Gratulerer til alle Fedre, dere er fantastiske!

Jeg husker da jeg var liten, da det nærmet seg farsdag.
Jeg har 3 søsken, vi var hemmelighetsfulle mange dager i forveien,akkurat like mye som til bursdag.
Vi kosa oss veldig sammen, å planlegge var alltid  like gøy.

Vi laget hjemmelagde gaver, perlet,tegnet tegninger,klippet figurer, og var veldige kreative.
Vet vel igrund ikke om Pappa syntes det var så stas. Men han viste oss aldri tegn til noe annet.Han elsket oss høyt, så gavene var ikke så viktig.
Mamma gav oss penger til å gå på butikken for å handle ingredienser til  vi skulle lage bløtkake, bløtkake var og er det beste min pappa får.
Vi stod nede i kjellern og lagde kake,alt skulle være så hemmelig.
Jeg kan enda huske og lukte stemmningen, den skal gjemmes dypt inne i hjertet.
——————————-

Så er vi her da, 2019! Lite som lages, men det vippses litt her og der, og de 4 barna våres finner noe fint å spleise på, til verdens beste Pappa .
Jeg tror jeg ærlig kan si at barna våres har den aller beste Pappan i verden.
Han stiller opp, kjører hit og dit, lytter og lærer bort.
Vasker klær og henger opp klær, vippser penger til de som er i nød.
Lager mat, betaler regninger, tenker aldri på seg selv, alltid alle andre først. Han har en varme og kjærlighet for barna som er enestående.
Jeg kan ikke annet enn å si at han er perfekt pappa for våres barn, og en fantastisk mann for meg.

God farsdag alle fedre.

Ella

November er en spesiell måned for meg dette året. Nå har det gått over ett år siden mamma døde.Det første året som mamma ikke har noen spor etter seg, ifht at hun hadde planlagt så mye til jula i fjor. Nå står vi på egne ben, nye tradisjoner, nye tanker og til og med en juleaften uten gave fra mamma. Og jeg har tenkt at julen kommer til å bli helt forferdelig. Men vet dere, vi er så heldige, vi har 4 deilige barn, og jeg  skal lage den deiligste julen for dem.

Mitt kjærlighets språk er nok å gi.Jeg elsker å kjøpe gaver, tenker på hver og en, hva som passer til dem. Julen er den tiden da vi kan gi de nærmeste en ekstra oppmerksomhet. Jeg elsker å gi ungene noe de virkelig ønsker seg .
Det trenger ikke å koste all verdens, men akkurat til jul så må det være litt ekstra. Ikke alle klarer det, man må gi slik det passer.
så kan nok noen mene at julen er tid for å gi til veldedighet, absolutt det også.Jeg støtter en organisasjon som heter Dinastiftelsen. Men det har ikke noe med de nærmeste rundt meg å gjøre.
Jeg syntes liksom det har blitt så mye av at man heller skal gi til veldedighet. Man kan gi til slike organisasjoner hele året om man vil, man skal ikke ha dårlig samvittighet for å gi til venner og familie ! Har man mulighet, så kan man gi til begge!

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

Å gi betyr mer enn å få 

Ofte henger det heller ikke sammen med hvordan man ellers lever resten av året. Mulig jeg får mange i mot meg når jeg mener dette. Så er det noen som syntes det er ett slit, kjøpe press , og det gir deg ingenting, det er og lov. Gjør det enkelt for deg selv, gjør det du føler, ingenting er galt.
Jeg kan og føle på presset, men i år har jeg bestemt meg for å kose meg, skrive lister og ta litt av gangen. Enten kan man velge at det er tungt, ellers kan man velge at det kan være årets høydepunkt og gjøre noe hyggelig rundt det.
I dag har jeg faktisk handlet gaver og pakket inn gaver, jeg gleder meg til å gi. Også tenker jeg at det er viktig å støtte butikkene rundt omkring, mange lever av å drive.Og butikker vil vi ha, om alle skulle kjøpt alt brukt på Fretex så ville handelstanden dø ut.
Det er viktig å støtte opp både på Fretex ( dette arbeidet er fantastisk ), og  å støtte butikker, særlig nisjebutikker.

God lørdag til deg!!

I dag er det torsdag, det nærmer seg helg, mye har skjedd på 1 uke.

Starten på min dag i går var veldig tung.
Det kan være en blanding av å måtte godta diabetesen.
Men også en grusom trøtt og slitsom følelse i kroppen. Jeg må jo legge totalt om på kostholdet mitt, det er virkelig en jobb. Men allerede nå, så føler jeg at jeg har kommet godt inn i det. Mannen min er god på matlaging, så middagene fra nå av blir det han som fixer.

Jeg tålte rett og slett ikke de nye medisinene mine,så nå settes jeg på nye fra i dag .Jeg så for meg dyre medisiner og alt dette innebærer, men takk staten NORGE, jeg betaler ikke noe.( har frikort da ) Igjen vil jeg si, jeg er mektig imponert over helsevesenet.De handler raskt når det er alvor. Og  legene har en lang utdannelse, så de vet hva dem skal ta alvorlig. Mitt yrke er helsesekretær, jeg føler jeg har grunnlag til å mene det, etter 20 år i helsevesenet.

Nå er jeg på den andre siden, og det hadde jeg aldri trodd .

Vi kjenner ikke morgendagen dere. Det er kanskje bra, vi aner ikke hva som kommer i neste sving. Det har jeg fått erfart på flere områder .

Så gjelder det å gripe dagen da.

Sette pris på de gode tingene, gjøre noe med de negative tingene. Ikke gi de negative tingene for mye oppmerksomhet! Det er lett og skrive, tro meg, jeg vet.

Selvom det er ganske svart innimellom, så er lyset like i nærheten.Bare husk å åpne øya, det er nærmere enn du tror.

Fin Fin torsdag til deg !

Livet og sitt eget ego blir satt litt på pause når man får beskjed om at en gammel ungdomsvenn har valgt å ta sitt liv. Når du hører at vedkommende har hatt tunge dager, men man ikke har kunne stille  opp fordi man ikke visste det.
Og fordi man bor så langt unna at man faktisk ikke tenker på alt og alle hver dag.

Man ser smilene på Facebook. Og der ser jo alt så bra ut.

Annonsørinnhold

De beste mascaraene i alle prisklasser

Hva  skjuler seg bak øynene på folk?

Jeg skriver ikke dette for å Sverte noen, eller gi noen skyld.

Jeg skriver fordi jeg blir egentlig så rasende på meg selv, ikke  nødvendigvis denne situasjonen, men generelt.

Hallo? Hvor er vi ? Hva tenker vi på? Bryr vi oss egentlig om hverandre?

Hva betyr noe? Fasade? Dyre vaner?

Hvor blir det av hjertet på folk, på meg?

Jeg kaller meg selv en stor egoist, sutrer over små ting i livet, som egentlig ikke betyr så mye i det store og det hele.

Vi har ikke råd til å miste flere, særlig ikke på den måten.

Nå må vi skjerpe oss, vi må, jeg må være mere opptatt av andre enn oss selv.

Selvfølgelig alle kan ha tunge dager, det er lov . Og de dagene kommer, jeg lover.

Hvordan kan egentlig dette skje i Norge?

Hvorfor klarer man ikke å fange opp dette i psykiatrien?

Jeg vil være en av dem som kjemper mot dette.

Jeg vil være den uføre som tar meg tid til dem som trenger en skulder. Jeg vet jeg kan hjelpe noen, ikke alle.

Men alle kan hjelpe noen, og da vil det bli ett bedre sted å bo .

Vil du bli med ?

Ella

Nå kjenner jeg presset komme,kjenner at jeg ikke strekker til. Kjenner at det er så mye jeg vil, men får det ikke til.

En handletur i butikken gjør meg så sliten at jeg bare har lyst til å kaste opp. Tanken på jul og julekalender til alle barna, det er bare så stress. Jeg aner ikke hvordan jeg skal komme i havn, syntes jeg igrund har nok med å få målt meg 8 ganger daglig. Og ja,jeg vet det er mange andre som også har dette.

Men det jeg ikke har fortalt dere er at jeg skal operere bort livmora mi nå i november.Jeg har blødd siden mai, og har mye problemer med det, så som dere skjønner. Dette toppet det hele. 
Jeg vet ikke hvordan du har det, men jeg blir påvirket av omverden. Alle reklamene ifht jul og flotte kjoler og julepyntet hus og kaker.Det er så fjernt fra min hverdag akkurat nå. Desember  kommer og den skal bli fin, men akkurat nå ser det litt svart ut.

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

Det jeg ønsker meg er en personal shopper, vaskehjelp, baker, og en haug med godt humør. Humøret mitt er egentlig alltid bra. Men nå kjenner jeg at jeg er drit lei.

Er det lov?

Godt å få det ut her, kanskje andre også føler det sånn av og til? Følelsen av å ikke mestre, den er ukjent for meg.

Håper den snart kommer sigende.

Fin onsdag til deg

I går fikk jeg delt om min nye sykdom, for meg er det en lettelse og dele, jeg håper at noen kan finne litt hjelp i det jeg skriver. Og jeg er så takknemlig for at dere deler og leser.

Natten ble tøffere enn forventet, oppkast og jeg tror kanskje det gikk opp for meg, dette må jeg leve med, oppi alt det andre. Når man våkner, og det første som møter meg er sykdom,  og nye medisiner og er ekstremt trøtt av å aldri føle seg opplagt, det er ikke veldig oppløftende kan man si. Det blir bedre etterhvert sier de som kan dette. 
Legen min var godt forberedt, men alle mine 1000 spørsmål tar ikke 20 min akkurat. Hun er tålmodig, og ikke mange dagene til ny time. 
Når man står på apoteket og skal velge dosett, herlighet føler meg som jeg er 100 år. Og må kjøpe uringlass pga må ha med til neste lege time ..

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Det er heftige forandringer, det værste er vel at jeg må være så nøye på klokkeslett ifht mat.Det er jeg ikke vant til, og alle disse målingene pr dag. Kan ikke si annet enn at det er utfordrende. 
Det er mange som har denne sykdommen, det er ikke synd på meg, men jeg må finne ut hvordan jeg klarer å mestre den.

Det skal gå bra, bare jeg får litt mere krefter.

Jeg kan også innrømme at sofaen er blitt min gode venn.

Og neste nye innkjøp er koseklær, jeg fryser hele tiden.

Takk for tiden din!

Jeg hadde egentlig bestemt meg for å ikke legge ut så ofte, men siden dette oppstod i dag så velger jeg å dele. Denne siste uken så har jeg vært ganske dårlig, men siden jeg har endel smerter ifht mine andre helseutfordringer, så har jeg ikke orket å gi det noe oppmerksomhet.

Men jeg har drukket nesten ett hav av vann , brukt toalett skåla utallige ganger i løpet av både natten og dagen. I tillegg veldig kvalm, og mye hodepine. I går hadde vi besøk av gode venner, og de gav meg rimelig klar beskjed om at jeg måtte sjekke meg hos legen. Ikke det at jeg ikke har ett godt forhold til legen, men jeg ville ikke gå.Hadde mine bange anelser, og nye diagnoser det er jeg rett og slett ikke i stand til nå.                       
På formiddagen da jeg skulle lage ett innlegg her, fikk jeg en merkelig følelse i kroppen.

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

Bestemte meg for å dra til legen. Min lege hadde ikke tid, men jeg tenkte det var lurt å sjekke blodsukker og HbA1c (er en langtidsprøve av blodsukkeret)

Siden jeg da har jobbet på legesenter dro jeg dit, der sjekket de meg. Mine gode venninner hadde rett, jeg hadde skyhøye verdier. Fikk diagnosen på stedet-DIABETES .

Videre fikk jeg da time hos min fastlege på minuttet .Fikk super god behandling der, nå er jeg på utredning ifht om hvilken type 1 eller 2. Legen min ville helst legge meg inn, men jeg lovde å gjøre det jeg ble bedt om.

Kostholdet skal endres, 8 målinger daglig  og nye medisiner er allerede i gang.

Total livsstil endring, jeg har ikke noe valg. Men helt ærlig  dette stod ikke øverst på ønskeliste til jul .

Jeg er evig takknemlig til mine gode venner for at jeg dro dit.

Denne sykdommen må jeg leve med, jeg gruer meg. Håper at dere der ute vil gi meg tips og råd. Mange er jo kjent med dette.

I morgen er det ny oppfølging på meg, jeg skal holde bloggen her oppdatert .

Smil til dere på en mandagskveld !