Inspirert av https://martinehalvs.blogg.no/
Jeg blir ganske provosert når jeg leser innlegget til Martine Halvorsen, syntes Innlegget er bra-og jeg blir engasjert.
Men herlighet hvem er disse foreldrene eller besteforeldrene, de som stikker 1000 lapper i lomma på barna og barnebarna, bare fordi de fortjener det.
Jeg skjønner at de gjerne vil gi av det overflødige de har, men hvor sunt er det egentlig at ungene har så mye penger at dem kan kjøpe seg de dyreste telefoner og jakker når de er under konfirmasjonsalder?
Og til konfirmasjon får de ekstreme pengesummer.
Nå trenger de ikke å spare til noe lenger, de kan bare ønske seg, blunke litt med øya til besteforeldre, så får de det de ønsker seg, eller penger.
Noen får både lappen,bil og moped- og de trenger ikke å spare.
Det tror jeg er usunt, hva skjer den dagen de selv må skaffe penger, penger til kjedelige ting?
Ting som vaskemaskin, oppvaskmaskin osv. Eller får dem alt dette og?
Eller når de selv får familie, og de ikke klarer å kjøre det syke løpet? Hva skjer da med forholdet, eller hva med hele familien?
Jeg selv kommer fra en meget vanlig familie, en familie som ikke manglet noe, eller vi merket ikke noe til det isåfall.
Hver gang jeg ønsket meg noe utenom bursdager så måtte jeg jobbe for det. Vi hadde en bok vi skrev i hvor mye vi tjente, feks vaske do, vaske trapp ,da fikk vi mulighet til å spare til noe vi ønsket oss veldig.
Jeg skjønner at tidene forandrer seg, men det som ikke forandrer seg, det er at det er sunt å vente på noe, sunt å lære seg at ting koster.
Vi er så heldige at vi har vært gift med hverandre i 23 år, og har 4 barn sammen. Det som har vært er at vi aldri har hatt mye penger, ungene har fått de de trenger, men ikke noe luxus. De har aldri hatt dyre klær, men alltid fine klær, og telefoner har de som regel kjøpt brukt. Ungene mine har hatt store øyne til andre venner og familie som har skilte foreldre, der dem får flotte reiser, dyre klær og dobbelt av det meste. Vi har spurt de i ettertid, hva ville dere ha? 2 foreldre som elsker hverandre, og litt mindre ting,eller 2 som er skilt og flere gaver?
De svarer faktisk at de er fornøyd og takknemlige for det dem har, vi mangler ingenting. Det er godt for oss å vite.
Ungene våres har ett ganske normalt syn på penger og bruk av penger. De ønsker seg nye ting, men de har alltid måtte jobbe for det, eller så har det vært gaver til jul og bursdag.
De barna som har så mye penger mellom henda når de er små, dem tror jeg kan få store økonomiske problemer, det blir enkelt å skaffe seg kreditt kort, men vanskelig å betale de ned..
Dette må vi klare å unngå. Lær ungene ett sunt forhold til penger.
