HELSE

Etter jeg har startet blogging, så har jeg kommet i kontakt med mennesker jeg ikke kjenner, og blitt mere opptatt av hvordan andre mennesker har det.Man tror at selvom man smiler og ser bra ut, det betyr at alt er bra. Slik er det nødvendigvis ikke.Det er også flere som stopper meg på gaten, de sier gjerne, det må ha vært fryktelig.

Ja, det er fryktelig og jeg føler meg som en pasient konstant.

Annonsørinnhold

Siste sjanse på januarsalget

Jeg tar meg selv veldig ofte i å spør folk, når jeg treffer dem, hvordan går det ? Går det bra med deg?

Det er ett farlig spørsmål, har du tid til å høre?

Som regel har man ikke det.

Det kan nemlig innebære at man må faktisk ta seg tid å høre.

Man må kanskje ta seg tid til å ta en kopp kaffe.

En kaffe og 1 time kan forandre hverdagen for en annen.

Slik samfunnet har blitt nå, så fyker man avgårde hver til sitt.

Om man kunne sette av litt mere tid til å høre, ikke bare dille og dalle!Høre om hvordan livet virkelig er, da tror jeg køene til Psykisk helse ville gått ned.

Vi er altfor opptatt av oss selv, det skal se så perfekt ut.

Hva vinner vi på det, hva hjelper det å se ut som en diva om hjertet blør og ekteskapet suger.

Kan vi ikke heller være litt ærlige og åpne, ikke være så opptatt av fasaden. Fortell de rundt deg at du har det tungt, vær mere åpen.

Smell litt fra deg hjemme, sleng en dør, skrik litt. Ikke vær så opptatt av om naboen hører at du har en dårlig dag. Jeg lover deg, alle har det sånn!

SHOUT OUT

Jeg kommer fra ett meget rolig hjem, så skjønner ikke hvorfor jeg har blitt sånn?

Utadvendt, kjefter og smeller, jeg får det ut, så er jeg ferdig .(Og har vært gift i 23 år med samme mann)

Det ligger ikke å umler  i flere år.

Noe som er mega viktig, det er jo å si unnskyld etter man har vært litt mye.

Tro meg, det er vanskelig, men det må man!

Om man ikke har noen å smelle på, så løp en tur, skrik i skogen, kast en sko på en dør,knus ett glass.

Bruk venner som søppeldunk, gode vennskap tåler det.

Mitt poeng her er, ta deg tid til å lytt, bruk mere tid på å snakke.

Om vi snakker mere og lytter da tror jeg mange slipper å oppsøke ekstern hjelp.

Men om man er langt langt nede, og alt ser håpløst ut, da må man selvfølgelig oppsøke hjelp.

Det er alltid en som trenger en skulder å gråte på,vær der !

Det er pluss i begge  ender.

God mandag til deg

Reklame | dgb.no freia.no

Lørdagen var helt perfekt,den startet med dansk rugbrød  og nydelig kopp kaffe fra dgb.no

Livet  med diabetes 2 går veldig greit, 1 mnd siden jeg fikk diagnosen, ca 12 kg lettere og totalt forandring ifht kost -Og lange turer hver dag med hunden min Happy.

 

Annonsørinnhold

Siste sjanse på januarsalget

Jeg hadde sett for meg grusomme dager uten kos og uten utskeielser. Jeg trenger ikke sukker,frukt og grønt er min redning- Jeg elsket Melkesjokolade fra freia, kunne lett spise litt i ny og ne. Men nå er jeg fri, fri fra sukker-Men jeg har bestemt meg for 2 dager jeg skal unne meg litt vanlig kos, juleaften & Nyttårsaften.Tror ikke det blir så mye, men litt. Merker at behovet er borte.Kroppen min trenger det ikke-

Vi har hatt bakedag med gode venner, 7 slag i hus, lukten av det søte er nydelig, men er faktisk ikke fristet- men syntes det er hyggelig å ha det i hus når ungene kommer hjem-

Ingen jul uten julekaker- flere sorter skal det bli..

Jeg gleder meg over at familien skal få en helt perfekt jul-

Våres jul- slik vi vil feire, ingen skal kunne mene noe, denne julen er det kun kjernefamilien, og vi skal hygge.Vi er så heldig å ha mange gode venner, og i kveld var vi invitert til ett nydelig par. Det oste av jul og kjærlighet helt fra utsiden. Huset var pyntet fra topp til tå- Det var helt nydelig – og maten var himmelsk, og kaffe bordet likeså-Min venninne Lene hadde tenkt på alt, det var laget en nydelig ratatouille  ( isteden for potet til meg ) og på kake bordet var det tilpasset diabetikere En gjestfrihet man må lete lenge etter.

Jeg er så takknemlig for gode venner, jeg kan ikke hylle mine venner nok. Rørt over å ha slike mennesker i mitt liv. Det kan kanskje høre litt kvalmt ut, at alt er så perfekt.Det må jo være lov å være litt fornøyd, det fins nok av de som klager. Dere som har lest bloggen min, dere har jo også sett de gråe dagene mine. Derfor er jeg så takknemlig og glad for alle mine fine dager. Ingen selvfølge, men jeg har troa på de gode dagene- 

Lag deg en fin dag …..

Desember kan bare forsette …

Kos deg på din søndag

7 Des 1975 kom jeg flyende fra Dacca til Norge 44 år siden – Takknemlig og glad

En liten pike skremt og uvisst om hva som skulle skje ble satt på fly hele veien alene, kun en flyvertinne som passet på. Jeg har hørt at jeg var veldig tillitsfull, og med de store flotte øynene kunne man ikke annet enn å like meg.( litt inhabil der) Dagen i dag er jeg enormt takknemlig for, jeg fikk livet i gave på nytt, ett liv jeg bare kunne drømme om i Bangladesh.Tidligere har jeg skrevet litt om dette temaet, men det er en merkedag for meg, og det er jo viktig å huske på og å minne seg selv på hvor heldig jeg er. Jeg kan selvfølgelig ikke huske noe av den tiden, det eneste jeg er sikker på er at familien jeg kom til var ekstremt glad i meg, og elsket meg høyt ..
Det kunne aldri skjedd i dag å bli satt på flyet fra en annen verdens del, og bare bli overlatt til fly personalet, og når jeg kom bare plassert i Armene til han som skulle bli Pappan min-helt utenkelig i 2019. Jeg tror ikke jeg har hatt vondt av det. Når man føder barn så får msn dem også rett i fanget,  her er babyen. Nei jeg tror ikke det er farlig, noen er vel uenige med meg. Man tilvennes seg heller ikke barn, det er det, og barnet må bli kjent med foreldre der og da.

jeg tror nok at jeg har fått det ganske enkelt og greit servert hjemme, hadde 2 søsken  så jeg måtte bare passe inn med engang. Det  var nok for meg det beste. Jeg husker jeg var litt engstelig når jeg var mindre, men ikke noe over unormalen. Det var aldri snakk om at jeg var annerledes, iallefall ikke i småbarns alder. jeg hadde mange gode venninner, så der var det heller ikke snakk om det.

Annonsørinnhold

Siste sjanse på januarsalget

Man kan lage seg ett bilde som adoptivmor, at man må passe på, man må for all del informere hele veien ifht bakgrunn. Jeg  tror det er lurt å fortelle om røttene, men man trenger ikke utdype det så voldsomt før man får  spørsmål. Det man må vite er at det kan komme når som helst og da må man være forberedt, ikke fortell sånn ca, det vil komme frem en eller annen gang uansett. Jeg tror ikke man skal komplisere så veldig- jeg har ingen vonde  opplevelser ifht å være adoptert. Men det har vært irriterende at folk snakker engelsk til meg fordi de tror ikke jeg kan norsk.

Nordmenn har en egen greie på det å dømme etter utseende, det er farlig, akkurat som om jeg skulle trodd  at alle hvite med hette er farlig.. 

Nei bruk hue folkens- det er det beste ..

Etter 44 år i Norge føler jeg meg norsk, men litt mere tan ♥️

• 
  Nå i disse juletider er det mye snakk om godhet, være gode med de som ikke har det så godt som oss selv.

Bety noe for andre, gi litt av våres overflod .

Det slo meg i dag da jeg var i butikken, en tigger satt utafor, jeg observerte at en mann gav han en 50 lapp, og sa God Jul.En 50 lapp, hva får man for det, det er klart om 20 stk gir det på en dag, så blir det litt.Også kan man ha god samvittighet resten av dagen fordi man gav en fremmed 50,- kr.

Når man kommer hjem med stappfulle poser fra butikken, mens tiggern fortsatt sitter ute i kulden, kanskje med ett lite pledd, da kan man liksom være fornøyd, man har jo ofret 50,- ..Jeg får iallefall ikke god samvittighet. Jeg får inmari vondt i magen av å tenke på at de sitter og fryser, for noen små slanter så smiler de. Er de virkelig så takknemlige ?

Annonsørinnhold

Siste sjanse på januarsalget

Eller er det kun en maske, eller lurer de oss?

Vi snakker om Godhet, hva er egentlig det, er vi gode mot andre for å tilfredsstille oss selv? Eller ser vi virkelig andres  behov .

Man kan være god på mange måter, og man trenger ikke å reise langt, ofte holder det å være god i sin egen familie. Om man ikke kan være god med de nærmeste, så er det nok ganske vanskelig å være god mot andre…

Godhet i egen familie er det vanskeligste, men det nærmeste, ser man behovet når man er i familie?
Ofte kan det være veldig tungt å hjelpe de nærmeste, enklere med dem man ikke kjenner. Personlig så har ikke jeg hjulpet så mange andre enn familien, men jeg føler at de kommer først. Akkurat det sliter jeg med, får dårlig samvittighet av å ikke stille opp på veledighet osv. Men samtidig kjenner jeg på at det holder liksom – Den dårligere samvittigheten ligger og gnager.

Da er det enklere å stikke noen til en 50 lapp- da slipper man å gjøre noe , bruke av sin tid, bare tenke på seg selv. Det  er ganske egoistisk, men slik er vi laget , de fleste av oss iallefall .

Jeg vil ofre litt mere tid på dette temaet , er det noe jeg kan gjøre for å være bedre til å være god  mot andre mennesker, hva vil det si å være god? Sette mere tid av til frivillighet, mennesker som er aleine, familie som trenger mere hjelp fordi dem er for syke. Det  kan jo bikke den andre veien og, at det blir slitsomt å  være god. Jeg mener at man ikke skal bli sliten av det, men det må gi  noe, men man må klare å sette grenser  selv..

Julen er høytid for å føle seg aleine, høytid  for selvmord, høytid  for å drikke bort  alle fridagene, jeg tror allerede her kan vi  gripe inn å gjøre  det bedre  for våres neste, hvem er din neste ? Tør du  få det svaret ??

Ha en fin dag !!

Reklame |

@ANNEJULIEGALLERI

Jeg har mange gode venner, men jeg har 2 helt spesielle , 2 som er helt unike, 2 som er til å stole på..

I kirka der jeg går hadde de arrangert ett helt utrolig flott Julebord for alle de som jobber frivillige der.Vi ble satt pris på, og noen fikk til og med utdelt en pris – jeg fikk får årets beste blogger sammen med min blogg venninne som også går i kirken.Litt fjas var det, men morro.

Annonsørinnhold

Siste sjanse på januarsalget

Jeg sitter igjen med en takknemlighet, takknemlig for  å tilhøre  ett slikt fellesskap. Ett fellesskap hvor vi heier på hverandre, tror alle har bruk for det.
Jeg vil så gjerne fortelle dere om mine to skjønne venninner. De er søsken, og de er unike. De vil det beste for alle, det fins ikke vondt i dem,og de ser det beste i alle mennesker.

Familien de kommer fra er også helt nydelige, ikke rart de har blitt som de er, hele familien oser kjærlighet til alle mennesker rundt seg.I perioden etter min mamma hadde gått bort var de unike, de viste meg og min familie en enorm omsorg. Det var så godt å kjenne når man er i en slik situasjon. Jeg ser så opp til dem, de er mine forbilder. Og jeg skulle ønske jeg var mere lik dem. De stiller opp her og der. De kommer med gaver og blomster, de ringer, inviterer, oppmuntrer .Det aller beste, de sier ifra om de er uenige med meg, kun ment i kjærlighet. Og de inkluderer meg. Når vi snakker sammen så er de der i øyeblikket, ikke noe annet er viktigere.

De er som 2 fantastiske prinsesser som drysser gledes glitter over alt og alle.

Kjærligheten de viser, den skal du lete lenge etter. Det virker som om den boksen aldri blir tom. Jeg kan rett og slett ikke hylle de nok.

Jeg er fantastisk  heldig som har de i livet mitt, skulle ønske alle hadde noen slike i livet-

Jeg tror vi alle trenger litt av glitter støvet dems, vi trenger flere av dem, verden hadde vært bedre om alle var som dem.Jeg har en vei å gå, men veien blir lettere å gå når jeg kan gå den sammen med mine 2 fine forbilder-

Jeg skryter ikke av de fordi jeg må, eller fordi jeg trenger noe tilbake. Jeg hyller de to Julie&Anne Charlotte fordi jeg er så evig takknemlig for at de er i mitt liv-

Jeg setter vennskapet høyt, det er viktig for min livskvalitet

Tør du stå for egne meninger,tør du stå opp for andre- eller er det enklere å bare jatte med? 

Jeg blir ganske overrasket over hvor mange mennesker som er fake, som bare smiler  fordi man må, jeg blir også veldig forbauset over at folk ikke kan være ærlige- tror kanskje det handler om at alle vil at fasaden skal se så perfekt ut.

Hva gjemmer seg under fasaden? Er det skam over eget liv, tør å stå for egne meninger?Ikke bare mene det som er riktig der og da? Mene det samme som er riktig ifht  omgivelsene!

Annonsørinnhold

Siste sjanse på januarsalget

Jeg er omgitt av uærlige folk overalt,de lyver og de later som.

Hva kommer ut av slikt?

Våg å stå for det du tror på, slutt å hør på alt og alle,ta dine egne valg, kanskje du mister noen på veien,men om du ikke kan være deg selv, da får du det vondt, og det vil sprekke en eller annen gang.

Personlig har jeg blitt utsatt for masse sladder og baktalelse, det har såret og ødelagt flere år for meg, det tok liksom aldri slutt, noen ønsket å spre ting om meg som ikke var sant, det var grusomme ting, og det ble så stort pga at folk ikke klarer å lage sin egen mening om ting.

Det er veldig ødlegggende og skaper unødvendig mange konflikter. Det skaper tvil og uro, men mest av alt det sårer, det sårer enormt.

Er du der ute som hører på dritt om andre, som svelger alt de andre sier? Våg å stå for noe? Våg å si i mot, hva taper du?

Jeg tror ikke du taper noe, det værste er at du må ta ett valg, hvordan menneske vil du være?

Vil du være en av de som tror på løgner? Eller vil du kunne reise deg opp å si ifra.

Jeg kjenner noen som tør, og jeg tør, jeg er ikke interessert i å bli endel av rykter om andre.

Jeg tror på ærlighet, og jeg tror på sannhet. Jeg er ikke feil fri, men jeg tror jeg kan si at jeg unner de fleste mennesker alt godt, jeg elsker mennesker.

Elsker vennene mine, setter de kjempe høyt, og ønsker de alt godt. Selvfølgelig vi kan være uenige om saker og ting, men det kan man faktisk bli enige om at er greit.

Min mor sa alltid om jeg kom hjem å fortalte noe jeg hadde hørt.»vær forsiktig med det der, det er kun rykter, la det ligge å ikke snakk om det» Og det har hjulpet meg hele livet.

Vi er så forskjellige vi mennesker,  jeg er utadvendt og rett fra påsan, og det kan jo til tider misforståes, for en ekte normann går kanskje litt mere stille i dørene.

Men med meg så er man ikke i tvil- det har begge sider, det ser jeg-

Men det viktigste budskapet mitt er å våge å stå for egne meninger – å våge å stå for noe .

Vær ekte .

Til slutt vil jeg legge ved ett værs som betyr mye for meg

Du skal elske din neste som deg selv.» – Markus 12:31; 3. Mosebok 19:18.

Det er ikke lett å leve etter dette, men jeg prøver hver dag- om man har det i bakhodet, så tror jeg personlig man kommer langt.

God onsdag til deg

Ella

Det er lenge siden jeg har vært forkjølet, og feber. Natten var grusom, jeg frøs og svettet om hverandre, på toalettet og drakk mye vann, det har nok med diabetesen å gjøre.  Det sier seg selv, lite søvn, uggen i kroppen.Dagen skulle i utgangspunktet være en koselig dag sammen med Pernille (dattern). Dagen ble koselig etter jeg fikk puttet i meg litt Ibux og stablet meg på beina-Svetten rant, men det skulle ikke få ødlegge denne ene dagen vi skulle hygge oss. Continue reading “En grusom natt ..”

Helgen er over, julen er offisielt åpnet, og julegledene kan bare komme. Mange gleder seg over alle dagene som kommer, julebord, selskaper, baking og fixing til jul. For min del så er jeg så og si ferdig med julegaver. Jeg skal bruke resten av desember til å være sammen med venner og familie. Denne helgen har jeg vært på Oslo besøk hos dattern, Pernille. Eller rettere sagt bodd i leiligheten hennes, også har hun satt av litt tid til oss innimellom. Det er vel kanskje slik det er når ungene flytter hjemmefra, vi kommer desverre i 2 rekke. Det er jo helt naturlig men også litt rart. Det bugner av julemarkeder og koselige små butikker i Oslo og vakre Bærums verk-

Annonsørinnhold

Siste sjanse på januarsalget

Jeg elsker Oslo og Bærum, føler meg skikkelig hjemme her- og jeg tror jeg lett kunne flytta inn igjen. Men vi har hele miljøet vårt i Arendal. Vi vil ikke forlate dem, veien til Oslo er kort, så ingen problem.

Vi hadde tenkt oss på Frognerseteren i dag, men der var det stengt, så vi havnet på Bogstad gård – litt enkel kafé.

De kunne gjort mye ut av den fantastiske plassen. Minstemann ble fort lei, så vi dro på Colloseum å så på super koselig jule film.. Bygda som hadde glemt at det var jul 

Dattera,meg og kjæresten hennes dro på Gospel Jam,helt fantastisk – da fikk også mor sunget litt fra seg – og fikk ett nytt bekjentskap, Maria Mena, nydelig stemme og fantastisk dame🙏

Kvelden endte på en fin restaurant på løkka, maten var strålende -og selskapet var perfekt.

I dag skriver jeg ikke så mye om alvor,men det eneste jeg vil si som er litt viktig – sett pris på ungene dine og kjærestene dems- det er god investering i fremtiden.

Nå har jeg fått smakt litt på storby livet, nå går turen sørover ..

Fin 2 Des til deg♥️
Ella

Reklame | Www.sologstrand.dk

Min øy Læsø, en øy like utafor Fredrikshavn-Der finner man den roen som man trenger for å lade batteriene.

Jeg kaller den min, men den er ikke min altså, jeg har bare så sterke følelser til øya, og alle barneminnene er laget der. Alle de gode minnene, helt siden jeg var bitte liten dro vi over til Mormor og Morfar på  Læsø-og der bodde også alle mine tanter og onkler samt kusine og fettere.Vi har knyttet sterke bånd som familie.

Man må ta en liten ferge fra fastlandet til Læsø, 1,5 t tar turen. Det var alltid like spennende å dra over, vi fikk aldri så mye mat på fergen, for når vi kom over visste vi at mormor hadde laget deilig middag til oss.

Annonsørinnhold

Hårfjerningsapparatet imponerte i test – nå får du unik rabattkode

Når mormor hørte bilen så gikk hun ut på gårdsplassen og tok oss i mot, jeg husker vi løp mot henne, og hun elsket når vi kom. Det var dugg på ruten for vifteanlegget var ikke som nå. Jeg kan enda lukte lukten av flæskesteg, brun saus og kartoffler og grønnsaker fra egen hage. Ingen poteter smaker bedre, de smelter i munnen. Dette skapte gode minner, mormor hadde redd opp til alle sammen nederst i huset, og jeg husker dynetrekkene, de var strøket og lagt pent på, vi følte oss velkommen. Mamma&Pappa lå på rommet ved siden av, og de fikk gull senga, sengeteppet var gullaktige  derfor kaller jeg det gullsenga .Som liten var jeg litt redd og engstelig derfor krøp nok jeg ofte opp i gullsenga til mamma og pappa. Nærmere å føle seg som prinsesse det kom jeg ikke..

Min mormor betydde masse for meg, hun og jeg hadde hemmelige avtaler, og hun fortalte meg mye om sin tro husker jeg- Hun var også veldig glad for at jeg var musikalsk, og hørte på meg hele tiden, og jeg sang konstant. Når morfar var ganske så syk, helt på det siste, så spurte mormor meg om jeg kunne underholde han litt med sang og dans. Det var litt skummelt, han var så forandret, men jeg danset og sang rundt sengen. Enda så husker jeg at han smilte, og strakk hendene mot meg å ville ha en klem, jeg tror det var min siste klem til han- Min morfar døde av slag.

———

Mamma&Pappa, særlig mamma fikk drømmen sin oppfylt, hun fikk bygget seg ett feriehus. Ett deilig feriehus,de har vært der ofte, og fått mange fine stunder sammen der.

Jeg har overtatt sommerhuset nå etter mamma døde.Det er veldig spesielt,samtidig veldig godt.I sommer huset skal vi lage gode minner, vi har allerede vært der med flere venner, og det skal bli ett sted hvor mennesker skal føle seg velkomne-

Både min mormor og min mamma har lært meg om gjestfrihet.Jeg er evig takknemlig for at jeg får muligheten til å videreføre sommerhuset, så gjør jeg det på min måte, men jeg tror det også er bra ..

Sommerhytta er også mulig å leie.

Mamma og Pappa kommer alltid til å bli husket, og de nevnes stadig vekk på øya – altså min kjære far lever enda, men han er en viktig del i sommerhusets minner-

Jeg kaller mitt sommerhus

LILLE MINDE

Sjekk det gjerne ut på https://www.sologstrand.no/feriehus/nordoestjylland/laesoe-oesterby/feriehus-4personer-47-4011.htm

Ella

Reklame | @mestergrønn@ccvest

Oslo er en av mine favoritt byer, det lukter jul, mange mennesker som smilier og ler i gatene.      julestemmning

Jeg tror at jeg må til Oslo og Bærums verk  for å komme i Julestemmning, og det bringer frem gode minner.
For ca 26 år siden traff jeg min mann i Oslo. Jeg kjenner enda på den brusende følelsen, vi ble ett par i Okt, og han har sterke tradisjoner når det gjelder jul. Han fikk Meg veldig fort til å henge på der.
Natt til 1 Des kjørte vi oppover Bygdøy alle’’, julelysene var tent og julemusikken for fulle mugger i bilen- stemmningen var høy, og vi kosa oss skikkelig♥️

Oslo er god på jul-det er ingen tilfeldigheter – byen er pyntet fra topp til tå..
Black friday ødlegger på en måte endel av den fine stemmningen. Men man kan jo være heldig å finne noen goode tilbud- å bruke Black Friday på å kjøpe gaver er genialt, iallefall for oss som må lete etter tilbud for at det skal gå rundt. Noen blir veldig fort slitne av slike dager, slik som min sønn på bilde.

I storbyen ser man mange type mennesker, trikken er ett godt sted å observere mennesker, Noen ser triste ut, det gjør meg trist også. Noen ser ut til at de er venneløse, man kan nesten se det litt på typen, men man kan også ta fullstendig feil – hva skjuler seg bak fasaden, hvem kommer de hjem til, kommer de hjem til noen? Jeg satt å tenkte på , hvordan pynter folk i hjemmene? Hvordan ser dems juletre ut? Kjøper dem i det hele tatt?

Mester grønn på CC vest har gjort det kjempe hyggelig med bål panne og mulighet for å sitte ned, kanskje man kan slå av en prat når man kjøper juletrær,for noen er dette kanskje det eneste stedet de får seg en prat, jeg anbefaler iallefall dette stedet om du er i nærheten av CC vest på Lilleaker i Oslo, det skulle vært slik plasser i alle byer og  steder♥️

---

Jeg skulle gjerne hatt en bålpanne utafor  hos meg, så kunne man invitert hjem til en hyggelig prat og litt gløgg.Skulle ønske jeg hadde hatt mulighet til å lage ett hjem for dem som ikke har ett hjem,ett hjem med omsorg og kjærlighet. Det er nok ikke mulig, men å åpne hjemmet det får jeg til, men for fremmede koster litt mer- til og med for meg…
Å gå i Oslos gater gjør noe med meg, jeg syntes det er flott med alle kulturene,akkurat som man respekterer hverandre mere på Østlandet . Jeg tror vi absolutt har noe å lære av storby folk, vi som bor rundt omkring på småsteder i Norge.
Ett smil og ett nikk kan bety mere enn du aner ..

God lørdag til dere🥰

Ella