I dag kjenner vi alle på en sorg- tapet etter en Pappa, venn, bror og sønn og ett kjent menneske ♥️
Med blanede følelse satt jeg på tvn kl 12 i dag, ikke fordi jeg var nyskjerrig, men fordi jeg sørger med familien og særlig barn og tidligere kone til Ari.
Jeg beundrer datter Maud for hva hun klarte å si i dag, og hva hun formidlet .Jeg vet hva det koster, men kan på ingen måte sette meg inn i hennes verden.
Det må være helt forferdelig for Martha og følge sin datter opp til kisten. De var skilt, men har 3 barn sammen, og det kan ingen ta i fra dem- det ville alltid ha vært ett bånd.
Som mamma så måtte hun trøste og være til stede, det var utrolig å se, det var nesten så man kjente smerten gjennom TV ruten.
Det må jo ha vært litt merkelig for Martha, på den ene siden sitter den nye kjæresten og hans familie, og på den andre siden Martha med hennes kongelige familie.
Som mamma Til 4 kan jeg bare såvidt sense hvor mye dette har kostet, jeg la merke til at hun stod litt alene utenfor kirken- kanskje det var tilfeldig, men jeg la merke til det. Jeg la også merke til at Pappan ( kongen) holdt godt rundt henne og gav en skikkelig god klem.En klem som betyr mere enn 1000 ord vil jeg tro..
Martha har hatt en tøff høst, og det skal virkelig mye til for å klare en slik dag som dette, vi må ikke glemme at bak en fantastisk datter som Maud, der står en sterk Mamma. Jeg personlig syntes hun trenger støtte og omsorg fra folket. Det hun går igjennom nå er umennskelig- og vi må ikke glemme at de er mennesker, akkurat som deg og meg.
Det er nå det gjelder, det er nå vi må bry oss- det er nå sorgen henter oss, jeg tenker selvfølgelig på Familien Behn og barna til Ari og Martha, samt de nærmeste.
Jeg nevner dem fordi dette har opptatt hele Norge den siste tiden. Men jeg tenker også på alle dere andre som sitter igjen etter deres tap.
Smerten er uutholdelig, hjertet blør og tårene presser på, det kjennes som ingenting er vits, det kjennes som en mega tung dyne over hodet som ikke blir tatt bort. Det føles som en bek mørk tunnel hvor man aldri kommer frem- lyset er borte, sorgen er så tung, så tung.
Denne følelsen er ganske vanlig etter man mister noen man er så glad i, og kanskje særlig etter akutte dødsårsaker, man kan rett og slett gå i sjokk.
Når man føler at hele verden og alle rundt en ikke bryr seg, og at de ikke forstår, så er nok det sant, når man ikke har opplevd slike ting da kan man ikke forstå.
Hverdagen kommer man må stå opp, gå på skole og jobb. Av og til kan sorgen og tapet være så vondt og brutalt at man ikke klarer, dynen er så tung, og sinnet er for mørkt, da må man ta kontakt med noen som kan hjelpe-
Ofte etter en stund, så glemmer de rundt deg hva som skjedde, i starten så får man blomster og klemmer, og jeg tenker på De etterlatte etter Ari, de har jo fått enormt støtte fra folket- kontrasten her må være ekstrem.
Personlig syntes jeg det var bra at de valgte å være åpne, det gjorde noe med oss, med hele kongeriket. Men nå må Vi ikke glemme dagene som kommer etter. Håper spesielt ungene får den hjelp de trenger, ellers kan det bli skikkelige store konsekvenser resten av livet.
Over alt , uansett hvilken nett side, reportasje henvises det til Mental helsehjelp eller lignende. Det er veldig bra, men jeg tror vi selv kan bidra mye. Jeg tror på at man kan vinne mye på å snakke, snakke sammen-
Være åpen, ha ett åpent hjem- by på deg selv-vi har vært alt for dårlig til det. Ingen kan bry seg for mye,
Jeg har en drøm,lenge før alt dette skjedde. Jeg drømmer om å ha ett kontor hvor jeg kan ha mennesker innom, kun for å snakke, jeg skal lytte, gi den kaffe og en skulder. Kanskje gi dem litt råd om de vil. Kanskje dette blir virkelighet en dag. Det er min drøm!!
Min bønn til deg, vær der for dine, ikke kun når det stormer som værst, men i hverdagen.
I dag har jeg tenkt endel, tenkt på hvem er egentlig mine venner? Hvem stiller opp for meg når jeg virkelig trenger dem?
Jeg kjenner vanvittig mange mennesker, mange mennesker som jeg bare er på hei med, og andre som jeg omgås med i andres selskap, og de nære gode vennene som jeg inviterer hjem til meg.
I en alder av 44 år så kan jeg rett og slett velge hvem jeg vil ha som venn, hvem jeg skal invitere hjem.
Det fins så mange hyggelige mennesker, men alle kan dessverre ikke bli mine nærmeste.
Jeg tror de værste menneskene som fins er de som er falske, sier noe, men mener og gjør noe annet.
De som har flest bra ord i store forsamlinger, men ikke kan face i små forsamlinger.
slike mennesker gjennomskuer jeg med engang! Den typen holder jeg meg langt borte fra. De gir meg ingenting, kun irritasjon.
De som er ekte og ærlige, og har den samme tungen uansett hvor de er, eller hvem de er sammen med. Den typen elsker jeg.De som tør å være seg selv, stå for noe, de liker jeg.
Mitt motto: Man kan ikke være bestevenn med alle, men man kan være hyggelig med alle.
Jeg tror at de som hele tiden må ta seg sammen for å være ekte, de er ikke ekte – å være ekte er noe man er, ikke noe man må jobbe for å bli.
Så kan jeg spør meg selv da, hvordan venn er jeg?
Jeg må begynne med meg selv,er jeg ekte, er jeg den vennen som jeg ønsker å ha? Hva med deg ? Vær en ekte venn, vær en som bryr deg, en som bryr deg fra hjertet ? Ikke bare en som bryr seg fordi det ser bra ut,vi trenger alle en god venn, en venn som stiller opp når livet røyner på,og en venn som er der når dagene er glade. Om vi alle bruker litt mere tid på hverandre så kan man kanskje unngå mange noen triste episoder, slik som Ari Behn.
Kanskje ikke hadde han den vennen som sa de riktige ting, noen ganger blir det for mørkt,men som MAUD sa i sin tale, det er alltid en løsning, en bedre løsning .
Hverdager er ofte det beste – dagen min har vært fyllt med datter tid ♥️
♥ Jeg er så glad for å ha en datter, jeg har 3 sønner, men en datter i gjengen er veldig koselig. Min datter betyr enormt for meg, hun er veldig selvstendig, men samtidig syntes hun det er greit å ha med mamman sin til legen.
Pernille skal til Kenya med skolen hun går på, så nå måtte vi ordne vaksine og diverse . Når man er mamma, så er man alltid mamma, uansett alder. Jeg vet jo selv hvordan det var, mamma var min trygghet, selvom jeg kunne være uenig. Jeg tror kanskje ikke man merker slikt før man er voksen og har egen familie.
♦De har jo ikke akkurat det meste å velge imellom for diabetikere påespresso house, men en liten salat med svart ris er Ok..
Blir ikke stapp mett, men det går bra. Det viktigste var å være sammen med jenta mi. Når man har store barn, så er det ingen selvfølge, men hyggelig når hun legger ut bilde av mor med hjerte på, det betyr enormt og varmer ett mors hjerte❤️
Julen er på hell, i dag reiser hun til Oslo igjen , jobb, skole og kjæreste venter på henne. Vi er heldige, 2 gutter som bor hjemme enda, så huset blir ikke helt tomt.
Selvom vi har 4 barn og en hund, så kan jeg faktisk kjenne på ensomheten innimellom. Det er ikke den vonde ensomheten, men den ensomheten som tar slutt fordi det kommer alltid noen hjem.
Jeg kan ikke sette meg inn i den vonde ensomheten, har aldri vært aleine igrund. Traff Henrik( mannen min) da jeg var 18 år. Så jeg er veldig heldig.
Etter helgen starter hverdagen her hos oss, skolen starter igjen, og alle de vanlige rutinene skal på plass igjen. Hverdager er det beste, også kan vi glede oss over hyggelige ting, invitere noen hjem . Da kan hverdagene plutselig bli en festdag. Det er flest hverdager, for meg er det viktig å gjøre litt ekstra ut av hverdagene, slik at de ikke blir triste å grå.
Det skal av og til ikke mere til enn å tenne lys, og ha noen fine servietter til middagen.
Gjør din hverdag litt bedre, gjør det lille ekstra🌟🌟
Nå er viigang med januar, og jeg må bare si at jeg blir kvalm av alle kampanjer, alle som går i lavkarbo, og å spise Sunt, eller ett eller annet som gjør selvtilliten bedre. Å kutte det ene og det andre, og tro at de klarer å holde seg borte fra NEI mat. Det går ikke i lengden, nå er ikke jeg fasiten eller ernærings fysiolog, men jeg vet at Grethe Roede sin kur er det aller beste- variert kosthold, ofte måltider – og trening eller tur gåing hver dag.
Det tar litt lengre tid, men man endrer kostholdet, og det er enkelt å holde seg til det utover kurset.
Slike opplegg med å spise syke menger med grønt, det er nok en kick start, man går fort ned, men dessverre for fort opp igjen.
Det som irriterer meg er at i alle mediene er det propp fullt av dette. Og er du den som faktisk er for tykk, spiser for mye, beveger deg minimalt, da sliter du, og selvtilliten faller totalt –
Fra midten i Okt til nå, så skal vi kose oss,vi fråtser i godsaker. Men når nyttårstalen er over da er det nye mål, sunne oppdateringer på nett, så her må vi bare henge på. Om ikke så ender man opp med både depresjon og ikke noen gleder . og da begynner ballen å rulle 😘
Og da blir det tungt å starte det nye året..
jeg velger å ikke bli så påvirket, jeg velger også å være fornøyd med slik jeg er og gjør så godt ut av det som mulig. Helst vil jeg skrike ut – vær deg selv – du er God nok –
Dette er kjempe utfordring til deg i 2020 …
Begynn å ta vare på deg selv, Godta hvordan du er- elsk deg selv, da blir det enklere å elske andre..
kjære lesere, i dag er jeg kjappt innom for å skriv en nyttårshilsen til deg♥️
Den siste dagen i 2019 skal brukes godt, vi har allerede vært ute å kjøpt det siste som må handles før vi skal feire sammen med noen veldig gode venner.
Når jeg våknet i dag så kjente jeg på en spesiell ro og glede, og takknemlighet. Takknemlig for det livet jeg har fått- også har jeg valgt å bruke livet mest mulig positivt. Jeg mener man kan ta ett eget valg om hvordan man vil at livet skal være. Men ta ett år om gangen. 2019 kunne jeg valgt å legge meg under dyna, men det hadde vært til lite eller ingen hjelp..Tulipaner er en av de vakreste og reneste blomstene jeg veit om, så i dag har jeg kjøpt meg tulipaner.Friske vakre tulipaner er som noe nytt starter for meg, akkurat som at vi starter 2020 i morgen – Noe nytt, noe frodig og fargerikt, spennende -2020 tror jeg vil gi disse ingrediensene- tenk på det neste gang du handler Tulipaner♥️
Noen deilige timer med ro og hygge før vi drar, det setter vi veldig pris på. Greit å lade litt opp før kvelden.
Jeg vil bruke 2020 på bare positive ting, jeg vil dele min tid med venner og familie, tenne masse lys ♥️Og jeg vil bli enda bedre på å være enn venn som lytter og en venn som stiller opp- Jeg vil også prøve så godt jeg kan være en bedre mamma og kone. Jeg elsker familien min, og de kommer først …
Det hele handler om å bry seg litt mere enn i 2019
Dette året har vært veldig lærerikt og rikt på opplevelser .
Jeg sitter igjen med ett gull år bak meg, mye har skjedd, mye har jeg lært, mange tårer, mye sykdom, men aller mest så sitter jeg igjen med mange mennesker som jeg er veldig glad i, mye kjærlighet. Dere som har fulgt meg, dere vet at jeg ikke har ett liv som er rosenrødt, men ett liv fullt av livets ingredienser. Vi nærmer oss 2020, og dette året har jeg bestemt meg for å være « bry deg året» Grunnen til det er at jeg har blitt minnet på det, særlig de siste dagene. Vi må rett og slett åpne øya, se litt på våres neste. Og vi må slutte å være så himla overfladiske. Jeg tror på mere nærhet, mere åpenhet og mere sosiale happeninger. Vi kjenner ikke morgen dagen. 1 helt år uten min elskede mamma har gått, det har vært tungt, samtidig veldig mye bra, mere tid til å snakke og være sammen med Pappa. Pappan min er en klok mann. Og han har lært meg masse dette siste året. Lært meg å takle sorgen- tross alle dagene i året da sorgen kjennes umenneskelig ,så har kreftene mine blitt sterkere og jeg har vokst enormt på kunnskap ifht sorg.
2019 har jeg også fått kjenne på sykdom i min egen kropp. Jeg har vært syk i flere år, og blitt ufør, men jeg syntes jeg takler hverdagen min veldig bra. Helt siden jeg ble syk i 2015, så bestemte jeg meg for å ikke legge meg ned, men stå opp hver dag, og ikke la sykdommen ta over livet mitt. Jeg tror man kan bestemme seg for det. Det har vært ett smerte helvete og jeg har tildels slitt med å komme meg opp. Men jeg er sta som rakkern og det har hjulpet meg igjennom. Psyken min er god, og jeg har ikke gitt rom for at smerten skal overta livet mitt. Om jeg skulle latt sykdommen bestemme så hadde jeg isolert meg, og vært mye alene, og da begynner det å gå opp i hodet, og man kan bli psykisk dårlig .
Nei, jeg føler meg heldig- og det gjør at livet mitt er igrund veldig bra.
I 2019 har jeg også kjent på å bli skikkelig voksen, kjent på mye ansvar og vanskelige avgjørelser – jeg har blitt hytte eier i Danmark – og det er klart er ett stort ansvar.I 2019 har jeg også kjent på angsten ved å være engstelig for mine barn, men en helt vanlig angst. Barna forlater redet, og navlestrengen klippes. Det har vært vondt- Endelig har jeg godtatt det, og slapper av, og stoler på at de har lært noe hjemme som de tar med seg videre.
Nå kjenner jeg at jeg er klar for 2020- ett spennende år ligger foran oss, velkommen 2020 .
Du lurer kanskje på hvorfor jeg henger meg så oppi dette temaet, død, sorg, bry seg og omsorg ♥️
Jo fordi dette med Ari Behn har satt seg skikkelig i meg, det og miste noen har jeg selv opplevd tett på. Og jeg skjønner ikke hvorfor vi ikke kan dele og gi blomster, besøke, og snakke med hverandre når vi lever. Blomsterhavet skulle ha skjedd før man dør. Det å få en blomsterhilsen helt uten grunn, det er hyggelig det. Mulig jeg er litt rar der, men blomster betyr mye for meg. Noen velger rett og slett bort blomster ved død- noe jeg kanskje kan skjønne tildels. Når jeg mistet min mamma var det ekstremt mange blomster hjemme hos meg, og for meg betydde det enormt. Mamman min elsket blomster, så jeg tenkte at det var akkurat slik hun ville ha det. Men ofte er det ikke slik, det kan virke unaturlig å gi blomster når noen er døde, de burde heller hatt blomster når de levde.
Jeg fikk en ganske klar beskjed av min kjære sønn rett før jul. Det var lille juleaften , og vi hadde våres lille kjørerunde med utlevering av gaver og blomster. Det er noen jeg har kjent i mange år, men kontakten har dessverre ikke vært så god de siste 7 årene, men jeg har stadig følt på at jeg vil ha kontakt, og flere år tenkt på å stikke innom med en blomst . Men dere vet jo hvordan det er, man lurer frem og tilbake, hvordan blir det tatt imot. Så jeg har ikke gjort det da på alle disse årene. Sønnen min på 22 år sier til meg, Mamma, julen er tid for Godhet, så det kan ikke skade. Du burde gi dem en blomst. Jeg gjorde som min kloke sønn anbefalte meg, det ble godt tatt i mot av mottakeren ( det så slik ut iallefall ) og jeg kjente på en enorm lettelse. Jeg la stoltheten bort, og fikk en god følelse. Hadde jeg ikke gjort det, så hadde jeg nok angret.
Det kan jo være for seint, ingen kjenner morgendagen, ingen visste at Ari kom til å ta livet sitt 1 Juledag.Og ingen vet hvordan naboen har det i sitt hus, hvordan hemmeligheter som fins i de mange hjem. Det jeg vet er hvordan jeg har det, og at jeg vil skape godhet rundt meg, en oppmerksomhet en SMS, en telefon, en invitasjon eller en blomst kan faktiske forandre dagen til en annen. Jeg vil at 2020 skal bli ett slikt år, ett bry seg om andre år. Gi litt mere av meg selv til andre som trenger litt ekstra ♥️♥️
Huset har vært stappfullt av venner og familie siden 20 Des,nå tømmes det sakte men sikkert.
I går reiste dattera til fjells med kjæresten og hans familie. Jeg kjenner det er sårt, sårt at hun velger andre fremfor sin egen familie. Jeg må gå dypt inn i meg selv,for å godta at vi kun låner barna våre.Og jeg har også valgt en annen familie fremfor mamma og Pappa, det er helt naturlig ♥️– men jeg lyver om jeg ikke sier at det koster enormt.
Eldste mann dro akkurat på jobb, han er freelance musiker, men jeg må bare si at det er smertefullt når han drar midt i jula, tårene presser på, men jeg må bare ta meg sammen- herlighet så heldig jeg er. Oppe på loftet har jeg 2 deilige gutter som er på vei til å stå opp. De nyter dagene, men jeg tror også de føler det litt tomt. Men vi skal ha noen fine juledager sammen ..
Når jeg sitter her å syntes synd på meg selv, så må jeg jo bare smile litt – skamme meg,fins det noen som er mer heldig enn meg? Sitter og sutrer over små ting, jeg må jammen meg ta meg sammen.
4 deilige barn, 4 barn som begynner å bli voksne,4 barn som jeg og Henrik ( far og mann ) elsker så skyhøyt at vi ikke klarer å beskrive våres kjærlighet for dem♥️
Det er ingen selvfølge
Vi er så heldige, alle 4 har det bra, og vi deler det viktigste alle 6, troa på Jesus – noe må vi ha gjort riktig♥️
Og ikke minst så elsker vi to hverandre, vi er ment for hverandre, det kan ingen ta fra oss♥️♥️
Tankene streifer jo stadig bort på Ari Behn og hans kjære familie.
Det er ufattelig hva de må gå igjennom disse 3 jentene. De har ikke den Pappaen de fortjener i livet sitt lengre, jeg kjenner ikke til bakgrunnen, men siden selvmord var utfallet, kan det neppe ha vært så greit. Det kan se så flott ut, kontoer som er fulle, 1 sider på magasiner, terning kast 6 av Jan Thomas, kongelig familie, og alt det innebærer. Det så ut som ett glam liv,selvom han har vært ærlig ang mørke tider. Men dessverre ingen som fanget dette opp..
vi andre kan lære masse av dette, lytt til din neste. Vær der!
Og jeg lærer at jeg er heldig som har alle mine, de er her selvom de ikke bor her. Kontrasten er stor, det gjør noe med egoet mitt når slikt skjer. Jeg kjenner en enorm omsorg og kjærlighet over for denne familien – jeg tror hele Norge gjør det. Så må vi heller ikke glemme alle de andre familiene som opplever dette i sin familie- det er mange, til og med noen i min vennekrets – og det er ikke mindre viktig enn Ari Behn – men han var en offentlig person, derfor blir det en nyhets sak. Det kan være bra, for det får oss til å tenke-♥️♥️
