Full av omsorg


I dag da jeg våknet ble jeg utrolig skuffet, trodde jeg var smertefri

Søndagen var helt grusom, masse smerter etter operasjonen, så jeg lå stort sett hele dagen. Lørdagen tok jeg litt godt i, var i 50 års dag på kvelden. Det var super koselig, men reiste tidlig hjem for jeg orket ikke å være så lenge.

Jeg vil jo så gjerne, og vil helst ikke gå glipp av noe, men det gikk da utover søndagen.Kroppen og hodet mitt er ikke laget til å være syk, så jeg kjører på til jeg ligger. Nå har jeg skjønt at det ikke lønner seg.

Så begynner det å synke inn at jeg har vært igjennom en stor operasjon, og må ta hensyn, alle bøy og bevegelser er enda veldig vondt.

Jeg er veldig utålmodig, før operasjonen så hadde jeg full energi og pågangsmot, nå er det totalt borte.

De siste dagene har jeg merket noe veldig rart, en følelse jeg aldri har kjent på, jeg er veldig sår, og trenger nærhet. Nærhet på en annen måte enn før, føler meg aleine, og dette er bare en følelse, for familien min er rundt meg hele tiden.

Jeg prøver selv å analysere hvorfor, og det er nok at jeg har mye smerter, og ligger mye og da får tankene svirre mye i hodet, også får jeg lite inntrykk av verden der utenfor stuevinduet mitt.

Derfor er det veldig viktig å være sosial, få inntrykk, oppleve ting, gjøre hyggelig ting.

Hodet mitt og mitt ego er for lite selskap, jeg og jeg tror vi alle er laget for å være sammen – være i fellesskap. 

Da tror jeg vi også slipper mange unødvendige problemer, men selvfølgelig noen dager har man ikke ett valg, man må bare være aleine, for å heles.

På slike dager som jeg går igjennom nå, så er det faktisk godt å få skrevet ned litt, men det aller beste er å få kjenne kjærlighet fra de nærmeste, Oliver ( sønnen min på bildet) kryper stadig under pleddet mitt, og det varmer, han er så full av omsorg og kjærlighet til mamman sin.
De øyeblikkene vil jeg huske, de skal jeg gjemme langt inni hjertet mitt. Plutselig er ungene blitt store og flytter ut.

Jeg nyter hvert minutt med minstemann, han gir meg så mye glede og kjærlighet.

 

Jeg har ikke fasiten -men valget var enkelt

    Barna mine foran alt annet💕


Etter gårsdagens innlegg fikk jeg mange henvendelser og kommentarer.

Det er enormt viktig for meg å si at dette funket for meg, og kanskje det ikke funker slik på alle.

Mange spurte meg om man kan bli kvitt Diabetes 2, og svaret  er JA!

Men Aldri slutt med medisiner på egen hånd ta alltid kontakt med din fastlege om du har spørsmål, og han / hun vil gi deg råd for hva du skal gjøre.

Jeg fikk også spørsmål i går om hva som drev meg?


Det som driver meg ifht at jeg tar skikkelig tak er at jeg har familie, glad i livet, og at jeg vil ikke bli den feite dama med diabetes som ikke klarer å knyte skoa sine engang ( satt på spissen)

Så var det veldig mange Som spurte meg om jeg aldri spiste sukker, hvordan klarte jeg å holde fingra borte fra smågodt bolla?

Jeg holdt meg unna smågodt og sjokolade, potetgull, og alt som egentlig er sukker i helt frem til Jul, i jula spiste jeg bitte litt, men søtbehovet var borte, og jeg hadde ikke behov, det er nok det som skjer i hjernen at man ikke har behov. 

Andre spurte om hva jeg spiste til middag for å bli mett?

Som jeg skrev, jeg spiser det meste, men erstattet poteter / ris og pasta med grønnsaker, i starten var det pes, men så gikk det greit, nå spiser jeg av og til 1 potet isteden  for 3, en skje ris , litt pasta. 

Det som jeg tror var nøkkelen  for meg, var at dette ikke ble en sak, jeg gjorde ikke så mye ut av det. Og da ble det enklere, jeg kjøpte ikke masse tillegg varer som sukrin, og alt mulig rart. Jeg bare lot vær å spise, uansett hva folk sa, så holdt jeg meg til det som funket til meg. Hadde jeg hørt på alle andre, så hadde jeg ikke vært der jeg er nå.

Jeg  har en bar som jeg spiser, men prøver aldri nye, for den baren påvirker ikke blodsukkeret mitt, derfor holder jeg meg til den –

Viktig at du selv finner dine ting, og din vei .

For meg så var dette enkelt, jeg bestemte meg med engang, jeg vil leve, jeg vil oppleve å bli bestemor, jeg vil ha en god alderdom, og jeg vet at er jeg på god vei til det-

Så er det viktig å være realistisk, ikke ha for høye mål. Men om du må velge, være der for barna dine, eller ikke fordi du er for syk – Da er det såre enkelt

Alt handler om at Jeg måtte ta ett valg – og det var enkelt . Jeg vil være der for barna mine og etterhvert for barnebarna mine ♥️

 

 

 

Penga sitter for løst…


Inspirert av  https://martinehalvs.blogg.no/

Jeg blir ganske provosert når jeg leser innlegget til Martine Halvorsen, syntes Innlegget er bra-og jeg blir engasjert.

Men herlighet hvem er disse foreldrene eller besteforeldrene, de som stikker 1000 lapper i lomma på barna og barnebarna, bare fordi de fortjener det.

Jeg skjønner at de gjerne vil gi av det overflødige de har, men hvor sunt  er det egentlig at ungene har så mye penger at dem kan kjøpe seg de dyreste telefoner og jakker når de er under  konfirmasjonsalder?

Og til konfirmasjon får de ekstreme pengesummer.

Nå trenger de ikke å spare til noe lenger, de kan bare ønske seg, blunke litt med øya til besteforeldre, så får de det de ønsker seg, eller penger.

Noen får både lappen,bil og moped- og de trenger ikke å spare.
Det tror jeg er usunt, hva skjer den dagen de selv må skaffe penger, penger til kjedelige ting?

Ting som vaskemaskin, oppvaskmaskin osv. Eller får dem alt dette og?

Eller når de selv får familie, og de ikke klarer å kjøre det syke løpet? Hva skjer da med forholdet, eller hva med hele familien? 

Jeg selv kommer fra en meget vanlig familie, en familie som ikke manglet noe, eller vi merket  ikke  noe til det isåfall.

Hver gang jeg ønsket meg noe utenom bursdager så måtte jeg jobbe for det. Vi hadde en bok vi skrev i  hvor mye vi tjente, feks vaske do, vaske trapp ,da fikk vi mulighet til å spare til noe vi ønsket oss veldig.

Jeg skjønner at tidene forandrer seg, men det som ikke forandrer seg, det er at det er sunt å vente på noe, sunt å lære seg at ting koster.

Vi er så heldige at vi har vært gift med hverandre i 23 år, og har 4 barn sammen. Det som har vært er at vi aldri har hatt mye penger, ungene har fått de de trenger, men ikke noe luxus. De har aldri hatt dyre klær, men alltid fine klær, og telefoner har de som regel kjøpt brukt. Ungene mine har hatt store øyne til andre venner og familie som har skilte foreldre, der dem får flotte reiser, dyre klær og dobbelt av det meste. Vi har spurt de i ettertid, hva ville dere ha? 2 foreldre som elsker hverandre, og litt mindre ting,eller 2 som er skilt og flere gaver?

De svarer faktisk at de er fornøyd og takknemlige for det dem har, vi mangler ingenting. Det er godt for oss å vite.

Ungene våres har ett ganske normalt syn på penger og bruk av penger. De ønsker seg nye ting, men de har alltid måtte jobbe for det, eller så har det vært gaver til jul og bursdag.

De barna som har så mye penger mellom henda når de er små, dem tror jeg kan få store økonomiske problemer, det blir enkelt å skaffe seg kreditt kort, men vanskelig å betale de ned..

Dette må vi klare å unngå. Lær ungene ett sunt forhold til penger.

 

 

Mine favoritt podcaster

Bilde fra Instagram til vita&wanda med tillatelse

 

Nå har jeg ligget som  pasient i en hel uke, er drit lei.

Når man har så mye tid som jeg har hatt så har jeg hatt tid til å pløye gjennom det meste som er på nettet. Alt fra andakter til podcaster, og tror jeg har fått med meg hva alle kjendiser driver med for tiden.

Vet til og med hvor de har de billigste varene overalt, da begynner det kanskje å bli litt voldsomt, men hva skal man fylle dagene med?

For noen år siden ble jeg introdusert for ett morsomt TV program som heter Vita&Wanda, jeg lo så mye, syntes de var helt fantastiske.
Ettertid så følger jeg dem på Insta, jeg kjenner dem ikke privat, men jeg kan nesten føle det😝Mulig jeg også blir litt fascinert fordi de er mørke og nydelige. Og de er bare skjønne, tror ikke det fins vondt i de 2 jentene.

De er vakre, og det skal de få lov til å være stolte av. De har kanskje fixa litt her og der, men vet du, det bryr jeg meg ikke om. Jeg syntes de er skjønne, og de oser av selvtillit, men jeg tror også de har dager som er kjipe. Det at de kan vise seg frem og stå for det de gjør syntes jeg er drit kult. De er stolte av utseende sitt, de bruker mye tid på kroppen, de trener masse.Og det er jo bare bra, de tar vare på seg selv.

For meg ser det ut til at de er 2 jenter som er sunne og kan leve av dette, og det syntes jeg er litt tøfft. Syntes mange influensere får mye føzz om dagen, og noen er jo litt drøye, men akkurat disse 2  er ganske så snille og ufarlig påvirkning ♥️Jeg hører på poden dems og holder på å dø av latter.

Poenget mitt er jo at når man må ligge og man ikke kan gjøre så mye annet, så er dette en morsom pod å høre på. Jeg anbefaler andre også å høre på dem.
Mine podcaster som jeg hører fast på er da NR1 – Vita&Wanda NR 2 Einar & Jan Thomas. 2 morsomme podcaster, som jeg trygt kan anbefale …


Hadde vel aldri 
trodd jeg skulle høre på poder, men det har faktisk vært ganske underholdende denne uka..

Ønsker alle en deilig fredag 

Step by step

Hotell puten  min beste venn om dagen.

Det blir sykt mange timer på sofaen, og har sett meg igjennom en hel serie på Netflix. Jeg har egentlig ikke dårlig samvittighet for det, men gleder meg til dagene ikke blir så sløve.

Når jeg stod opp i dag så kjente jeg en deilig vårfølelse, solen skinte og alt støvet tittet frem, og jeg klarte ikke å la vær, måtte støvsuge, det var nok ikke så lurt. Men allikavel ett tegn på at jeg kommer meg, step by step. Jeg er bare ikke lagd for å være liggende i mange dager, og drømmer om å komme meg ut på kafé igjen, men det blir nok ikke denne uka, tror jeg.

Tross all egoisme disse dagene, så går tankene mine til dem som er kroniske alvorlig syke, jeg leste om Christine koth, for en dame, jeg beundrer hennes åpenhet, hun går forann som ett knakende godt forbilde. Jeg kan på ingen måte skjønne hva hun går igjennom,  som en offentlig person må det koste litt ekstra. Det bittelille jeg går igjennom er jo ingenting, og det går jo over. Jeg trenger en reality sjekk innimellom, og jeg tror mange gjør det.

Christine koth@BT

 

Jeg har veldig godt av å lese om andre, for da blir ikke egoismen så stor.

Når man har så mye alene tid som jeg har nå tror jeg også det er viktig å sense innpå andre ting enn sykdom, selvom det ikke er veldig lett.

Jeg må jo innrømme at jeg drømmer litt, jeg drømmer om en varm og deilig sommer, en sommer full av masse tid til venner, og kanskje en reise med mine nærmeste.

Mine ønsker og drømmer går til  3 Forskjellige steder, Thailand, USA, og Bangladesh.
Disse 3  stedene vil jeg prøve å komme til. Jeg snakker ikke om nå, men i løpet av livet mitt. Men før disse ønskene så ønsker jeg meg bare en tur til Spania, mitt favoritt sted er Villajoyosa, ett nydelig sted.💕

Det må være lov til drømme litt, for meg er det helt nødvendig, å flytte fokuset litt bort er deilig💕

Humøret er stigende og positiviteten kommer sigende-  Step by step.

 

Første tur ut



Nå har jeg innsett at jeg blir dårlig en stund, uansett hvor mye jeg vil så går det ikke fortere.
Jeg sover og sover, og blir helt utslitt av bare å gå ned trappa.

Jeg som pleier å løpe rundt, ordne og fikse kan bare glemme dette.

Tanken på å ikke dusje er helt grusom for meg, jeg dusja ikke de første dagene etter operasjon.Tena lady vaskeservietter er blitt min beste venn, behagelig lukt, og følte meg faktisk ren. Man blir jo ikke akkurat Fresh, men i nøden går det. Å dusje er ett slit, jeg bruker lang tid, og blir både kvalm og svimmel, men det er verdt det. Jeg føler meg iallefall litt Fresh rett etterpå, men så kaller te koppen og sofaen.

Dette er jo bare for en kort periode, så jeg må prøve å gjøre det beste ut av det, venniner kommer på besøk, de forventer ingenting, det er bare hyggelig at de er her.

Når jeg er så dårlig så slapper jeg av uansett, har ikke noe valg. En god venninne kom med deilige friske frukter i dag, og gav meg litt tips ifht hva som er oppfriskende når man er så kvalm. Tusen takk, du vet hvem du er♥️

Elsker slike besøk, vi burde vært flinkere med impulsive besøk i hverdagen. Men jeg som elsker å servere og gi av det beste jeg har syntes egentlig det er pyton å ikke orke. Men jeg lover, jeg kommer meg straks, og da blir det servering.

Så oppdaget jeg at det var tomt for diabetes medisiner litt seint på kvelden, da måtte jeg ut en tur,uten sminke og i jogge bukse- jeg følte meg som en skikkelig pasient der jeg gikk arm i arm med mannen min. Jeg så på apotekeren at han syntes skikkelig synd på meg, han spurte ikke etter legitimasjon engang. Uff, for et syn, men de ser jo mange syke i løpet av en dag. Den turen ut var vel litt drøy, men enda en bekreftelse på at jeg ikke er i form.
Nå lader jeg opp til jeg skal til legekontoret å fjerne stinga på fredag.
Livet som pasient er drit kjedelig….

Kos deg på din onsdag

En lang natt


Natten har vært lang, svart  og smertefull, jeg blir så kvalm av alle smertestillende, så jeg valgte å legge meg uten.

jeg måtte bare prøve, kanskje ikke så lurt. Når man er så sta som meg så må jeg bare ta støyten selv.
Når sårene gror og all smerte blir borte så glemmer jeg disse vonde dagene.

Det er absolutt ikke synd på meg, mange har gått igjennom dette før.

Jeg var nok litt for optimistisk og trodde dette skulle gå smertefritt og fort over.

Jeg er satt sammen sånn at ting går som regel greit, liker å være i farta, og når jeg da innser at det ikke går, da blir det enda tyngre for meg.

Akkurat nå regner det utafor og det gjør det ikke akkurat noe bedre-kunne jeg bare ha krypet under dyna igjen, men alt gjør vondt, så jeg klarer ikke å slappe av. Mulig jeg må ty til litt smertestillende i dag.

Jeg satser på at denne dagen blir bedre enn gårsdagen og natten.

Skal prøve å tenke positivt, det hjelper nok.
Innleggene blir korte disse dagene, men en liten hilsen klarer jeg♥️

 

 

Pillerus & Blomster

Jeg er så takknemlig for alle jeg har rundt meg, alle som bryr seg.

Fredag  når jeg kom hjem fra sykehuset var straks min pappa og søster og venninner på besøk, selvom jeg var i pillerus så var det utrolig hyggelig.

Blomster og besøk har strømmet inn hele helgen, og god bedring meldinger. I går var en dårlig dag, jeg tror nok aldri jeg har følt meg så syk og elendig, men håper  og tror at dette snart snur.

Selvom jeg sover mest om dagen så får det meg til å tenke på dem som ikke har noen rundt seg i slike situasjoner.

Det må være helt grusomt. Lørdag kveld pleier å være en av de dagene som vi koser oss ekstra mye med god mat og kanskje innimellom besøk, sønnen min på 12 år var litt rastløs i går, men veldig forståelsesfull, hjalp meg med å sette på vaskemaskin osv. Men klart at han ikke ønsket å ha det slik resten av helgen. Vi fikk sykebesøk av en skjønn familie, og de inviterte han med seg hjem på overnatting, noe som gjorde kvelden hans perfekt♥️ Mannen min lagde en suppe til meg, den var sikkert god, men matlysten er ikke på topp. 

Jeg ser frem til dager uten piller, nå nyter jeg synet av de vakre blomstene jeg har fått. 
så tar jeg en dag av gangen. 

Fin søndag til deg♥️

Fort ut av sykehuset

I dag blir det ett kort innlegg fra meg, jeg er ganske dårlig etter operasjonen.

Man får ikke akkurat lov til å være så lenge på sykehuset, raskt ut, man må klare seg selv. Godt jeg har en mann som er oppegående.

Jeg var ganske optimistisk, trodde jeg kom meg like raskt som etter fødslene mine. Det skjønte jeg raskt at jeg ikke ble. Fikk streng beskjed om ikke løfte og gå forsiktig i trapper .

Alt gjør vondt, gå på do, reise seg, gå, og jeg må ikke finne på å le .

Det som er hyggelig, det er alle de hyggelige ord og tanker, og ikke minst venner som kommer med blomster, det varmer♥️
Ikke minst en mann som stiller opp 100%, også blir alt mye bedre etter noen uker.

Men akkurat nå er jeg ikke så veldig oppe, det kommer seg nok over helgen😍

Nå må jeg prøve å komme meg litt!!

Kos deg på din lørdag !

 

 

 

Pappas stemme betydde ekstra mye i dag

Jeg skriver dette innlegget i dag,(altså i går kveld ) rett etter operasjon, så mulig der blir litt skrive feil – Beklager🙏

Takk for alle støttemeldinger jeg har fått fra land og strand, det varmer.0g å vite at det er mange der ute som bryr seg er helt utrolig godt. Jeg fikk akkurat snakket med min søster og Pappa, og kjente at det hjalp veldig, jeg elsker pappa så høyt, og er så glad for at han er i mitt liv, ingen pappa som min godeste pappa♥️

Har tenkt at det er veldig merkelig og rart at man bryr seg med engang det er snakk om sin dypeste følelser  og det mest private.Nettet flommer over av hjerter, og bloggen får mye oppmerksomhet.

For meg er det en bekreftelse av at folk bryr seg når det gjelder, og at man trenger at noen er ærlige om livet, det som er virkelig viktig.

Utgangspunktet mitt var ikke å få mest mulig oppmerksomhet, men om jeg kunne dele litt av livet, litt av det nære, da kan jeg mulig være hjelp for noen andre.

Er det ikke merkelig hvordan det er, når man er mest sårbar, da kommer savnet frem igjen.

Jeg klarer nesten ikke å beskrive den følelsen.Hvor sterkt jeg savner mamma.

Den er så vond så vond.Det er heller ikke så lett å snakke med noen om den, fordi ingen kan skjønne den. Særlig de som aldri har vært borti lignende, de kan rett og slett ikke forstå den, og det kan jeg heller ikke forvente.

Denne umennsklige, utrøstende dype smerten, smerten som kommer og går.

Nå er jeg vel ekstra emosjonell i kroppen .

En vakker blomst fra noen gode venner stod på rommet da jeg kon opp etter opr.

Jeg er så dypt takknemlig for alle mennesker jeg har rundt meg, familien min som betyr enormt.

Mamma ville nok også ha ringt meg, men Pappsen ringte og det var så godt å høre hans trygge milde stemme. En slik pappa skulle alle   ha.

Jeg må minne meg selv at jeg må være takknemlig for det jeg har♥️