En liten engel har lurt seg inn i vinduskarmen min, jeg aner ikke hvor  den kommer i fra.

November været er ikke mye oppmuntrende, det regner, regner og regner. I dag da jeg gikk min morgentur var det ingen mennesker å se, husene i gata var tomme, ingen lys, ingen lyd. Jeg lurer på hva som skjuler seg  inni husene, når folk kommer hjem fra jobb, er det like stille? Trolig ikke, man kan jo forestille seg litt, komme hjem fra jobb, ungene maser for de er sultne, det blir laget mat i hu og hast fordi de skal videre på trening, lekser og klesvask , alt skal gjøres før kvelden, og når kvelden kommer så er man så utmattet at det eneste man orker er å sette på tvn.

Jeg skulle ønske jeg var en engel  som kunne lyse opp  gata vår, en som hadde litt mere tid, en som var der når noen trengte en skulder, eller bare en som kunne hjelpe den som ligger nede.

Det nærmer seg jul, og mange kunne trengt en engel i vinduet, en som sørget for at alle hadde det bra. Når desember kommer så tror jeg veldig mange av oss blir små engler, eller kall det medmennesker, vi deler kanskje litt mere enn vanlig, humøret stiger, og spenningen ligger i lufta. Jeg tror aldri jeg kommer til å bli voksen når det gjelder JULA, men tankene er nok mere voksne, det er ikke så viktig for meg at jeg får akkurat det jeg ønsker meg. Det som er viktig er at de som er rundt meg skal ha det bra. Mitt største ønske er at det skal være fred, fred på jorden og blant mennesker.

Hva kan jeg gjøre  for at det  ska bli en bedre verden, jeg kan ofte tenke, jeg skulle ha invitert en fremmed hjem på juleaften, men har alltid en unnskyldning, vi er jo så mange, blir bare stress. Ja, det er mulig veldig egoistisk, men de nærmeste hjemme ville ikke syntes det hadde vært noe greit, og det er jo dem som betyr mest for meg.-MEN, hva er alternativet for dem som er aleine, de som ikke klarer å feire jul, de som ikke har noen ? Nå kan man få kjøpt ferdig ribbe på  MENY, men hva hjelper det om man ikke kan dele den med noen. Ribba  skal deles med andre, ellers er den ikke god, er jo grund bare svinekjøtt med stekt hud. Den dårlige samvittigheten vokser inni meg når jeg skriver..Hvor ble det av engelen  i meg ?

Man kan gjøre ganske mye selv får å få en bedre hverdag, og bedre høytider, selvom man er aleine.Dette har jeg ingen erfaring på siden jeg aldri har vært aleine.Jeg snakker med en del mennesker og de forteller meg endel om dette, de som er aleine.

Det som er viktig er å finne  ett miljø man trives i, mange får mye glede av menighet, klubber, foreninger, vinklubber. Det viktigste er å finne ett sted man kan slappe av. Og når man da har ett slikt sted er det også lettere å få seg gode venner.

Jeg kan  aldri bli en  god nok engel ( medmenneske ) jeg vil veldig gjerne lære meg enda bedre, håper gjennom denne bloggen at jeg kan oppmuntre litt  – Hver morgen tenner jeg lys, både fordi det er fint, og det luner, men det er også et håp i lyset !

Håpet kan ingen ta ifra meg, eller deg!

God torsdag til deg…

Ella

Reklame | CHOSEN.NO

Har du tenkt på hva ekte venner er?Omgangsvenner?bekjente ?venner som kun bryr seg i kriser ?Eller venner pga status?

Jeg har gjort med opp en mening om dette temaet, venner  er noe av det viktigste for meg bortsett fra min familie.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

EKTE VENNER

Ekte venner for meg, det er de som er der uansett.En ekte venn er den som er venn med deg for den du er, en ekte venn skal oppmuntre deg til å være den beste versjonen av deg selv. En ekte venn er i tillegg ærlig, og sier ifra om han /hun mener du har sagt noe galt eller gjort noe galt. En ekte venn skal kunne utfordre deg, men samtidig være støttende. En ekte venn er lojal, baksnakker ikke og holder ikke på hemmeligheter.

OMGANGSVENNER

Omgangsvenner er  de man treffer i sosiale lag, de man ikke deler noe med, kun det overfladiske, man treffer de i selskap, man har det hyggelig, men men kan aldri, som regel stole på at de holder på hemmeligheter om noe blir fortalt. MEN hyggelig å treffes noen ganger i året.

BEKJENTE

Bekjente det er dem som man vet hvem er, som mange vet hvem er, de man treffer på butikken, hilser på ,men ikke noe videre utover det.

VENNER  SOM KUN BRYR SEG I KRISER

Venner  som kun bryr seg når en krise oppstår, feks ved sykdom, skilsmisse, død. Det er heller ikke nødvendigvis negativt, mange bryr seg om slike ting, og det trenger man. Når man aldri hører noe ellers fra dem, kan det virke litt mot sin hensikt. Man skal tenke litt over det når man henvender seg til folk, når man er i sorg kan det være veldig vanskelig når alle  stopper en på gata og spør “hvordan går det med deg ” ? Det er nok godt ment, men det kan bli for mye av det gode. Det kan være bedre med ett lite nikk, som at jeg tenker på deg, vet hva du går igjennom.

Etter mamman min døde, var det veldig mange som henvendte seg , og det var rørende, men når man da får høre dems historie på hvordan de taklet sorgen da de opplevde lignende, det var veldig tungt , jeg maktet ikke å høre om andres sorg da, det eneste jeg klarte å fokusere på var min egen sorg, og det var nok.Tror mange rett og slett har for lite selvinnsikt på slike ting. Jeg har selv lært masse etter min mors bortgang, hvordan jeg møter mennesker med sorg. Så klart det er enda en stor sorg og savn etter mamma, men tror jeg har fått litt mere visdom .

VENNER PGA STATUS

Venner pga staus er ikke ekte venner, venner som kun bryr seg om hva du kan eller hva du eier.I min verden har jeg faktisk kjent litt på det.Er du i samme rom som noen som har litt høyere status enn  deg, litt mere kjent , eller litt mere penger. De er de folk vil snakke med, de er så interessante, og absolutt, det kan de være. Men de  er ikke mere verdt av den grunn. Av en eller annen grunn er det liksom mere status å si at man er advokat eller lege enn vaskehjelp. Jeg personlig er veldig opptatt av yrket lege, men det er fordi jeg er opptatt av faget, ikke menneskene.Det fins bra mennesker overalt, men noen yrker er kanskje mere spennende enn andre.- Bare ikke vær så opptatt av det, men mennesket.

MINE VENNER ER VALGT ….

Hvordan velger man ut venner? Jeg tror det mange ganger er ren tilfeldighet, men det skal klaffe, man burde  interessere seg for noe av de samme tingene. Men jeg tror ikke man kan gå å lete etter venner, de er bare der. Man kjenner fort at man er hjertevenner. Men man kan velge venner, man kan bestemme seg for å være venner, så vokser man som gode venner igjennom tillit og kjærlighet.

jeg er veldig heldig, jeg har mange gode venner, mannen min er min aller beste venn, og jeg kan stolt si at barna mine også er mine nærmeste venner, vi deler alt, jeg vet jo at barna ikke deler absolutt alt med oss, men vi er åpne om mye, og det  gjør oss sterk som familie og venner.

jeg har noen nydelige venner som jeg kan være helt meg selv med, de tar meg som jeg  er, og jeg tar dem som dem er. Gjennom tiden så har jeg også mistet noen venner, det er veldig vondt, for det er ikke nødvendigvis noen konflikter, men  det må jeg bare godta, jeg kan ikke ta andres avgjørelser. -Sånn er livet!

vi mennesker  vil alltid komme opp i situasjoner som man kanskje ikke hadde ønsket, men for min del er det viktig å vise godhet og kjærlighet uansett. Man kan jo oppleve å bli snudd ryggen til, men ikke gi opp, vis kjærlighet, det kommer man langt med. Om man viser bitterhet og sinne så vil man aldri få det bedre. Om vi  ikke klarer å holde fred med våre nærmeste, hvordan vil da verden se ut?

Vær ett forbilde og vær deg selv, det er det aller beste.. 

HA EN GOD DAG!

ELLA

Reklame | Familydoctor.org Frisky.no

Etter 2 uker med diabetes, så har jeg klart å innse at jeg må leve med sykdommen, og det går faktisk bra.

De første dagene var en kamp, i utgangspunktet elsker jeg kaker og søte ting. Etter 2 uker er jeg sukkerfri , og kostholdet mitt totalt forandret. Jeg klarer det på egen hånd, fått litt tips av gamle kollegaer, men hverdagen klarer jeg greit.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Når helgen kommer så kjenner jeg litt på det, jeg baker og handler inn smågodt og sjokolade som vanlig- men jeg spiser det ikke. Det frister ikke lenger, kroppen min klarer det ikke. Jeg kan faktisk dø av det, og da er det enkelt. Jeg elsker livet, så jeg vil gjøre alt for å leve ett godt liv. Min små godt skål er små tomater , sukkererter og små paprika 🤗

Jeg kjenner at kroppen min allerede er bedre, enda litt nytt,men kiloene renner av og da blir det også enklere.

Når man bare vil slanke seg,så er det tyngre, men når man får beskjed om at man kunne dø, da blir det enkelt, man får ikke ett valg.

Med noen enkle grep så klarer jeg å få ned blodsukkeret .

4 måltider om dagen

Spiser ikke- poteter-ris- spagetti

Ca 1 time gå tur om dagen med hunden.

Spiser salat – grønnt

Frukt til mellom måltid

Innimellom usukret bar. Men jeg er ikke så sulten i mellom. Jeg legger meg også i rimelig tid,

Tiden mellom 2100-2300 det er da det er værst ifht at man har lyst på noe. Prøver å gå en tur ca kl 2100 Ca Kl 2130 spiser jeg dansk rugbrød med spekeskinke og en kopp the.

Det dekker behovet..

Livet mitt har blitt lettere kroppen lettere og sinnet er lysere-

Jeg føler at dagene også er lettere -Elsker letthetsfølelsen.

Jeg har fått mange tips ifht kost, og syntes det er topp- men å bruke fornuften er igrund det enkleste.

Trodde aldri dette skulle bli min hverdag – man vet ikke hva som kommer bak neste sving. Man må bare ta de når de kommer.

Ikke stanse opp , eller legge seg ned, det hjelper sjeldent. Gå på,løse problemene med en gang.

Jeg tror jeg er ett forbilde på det, tenker ikke så mye, bare gjør det.

Det enkle er ofte det beste, ikke kompliser ting så veldig.

Er litt spent på julen, der er det mange fristelser . Jeg må bestemme meg på forhånd, ellers kan det havne galt..

Lykke til!

Ella

Reklame | osterlandsk.dk

Ekteskapet er som en kopp te med masse forskjellige ingredienser.

Ekteskapet er  kjærlighet i stadig fornyelse

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Når man er nygift og forelsket, da ser ser man bare det søte og tenker at det sure er langt unna, sånn skal det også være

Men hverdagen kommer fort, regningene skal betales, maten skal på bordet, huset  eller leiligheten skal vaskes. Bilen skal holdes i orden , og utearealet må også fikses på inni mellom, og på toppen av det hele så må man jobbe. Hva ventes av deg som mann eller kone ? Det er nemlig ingen som kommer hjem til deg å vasker klær, lager middag eller ordner opp i regningene.Når man gifter seg da må man klare dette selv. Det er da man kommer inn i det voksenes rekker, ikke da man er 15 år og konfirmeres. Man forplikter seg til å være sammen i gode og onde dager, hva betyr det ? De gode dagene er jo ikke noe problem, det. er jo bare herlig.. livet. suser avgårde. Men de onde dagene det kan være alt fra krangling til sykdom.

I vårt ekteskap har det vært lite krangling, men det har vært uenighet, så mye høylytt diskusjon har det vært, men da får man ut tankene, og blir relativt fort ferdig med det. Før vi  fikk barn  var det egentlig veldig rolig, vi var enige i det meste, delte interesse, og kjærligheten var sterk, vi kunne ikke få nok av hverandre.

OFTE KOMMER DE FØRSTE STORE KRANGLER NÅR MAN FÅR BARN

Så fort det kommer barn til verden, da forandrer alt seg, da er det flere i familien som også gjerne vil mene noe om barnet, om hvordan man ammer, hvordan man kler barnet, om barnet har lagt på seg nok osv….. Jeg husker dette var litt kjedelig, og det skapte lett irritasjon mellom oss, og de som blandet seg.TIPS: INGEN KJENNER DIN BABY SOM DEG, bli enige dere to om hvordan dere vil ha det. Ta i mot tips, men ingen barn er like. Som foreldre er det viktig at begge 2 her enige fra starten, da slipper man de store diskusjoner .

ØKONOMISKE KRANGLER I EKTESKAPET

De kommer, jeg lover deg, om dere ikke er millionærer, eller med 2 gode inntekter fra starten.Om den ene kommer fra en velstående familie, og den andre  fra en litt mindre stilt, da må man møtes på halvveien, er den ene vant til å shoppe dyre klær og den andre  bare handle klær når det er nødvendig, da må man snakke om det. UANSETT REGNINGENE FØRST, og det fins mye på tilbud og fine klær på andre butikker.Man må finne en måte å leve på som passer økonomien .

Vi hadde ikke råd til tørketrommel, og når vi hadde 2 små barn var dette ett must for meg, jeg vasket døgnet rundt, vi måtte lease, det var den eneste muligheten for at  vi kunne få tak i den, men  det gikk  veldig greit, etter noen år så fikk vi muligheten til å kjøpe  vår egen, den følelsen av å eie en egen tørketromnel var en fantastisk følelse. Jeg troe ikke det er usunt å spare til noe.

KRANGLING OM SVIGERFAMILIE

Denne fella er det mange som kommer i, det er en omveltning for alle å få inn en ny person i familien, det skal også klaffe.Jeg tror særlig det er vanskelig for mor til sønn å overgi sønnen til ny dame.Jeg kjenner litt på det selv, plutselig skal en ung vakker jente overta gutten min.Den gutten jeg har oppdratt., kan nok kjenne og skjønne den smerten.Men når man gifter seg, så har man overgitt seg til en ny person – og man blir ett. ♥️
Det jeg tror er det beste, er å komme så godt overens med sviger familie, unngå store diskusjoner, men være tydelig på hva man mener fra starten.

VOLDSOM UENIGHET

Av og til er kan det skje skikkelig knute på tråden, det kan føles. som ekteskapet rakner ,man sier mere enn man mener, og det er veldig vanskelig å tilgi, man blir såret, og har veldig lyst til å reise fra. Det er den enkle måten å gjøre det på. Da er det lurt med en jogge tur, om alt klikker, løp deg svett , få tankene på plass–Ikke diskuter når man er sint, bruk 2 timer til å roe ned. Om man klarer å snakke sammen, så er det det beste, eller bare gi en klem. Nærhet er den beste terapi ved sinne-

SOM EKTEPAR ALDRI LEGG DERE SOM UVENNER

“In your anger do not sin”: Do not let the sun go down while you are still angry, and do not give the devil a foothold.(Efeserne 4:26-27)

---

 

 

 

http://www.osterlandsk.com

GOD MANDAG!

ELLA

Reklame | @GULLDIA.NO

Jeg vil skrive om hvordan jeg lever med min tro, troa mi er jo ett forhold mellom meg og Gud.

Nå har jeg delt veldig mye om de nære ting på min blogg, og velger også å dele dette.Det er nok mange som enda tror at man er veldig annerledes enn de Som ikke tror.Jeg tror ikke det, eller jeg er ikkedet.Men jeg har fått en gave,og den gaven kan faktisk alle få,jeg har vagt å ta i mot.

jeg er så trygg på meg selv, at jeg er bare meg selv. Jeg våkner ikke opp om morgenen  å tenker , å «jeg er så kristen i dag, nå skal jeg ut å frelse alle i denne byen- halleluja .»

Nei,jeg er ikke sånn!

Jeg tenker heller ikke over at jeg skal være ett eller annnet, for da Pleaser jeg Gud. I hverdagen bærer jeg det med meg i hjertet og lever så godt jeg kan.

Jeg tror noen kan merke at jeg har noe spesielt, for det føler jeg at jeg har.

Når jeg var i jobb, så ba jeg hver morgen inni meg for alle kollegaer og pasienter.Mulig dette høres idiotisk ut, men jeg tror det er grunnen til at flere kommenterte at jeg var på service siden, pluss siden, av og til too much 💕

Noen mennesker higer etter liksom å gjøre de bra tinga. De klarer  ikke å slappe av, eller ta det rolig.Da blir det slitsomt, å være kristen er ikke slitsomt.

I går fikk jeg ett kors  av en god vennine- Jeg ble så glad for det, har ønsket meg det lenge. Nå kan jeg ha på meg rundt halsen hver dag. Og da ser jo andre tydelig hva jeg står for. Korset bærer jeg med stolthet, det er ikke bare ett smykke for meg, men ett smykke med mening.

Endel mennesker har fordommer om kristne, tror at vi er så annerledes. Man kan velge å være annerledes, jeg er meg selv med mine mangler og feil.Jeg er den første til å innrømme at jeg tar feil avgjørelser, men vet du, det er helt normalt og helt greit.

Om man er ydmyk og ber om tilgivelse, da er det enkelt å tilgi.

Ingen mennesker er feilfri, men om man bruker litt sunn fornuft så hjelper det. Dagene mine blir lettere når jeg vet jeg har en på min side.En som alltid er der, en som alltid har tid.

Hvordan jeg lever med troa mi, jeg har den med meg over alt. I alt jeg gjør, det er en trygghet for meg …

God lørdag til deg

Ella

Reklame | #plussord

I går var jeg på seminar med Egil Svartdahl, og ble veldig klar over hva neste blogg skal handle om .

MIN TRO

Jeg er litt lei av at alt skal pakkes inn i vatt, vi kan skrike ut om alt og alle, ha sterke meninger om ditt og datt, men når det handler om troa, da skal man helst viske, så ingen blir brydd eller føler at de blir tråkka på.
Hvorfor skal ikke jeg få lov til å dele det som er det viktigste?

Min barnetro har blitt voksen tro og noe personlig.
Hva vil det egentlig si?
Barnetroa mi fikk jeg hjemme, gjennom søndagsskolen og hverdagen som vi hadde i hjemme.  Husker jeg ble sunget og bedt for hver kveld i mange år. Og det var ingen spørsmål om andre ting, dette var helt naturlig. Men det var ingen personlig tro, det var troa som Mamma&Pappa hadde.
Jeg følte aldri at de presset noe på oss, men de levde i det, og med Jesus i hverdagen. Akkurat det smittet vel over på meg, de var store forbilder i hvordan de levde. Alt var så naturlig og ekte, det var ikke noe tilgjort hjemme hos oss. Det var ikke lange bønner eller dype bibeltimer, men vi  sang for maten hver dag . De levde med Jesus hver dag, måten jeg så det på, og andre, det var hvordan de behandlet andre mennesker med en kjærlighet som jeg beundret dem for, (iallfall nå som jeg er voksen.) De betydde enormt for mange, og det gjør også min far enda…
Jeg forlot aldri troa mi, men i noen perioder så levde jeg nok ikke så i den, men det kom fort tilbake.
Ungdomstida i gospelkoret i Arendal Metodistkirke, det ble en trygg grund for meg, der fikk vi undervisning om bibelen og musikk, musikk som jeg elsket, gospel. Jeg tror at det var der jeg bestemte meg for at jeg ville gi mitt liv til JESUS, selvom han aldri hadde vært borte.
Lederen vår var helt fantastisk, hun hadde en omsorg for oss alle, hennes klemmer glemmer jeg aldri. Hun het Solfrid, og hun var da mitt andre forbilde ifht å være en kristen.
Hun levde så nært, og så naturlig med det.
Voksen troa mi, den er så sterk så sterk, ingen kan rokke ved den.
Jeg har fått kjent jesus helt inntil meg, kjent hans sitt nærvær.
NOEN VIL VEL TENKE , HERLIGHET, DEN DAMA Må VÆRE CRAZYYY

NÆRHET AV HIMLEN 

https://youtu.be/FL5-sZErl0c

For noen år tilbake, så døde en liten fin gutt som vi var veldig glad i og som var våre naboer, han døde av sykdom.
Jeg sang i begravelsen, en flott kirke,en spesiell kiste, en fantastisk familie jeg er veldig glad i .
Jeg har sunget i veldig mange begravelser, og det er en spesiell opplevelse hver gang. Jeg pleier å stenge meg selv helt ute,akkurat som å dra for en gardin.
Denne gangen gikk ikke dette, jeg gruet meg enormt, tårekanalene var fylt, og stemningen var helt spesiell, har verken følt den før eller siden.
Når jeg synger så ser jeg opp, vil helst ikke møte øynene til familen.
Jeg ser fysisk at engler, 2 engler og Jesus i midten løfter opp gutten. jeg sang, AMAZING GRACE 

Jeg kan nesten ikke tro det selv når jeg skriver om det, men det er helt sant. Det har ikke klikka for meg, det var en bekreftelse på himmelen for meg. Ja, det fins en himmel, Jesus finnes, jeg har sett han .
Dette er min voksen tro, jeg gidder ikke pakke den inn i vatt .
Kos deg på din fredag.
Ella

#Plussord/Egil Svartdahl

Overskriften er voldsom i dag, men dere skal høre hvorfor jeg bruker den . Jeg banner aldri, så det er sterk kost for meg.

Jeg sitter ikke igjen med en opplevelse, eller mareritt om at jeg opplevde mye rasisme da jeg vokste opp.
Men faktisk noen få som sitter, og det er ofte når jeg leser overskrifter og ser på nyhetene at gamle bilder dukker opp i hodet mitt.
Å vokse opp i en liten sørlandsby på 70 tallet som farget var ikke så mange som gjorde. Men jeg var jo så heldig å komme fra Bangladesh til min fine familie, det er jeg evig takknemlig for.

DIN JÆVLA MOCCABØNNE

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Ordene har nok brent seg fast, jeg husker det ble ropt etter meg, og de første gangene så tror jeg ikke det satt seg så veldig, jeg skjønte vel ikke hva det var, eller hvor stygt det var.
Når jeg kom hjem så fortalte jeg det til Pappa og mamma, og de sa at det ikke var noe å bry seg om. Min storebror syntes nok egentlig dette var litt morsomt , så han begynte å små mobbe meg litt , og kalte meg det samme. Men det velger jeg å tro bare var søsken kjærlighet —

Så kom den dagen jeg nok aldri glemmer, selvom jeg ikke går å tenker på det.
Vi var hos naboen å lekte, før i tiden lekte man jo sammen, men det kom også andre fra feltet. Jeg kan enda huske hvordan jeg skvatt til da jeg så”mobbern” kom, han var rød sprengt i trynet ,kom mot meg, la meg ned i gresset, spyttet på meg og så, DIN JÆVLA MOCCABØNNE,KOM DEG HJEM TIL HJEMLANDET DITT.
Jeg tror de andre reagerte, men kan ikke huske, men tårene rant.
Mamma var heldigvis hjemme, så jeg kan huske hun trøstet meg så godt hun kunne.

Denne opplevelsen sitter nok i meg mere enn jeg trodde, og jeg kjenner at når jeg nå skriver så blir jeg rasende, sint og lei meg.
Jeg tenker ikke da på meg, men på andre som opplever å bli mobbet.
Så spør jeg, hvorfor mobber man ?Hvorfor mobber barn pga farge?
Hvordan kan ett barn slike ord, det må jo komme hjemmefra?
Her kommer jo vi foreldre inn, hvordan omtaler vi andre mennesker rundt kjøkken bordet ?
Hvorfor dømmer vi på utseendet ?

Jeg er ikke alltid bedre selv, man gjør seg opp en mening av folk pga utseende.
Det kan jo gå på hvordan man går kledd og være måte også .
Alle mennesker har en historie ,en unik historie. Noen har tung baggasje andre har kun håndbagasje . Det viktige er at vi ser hver og en, alle er unike.

Det er jo ikke farlig at vi er forskjellige,tenk så kjedelig om alle var like.

Vi voksne har en oppgave, være forbilder.

Fin torsdag til deg !

Ella

Vi elsker å åpne hjemmet vårt, det gir oss energi, det gir en ett kick.

Helt siden vi var nygift så har vi hatt åpent hus og hjem, jeg aner ikke hvor mange mennesker som har vært innom hos oss. Det har beriket oss enormt, mange gode retter, og herlige samtaler.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Jeg skjønner jo ikke hvorfor man skal ha ett flott hjem om man ikke skal kunne invitere til fest. Vi flyttet til en ny by for ca  16 år siden, vi hadde noen kjente, men ikke så mange. Jeg hadde  2 valg, sette meg i sofaen og se på tv, ellers kunne jeg  begynne å invitere folk inn i huset.

Man blir nemlig ikke invitert, man må invitere først, så kan man risikere å bli invitert tilbake. For å skape gode relasjoner og venner  så er hjemmene den beste møteplassen.vi startet med å invitere til 17 mai feiring, tror  det har vært flere hundre her på alle de årene . Jeg må jo innrømme at det har kosta litt, men det har  skapt  relasjoner  som varer livet ut .

Når jeg finner en anledning  til å invitere da begynner jeg å planlegge .Bordpynt, servietter, gjesteliste og meny, og det gir meg jo ett press til å vaske huset, jeg er litt syk i hodet, jeg må ha det rent og ryddig når vi får besøk. 

Gjestene skal føle seg velkomme, de skal slippe å måke seg  frem på toalettet. Vi har prioritert venner og besøk, vi kunne nok ha reist ganske mye for de pengene det  har kostet, men da hadde vi ikke hatt alle disse hyggelige gjestene og skapt minnene.

 Det er mer verdi i venner enn reiser for meg.

Når ungene var  små så inviterte vi alltid familier med  barn som kunne leke med våre, de fikk gode venner, og de lekte mens vi voksne fikk mye  tid til å snakke og dele livet.

For meg og familien har dette vært ett must for å skape trivsel.Om det skjedde at vi ikke hadde  gjester en helg så var det veldig savnet, fredagen var hellig (Nesten), men lørdagen som regel fullt hus. viktig å markere  det som kan markeres, hverdager er det nok av.

Tips til deg som ikke  har  så ofte besøk :

• Inviter noen du er trygg på . 2-3 personer eller 1 familie 1 uke før
• Finn en enkel rett, en suppe & foccacia brød feks
• Til kaffen  sjokolade, is, druer , en enkel brownie om du klarer
• Kjøp lys, servietter og kanskje friske blomster . (alltid hyggelig når man får folk)
• om du ikke orker å vaske hele huset/leilighet, badet og kjøkken må være sånn nogenlunde.
• Gjør alt klar før gjestene kommer. så du kan nyte besøket.

VIKTIG: Oppvaskmaskin må alltid vær tom når gjestene kommer, da setter du i fra middagen, setter på maskin når  gjestene er der, så er den klar til å tømmes når gjestene drar, og klar for ny runde  etter kaffen ..

LYKKE TIL..

Ella

Reklame |

Det har gått en uke siden jeg fikk diagnosen diabetes. Dagene har vært fullt av tankekjør, omstillinger, nye måter å takle hverdagen på. Humøret er opp og ned, de rundt meg sier jeg er konstant sur. De kan nok ha rett i det, men kroppen min holder på å omstille seg. Den jobber på spreng for å komme på normale verdier. Og når kroppen jobber så hardt, da er jeg presset, og humøret svinger.

Det er min kropp, jeg må lære meg  å leve med sykdommen, samtidig som man skal leve normalt.

Siden jeg har startet å blogge , så treffer jeg på endel mennesker som jeg ikke kjenner som stopper meg.

Jeg bor i en liten by, og alle vet hvem alle er.Jeg får en enormt støtte og kjærlighet.Jeg tror det nære og ekte  treffer.

Noen tenker nok at det blir for privat, ja jeg deler det innerste. Men hvorfor være så redd for det? Veldig mye av det jeg skriver det er følelser som de fleste har, men de bærer de alene.

Da kan det bli voldsomt tungt.

Jeg tror aldri det skader å være åpen, men man må være klar over selv hvor man vil grensen skal gå. Noe er faktisk helt helt privat, det skal ikke legges ut.

Når mamman min døde i fjor,så valgte jeg å være totalt åpen,jeg snakket meg igjennom sorgen, jeg snakker fortsatt. Jeg er også så heldig å gå i en kirke med nydelige mennesker som bryr seg, og jeg går i bibelgruppe.

Noen tror kanskje i en bibelgruppe sitter man med folede hender og ser dypt nede i bibelen.

Nei i våres bibelgruppe så deler vi livet med hverandre, vi spiser ett godt måltid og vi avslutter med å be.

Ett slikt fellesskap er unikt, jeg kunne ikke vært foruten. Igjennom gleder og sorger kan jeg dele mitt hjerte.

Budskapet mitt i dag er å være åpen. Det ligger kanskje ikke naturlig for alle, men jeg tror at mange kan unngå de store kriser i livet med å være det. Sett ord på følelsene.
Om det er på en blogg eller bibelgruppe eller hva som helst, få tankene ut eller ned på ett papir.

God mandag !!

Ella

Gratulerer til alle Fedre, dere er fantastiske!

Jeg husker da jeg var liten, da det nærmet seg farsdag.
Jeg har 3 søsken, vi var hemmelighetsfulle mange dager i forveien,akkurat like mye som til bursdag.
Vi kosa oss veldig sammen, å planlegge var alltid  like gøy.

Vi laget hjemmelagde gaver, perlet,tegnet tegninger,klippet figurer, og var veldige kreative.
Vet vel igrund ikke om Pappa syntes det var så stas. Men han viste oss aldri tegn til noe annet.Han elsket oss høyt, så gavene var ikke så viktig.
Mamma gav oss penger til å gå på butikken for å handle ingredienser til  vi skulle lage bløtkake, bløtkake var og er det beste min pappa får.
Vi stod nede i kjellern og lagde kake,alt skulle være så hemmelig.
Jeg kan enda huske og lukte stemmningen, den skal gjemmes dypt inne i hjertet.
——————————-

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Så er vi her da, 2019! Lite som lages, men det vippses litt her og der, og de 4 barna våres finner noe fint å spleise på, til verdens beste Pappa .
Jeg tror jeg ærlig kan si at barna våres har den aller beste Pappan i verden.
Han stiller opp, kjører hit og dit, lytter og lærer bort.
Vasker klær og henger opp klær, vippser penger til de som er i nød.
Lager mat, betaler regninger, tenker aldri på seg selv, alltid alle andre først. Han har en varme og kjærlighet for barna som er enestående.
Jeg kan ikke annet enn å si at han er perfekt pappa for våres barn, og en fantastisk mann for meg.

God farsdag alle fedre.

Ella