Etter innlegget forleden dag, har jeg fått enormt tilbakemelding fra både adopterte barn, venner og adoptiv foreldre.

Jeg syntes det er på sin plass å hedre adoptiv foreldre, takke dere for deres enorme kjærlighet, omsorg, raushet og for det valget dere tok.

Det valget dere tok da dere valgte å adoptere, det er enormt.

Veien fra dere bestemte dere, til vi lå i armene deres må ha vært en enorm påkjenning.

Den gangen jeg kom til Norge i 1975, da var det slik at vi ble sendt med fly, så det var å kaste seg rett i det. Man ble ikke kjent før man var i den nye familien.

Når man går gravid, da har man 9 mnd, man kjenner på livet som vokser inni en, så kommer barnet, barnet blir lagt på brystet.

Den følelsen er enorm, og jeg som mamma selv kan lengte etter den følelsen.

Jeg var rundt 10 år, da spurte jeg mamma, elsker du meg like mye som du elsker de andre? Svaret var, både pappa og jeg elsker alle like høyt, men «fødselen» med deg var mye lengre og tyngre, og når du kom var følelsene så sterke, akkurat som om du skulle vært inni magen min.

Slik har nok de aller fleste adoptiv foreldre det.

Det som er viktig for meg, er at det må komme frem fra min side hvor ekstremt takknemlig jeg er.

Så er jeg dog ganske sikker på at de aller fleste adoptiv foreldre er ganske så bekymrer for sine håpefulle. De tenker nok ofte på Hvordan det er å vokse opp som mørkhudet i Norge. De tenker ksnskje også på hvilken bagasje har de med seg? Noe de slipper å tenke på med biologiske barn. Der kjenner de bakgrunnen.

Kjære adoptiv foreldre- jeg sier det igjen- takk ! Takk for det vanvitttige valget deres.

Jeg er evig takknemlig, takknemlig for at dere gav oss livet i gave..

Mange som meg har  opplevd å miste en man er veldig glad i, eller en av de nærmeste.

Dere som kjenner meg vet at jeg mista min mamma for 2 år siden, hun døde av hjerneblødning ganske akutt og uventet.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Det er forventet at man kommer igjennom sorgen på ca 1 år, men for mange tar det mye lengre tid.

Om man har vært gift i 50 år, så er sorgen dypere.

Noen kommer ikke ut av sorgen i det hele tatt, noen klarer det step by step, andre blir nesten besatt av sorgen,Klarer ikke slippe..

Jeg for min del klarte å slippe ganske fort, kanskje ca 1 år.

Min beste terapi var å skrive brev, jeg skrev brev til «mamma» nesten hver dag, da fikk jeg ut frustrasjon, glede og savn.

Så er det slik at jeg er heldig – jeg er utadvendt, snakker mye, jeg snakket meg ut av den. Nevnte og nevner ofte mange ganger enda.

Det som reddet meg, det var at jeg fort klarte å snu den vonde sorgen til å bli savn.

Når sorg blir savn, da ble det enklere, men grusomt vondt, ville jo helst ringe til mamma,invitere mamma,spise middager og lunsje. Det savner jeg enda, men nå klarer jeg ha hente frem alle de gode minnene.

Alle gledene, og alt hva hun betydde for meg, er enda sterkere. .

Går man rundt å sørger mutters alene, da tror jeg det er vanskelig å komme ut av det, man må ha en «søppelboks»en man må tømme seg til.

Min mann og mine venner var til stor hjelp, jeg føler meg fri fra sorgen, etter 2 år. Minnene presser på, og det er bare hyggelig.

Jeg er sikker på at DU klarer det..

Vær tålmodig, se fremover..

God søndag!!

Reklame | Gant Dior Thomas Sabo

I går fikk jeg endel tilbake meldinger ifht til mitt innlegg. Bare positive, folk spør om hvorfor jeg tør å skrive om slike personlige ting.

Jeg tenker grunnen er at jeg tør å være ærlig, det er kanskje ikke alltid lurt å være så bånn ærlig som jeg er, men jeg er jeg, og for min del er det god terapi, og kanskje det treffer 1 som trengte det. For vi er mange som sitter med de følelsene, om du er adoptert eller ei, og ja jeg er annerledes, for ingen er like, alle er orginale.

Det fins kun 1 av meg, og 1 av deg.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

For en vanlig nordmann blir jeg mulig litt for mye. Skravla går i ett- latter og tårer hånd i hånd.
Men jeg kjenner jeg lever, kjenner jeg klarer motbakkene. Tunge toppturer, men for en deilig følelse når de er besteget.

Mange vil nok råde meg til å ikke være så direkte, for noen blir det fullstendig kræsj, jeg lover deg, jeg har vært i situasjoner som jeg absolutt ville ha  vært foruten. Men samtidig har jeg lært myyyye på veien.

Og nå har jeg nok kommet dit hen at jeg svelger endel kameler. Det er ikke alltid like lurt å si hva man mener. Eller at man må mene noe alltid.

Det som er viktig, det er å kunne stå for det man mener, ikke jatte med der det passer seg.

Det er det værste jeg vet.. Da får man heller holde munn. Da blir man ofte den som ikke har egne meninger, og den vil ikke jeg være..

Uken som kommer skal jeg gjeste en side ang psykisk helse, der vil jeg fortelle litt om livet mitt, sorg, psykisk helse, og hvorfor jeg tar mine avgjørelser som jeg gjør. Gleder meg, og håper jeg kan bety noe for andre.

Ha en nydelig helg..

Når jeg skriver dette innlegget er kl 0452 – ett tegn på at man er voksen  

Jeg har lovet meg selv at jeg ikke skal sutre, jeg ikke skal henge meg opp i hva andre tenker og mener. Etter jeg bestemte meg for det, så er livet ganske så deilig.

I en alder av 45 år er vel det egentlig  bare på sin plass.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Den siste uka har vært rimelig intens, både  psykisk å fysisk. Livet går ikke på skinner, man kjenner at man lever. Man kjenner at man er voksen.
Noen valg i livet er vanskelig, men jeg er overbevist om at når en dør lukkes, åpnes en ny og bedre, men av og til kan det være smertefullt.

Jeg er mamma til 4 forskjellige barn, de har lik oppvekst, like mye grenser og like mye kjærlighet. Men du og du så forskjellige. 4 barn fra 13-23 år .

Wow, jeg må nesten bite meg selv i leppa, er det mulig, for en gavepakke-

Jeg er heldig!!

Har alltid sagt, de er barna mine, bruker sjelden tenåringene, eller voksne når jeg omtaler dem. De er barna mine, de kommer alltid til å være det.

De 4 har en spesiell plass i hjertet mitt, og de har også  en pappa som elsker de skyhøyt..

Vi gjør alt vi kan for våres 4 barn ..

Vi er ikke dumme, og de har  ikke fått alt de peker på, eller har fått de dyreste reiser osv. Men de har fått det viktigste, ekte kjærlighet, og en god dose ekthet. Det de har felles alle 4 er, godhet – raushet og kjærlighet.

Da føler jeg de har fått mye bra i bagasjen hjemmefra..

Det siste døgnet har jeg brukt på å tenke mye, og min konklusjon på det meste er at jeg er takknemlig, jeg har lite å klage over.

Klart jeg har ett par diagnoser, og som jeg skriver over, kjenner på livet innimellom. Men jeg har bittesmå problemer. Som det heter,  i lands problemer🤗.

For meg hjelper det å tenke sånn, jeg er ikke naiv, jeg ser at situasjoner oppstår, men da må man brette opp, kjøre på, så går det som regel bra..

Jeg er heldig- 4 barn- en mann i livet mitt som elsker meg. Mat på bordet hver dag.. Da er det faktisk lkke lov til å klage. Selvom jeg gjør det innimellom..

Denne lørdag morningen vil jeg oppmuntre deg til å se det positive i livet ditt.

Mulig du ikke klarer det akkurat i dag, men jeg er sikker på at det vil komme en dag du klarer det..

Kos deg på din lørdag💕

Jepp, det er meg det!!

Jeg har vokst opp med taushetsplikt, det ble aldri snakket om andre mennesker eller pasienter hjemme hos meg.

Vi lærte tidlig at vi måtte snakke godt om alle eller holde munn. Det er klart at det ikke har vært sånn hele livet, men vi har fått det inn med teskje.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

-Samtidig har det kanskje vært lite rom for å dele følelser. Vi kunne alltid si hvordan vi hadde det, men fikk ofte høre, det går fint, mange har det slik, så det kommer du igjennom. –

Det har preget meg den andre veien, jeg er utadvendt, reagerer stort, gråter høyt, og har slitt med sinne i mange år.

Akkurat sinne har jeg blitt helbredet fra, om jeg kan bruke det ordet.

Jeg blir sjeldent sint, men kan bli ekstremt lei meg og skuffet.

Før kunne det slå ut i sinne, nå trekker jeg meg bort, og lar  det gå..

Etter å ha levd 45 år, så har jeg vært igjennom mange kamper i sjela mi,tror også jeg det har vært forsvarsmekanisme, alltid på hugget om noen sa meg i mot. Dette er ingen positiv side, men samtidig har det vært viktig for meg å stå for mitt.

Det har ikke alltid lønt seg, men du verden så mye jeg har lært.

Psykiater ungen har nok igjennom alle år vært preget av å måtte ordne opp i ting selv. Du vet dattern til bakeren osv…

For min del har jeg fått mye gratis «legehjelp « fordi man har lært sykt mye av fattern igjennom hvordan han snakker og hvordan han opptrer.

Nå er jo jeg adoptert så ingen gener har jeg arvet, men det har gitt meg en god dose ifht miljø.

En god blanding av meg selv og dem har gjort meg til den jeg er i dag. Jeg er på ingen måte perfekt, og har mange mil å gå, jeg tar feil valg hele tiden.

Psykisk helse er ett ord som stadig surrer, og jeg prøver å ikke misbruke det, men er opptatt av å sette riktige ord på riktige plasser.

I mitt eget liv har jeg klart å sortere, følelser og virkelighet- kanskje mest i voksen alder.

Det har preget meg å være psykiater unge.

Takknemlig glad – jeg elsker meg selv,elsker familien min og de gode nære vennene mine.

Stolt av å være psykiater unge🤗

Jeg er oppvokst i en psykiater familie, faren min er psykiater derfor er dette ordet psykisk ofte brukt rundt kjøkkenbordet.

For meg er det  en helt vanlig sykdom, men en vanskelig sykdom, fordi det ikke er like lett å se den.

Og jeg har nok også lært mye, og ser  forskjellen på « ekte depresjon, og lett angst.

I noen miljøer er dette tabubelagt, mens i andre nesten «mote» kanskje rundt puberteten. Uendelig mange, særlig jenter som er deprimert rundt 13-16 års alder. Noe jeg kaller pubertet.

Jeg mener ikke å bagatellisere, men jeg mener at vi voksne må kunne se forskjell på snørr og bart.Og vi må kunne fortelle barna våre forskjell på depresjon og pubertet.

Det kan ligne en hel del, men det går over. Det er viktig at vi foreldre lytter til ungene våres. Den aller beste medisin er nærhet, holde rundt, sitte ved sengen til de gråter seg i søvn. Aldri bare gå, ikke gå fordi barnet ditt sier du skal gå.

Om de sier at de ikke vil høre, fortsett å snakk. Og for all del si du elsker dem🌸

Å fly til første ledig time hos psykolog er kanskje ikke alltid det rette, vær der for dine.

Jeg tror om vi som foreldre klarer disse årene, da slipper vi lange psykiatri køer. Vi må være der, vi må holde hode kaldt. Vi må ikke gi opp, det gjør vondt, vi må tåle mye.

Mange tror at det er slitsomt med små barn

Det sikkert det for mange, men det kan virkelig ikke sammen lignes  med å hå teenage i huset.

-Jeg er 4 barns mor, så jeg kjenner at jeg har litt å komme med-

Regler og grenser-

Hva tenker dere der ute?

Hvor lenge skal vi holde på de strenge grensene, da tenker jeg på legge tid, når de skal komme inn om kvelden?

Jeg tror vi må slippe litt og litt, om alt er greit når de er 18 år, da tror jeg de vil få ett stort sjokk..

La de lukte litt på friheten, friheten der ute..

Ingen har vondt av det, ikke vi foreldre heller. Navlestrengen ble kutta under fødsel. Ikke kutt den igjen etter 18 år..

step  by step.

Hovedbudskapet er, ta deg tid til dine- det hjelper helsevesenet, kanskje du kan være med på å korte psykiatri køen. Og bonusen er at famili båndet blir enda sterkere.

God lørdag

Begynner du å bli litt drit lei av å måtte holde avstand, ikke klemme, ikke kunne dra på fester eller kulturelle arrangementer.

Det har vært noen annerledes måneder, noen måneder som vi ikke kommer til å glemme så fort.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder i vår

Når alle mine 4 «barn» var hjemme, skole og undervisning på nett, gode lunsjer og høyt støynivå.

Matbudsjettet fløy til værs- og vi foreldre ble drittsekker fordi vi var så strenge.

Hva har vi lært av denne tiden igrund?

Jeg kan bare snakke for meg selv,men jeg har blitt mye mere opptatt av verden, andre menneskers helse. Selvom jeg har jobbet med mennesker i alle år. Mere respekt på en måte. 

Jeg er ekstremt takknemlig for at vi har «fått «  timeout fra det hektiske livet.

Hvor mye venner egentlig betyr, og ikke minst familie💜

Kjerne familien har blitt enda sterkere.

Det har vært vondt å se svigermor sitte innelåst på ett hjem i disse månedene. Det har gjort henne enda dårligere, det er de negative konsekvenser.  Var det nødvendig å låse ned alle sykehjem?

Jeg tror iallfall at livskvaliteten ble enda dårligere for mange.

Vi går igjen mot en høst,mange føler de ikke er klare, mange har sett alle Norske fjelltopper, mens jeg har vært på sjøen og  kjent på måkeskrik og krabbeliv.

Jeg har kjent på en frihetsfølelse som er helt vidunderlig..

Når jeg tøffer ut i min lille båt, da slipper jeg alt på land. Lever i nuet!!

Det har jeg aldri opplevd før, jeg har blitt avhengig, avhengig av følelsen, Frihet…

Høsten kommer om du vil eller ei-

Ta med deg det gode inn i høsten.

Om man løfter blikket litt over seg selv, ser litt andre enn seg selv, da tror jeg høsten blir bra-

Jeg har forventninger til høsten-og jeg gleder meg❤️

Skrivegleden kom litt tilbake i dag- jeg har lagt bloggen på hylla. Men av og til får jeg litt lyst – og sånn er det i dag..

Etter 2 måneder i Isolasjon har man virkelig fått tid til å tenke, tenke igjennom livet,hva som virkelig betyr noe, hva man  vil prioritere, hva som er viktig..

Hver dag har vært ganske like, man står opp, rydder, vasker og sørger for at alle følger smitteregler. Og det i seg selv kan være ganske krevende.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Hjemmeskole her i huset har vært rimelig labert vil jeg si,men de kom seg igjennom. Mye gode lunsjer og familie middager. Heldigvis har været vært på vår side- flott tur vær, veldig takknemlig for det.

Coronatiden har gjort rom for mange samtaler, mange gode samtaler.

Mannen min og meg har alltid hatt det bra, men i  denne tiden har det blitt enda mere tid til de dype samtaler, noe jeg tror vi trengte og kanskje flere der ute også faktisk har fått noe positivt ut av det. Mens andre sliter kanskje enda mere når man MÅ være sammen. Ekteskapet og familie blir satt på prøve, jeg lover deg, det er ikke bare rosenrødt her i heimen heller.

Men uansett situasjon så er det viktig å snakke sammen og å være ærlige- det er grunnen til ett godt og Sunt ekteskap.

Jeg for min del har valgt familien som 1 prioritet etter Jesus, Jesus er det viktigste i mitt liv, og når jeg velger han først,så vil han alltid være med, og han vil lede meg på de rette veier. Også hjelper det med sunn fornuft oppi det hele. 🧡

Når jeg fyller meg med Guds kjærlighet så tror jeg det vil skinne igjennom meg..

Min tro er ikke personlig, men mitt forhold til JESUS er personlig 🙏

Ha en fin fin dag 🌸

I en alder av 44 år, så kan jeg faktisk bestemme selv over mitt eget liv ! 

vet du, jeg er møkka lei av at alle skal ha meninger og velmenende ord om hvordan man skal leve.Eller om hva man skal stå for, eller hva som er greit?

Hvorfor har noen behov for å skrike så høyt om hvordan de mener det rette er? Jeg kan også kanskje oppfattes slik i alle fall overfor mine barn, og det er også riktig til ett visst punkt. Vi er jo forbilder og  vi ønsker det aller beste for barna våre.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Det  jeg tror og det jeg kjenner på kroppen er den belærende måten å være på, det tror  jeg man må være veldig forsiktig med. Kanskje  mest ovenfor familien og nære venner. Jeg tror på at mange kan gi gode råd  til hverandre, men man må være varsom særlig til nære venner.

Det kan oppfattes feil, og vennskapet tåler kanskje ikke det. Så må man selv også vite Hvor grensene går. Jeg har erfaring særlig i hjemmet, og det er klart familien som man bor med, tåler mere enn andre. Av og til lønner det seg å holde munn og ikke blande Seg  for mye.  Jeg Tror det ligger  masse sjalusi bak slike situasjoner,

Våg å stå for noe. Ikke Finn deg i alt….

stol på deg selv- klem 

Alt Godt

JULEPYNTEN ER UTE – JULEKAKENE SPIST OPP-UNGENE REIST -JULEN ER OVER

Igjen føler jeg meg litt tom, energien er litt laber om dagen, etter alt som har skjedd, julen er over, begge de 2 store Kidza har reist. Nå starter hverdagen, juleblomster ut, grønne planter inn .

Minnene fra Julen 2020 kan vi gjemme i våres hjerter ♥️

vi har  jo heldigvis 2 gutter hjemme enda, men det er ikke så mye bråk med dem, han ene har kjæreste og minstemann spiller mye fotball.

Så er vi der i livet, der i livet som man bare må gå videre, gjøre det beste ut av dagene, og livet som følger. For min del så er det viktig å leve i nuet, vi skal bære med oss historien, men vi må lage nye gode minner. 

Mange lever hele tiden på minnene, på de gode gamle dagene, var de egentlig så gode? Jeg klarer ikke helt å forstå det, i 2020 som vi nå skriver, så har vi  det ganske bra, iallfall mange av oss.Vi skal ikke glemme dem som er syke og tunge til sinns, men tror det er viktig og det beste å fokusere på fremtiden og dagen i dag. Fortiden kan vi ikke gjøre noe med, men fremtiden kan vi forme selv.

Grunnen til at mange lever i fortidens minner er fordi ikke de klarer å lage seg egne tradisjoner eller gode dager, og her kommer det nok mye ann på hvordan man har det. Jeg skal ikke dømme noen, og jeg er den første som syntes at det er verdt å huske på de gode tingene..

2020 for meg skal bli mitt beste år, jeg har ett mye bedre utgangspunkt denne januar enn januar 2019. Jeg har fått en ekstra diagnose, men en diagnose som har reddet livet mitt. Jeg kunne valgt å bli deppa og lei meg, men jeg tok grep med engang, og det har vært så bra for meg. Diabetes 2 er kjipt, men jeg trenger ikke alt det søte i livet mitt, men klart  i festlige annledninger så tar jeg meg ett kake stykke- ETT.

De siste par årene har jeg hatt lite energi, og har hatt lite besøk, nå har jeg bestemt meg for å invitere 1 lørdag gang i måneden iallefall, noen som jeg ikke vanker med hele tiden. Elsker besøk, så dette kan bli en hyggelig vår.

Jeg tror det er viktig å finne sånne lyspunkt hele tiden, ha noen små mål, det er alltid hyggelig  å se frem til noe som er positivt.

KANSKJE DETTE KAN INSPIRERE DEG OG TIL Å INVITERE GJESTER.

DET HELE HANDLER OM Å BRY SEG OG Å SKAPE FELLESKAP.