå på rommet ved siden av, og de fikk gull senga, sengeteppet var gullaktige derfor kaller jeg det gullsenga .Som liten var jeg litt redd og engstelig derfor krøp nok jeg ofte opp i gullsenga til mamma og pappa. Nærmere å føle seg som prinsesse det kom jeg ikke..
Utenfor huset til min mormor
Min mormor betydde masse for meg, hun og jeg hadde hemmelige avtaler, og hun fortalte meg mye om sin tro husker jeg- Hun var også veldig glad for at jeg var musikalsk, og hørte på meg hele tiden, og jeg sang konstant. Når morfar var ganske så syk, helt på det siste, så spurte mormor meg om jeg kunne underholde han litt med sang og dans. Det var litt skummelt, han var så forandret, men jeg danset og sang rundt sengen. Enda så husker jeg at han smilte, og strakk hendene mot meg å ville ha en klem, jeg tror det var min siste klem til han- Min morfar døde av slag.
———
Mamma&Pappa, særlig mamma fikk drømmen sin oppfylt, hun fikk bygget seg ett feriehus. Ett deilig feriehus,de har vært der ofte, og fått mange fine stunder sammen der.
Jeg har overtatt sommerhuset nå etter mamma døde.Det er veldig spesielt,samtidig veldig godt.I sommer huset skal vi lage gode minner, vi har allerede vært der med flerevenner, og det skal bli ett sted hvor mennesker skal føle seg velkomne-
Både min mormor og min mamma har lært meg om gjestfrihet.Jeg er evig takknemlig for at jeg får muligheten til å videreføre sommerhuset, så gjør jeg det på min måte, men jeg tror det også er bra ..
Sommerhytta er også mulig å leie.
Mamma og Pappa kommer alltid til å bli husket, og de nevnes stadig vekk på øya – altså min kjære far lever enda, men han er en viktig del i sommerhusets minner-
Jeg kaller mitt sommerhus
LILLE MINDE
Sjekk det gjerne ut på https://www.sologstrand.no/feriehus/nordoestjylland/laesoe-oesterby/feriehus-4personer-47-4011.htm
Oslo er en av mine favoritt byer, det lukter jul, mange mennesker som smilier og ler i gatene. julestemmning
Jeg tror at jeg må til Oslo og Bærums verk for å komme i Julestemmning, og det bringer frem gode minner. For ca 26 år siden traff jeg min mann i Oslo. Jeg kjenner enda på den brusende følelsen, vi ble ett par i Okt, og han har sterke tradisjoner når det gjelder jul. Han fikk Meg veldig fort til å henge på der. Natt til 1 Des kjørte vi oppover Bygdøy alle’’, julelysene var tent og julemusikken for fulle mugger i bilen- stemmningen var høy, og vi kosa oss skikkelig♥️ Oslo er god på jul-det er ingen tilfeldigheter – byen er pyntet fra topp til tå.. Black friday ødlegger på en måte endel av den fine stemmningen. Men man kan jo være heldig å finne noen goode tilbud- å bruke Black Friday på å kjøpe gaver er genialt, iallefall for oss som må lete etter tilbud for at det skal gå rundt. Noen blir veldig fort slitne av slike dager, slik som min sønn på bilde.
I storbyen ser man mange type mennesker, trikken er ett godt sted å observere mennesker, Noen ser triste ut, det gjør meg trist også. Noen ser ut til at de er venneløse, man kan nesten se det litt på typen, men man kan også ta fullstendig feil – hva skjuler seg bak fasaden, hvem kommer de hjem til, kommer de hjem til noen? Jeg satt å tenkte på , hvordan pynter folk i hjemmene? Hvordan ser dems juletre ut? Kjøper dem i det hele tatt?
@mestergrønn
Mester grønn på CC vest har gjort det kjempe hyggelig med bål panne og mulighet for å sitte ned, kanskje man kan slå av en prat når man kjøper juletrær,for noen er dette kanskje det eneste stedet de får seg en prat, jeg anbefaler iallefall dette stedet om du er i nærheten av CC vest på Lilleaker i Oslo, det skulle vært slik plasser i alle byer og steder♥️
Jeg skulle gjerne hatt en bålpanne utafor hos meg, så kunne man invitert hjem til en hyggelig prat og litt gløgg.Skulle ønske jeg hadde hatt mulighet til å lage ett hjem for dem som ikke har ett hjem,ett hjem med omsorg og kjærlighet. Det er nok ikke mulig, men å åpne hjemmet det får jeg til, men for fremmede koster litt mer- til og med for meg… Å gå i Oslos gater gjør noe med meg, jeg syntes det er flott med alle kulturene,akkurat som man respekterer hverandre mere på Østlandet . Jeg tror vi absolutt har noe å lære av storby folk, vi som bor rundt omkring på småsteder i Norge. Ett smil og ett nikk kan bety mere enn du aner ..
Idag skriver jeg etter inspirasjon igjen fra #plussord Egil Svartdahl
–Nåde er det viktigste i hele verden , siden ingen er feilfrie så er vi helt avhengig av nåde.
Uten nåde fins det ingen nære relasjoner,der nåden tar slutt tar også felleskapet slutt, der nåden tar slutt tar vennskapet slutt, der nåden tar slutt, blir ekteskapet brutt. Hadde vi ikke hatt nåden,kunne vi heller ikke hatt en nær relasjon til Gud-
Nåden for meg er viktig i mitt liv,tenk Jesus han tok all min skyld på korset, han døde for meg, all synd er betalt. Jeg lever med nåden hver dag, nåden er ny hver dag.Hver dag kan jeg starte med blanke ark. Det betyr ikke at jeg kan såre og snakke stygt om andre mennesker, eller synde i hytt og vær, men det betyr at nåden er der, og jeg får tilgivelse. Det er naturligvis slik at man må be om tilgivelse for dem man har såret. -Som mamma til 4 har nåden vært stor i huset her, jeg elsker mine barn, når de har snublet, når de har sagt stygge ting til meg, det har skjedd. Det er mine barn, og nåden sitter løst og tilgivelse er enkelt .Og vi glemmer fort de vonde tingene, de kaster vi bort.
For meg er dette enkelt, kanskje ikke for alle. Det handler om tilgivelse, og å huske på hva Jesus gjorde. Hans nåde er grenseløs, det fins ingen synder som er for store.
I denne verden vi bor i er det selvfølgelig konsekvenser av forskjellige synd. Man kan feks ikke drepe, stjele ,voldta og dermed bare be om nåde og tilgivelse. Man må da selvfølgelig ta sin straff, men i tillegg få nåde og tilgivelse.
Jeg er ikke feilfri, jeg gjør veldig mye dumt, men mannen min han elsker meg for den jeg er, han tilgir gang etter gang, ny nåde. Og jeg gjør det samme med han. Vi to har ett sterkt ekteskap, og det er mye pga nåden.Vi elsker hverandre og ønsker hverandre det beste.Vi deler troen , og det tror jeg absolutt styrker hverandre . Men uten nåden, så tror jeg faktisk ikke det hadde vært så lett.
I min verden er dette enkelt, og sånn kan det også være i din verden. Jeg anbefaler alle å få med seg #plussord hver dag, enten på face eller Instagram .
Har du tenkt på hva ekte venner er?Omgangsvenner?bekjente ?venner som kun bryr seg i kriser ?Eller venner pga status?
Jeg har gjort med opp en mening om dette temaet, venner er noe av det viktigste for meg bortsett fra min familie.
EKTE VENNER
Ekte venner for meg, det er de som er der uansett.En ekte venn er den som er venn med deg for den du er, en ekte venn skal oppmuntre deg til å være den beste versjonen av deg selv. En ekte venn er i tillegg ærlig, og sier ifra om han /hun mener du har sagt noe galt eller gjort noe galt. En ekte venn skal kunne utfordre deg, men samtidig være støttende. En ekte venn er lojal, baksnakker ikke og holder ikke på hemmeligheter.
OMGANGSVENNER
Omgangsvenner er de man treffer i sosiale lag, de man ikke deler noe med, kun det overfladiske, man treffer de i selskap, man har det hyggelig, men men kan aldri, som regel stole på at de holder på hemmeligheter om noe blir fortalt. MEN hyggelig å treffes noen ganger i året.
BEKJENTE
Bekjente det er dem som man vet hvem er, som mange vet hvem er, de man treffer på butikken, hilser på ,men ikke noe videre utover det.
VENNER SOM KUN BRYR SEG I KRISER
Venner som kun bryr seg når en krise oppstår, feks ved sykdom, skilsmisse, død. Det er heller ikke nødvendigvis negativt, mange bryr seg om slike ting, og det trenger man. Når man aldri hører noe ellers fra dem, kan det virke litt mot sin hensikt. Man skal tenke litt over det når man henvender seg til folk, når man er i sorg kan det være veldig vanskelig når alle stopper en på gata og spør “hvordan går det med deg ” ? Det er nok godt ment, men det kan bli for mye av det gode. Det kan være bedre med ett lite nikk, som at jeg tenker på deg, vet hva du går igjennom.
Etter mamman min døde, var det veldig mange som henvendte seg , og det var rørende, men når man da får høre dems historie på hvordan de taklet sorgen da de opplevde lignende, det var veldig tungt , jeg maktet ikke å høre om andres sorg da, det eneste jeg klarte å fokusere på var min egen sorg, og det var nok.Tror mange rett og slett har for lite selvinnsikt på slike ting. Jeg har selv lært masse etter min mors bortgang, hvordan jeg møter mennesker med sorg. Så klart det er enda en stor sorg og savn etter mamma, men tror jeg har fått litt mere visdom .
VENNER PGA STATUS
Venner pga staus er ikke ekte venner, venner som kun bryr seg om hva du kan eller hva du eier.I minverden har jeg faktisk kjent litt på det.Er du i samme rom som noen som har litt høyere status enn deg, litt mere kjent , eller litt mere penger. De er de folk vil snakke med, de er så interessante, og absolutt, det kan de være. Men de er ikke mere verdt av den grunn. Av en eller annen grunn er det liksom mere status å si at man er advokat eller lege enn vaskehjelp. Jeg personlig er veldig opptatt av yrket lege, men det er fordi jeg er opptatt av faget, ikke menneskene.Det fins bra mennesker overalt, men noen yrker er kanskje mere spennende enn andre.- Bare ikke vær så opptatt av det, men mennesket.
Hvordan velger man ut venner? Jeg tror det mange ganger er ren tilfeldighet, men det skal klaffe, man burde interessere seg for noe av de samme tingene. Men jeg tror ikke man kan gå å lete etter venner, de er bare der. Man kjenner fort at man er hjertevenner. Men man kan velge venner, man kan bestemme seg for å være venner, så vokser man som gode venner igjennom tillit og kjærlighet.
jeg er veldig heldig, jeg har mange gode venner, mannen min er min aller beste venn, og jeg kan stolt si at barna mine også er mine nærmeste venner, vi deler alt, jeg vet jo at barna ikke deler absolutt alt med oss, men vi er åpne om mye, og det gjør oss sterk som familie og venner.
jeg har noen nydelige venner som jeg kan være helt meg selv med, de tar meg som jeg er, og jeg tar dem som dem er. Gjennom tiden så har jeg også mistet noen venner, det er veldig vondt, for det er ikke nødvendigvis noen konflikter, men det må jeg bare godta, jeg kan ikke ta andres avgjørelser. -Sånn er livet!
vi mennesker vil alltid komme opp i situasjoner som man kanskje ikke hadde ønsket, men for min del er det viktig å vise godhet og kjærlighet uansett. Man kan jo oppleve å bli snudd ryggen til, men ikke gi opp, vis kjærlighet, det kommer man langt med. Om man viser bitterhet og sinne så vil man aldri få det bedre. Om vi ikke klarer å holde fred med våre nærmeste, hvordan vil da verden se ut?
Vær ett forbilde og vær deg selv, det er det aller beste..
