FØLER PÅ AT MAN IKKE KAN SI EKTESKAPET ER PERFEKT …


Mulig jeg føler for mye om dagen, ellers så er jeg bare veldig takknemlig for slik jeg har det.

veldig mange i min alder er allerede skilt og har giftet seg på nytt, og fått barn igjen, og det er jo veldig fint for dem at de finner lykken igjen. Men jeg syntes at veldig mye handler om slike familesituasjoner i media..Bonus familer her og der, ikke misforstå meg du som er havnet i den situasjonen, det er jo selvfølgelig en greie bak hver skilsmisse, og man må gjøre det beste ut av det.
Jeg beundrer mange av mine venner som får det til, tror ærlig talt ikke jeg hadde klart det.

Det er ikke hva dette skulle handle om egentlig, men jeg for min del syntes at vi som har levd ett ganske vanlig familieliv vi får lite fokus. vi som har holdt sammen i tykt og tynnt. vi som har hatt dårlig råd, måtte handle på 70 % når ungene skulle ha parkdresser og vintersko, fordi vi hadde en inntekt å klare seg på. Og dette pga at vi valgte å være hjemme med barna litt lengre enn 10 måneder.
Det kom ikke inn noen ekstra stønader,eller vi hadde heller ikke “fri” annen hver uke så vi kunne spare inn på mat budsjettet. Isteden for så inviterte vi venenr hver helg for å ikke miste venner selvom vi hadde fått barn, da kunne vi være sammen, og barna kunne legge seg i sin egne senger. Tro meg, det kostet, men du verden det var det virkelig verdt..

Da jeg traff Henrik, min mann i 1993, da kunne jeg være med selv, både med mine positive sider, og mine negative, det samme kunne han. vi hadde mye felles, men kom fra ganske ulike familier, men vi elsket familiene våres. Det var en trygghet på hver sin måte på begge sider.

Vi var veldig opptatt av at vi ikke skulle forandre oss for hverandre, men at man skulle vokse sammen, vi lærte av hverandre, og vi ble fort bestevenner. Jeg tror at det er grunnen til at jeg enda er gift med samme mann, og at jeg elsker han skyhøyt, han ville ikke forandre meg, ta noe bort fra meg, han ville leve med meg slik jeg var. Så har man jo møtt hverandre på midten på flere felt. Men om han skulle gått inn litt ovenfra og belært meg, så tror jeg det hadde vært en dårlig start.
Ekteskapet vårt er bygd på tilit, jeg har aldri mistrodd han på noen måter.
I starten var vi mye sammen bare oss 2, vi valgte bort gutte og jente turer fordi vi ville bare være sammen å bli kjent, og uten å bli påvirket av hva andre sa, noen mente nok det var feil, men noe må ha vært rett..
Mannen min er det beste som har skjedd meg , familien min er den største gaven jeg har fått, jeg er stolt av at vi har kommet så langt, ingen ting kan skille oss.
Jeg kan selvfølgelig irritere meg som alle andre, og vi har jo hatt våre kamper, men vi har alltid funnet en løsning.

INGEN ER PERFEKTE-MEN JEG FØLER VÅRT EKTESKAP ER DET-OG JEG SIER DET…

                                                                                    💕

Det er jeg stolt av, og jeg håper jeg kan inspirere andre til å fortelle om hvor bra dem har det..

 

kos deg på din søndag🌸

Når foreldre blir gamle

snapchat filter på meg selv ..

Jeg er midt i livet, og dere som følger meg begynner å kjenne meg.

Grunnen til at jeg kaller bloggen min Ella’s Soul er fordi at jeg deler sjela mi- jeg vrenger den kan du si. Jeg har valgt å dele livet mitt her på bloggen, og i det siste har jeg fått så mange tilbakemeldinger om at dere der ute som leser, dere trenger det, dere gir tilbakemeldinger på at det er det ekte som treffer.

Jeg fronter ikke hvor mange eller hvor få som leser, for det som betyr noe for meg er de tilbake meldingene jeg får fra akkurat deg, deg som sliter, sliter med sykdom, eller rett og slett bare deg som trenger å lese litt om hverdagen min og kan kjenne seg igjen.

Rundt meg er det mange som begynner å få gamle og syke foreldre, foreldre som trenger hjelp. Og det er endel som opplever å miste sine kjære nærmeste.

Jeg har masse erfaring på dette, jeg har mistet mamman min for 1,5 år siden. Jeg lærte hardt og brutalt, når man er i 20 åra så tenker man aldri på å miste foreldrene sine.Og jeg tror ikke man kan forberede seg på det. Den dagen vil komme, før eller senere- jeg var 43💕

Å få dødsbudskap er det værste som fins, jeg har ikke ord for den smerten.

Vi kan nok aldri klare å forberede oss på det mentalt sett.

Den beste terapien for meg det var å snakke når mamma døde, snakke igjen og igjen om det samme.

Vi valgte at barna skulle være med på  hele prosessen. For mine barn var det det eneste rette, ingen ting skulle  være hemmlig- Alle skulle få lov å gråte og le og alt  som var naturlig, klemme på henne. Å miste en mormor er veldig vondt.

Barna fikk også lov til å se henne død i kisten, det var ett sterkt øyeblikk, men jeg tror det er bedre å se det, enn å fantasere og lage sine egne bilder. Det kan skape mye vondt og man kan miste nattesøvnen.

Om man har foreldre som er syke lenge, det tror jeg nesten er verre, jeg kjenner på det selv- man går å har dårlig samvittighet hele tiden. Tiden strekker ikke til, og det er vanskelig å se hvordan foreldre / svigerforeldre forandrer seg.

Den som var sprek og flott, har blitt en annen person 🌸

Jeg kan for lite om det å ta vare på syke foreldre. Mamman min var kun syk 1 uke-

Men i gamle dager skulle man ta vare på foreldrene sine til de døde, nå skal alle bli plassert på gamle hjem fordi man ikke orker og makter å ha dem boende hos seg, staten tar en knekkelig sum for å oppbevare de syke, slik at de pårørende skal slippe den belastningen.

Jeg kjenner på en vond smak, jeg klarer ikke å tenke meg å sette bort mine egne foreldre, eller min egen far som jeg har igjen.

Nå er han heldigvis en sprek 84 åring som klarer det meste selv. Kanskje den dagen kommer, og da kommer jeg til å måtte ta ett valg.

Ett valg jeg helst vil unngå. Er det egentlig ett verdig liv å sitte på sykehjem? Jeg vet at for noen så er det bare ingen andre valg, men jeg personlig vil helst unngå det.

Jeg tenker på det livet de har gitt meg, det er da kanskje tid for å gjøre noe tilbake?

Eller er vi blitt så egoistiske at vi kjøper oss fri??

Dette er ett vanskelig tema, men det kommer til å dukke opp, døden kommer og vi må face det når det kommer.

Frem til det, så må vi prøve å gjøre hver dag så bra som mulig – og ja vi må faktisk prøve å elske💕

Kos deg på din lørdag

Ufør kan føles som en skam

Reklame | https://www.jordbarpikene.no/


Jeg kjenner av og til på at folk ser ned på meg fordi jeg er ufør og er avhengig av staten.


Hadde det vært opp til meg, så hadde jeg vært i full jobb, jeg stortrives i min jobb, så for meg var det veldig tungt å gå fra arbeidslivet til ufør.

Men når jeg har disse dagene med  anfallene, så er jeg evig takknemlig for at jeg er ufør.Å slippe å ringe til arbeidsplassen om morningen å  melde meg syk.

Bare det er deilig å slippe.              Den konstante dårlige samvittigheten for de andre på jobben, det var ikke veldig greit.

Det er endel som har fordommer, de sier, du er jo ufør, du ser ikke veldig syk ut?

Av og til ser jeg kanskje piggere ut enn andre, grunnen er at jeg steller meg og prøver å holde meg så Fresh som mulig. Er det også feil? Nei vet du, jeg kunne valgt å sitte hjemme på sofaen min og vissne, men da hadde jeg nok blitt enda dårligere.

Jeg kan selvfølgelig kjenne på det når alle snakker om jobben sin, ut med jobben sin osv. Men samtidig så vet jeg at jeg har ett bedre liv nå, nå kan jeg bruke tiden som jeg vil.

I dag f.eks så velger jeg å gå ut på kafé for å skrive blogg- der ser jeg mennesker, så prøver jeg å sette meg inn i de forskjellige menneskene sine liv- ganske spennende.

Jordbærpikene

For meg er det sunt å få litt slike påfyll, ikke bare henge med meg selv.

Det er ingen skam for meg å være ufør – men jeg gjør meg noen tanker rundt det.

Så tenker jeg det også er bra om andre også tenker litt, det er en grunn og en sykdom bak. Det betyr ikke at man ikke kan nyte livet- og faktisk være fornøyd med det. 😊

God fredag til deg💕

Smertehelvete tilbake


Sjelden bruker jeg så sterke ord- tilgi meg om du blir stødt

 

I flere måneder har jeg vært  fri for anfall, jeg har nesten trodd at jeg var blitt helbredet- eller i alle fall fri fra det.

Men dessverre her  om dagen kom det for fullt, jeg kan grund ikke huske sist det var så ille, akkurat som om det skulle ta igjen for alle de månedene som jeg hadde vært uten.
Når disse anfallene står på, da får jeg totalt svarte tanker, og jeg vil heller dø, det høres dramatisk ut, og jeg vil ikke det altså. Men smertene i ansiktet og hodet er så uutholdelige, at det kan kjennes ut som siste utvei.
Det som er så frustrende er at ingenting hjelper, ingen kan hjelpe- jeg føler at jeg ikke klarer å forklare godt nok til dem rundt meg hvor vondt det er.

Dere som ikke vet, diagnosen er Trigeminusnevralgi

Så jeg er ikke bipolar eller suicidal, følte det var på sin plass å forklare.

Etter alle disse årene har jeg prøvd å finne en greie på hvordan og hvorfor disse anfallene kommer-

De  kommer ofte når jeg er stresset og sliten, de kommer når jeg minst ønsker de. Om dagen er det nok noe som trigger det. Det Murrer konstant- og tankene får jeg ikke gjort no med -jeg må bare roe det helt ned.

♥️

En ting du skal vite, dette er ikke ment som du skal syntes synd på meg.
Men bloggen min handler om livet på godt og vondt. Og i dag var ikke dagen så god..

ønsker deg en god dag 💕

 

Mamma til alle tider

Min 2 fødte @pernillefjalsett


Jeg ble mamma for første gang da jeg var 23 år, til en deilig liten gutt-

Jeg var så stolt, og jeg klarte ikke holde øya borte fra han. Jeg var stup forelsket i min egen lille gutt.

Vi hadde nøye rutiner, jeg var veldig streng med at han skulle være ren og pen, fine klær og alltid lukte godt..

Hver eneste kveld badet jeg han med såper og oljer, og gav han baby massasje.
Det gjorde at Theo sov hver eneste natt. Jeg kan ikke huske at han var våken om natten i det hele tatt.
Jeg  ammet han, også sov han tryggt og godt sammen med oss. Han var en perfekt baby. Han sjarmerte de gamle damene i blokka
♥️

Jeg ville at tiden skulle stå stille- det var bare så deilig, jeg nøt den hver dag. Denne tiden gjemmer jeg godt i hjertet mitt.

Jeg opplevde akkurat det samme med alle 4. Enorm kjærlighet ..

Så vokser de opp, og det blir flere faser- fra spedbarn – barnehage barn – skole barn – videregående skoler – jobb – vææææ de begynner å bli voksne .

Jeg mister grepet, jeg er ikke den viktigste personen i livet dems lengre – barna er kun til låns.

Det er vondt- det føles som om man mister det kjæreste i livet- man mister kontrollen-

Det er vondt det.

Men det er helt naturlig.

Spebarnet har blitt voksen, de voksne barna gir oss foreldre råd, de rettleder og de gir klar beskjed om hva som er greit og ikke greit.

Den overgangen er tøff, men du verden så spennende.
Og kjærligheten er like sterk.

Jeg elsker alle mine 4,det gjør vondt at 2 av de ikke bor hjemme. Men det blir da enda hyggeligere når vi treffes💕

En ting som er sikkert, jeg vil alltid være mamman deres- og kjærligheten vil aldri dø.

Jeg er heldig – mamma til 4 som jeg vet elsker meg ♥️ Tusen takk

Mine 4 stoltheter

Er det egentlig så enkelt å elske sin neste?


Det er enkelt å si at livet er deilig og at det er enkelt å elske.. særlig for dem det lykkes for, for dem som har god økonomi, gode jobber, familie, venner og dyre vaner.

Men har du tenkt på dem som sliter hver eneste dag, har du tenkt på hva de føler hver eneste dag de ser slike overskrifter? Livet suger for dem, og det blir enda verre ved å lese sånne overskrifter.

Å være ett medmenneske betyr å bry seg og lytte- og ikke bagatellisere dens problemer, eller fronte sitt eget liv.Eller skrike ut hvor enkelt alt mulig er.


I min tidligere jobb møtte jeg på mange sjeler, og sårbare mennesker. Og mange føler at de ikke blir sett, legen har kun disse 15 minuttene, og de hadde nok trengt mange timer. Men legen har ikke mulighet.


Så her kommer vi inn-

Hvordan kan du eller jeg stille opp for andre? Stille opp for den som aldri får en klem, eller blir invitert på kaffe?

Er du villig til å dele av din dyrebare tid?

 

Det koster, og det krever- men jeg lover deg, det betyr masse, og kan være med på å redde livet til akkurat den ene.

Jeg eier ikke dyre ting, men jeg har det jeg trenger, og jeg har 4 barn og en mann som elsker meg- vi har vært sammen i 27 år, og det gjør meg sterk og selvsikker. Og det gjør også at jeg klarer å se ting i perspektiv, det betyr mere for meg enn dyre vaner.

Jeg Har kjent på livet- det gjør meg sterk og ett bedre menneske. Og jeg tror også jeg klarer å se mennesker, og være der når livet ikke går så greit.

Jeg har lært masse av livet,og jeg lærer hver dag- –

Budskapet mitt i dag er, vær litt varsom med å fortelle hvor enkelt det er å elske, hvor enkelt det er å leve. De overskriftene kan gi andre smerter som er uutholdelige. Vær litt ydmyk – tenk litt på de rundt deg-

Gi en klem – Gi litt tid- ikke bare tomme ord ..

Kos deg på din tirsdag ♥️

Strekk ut en hånd


Tør du være direkte?

Man kan lenge gå rundt grøten, og man kan være positiv lenge, og man kan også klare å strekke seg langt.

Men lønner det seg alltid, noen ganger må man bare la det gå, også må man legge de tingene som tynger bort, og håpe på at det ordner seg.

Noen mennesker trenger rettledning til det meste, nesten til å velge hva slags middag man skal velge?

Hva skjer med at vi er så forskjellige? Noen bare glir igjennom livet, som en dans på roser, og andre strever hver eneste dag, som om de bestiger det høyeste fjell i verden hver dag.

Veldig ofte de som bestiger høye fjell hver dag, de ser etterhvert kun seg selv, kjenner du noen av den typen? Jeg kjenner mange slike mennesker.

Jeg tror og har fått erfart at til slike mennesker  så må man være klare og direkte.Det kan smerte der og da, men etter en stund vil det føles som om noe letter.

Det er lett å komme inn i ett dårlig mønster- og da er det godt  at noen tør å være direkte.  Ikke for å trykke ned, men for å løfte opp. Alle trenger en reality sjekk –

Vi må kunne være direkte til hverandre uten å såre, av og  til trenger man det lille pushet for å komme videre..

Ha en fin mandag ♥️

Dømmer du?


Dere som har fulgt bloggen min, begynner å kjenne meg.

Akkurat nå så tenker jeg veldig på at vi kristne er faktisk veldig flinke « til å dømme« hverandre.  Det er en uting, det jeg vet og det jeg har lært er at vi ikke er satt til å dømme noen slags mennesker.

Vi skal være veldig forsiktig med akkurat det.

Jeg må selv ta meg i det, men jeg tror jeg har  kommet langt på vei, jeg er veldig opptatt av  det.

Det som er helt fantastisk er  at ingen synd er større enn andre for Gud, men selvfølgelig det fins større konsekvenser-

Noen mennesker tror at om man tar seg ett glass eller 2, så blir man full, eller noen tror at man ikke kan gå på bar, fordi man oppfattes da som en fylle fant.

Jeg tror Jesus var der det var folk, ikke nødvendigvis kun inne i en  kirke, men ute på byen der folk samles,  også kan man  så litt der man  går. Jeg tror iallefall på det, og jeg vet at man kommer lettere i prat med folk på slike steder enn det man tror. Også må man benytte tiden og menneskene rundt seg til å dele livet, og man får alltid fletta inn Guds ord om man våger, hvor som helst. Tro meg, jeg har drevet bar/ kafé og det fins ingen andre steder hvor man treffer så åpne folk .

Det er veldig synlig at man går på polet å kjøper seg en flaske til lørdags kvelden – men det er ingen synd- selvom jeg tar meg ett glass sammen med venner, eller mannen  så er jeg veldig nøye med hvem og hvor- vil nødig støte noen. Men jeg står for det, det er for meg mye bedre å nyte ett glass rødvin til god mat isteden for Pepsi Max, selvom jeg elsker Pepsi m .

Poenget mitt i dag, er at vi ikke må dømme, ingen mennesker er perfekte. Men om man dømmer andre fordi dem tar ett glass, så er man ikke bedre selv.

Om man snakker stygt om andre, eller tenker negative tanker om andre.Det er jommen meg ikke bra  det heller. 

Vi er faktisk forbilder, å lyve- og å tenke negative tanker, eller dømme andre – det må vi slutte med. Om vi forteller barna våre hvor stor synd det er å drikke ett glas, men samtidig snakke ned andre som gjør det, hmmm. Men det er selvfølgelig viktig å fortelle konsekvenser av å drikke, derfor er det som regel best å holde seg unna om man ikke klarer å stoppe i tide …. Så ikke misforstå, jeg anbefaler ingen å måtte drikke. Men jeg står for det jeg selv gjør, og jeg kan leve godt med det.

vi må stå for det vi gjør…

Jeg er super ærlig, folk vet hvor de har meg, jeg er den samme personen, om jeg snakker med dronningen eller mannen min.

Å være ekte er det beste …

 Det er så mange som ikke tør å stå for noe, tør å fortelle hvem de egentlig er- vær ærlig med deg selv, da blir det enklere å være ærlig mot andre.

Vær deg selv – ikke døm- repekter hverandre♥️♥️

 

 

Elsket

Elsket

Fordi noen bryr seg om deg

Fordi du er vakker

Fordi du er spesiell

Fordi du er orginal

Fordi du er verdifull

Fordi du er du

Fordi du betyr noe for andre

Fordi ingen er som deg

Fordi du er skapt helt spesiell i Guds bilde

Fordi du er unik

Fordi du bryr deg

Fordi du er en god mamma eller pappa

Fordi du smiler så fint

Fordi du gir av din dyrebare tid

Fordi du ser andre

Fordi du er fantastisk

Elsket